Nettverk for dyrs frihet viser til den fremlagte Stortingsmeldingen om dyrevelferd, og takker for muligheten til å komme med skriftlig innspill. Nedenfor følger våre kommentarer til den fremlagte Stortingsmeldingen. For øvrig vises det til Nettverk for dyrs frihets allerede innsendte innspill i forbindelse med utarbeidelse av meldingen.

Skrevet av Tor Malnes Grobstok
Sivilagronom // etolog
Nettverk for dyrs frihet

Lite demokratisk prosess

Innledningsvis ønsker Nettverk for dyrs frihet å påpeke at selve prosessen rundt Stortingsmeldingen om dyrevelferd har vært svært uryddig og udemokratisk.

Et flertall på Stortinget krevde i sitt vedtak 383 av 15.02.2022 at Stortingsmeldingen skulle legges frem  “seinast i vårsesjonen 2023”.^[1] Likevel valgte tidligere landbruksminister Pollestad å først legge frem stortingsmeldingen halvannet år etter dette. I mellomtiden har Regjeringen i over tre år trenert arbeidet og stoppet ethvert forslag om bedre dyrevelferd med henvisning til stortingsmeldingen.

Til tross for at departementet har brukt over 3 år på å skrive stortingsmeldingen, ble fagmiljøer og interessegrupper gitt svært korte tidsfrister for å komme med innspill.^[2] Flere fagmiljøer har kritisert dette, og påpekt at det fratar dem muligheten til å komme med gjennomarbeidede forslag.^[3] Spesielt for landdyr-sektoren har fagmiljøene i liten grad blitt inkludert i arbeidet med meldingen. 

LMD har benyttet seg av en arbeidsgruppe med deltakere fra ulike organer, som har bistått i arbeidet med meldingen. Departementet har imidlertid nektet å gi ut informasjon om hvem som har sittet i arbeidsgruppen, hvilket bidrar til en lite transparent prosess. Hvem som har fått lov til å ha direkte påvirkning på arbeidet med Stortingsmeldingen er derfor ukjent.

Også all departementets kommunikasjon med eksterne parter og med arbeidsgruppens medlemmer har vært hemmeligholdt. Til tross for departementets plikt til å journalføre inn- og utgående dokumenter, har de unnlatt å journalføre dokumentene tilknyttet arbeidet, slik at journalister, faginstanser, interessegrupper og andre ikke har hatt mulighet til innsikt i kommunikasjonen tilknyttet arbeidet.

Sammenlagt har de udemokratiske og lukkede prosessene ført til en svak stortingsmelding som i liten grad er i tråd med oppdatert forskning og faglige anbefalinger.

Mangler konkrete tiltak

“Norge skal ha dyrevelferd i verdenstoppen”. Slik lyder første setning i Stortingsmelding om dyrevelferd som nå er lagt frem. Likevel inneholder stortingsmeldingen svært få konkrete tiltak for å bedre dyrevelferden for norske dyr.

Av de til sammen 90 forslagene i stortingsmeldingen, kan det store flertallet (55 stykker) kategoriseres som vage, uforpliktende, intetsigende, allerede vedtatt, eller uten positiv effekt for dyrevelferden. Eksempelvis fremmes det en rekke forslag om å “Oppfordre til”, “Presisere”, “Opprettholde” og “Følge med på” allerede iverksatte tiltak.

Kun 11 av regjeringens fremlagte forslag er nye, konkrete og forpliktende tiltak som vil medføre bedret velferd for norske dyr. Av disse gjelder igjen kun 6 stykker landbruksdyr, og ikke ett eneste av de nye konkrete tiltakene gjelder bedret dyrevelferd for gris. På motsatt side fremmes det totalt 24 forslag (over 25% av det totale antallet forslag) om nye utredninger, vurderinger og kartlegginger.

Dette til tross for at faginstansene er tydelige på at vi har nok kunnskap til å kunne innføre konkrete endringer for de fleste dyr allerede nå. Veterinærinstituttet uttaler at “man i dag har mer enn nok kunnskap om dyr [...] til å kunne designe systemer som i vesentlig grad vil forbedre velferden hos våre hus-/oppdrettsdyr.”^[4] Det samme bekrefter både NMBU^[5] og Rådet for dyreetikk, som påpeker at “Det er behov for et større fokus på implementering, altså omsetting av kunnskap til praksis.”^[6] Også Mattilsynet har påpekt overfor departementet at “Nødvendige tiltak basert på gjeldende kunnskap bør ikke utsettes i påvente av ytterligere forskning.”^[7]

Likevel ser Stortingsmeldingen i stor grad bort fra faginstansenes innspill.

Veterinærinstituttet oppsummerte det slik under Næringskomitéens muntlige høring av Stortingsmeldingen:

“Regjeringens foreslåtte tiltak er utilstrekkelige, gitt målet om å være verdensledende”

I tillegg uttalte de at “Veterinærinstituttet vurderer at tiltakene i meldingen, slik den er lagt fram, ikke vil sikre Norges plass i verdenstoppen for dyrevelferd i årene fremover”, og at “Mange foreslåtte tiltak er lite ambisiøse eller uforpliktende. Det skal “utredes”, og “vurderes” [...] og det brukes mye 'kan', ikke 'skal'." Også industriaktøren Norsk Kylling slo tydelig fast under høringen at “den dyrevelferdsmeldinga som nå er lagt til grunn er så vag og så lite ambisiøs”.

På denne bakgrunn er det avgjørende at Næringskomitéen og Stortingets flertall enes om konkrete tiltak som vil kunne ha betydelig og reell effekt særlig for norske dyr i land- og havbruket.

Dårlige forhold for gris

Griser er blant dyrene som har det desidert værst i norsk landbruk. Allerede i 2018 avslørte Mattilsynets tilsynskampanje for gris i Rogaland alvorlige dyrevelferdslovbrudd på 73 % av farmene de besøkte.^[8] I 2019 viste Brennpunkt «Griseindustriens hemmeligheter», som avdekket vold og mishandling i griseindustrien.^[9] I 2021 avslørte NRK og Nettverk for dyrs frihet igjen grusomme forhold på norske grisefarmer.^[10] I 2023 publiserte Mattilsynet rapporten fra sin tilsynskampanje for gris, som atter en gang avdekket omfattende dyremishandling i griseindustrien, og lovbrudd hos over 80% av griseprodusentene.^[11] De siste årenes kontroll med griseindustrien viser at det ikke er snakk om enkelte dårlige produsenter, men om et systematisk problem.

Behov for endret levemiljø

Hovedårsaken til de utfordringene som har vært avdekket i griseindustrien de siste årene, er at grisene holdes i et miljø som ikke er tilpasset grisens behov. Grisen er et dyr som i vill tilstand vandrer store avstander hver dag, som bruker store deler av tiden sin på å utforske, leke, rulle i søla og grave i jorda. Dette er ikke mulig i dagens betongbinger. Grisene har ikke noe mykt å ligge på, de har ikke jord å grave i, de får for lite rotemateriale til å kunne holde seg aktive, og arealet er så lite at det uansett ikke er plass til å utøve naturlig atferd. Det er derfor behov for betydelige endringer i grisens levemiljø, dersom vi skal sikre norske griser gode liv.

Arealet for griser må økes

Dagens arealkrav for gris har vært uendret siden før 1996,^[12] og tar ikke inn over seg oppdatert forskning om grisens behov. Det er avgjørende for dyrevelferden å innføre tiltak som øker plassen for norske slaktegriser.

Dersom slaktegriser skal få tilfredsstilt alle sine behov, viser studier fra Nederland at det er behov for å øke arealet deres med hele 300 %, til ca. 2,4 kvadratmeter for slaktegris på over 110 kg.^[13] Å redusere arealet fra dette vil medføre vesentlig negativ effekt på dyrevelferden, både gjennom økt forekomst av skader, reduksjon i tilvekst, økt tilgrising av binge, redusert synkronisering av atferdsmønster og redusert utforskning.^[14]

En 300% økning av arealet, til 2,4 kvadratmeter for griser over 110 kg, er et realistisk og praktisk gjennomførbart arealkrav også i Norge. Dette kravet vil fortsatt ligge noe lavere enn arealkravene i økologisk produksjon, som er 2,7 kvadratmeter per gris over 110 kg.^[15] Særlig ved økt vridning mot uteproduksjon, vil en slik arealøkning være godt gjennomførbart.

Dyrs frihet anerkjenner imidlertid at en slik økning av arealkravene vil kreve noe omstillingstid. På kort sikt er det likevel akutt behov for en ikke ubetydelig arealøkning.

Flere internasjonale studier viser at så lite som 50% økning fra dagens norske arealkrav, blant annet kan føre til redusert kronisk stress,^[16] mindre negativ sosial atferd,^[17] økt renslighet^[18] og styrket immunforsvar^[19] hos slaktegris. Dette bekreftes også av ferske norske studier på NMBU som konkluderer med at arealkrav for slaktegris må økes med minimum 50%.^[20]

 Av den grunn mener Dyrs frihet det er avgjørende at Stortinget ved behandling av Stortingsmelding om dyrevelferd innfører et umiddelbart krav til økt areal for slaktegris, tilsvarende minimum 50 % økning fra dagens regelverk.

Utemulighet for gris

I sitt vedtak 383 av 15.02.2022 ba et klart stortingsflertall om at regjeringen skulle utrede: «korleis grisar kan sikrast betre tilgang til uteareal, til dømes gjennom tilskots- eller merkeordningar, eventuelt gjennom endringar i lovverket.»^[21] Likevel har regjeringen i liten grad omtalt utegrisproduksjon i den fremlagte stortingsmeldingen.

Faginstansene er tydelige på at det bør stimuleres til økt grad av utehold for griser. Norges ledende forskere på gris, ved NMBU, skriver at “For framtida bør det legges til rette for at avvente smågris og slaktegris samt drektige purker og ungdyr kan ha tilgang til kontrollerte uteområder”.^[22] Også Rådet for dyreetikk er i sitt skriftlige innspill tydelige på at: “Det bør [...] være et mål at all gris skal ha tilgang til uteareal.”^[23]

Dette er i god tråd med forbrukernes syn på utehold av gris. Over 74.000 nordmenn har signert Nettverk for dyrs frihets opprop om at alle norske griser må få tilgang på utemuligheter. Underskriftene ble overlevert til tidligere landbruksminister Pollestad i forbindelse med utarbeidelsen av stortingsmeldingen, men er ikke nevnt i meldingen.^[24] Undersøkelser viser også at over 80% av forbrukerne mener det er “ganske viktig” eller “meget viktig” at maten deres kommer fra dyr med god dyrevelferd.^[25] I en Sifo-studie fra 2021, fremkommer det også at hele 7 av 10 forbrukere ønsker en styrket beskyttelse av griser i Norge. Særlig trekker forbrukerne frem: «et egnet miljø å leve i, der den får utløp for medfødte aktivitetsbehov» som svært viktig for grisene.^[26] Også en undersøkelse fra Matprat viser at 73% av nordmenn mener dyr må gå mest mulig ute/på beite for å ha det godt.^[27]

Både for å sikre griser et godt levemiljø og for å sikre en griseproduksjon i tråd med forbrukernes forventninger, er det avgjørende at næringskomitéen og Stortinget på kort sikt innfører tiltak som vil sikre flere griser tilgang på utemuligheter, og på lengre sikt sikrer at alle griser får tilgang til utemuligheter.

Ny kyllingrase

2 av 3 kyllinger som vokser opp i Norge i dag er av rasen Ross 308. Denne rasen vokser så raskt at kyllingens bein og indre organer ikke klarer å holde tritt. På bare én måned øker monsterkyllingen Ross 308 sin vekt fra 50 gram til rundt 2 kg ved slakt. Dette tilsvarer at et nyfødt barn skulle veid 150 kg etter en måned. Norske studier viser også at under 5% av kyllingene kan gå normalt, og at 20% har alvorlige gangproblemer.

Kyllingavlen “har lenge gitt store velferdsproblemer for slaktekyllinger”^[28] uttalte Mattilsynet i sitt innspill til Stortingsmelding om dyrevelferd. Siden 2006 har Mattilsynet også påpekt at bruken av Ross 308 “kan være i strid med dyrevernloven”.^[29] Også det statlig oppnevnte Rådet for dyreetikk er tydelige på at avlen er lovstridig: “Fjørfeavlen strider etter Rådets oppfatning mot dyrevernloven”^[30] og at “dette taler for å ikke tillate bruk av Ross 308 i Norge.”^[31]

Til tross for den potensielt lovstridige produksjonen, er fortsatt 2/3 av de 76 millionene kylling som årlig blir slaktet i Norge av rasen Ross 308, og både Nortura og Den Stolte Hane nekter å sette en dato for utfasing av monsterkyllingen.

I Stortingsmeldingen om dyrevelferd unnlater man imidlertid å sette inn klare tiltak for å hjelpe de norske kyllingene. I stedet skal man “Følge med på bransjens planlagte omlegging til mindre hurtigvoksende slaktekyllinghybrider, og vurdere strengere regulering dersom ikke omleggingen gjennomføres som planlagt.”

Slik Nettverk for dyrs frihet ser det, er dette langt fra tilstrekkelig.

 For det første blir punktet om at man skal “vurdere” å sette inn tiltak dersom omleggingen ikke “gjennomføres som planlagt” meningsløst, all den tid de norske produsentene av Ross 308 (Nortura og den Stolte Hane) ikke har laget eller offentliggjort noen plan for omstillingen. Da er det heller ikke noe å måle utviklingen opp mot.

For det andre vil utviklingen ta alt for lang tid dersom det ikke stilles politiske krav.

De norske produsentene av Ross 308 har i brev til LMD selv uttalt at de minimum vil ha 8 - 10 år på seg for å omstille produksjonen.^[32]  Dette er langt over det som kan aksepteres. Norsk Kylling, som produserer ⅓ av all kylling til det norske markedet, har allerede lagt om til en sakterevoksende rase. Ifølge Norsk Kylling er 2 år mer enn nok for å omstille resten av industrien.

På denne bakgrunn mener Nettverk for dyrs frihet det er avgjørende at næringskomitéen og Stortinget innfører et totalforbud mot bruk av hurtigvoksende raser i Norge, og at det maksimalt gis en overgangstid på 2 år for avviklingen av bruken. Dette særlig sett i lys av at bruken allerede er i strid med Dyrevelferdsloven.

Kilder

^[1] Stortinget. (2022). Representantforslag om å styrke dyrevelferden for produksjonsdyr - voteringsvedtak. Tilgjengelig fra: https://www.stortinget.no/no/Saker-ogpublikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=86698 

^[2] Veterinærinstituttet. (2023). Nytt innspill til ny stortingsmelding om dyrevelferd fra Veterinærinstituttet. Veterinærinstituttets referansenummer: 22/10095-4. Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no/contentassets/5b6f70097b77476a90653edd39cf774b/3-veterinarinstituttet.pdf

^[3] NMBU. (2023). Innspill til stortingsmelding om dyrevelferd, med frist 30. april 2023. NMBUs referansenummer:22/04164-2. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/1d434b49a71940c1b9f26d7e51a7b852/2-nmbu.pdf

^[4] Veterinærinstituttet. (2023). Dyrehelserapporten 2022. Rapport 19 - 2023. Tilgjengelig fra: https://www.vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/2023/dyrehelserapporten-2022/_/attachment/inline/40d3517f-f78a-4d23-bfda-dc1568021418:52724dccbcf978143c8de9b9a627a0390a69b163/Dyrehelserapporten%202022_.pdf

^[5] NMBU. (2022). Innspill til dyrevelferdsmeldingen fra faggruppe etologi og husdyrmiljø på vegne av Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, fakultet for Biovit ved NMBU. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/39f6357251654728bdda4e851f56d192/nmbu-fakultet-for-biovitenskap.pdf

^[6] Rådet for dyreetikk. (2023). Brennende etiske temaer knyttet til dyrevelferd i Norge. Innspill til dyrevelferdsmeldingen. Tilgjengelig fra: https://www.radetfordyreetikk.no/wp-content/uploads/2023/08/Radet-for-dyreetikk-Brennende-etiske-temaer-til-dyrevelferdsmeldingen-25.8.23.pdf

^[7] Mattilsynet. (2023). Mattilsynets forslag til mål og tiltak for bedre dyrevelferd i Norge. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/d58c9b44acf2443681234acb4a52a00e/mattilsynets-forslag-til-mal-og-tiltak-for-bedre-dyrevelferd-i-norge.pdf

^[8] Mattilsynet. (2018). Er velferden for slaktegrisen god nok? - Mattilsynets tilsynsprosjekt på slaktegris i Rogaland. Tilgjengelig fra: https://www.mattilsynet.no/dyr/produksjonsdyr/svin/slaktegris-i-rogaland-2017-2018 

^[9] Waagen, O. (2019). Griseindustriens hemmeligheter. Piraya Film (produsent). NRK Brennpunkt. Tilgjengelig fra: https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/2019/MDDP11000519 

^[10] Moland, A., Solvang, R., Støstad, M. N., Isungsett, O., Ahktar, S. A. S., Fagernæs-Håker, A. & Kvien, V. (2021). Griseindustriens brutte løfter. NRK. Tilgjengelig fra: https://www.nrk.no/dokumentar/xl/griseindustriens-brutte-lofter-1.15472297

^[11] Mattilsynet. (2023). Nasjonal tilsynskampanje om velferd for svin 2021-2022. Tilgjengelig fra: https://www.mattilsynet.no/dyr/produksjonsdyr/svin/nasjonal-tilsynskampanje-om-velferd-for-svin-20212022

^[12] Statens Dyrehelsetilsyn. (1996). Retningslinjer for hold av storfe og svin.

^[13]De Greef, K., Vermeer, H., Houwers, H. & Bos, A. (2011). Proof of Principle of the Comfort Class concept in pigs.: Experimenting in the midst of a stakeholder process on pig welfare. Livestock Science, 139 (1-2): 172-185. doi: 10.1016/j.livsci.2011.03.005.

^[14] Vermeer, H. M., De Greef, K. H. & Houwers, H. W. J. (2014). Space allowance and pen size affect welfare indicators and performance of growing pigs under Comfort Class conditions. Livestock Science, 159: 79-86. doi: 10.1016/j.livsci.2013.10.021.

^[15] Commission Regulation (EC) No 889/2008. (2008). Commission Regulation (EC) No 889/2008 of 5 September 2008 laying down detailed rules for the implementation of Council Regulation (EC) No 834/2007 on organic production and labelling of organic products with regard to organic production, labelling and control, vedlegg III, 1, jf. artikkel 10, 4.  Tilgjengelig fra: https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=celex%3A32008R0889 

^[16] Cornale, P., Macchi, E., Miretti, S., Renna, M., Lussiana, C., Perona, G. & Mimosi, A. (2015). Effects of stocking density and environmental enrichment on behavior and fecal corticosteroid levels of pigs under commercial farm conditions. Journal of Veterinary Behavior, 10 (6): 569-576. doi: 10.1016/j.jveb.2015.05.002.

^[17] Fu, L., Li, H., Liang, T., Zhou, B., Chu, Q., Schinckel, A. P., Yang, X., Zhao, R., Li, P. & Huang, R. (2016). Stocking density affects welfare indicators of growing pigs of different group sizes after regrouping. Applied Animal Behaviour Science, 174: 42-50. doi: 10.1016/j.applanim.2015.10.002.

^[18] Ibid

^[19] Li, X., Xiong, X., Wu, X., Liu, G., Zhou, K. & Yin, Y. (2020). Effects of stocking density on growth performance, blood parameters and immunity of growing pigs. Animal Nutrition, 6 (4): 529-534. doi: 10.1016/j.aninu.2020.04.001.

^[20] NMBU. (2023). Velferd hos gris. Presentasjon for LMD 06.06.2023.

^[21] Stortinget. (2022). Representantforslag om å styrke dyrevelferden for produksjonsdyr - voteringsvedtak. Tilgjengelig fra: https://www.stortinget.no/no/Saker-ogpublikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=86698

^[22] NMBU. (2023). Velferd hos gris. Presentasjon for LMD 06.06.2023.

^[23] Rådet for dyreetikk. (2023). Brennende etiske temaer knyttet til dyrevelferd i Norge. Innspill til dyrevelferdsmeldingen. Tilgjengelig fra: https://www.radetfordyreetikk.no/wp-content/uploads/2023/08/Radet-for-dyreetikk-Brennende-etiske-temaer-til-dyrevelferdsmeldingen-25.8.23.pdf

^[24] Dyrs frihet. (2023). I dag leverte vi 74 000 underskrifter for grisene. Tilgjengelig fra: https://www.dyrsfrihet.no/i-dag-leverte-vi-74-000-underskrifter-for-grisene/

^[25] Tankesmien Agenda & AgriAnalyse. (2017). Perspektivnotat - Verdien av norsk mat. Tilgjengelig fra: https://tankesmienagenda.no/uploads/documents/post/WebversjonPerspektivnotat-Verdien-av-norsk-mat-2017.pdf

^[26] Bugge, A. B. & Schjøll, A. (2021). Miljø- og dyrevelferdsspørsmål knyttet til produksjon og forbruk av fisk og kjøtt – hva er forbrukernes betraktninger og betenkeligheter? Sifo rapport 6. Tilgjengelig fra: https://hdl.handle.net/11250/2758790

^[27] Yougov for Matprat, 2016, referert i Dyrevernalliansen (2021). Opinionsundersøkelser om dyrevern. Tilgjengelig fra: https://dyrevern.no/dyrevern/opinionsundersokelser-om-dyrevern/

^[28] Mattilsynet. (2023). Mattilsynets forslag til mål og tiltak for bedre dyrevelferd i Norge. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/d58c9b44acf2443681234acb4a52a00e/mattilsynets-forslag-til-mal-og-tiltak-for-bedre-dyrevelferd-i-norge.pdf

^[29] Mattilsynet. (2006). Gjennomgang av avlsopplegg, Mattilsynest referanse: 2006/5387 Oslo.

^[30] Rådet for dyreetikk. (2000). Høring om ny forskrift om hold av høns og kalkun. Tynset.

^[31] Rådet for dyreetikk. (2023). Brennende etiske temaer knyttet til dyrevelferd i Norge. Innspill til dyrevelferdsmeldingen. Tilgjengelig fra: https://www.radetfordyreetikk.no/wp-content/uploads/2023/08/Radet-for-dyreetikk-Brennende-etiske-temaer-til-dyrevelferdsmeldingen-25.8.23.pdf

^[32] Norges Bondelag. (2024). Supplerende innspill til dyrevelferdsmeldinga fra Norges Bondelag, Norsk

Bonde- og Småbrukarlag, og Norsk Fjørfelag. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/88fee155f49a40e39d4e1676073f406b/norges-bondelag-norsk-bonde-og-smabrukarlag-og-norsk-fjorfelag-innspill-fjorfe.pdf