Innspill til Stortinget fra Takle – foreningen for folkehelse og livsmestring og Per Alf Brodal, Tale Maria Krohn Engvik, Judith Klein, Charlotte Lunde, Maren Østvold Lindheim, Victoria Telle Hjelset og Cecilie Evertsen

Vårt hovedsyn på lovforslaget

Når barn forstyrrer i klasserommet, eller plager andre gjennom psykiske krenkelser, er regjeringens svar at voksne skal få utvidet adgang til å bruke fysisk makt og tvang overfor barna. Som skoleledere og barnefaglige eksperter advarer vi: Dette er en farlig vei å gå. Barn som protesterer og lar sin frustrasjon gå utover andre, gjør det av en grunn. De trenger voksne som lytter, forstår og veileder, ikke voksne som holder dem fast eller bærer dem ut av klasserommet. Vi kan heller ikke se at skoleansatte eller medelever vil vinne på økt maktbruk mot ugreie jenter og gutter.

Hvis dere stemmer for dette forslaget snur dere pendelen for første gang på ca. hundre år, og drar samfunnet i en retning der terskelen for maktbruk mot barn senkes! Intet mindre. Vi ber dere derfor: Ikke senk terskelen for bruk av fysisk makt og tvang i norsk skole!

Urovekkende trend
Takle er svært bekymret for en utvikling der elevenes atferd, deres opplevde problemer og utfordringer, deres fravær fra skolen, og eventuelt manglende læringsutbytte, skal løses ved tilstramminger i lovverk, og utvidet adgang for voksne til å bruke fysisk makt overfor elever. Dette er helt feil signaler å gi til voksne med ansvar for barn, og til våre barn og unge. Det finnes allerede adgang i norsk lov til å gripe inn fysisk for voksne i skolen i alvorlige situasjoner. Siden 2024 også hjemlet i opplæringsloven.

Et eksperiment uten tilstrekkelig faglig forankring
Det mest oppsiktsvekkende med lovforslaget er mangelen på faglig forankring:

• Ingen forskning tilsier at fysisk maktbruk bedrer læringsmiljøet.
• Det finnes ingen utredning av de psykologiske konsekvensene for barna som utsettes for økt tvang og makt.
• Det er ingen plan for hvordan slik maktbruk skal utføres uten å stå i fare for å bryte annet overordnet lovverk.

Kunnskapsdepartementet skriver selv i proposisjonen at fysisk inngripen er et «meget inngripende verktøy som bør unngås». Likevel fremmes lovforslaget av regjeringen, stikk i strid med alt vi vet om gode læringsmiljøer og forutsetninger for læring.

Når barn oppfører seg utfordrende, er det ofte fordi skoledagen ikke er tilpasset deres behov. Våre medlemmer har sett veldig gode resultater når vi gir barna mer bevegelse, mer reell medvirkning, mer handlingsrom eller mer tilpasset opplæring. Det er her regjeringen og dere folkevalgte burde investere – ikke i lover som legitimerer maktbruk.

Det nye lovforslaget vil i praksis gjøre seg mest gjeldende i lavere klassetrinn; der
små barn på ulike måter reagerer på et system der det ikke er plass til dem og deres
behov for lek og aktiv utfoldelse. Slike reaksjoner kan være kraftige, men aldri uten
en grunn.

Ser vi på eksemplene i forarbeidene til lovforslaget der fysisk inngripen er foreslått
løsning, er alle kjennetegnet av forutgående tvang. Barna er tvunget inn i en
situasjon der de ikke opplever å være trygge, gode nok som de er eller å få til det
som er forventet av dem. Disse elevene bør ikke møtes med ytterligere maktmidler,
men oppmerksomhet på hva som skal til for at også dette barnet kan oppleve
omsorg, mestring og utvikling i skoletiden. Forskning på læringsmiljø understreker at
gode og trygge relasjoner er en forutsetning for mestring og læring. Trygghet gir trygghet.

Opplevelsen av det motsatte, at det er utrygt på skolen, vet vi medvirker til svak eller
negativ utvikling og læring. Vi finner ingen faglige argumenter for at det er til barnets
beste at den voksne griper inn fysisk mot et barn som forstyrrer undervisningen eller
tester grenser vis-à-vis andre elever. En forsterket opplevelse av tvang og innordning
bryter med alt vi vet om forutsetninger for mestring og læring.

Departementet mener også at forstyrrelser av undervisningen i utgangspunktet må
håndteres med en faglig-pedagogisk tilnærming og god klasseledelse. Vi er helt enig
i dette. Vi anerkjenner imidlertid at lærere og andre voksne i skolen kan stå i
vanskelige situasjoner og dilemmaer. For å ta dette økende og komplekse problemet
på alvor må tid og ressurser innrettes mot selve skolesystemet, mot rot-årsaker og
barns beste, fremfor å ty til forenklede løsninger og mer av det som ikke virker.

Vi savner også en bred, faglig og offentlig diskusjon rundt hvordan en slik lovhjemmel vil virke, kan bli tolket og praktisert i skolen. Flere lærere og skoleledere har bedt om avklaring og mer tydelighet rundt hvor grensene går. Budskapet fra Regjeringen er at du kan, men slettes ikke bør – egentlig aldri, bruke fysisk makt mot barn. Vi vet at all form for fysisk maktbruk overfor barn som har karakter av avstraffelse, er ulovlig. Er det elevens opplevelse, eller lærerens intensjon bak maktbruken som gjelder? Gis den enkelte lærer reell tillit til å vurdere dette, eller vil det bli laget flere prosedyrer og detaljerte regler som ikke speiler virkeligheten i klasserommet? Skal «korrekt» bruk av fysisk maktbruk inn på lærerutdanningen? Hva med selve «håndverket», er det vektere eller politiet som skal tilby opplæring i maktutøvelse? Det er mange ubesvarte spørsmål, og likevel vil regjeringen gå for å senke tvangs-terskelen. 

Lovforslaget fremstår som en for lettvint «løsning» på komplekse problemer
Norsk lov gir allerede hjemmel for fysisk inngripen i alvorlige situasjoner. En utvidelse av maktbruken til situasjoner der elever simpelthen «forstyrrer undervisningen» – er en faretruende lav terskel. Det er også problematisk at psykiske krenkelser skal være mulig å komme til livs med fysisk tvang. Dette er ofte komplekse relasjonelle forhold som ikke kan løses ved at voksne skal bruke muskler. 

Bedre løsninger
Takle mener at myndighetene heller bør bruke tid og ressurser på å imøtekomme
barns lovfestede rett til medvirkning hjemlet i Grunnloven og opplæringsloven. Vi må
bruke tid på å bygge tillitsfulle relasjoner mellom voksne og barn – og barn imellom,
gjennom reell elevmedvirkning, opplevelse av medansvar og tilhørende
handlingsrom. Også de ansatte må kjenne på tillit og handlingsrom for å kunne gjøre
reelle barns beste vurderinger slik eksisterende lovverk fordrer. Heller enn å lovfeste
flere maktmidler bør det legges opp til kompetanseheving i hvordan vi kan møte barn
og unge på en måte som gir dem opplevelsen av mening og verdi. Systemets krav til
kontroll og regeltenking fremelsker ytrestyrte og kontrollorienterte læringsmiljøer.
Lovforslaget styrer dessverre mot mer av det som ikke virker. Takle mener
forstyrrelser i undervisningen og uønsket atferd må håndteres ved forebyggende og
pedagogiske tiltak spesielt, og bedre balanse mellom kontroll og autonomi i skolen
generelt.

Vi trenger et skolesystem som tilpasser seg barna, ikke omvendt:

• Flere voksne i skolen med tid til å bygge relasjoner.
• Reell elevmedvirkning i utformingen av skolehverdagen.
• Kompetanseheving på skolens omsorgsansvar, livsmestring og folkehelse.
• Mer fleksible undervisningsformer som favner alle.
• Mindre detaljstyring fra politikere og embetsverk langt fra klasserommet og mer tillit til lærere og skoleledere.

Skolen skal være et sted for læring, mestring og glede. Et sted der barn blir møtt med respekt og forståelse, ikke med makt og tvang. Har vi først båret elevene ut, har vi båret ut skolelysten med det samme.

Takle oppfordrer derfor medlemmene i komitéen til å tenke seg nøye om før stemme avlegges, og vi ber dere alle svare ærlig på følgende spørsmål: Hva skal til for at barn og unge skal ha lyst til å gå på skolen?

Dersom komiteens svar på dette spørsmålet er mer maktbruk og tvang, oppfordrer vi alle medlemmer til å delta i en faglig debatt om årsakene til utfordringene vi ser på skole og oppvekstfeltet i dag.

Vi vil også gjøre komitéen oppmerksom på følgende bidrag til den faglige og politiske diskusjonen:

Stavanger Aftenblad:
https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/KMRb1E/problemene-i-skolen-loeses-ikke-med-mer-makt-og-tvang 

Utdanningsnytt:
https://www.utdanningsnytt.no/fysisk-inngripen-opplaeringsloven-takle/nei-til-mer-fysisk-maktbruk-og-tvang-i-skolen/435425 

NRK Ekko: “Når mestring erstatter inngripen i skolen”:
https://radio.nrk.no/serie/ekko/MDFP02004025  

Podcasten Lektor Lomsdalens innfall:
Jon Christian Nordrum om læreres fysiske inngripen mot elever
https://lektorlomsdalen.no/?s=nordrum 

Om Takle – foreningen for folkehelse og livsmestring

Takle er en ideell organisasjon som jobber for at barn og unge i Norge får en oppvekst preget av reell tillit, medvirkning og handlingsrom. Vi jobber spesielt med skole, og hva som skal til for at barn og unge har lyst til å gå på skolen. Vi er opptatt av forutsetningene for læring og mestring. Se feks https://www.foreningentakle.no/ og https://www.skolelystkonferansen.no

Alle som tror på tillit og medbestemmelse som en drivkraft for bedre balanse mellom kontroll og autonomi er velkommen som medlemmer.

Per i dag er vi rundt 70 medlemmer som deler verdigrunnlaget til foreningen. De aller fleste individuelle medlemmene jobber til daglig med barn og unge i en del av oppvekstsektoren, som forskere og/eller i en jobb med et frisklivs-, mestrings- og folkehelseperspektiv. Per i dag har vi også 6 organisasjoner som medlemmer: Kirkens Bymisjon på Voss, Gamingkontakten, Lier kommune, Trygg av natur, Ferd SE og Anthonstiftelsen.

Dette innspillet er signert av:

Sture Berg Helgesen, Styreleder i Takle og tidligere avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet

Benedicte Lütken, Nestleder i Takle, leder av AKS Smedstad skole

Tone Rabben Hølland, Styremedlem i Takle, Rektor Grannes skole

Simen Skogli, Styremedlem i Takle, Lærer og partner i Trygg av natur

Cato Holmen, Styremedlem i Takle, Lærer og tidligere skoleleder på Holmen skole

Helge Tenol-Tuxen, Styremedlem i Takle, Villmarksgruppa Voss barnehage,

Jørgen Moland, Styremedlem og sekretær i Takle, partner i Trygg av natur

Victoria Telle Hjelset, Medlem i Takle, Førsteamanuensis i helsekommunikasjon og folkehelse, OsloMet

Maren Østvold Lindheim, Medlem i Takle, Psykologspesialist, Barne- og ungdomsklinikken, Rikshospitalet, OUS

Per Alf Brodal, Professor emeritus, OUS

Tale Maria Krohn Engvik (Helsesista), Helsesykepleier

Judith Klein, Lærerprofesjonens etiske råd og forsker på livsmestring ved fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, Universitetet i Innlandet

Charlotte Lunde, Lege og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri

Cecilie Evertsen, Førsteamanuensis i Pedagogisk Psykologi, UiS