Arbeid & Inkludering i NHO Service og Handel representerer om lag 115 arbeid- og inkluderingsbedrifter som har en sentral rolle i Norges arbeidsmarkedspolitikk. Våre medlemmer arbeider målrettet for å hjelpe mennesker med sammensatte utfordringer inn i arbeidslivet. Vi kombinerer fagkompetanse, individuelle tilpasninger og langvarig oppfølging for å møte de mest utsatte gruppenes behov.  

Behov for tydelig arbeidsdeling mellom bransjen og Nav 

Stortingsmeldingen inneholder gode forslag om økte tiltaksmidler også i gode tider, bedre arbeidsretting og satsning på ungdom.  Arbeid & Inkludering i NHO er grunnleggende positive til disse forslagene.  Arbeid & Inkludering er på ingen måte motstandere av større grad av fleksibilitet og at Nav skal kunne gjøre noe mer i egenregi. Men mer fleksibilitet til å bygge opp innsatsen i Navs egenregi og mer lempelig budsjettstyring hindrer i våre øyne effektivitet i arbeidsinkluderingen, og vil i sum kunne bety et dårligere tilbud til mennesker som står i arbeidsmarkedets randsone. Vi må heller spørre; hva er det som faglig sett virker for å få flere i jobb? 

Vår bransje har en unik rolle i arbeidsmarkedet ved å supplere Navs innsats. Det er dette blandingssystemet som må styrkes, der Nav er godt posisjonert til å følge opp arbeidssøkere som står nær arbeidslivet, og arbeids- og inkluderingsbedriftene har spisskompetanse på å hjelpe dem som står langt unna og som trenger mer omfattende og langvarig støtte. Denne arbeidsdelingen gir en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser og sikrer at ulike målgrupper får den bistanden de trenger. En tydelig grenseoppgang mellom Navs egen innsats og tiltaksarrangørers arbeid må derfor trekkes opp. 

Tiltaksplasser er et knapphetsgode 

Ved inngangen til 2025 står fortsatt om lag 230 000 personer med nedsatt arbeidsevne registrert hos Nav. En betydelig andel av disse mottar arbeidsavklaringspenger (AAP). Hver måned deltar i snitt 65 000 personer på et arbeidsrettet tiltak, hvorav omtrent 50 000 plasser er forbeholdt personer med nedsatt arbeidsevne. Samtidig indikerer Nav at så mange som 120 000 personer i denne målgruppen har behov for arbeidsrettet bistand for å komme i jobb. 

Lang ventetid vanskeliggjør tidlig innsats, som er avgjørende for å hindre utenforskap. Tiltakene er derfor et knapphetsgode, noe som skaper risiko for at brukerne enten ikke får tilgang til tiltak i tide, eller blir plassert i ikke-tilstrekkelige tiltak. Det er behov for å styrke den samlede tiltaksinnsatsen og økt antall tiltaksplasser, i høyere tempo enn det meldingen legger opp til.  

De som står langt unna arbeidslivet må prioriteres  

Vi er kritiske til at Stortingsmelding 33 ikke tilstrekkelig prioriterer de som står i arbeidsmarkedets randsone. Personer med nedsatt arbeidsevne, som ofte har komplekse utfordringer knyttet til helse, kompetanse og arbeidsmarkedstilknytning, har dokumentert stor nytte av tiltak som Varig tilrettelagt arbeid (VTA) og Arbeidsforberedende trening (AFT). Vi støtter begrunnelsen for opptrappingsplan i VTA og ber om 1000 nye plasser hvert år til behovet er dekket. AFT-tiltaket er i dag det mest robuste tiltaket for å hindre uføretrygd. Vi er derfor svært glade for satsingen på AFT i meldingen, og at regjeringen ønsker å styrke AFT med mulighet til å ta fagløp i tiltaket. Avtappende oppfølging i dette tiltaket vil også bidra til sterkere jobbfastholdelse.  

Disse tiltakene gir en kombinasjon av trygghet, kompetanseutvikling og individuelt tilrettelagt oppfølging som er avgjørende for at denne gruppen skal kunne delta i arbeidslivet. Vår bekymring er at økt vektlegging av tiltak for grupper som står nær arbeidsmarkedet kan føre til en målgruppeforskyvning, hvor de med størst behov for bistand nedprioriteres. Personer med nedsatt arbeidsevne må derfor prioriteres ved tildeling av tiltak, og det er viktig å sikre at Oppfølgingstiltaket også favner gruppen med nedsatt arbeidsevne.  

Vi foreslår også at betegnelsen «Varig tilrettelagt arbeid» endres til «Tilrettelagt arbeid». Dette vil bidra til å gi tiltaket et mer inkluderende og fleksibelt omdømme, samtidig som det anerkjenner verdien av arbeid for alle, uavhengig av funksjonsevne eller bistandsbehov. 

Lønnstilskudd er ikke tilstrekkelig alene 

Vi mener at tiltaket lønnstilskudd, som foreslås prioritert i meldingen, ikke er tilstrekkelig for å få de mest utsatte gruppene i arbeid. Lønnstilskudd kan gi midlertidig støtte, men det adresserer ikke de underliggende årsakene til at mange står utenfor arbeidslivet, som psykiske lidelser, manglende kvalifikasjoner eller behov for tett oppfølging over tid. For personer med omfattende bistandsbehov er lønnstilskudd ofte utilstrekkelig og risikerer å føre til tilbakefall til arbeidsledighet når tilskuddet opphører. Samtidig er lønnstilskudd unødvendig for grupper som står nær arbeidslivet, da disse ofte vil finne jobb uten bistand. Ressursene som brukes på lønnstilskudd, bør heller prioriteres til tiltak som har dokumentert effekt for de med størst behov. 

Våre anbefalinger: 

1. Styrk arbeidsdelingen mellom Nav og tiltaksarrangører: Nav bør fokusere på forvaltning, arbeidsevnevurdering og oppfølging av arbeidssøkere som står nær arbeidslivet, og arbeids- og inkluderingsbedriftene får ansvaret for å levere tiltak til dem som står lengre unna arbeidslivet og som trenger mer omfattende og langvarig støtte. Dette vil sikre en effektiv utnyttelse av kompetansen i begge ledd og gi bedre resultater for brukerne. 

1. Øk tiltaksinnsatsen: Vi ber Stortinget styrke alle arbeidsmarkedstiltak i form av flere tiltaksplasser. Personer med nedsatt arbeidsevne må prioriteres ved tildeling av tiltak. Dette vil redusere ventetiden og gi flere muligheten til å komme i arbeid eller utdanning.  

1. Sikre kvalitet fremfor pris: Tiltak som AFT og VTA må skjermes fra konkurranseutsetting for å opprettholde en helhetlig og skreddersydd oppfølging av de som har en lengre vei å gå. Forhåndsgodkjente tiltaksleverandører gir spesialisert og individuell innsats til både deltakere og arbeidsgivere. Det gir en stadig høyere overgang til jobb og utdanning. Opptrappingsplanen for VTA er for lite ambisiøs. Vi anmoder Stortinget om å øke antall VTA-plasser med minst 1000 årlig inntil behovet er dekket. 

1. Sikre hensiktsmessig oppfølging og kompetansebygging: Oppfølging etter ansettelse må tilpasses både arbeidstakerens ønsker og arbeidsgiverens behov for å sikre en god match. Kompetansebygging som fagbrev i tiltaksløp for grupper med nedsatt arbeidsevne må integreres for å styrke tiltaksdeltakernes langsiktige jobbfastholdelse og møte arbeidsgivernes behov for fagkompetanse. 

1. Lønnstilskudd er utilstrekkelig: For de mest utsatte gruppene er ikke lønnstilskudd tilstrekkelig, da det ikke adresserer grunnleggende utfordringer som psykiske lidelser, manglende kvalifikasjoner eller behov for tett oppfølging. Ressursene til denne gruppen bør i stedet prioriteres til tiltak som har dokumentert effekt som økt oppfølging og tilrettelegging.