8. august 2023 godkjente regjeringen Snøhvit Future-prosjektet på Melkøya, og lanserte samtidig kraft- og industriløftet for Finnmark. Snøhvit Future-prosjektet omfatter landkompresjon og elektrifisering av Hammerfest LNG på Melkøya. I tillegg inkluderer satsingen en plan for å øke kraftproduksjonen og forsterke strømnettet i Finnmark. Målet for satsingen er blant annet å legge til rette for langsiktig industri og arbeidsplasser, samt ønsket om å styrke industriaktiviteten generelt og den sivile tilstedeværelsen i landsdelen og Finnmark fylke spesielt. Elektrifiseringen av Hammerfest LNG sikrer flere hundre nordnorske kompetansearbeidsplasser. Å stanse elektrifisering av Hammerfest LNG nå som tiltaket er igangsatt og kontrakter for store verdier allerede er fordelt, vil ha alvorlige konsekvenser for troverdigheten til forutsigbare rammebetingelser. Det vil også ha negative produksjonskonsekvenser og kunne svekke Norges rolle som en stabil og langsiktig energileverandør til Europa.
Næringslivet har inngått og er i gang med store og omfattende kontrakter
Uavhengig av hva partiene på Stortinget måtte mene om vedtaket og målene som ble satt for 1,5 år siden, vil en reversering av prosjektet for oppgradering og elektrifisering av LNG-anlegget etablere et inntrykk av omkamper og uforutsigbarhet som Norge ikke bør assosieres med.
Når beslutningene er tatt av myndighetene og utbygger, og de fleste store kontraktene til leverandørindustrien er forhandlet frem og inngått, må næringslivet kunne stole på at disse avgjørelsene blir stående.
Hammerfest LNG er Nord-Norges viktigste industriprosjekt med planlagt drift i flere tiår fremover. Bedrifter fra hele Nord-Norge er i full gang med leveransene, og flere hundre arbeidere går på jobb hver dag i Finnmark for å gjennomføre et viktig industriprosjekt. Regional sysselsetting i byggefasen er nærmere 1 700 årsverk og nasjonalt ca. 5 400.
I Snøhvit Future-prosjektet er det allerede tildelt kontrakter til regionalt og lokalt næringsliv for flere milliarder kroner. Bare i Nord-Norge er det 50-60 regionale og lokale bedrifter som har fått kontrakter med prosjektet. Dette er større og mindre virksomheter som har kommet langt i sine leveranser, og som har rekruttert personell og investert i utstyr og maskiner. Disse bedriftene har på sin side tildelt kontrakter til sine underleverandører, som igjen har inngått egne avtaler.
Samlet kostnadsramme for prosjektet er på 16 milliarder kroner og det er inngått kontrakter for 13 milliarder kroner. Av dette er 5 milliarder kroner allerede brukt. Det er ventet at 70 prosent av verdiskapingen vil tilfalle norske bedrifter og mer enn en tredel av dette vil gå til Nord-Norge.
Blant eksemplene er Leonhard Nilsen & Sønner (LNS) fra Andøy, som har ansvar for byggingen av nettilkoblingen. LNS samarbeider med flere lokale underleverandører, som Alta Anlegg og Viggo Eriksen. Aibel er et annet eksempel og har tildelt betydelige kontrakter til nordnorske selskaper som Consto, Momek, Rapp Bomek og Polarkonsult. Consto har videre inngått avtaler med lokale aktører som Jaro i Alta og Larsen Maskin & Transport. Alta Anlegg og flere hoteller i Hammerfest, er også blant leverandørene til Snøhvit Future.
Leveransene og sysselsettingen til gjennomføring av Snøhvit Future-prosjektet kommer ikke bare fra bedrifter i Nord-Norge og Finnmark, men også fra resten av landet, blant annet fra Aibel, Nexans, Multiconsult med flere. Samtlige av disse arbeidsplassene vil bli berørt dersom Stortinget fatter et vedtak om å reversere prosjektet.
Prosjektet er 30 prosent ferdig og gjelder framtiden til de 700 faste ansatte hos operatør og leverandørindustri som arbeider med den daglige driften på Melkøya, i tillegg til alle øvrige arbeidsplasser i verdikjeden og ringvirkninger i Finnmark. Elektrifiseringen av Melkøya vil forlenge levetiden og bevare arbeidsplassene frem mot 2050. Statens skatteinntekter fra Snøhvit er beregnet til å være om lag 80 milliarder kroner.
De daværende regjeringspartiene i april 2023, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, hadde ulikt syn på elektrifiseringen av Melkøya, men vi oppfattet at vedtaket var er et kompromiss, hvor elektrifiseringen ble skjøvet fram i tid mot en plan for å øke kraftproduksjonen i Finnmark før det nye forbruket ble iverksatt. Dette er et av Norges viktigste fremtidsprosjektet som skal bidra vesentlig til at vi kan oppnå våre mål i Paris-avtalen om utslipp av klimagasser. Melkøya er ett av Norges store punktutslipp. Dette prosjektet vil kutte Norges utslipp med 850 000 tonn CO2.
Stortinget må ikke stoppe prosjekter som allerede er i gang
Det vil være uansvarlig av Stortinget å fatte vedtak som reverserer de prosessene som er igangsatt for å nå målene i kraft- og industriløftet. Det er fattet forvaltningsvedtak og gitt lovlig tillatelse i saken. Gjennomføringen og kontraktinngåelsene i næringslivet bygger på dette.
En eventuell omgjøring vil få alvorlige rettslige og økonomiske konsekvenser for staten. I tillegg kommer store negative konsekvenser for de involverte bedriftene og deres ansatte. Saken handler om behovet for forutsigbarhet i politiske vedtak og igangsatte prosjekter. Norsk Industri vil sterkt advare mot konsekvensene av en uforutsigbar politikk hvor vedtak reverseres etter at prosjekter er igangsatt.