Norsk Industri er den største landsforeningen i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Vi representerer over 3000 industribedrifter over hele landet.
Industrien trenger tilgang på arbeidskraft med riktig kompetanse for å være konkurransedyktig. I fremtidens industri er det behov for både gode fagarbeidere, høyere yrkesfaglig utdanning, ingeniørkompetanse og kompetanse i en rekke tekniske fag.
Høyere yrkesfaglig utdanning og fagskolene har en sentral rolle når industriens kompetansebehov skal dekkes.
Norsk Industri er glade for regjeringens forslag til løft av fagskolene gjennom meldingen, og vi er spesielt positive til at det nå åpnes opp for høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalitetsrammeverk for livslang læring (NKR)
I dette høringssvaret trekker vi frem punkter hvor vi mener regjeringen kunne vært tydeligere og som vi mener vil styrke industriens tilgang til kompetent arbeidskraft ytterligere.
Internasjonalisering og tilknytning til ETCS
Kompetanse innen tekniske fag begrenser seg ikke til det som foregår på norske arbeidsplasser og ved norske utdanningsinstitusjoner. For å løse industriens utfordringer i tiden fremover er vi avhengige av tilgang til den mest kompetente arbeidskraften. Vi mener at både studentmobilitet og internasjonalt samarbeid mellom institusjoner vil kunne bidra til et rikere læringsutbytte og høyere kompetansenivå, noe som vil komme både studentene og arbeidsgivere til gode.
Som et ledd i å styrke internasjonalisering innen høyere yrkesfaglig utdanning ber derfor Norsk Industri om at Stortinget anbefaler regjeringen å knytte fagskolene til systemet European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS).
Begrepsbruk
Meldingen tar ikke for seg gradstitler knyttet til høyere yrkesfaglig utdanning direkte, og vi viser her til begrepene yrkesfaglig bachelor og yrkesfaglig master som det har vært debatt rundt. Norsk Industri mener at nevnte gradstitler som beskriver nivåplassering i NKR bidrar til økt anerkjennelse av den yrkesfaglige søylen. Når det åpnes for HYU på nivå 6 og 7 bør det brukes gjenkjennbare begreper for både studenter, arbeidstakere og arbeidsgivere.
Norsk Industri ser positivt på en videre diskusjon om hvordan begrepene nevnt over kan benyttes best for å styrke statusen til fagskoleutdanningene uten å skape forvirring i utdanningslandskapet.
Finansiering
Norsk Industri er positive til regjeringens grep for å styrke finansieringen av fagskolene.
Forutsigbar og rettferdig finansiering er avgjørende for kvaliteten og den videre utviklingen av fagskolene. Dagens finansieringsmodell gir rom for ulik praksis i fylkene ved tildeling av driftstilskudd, noe vi ser på som uheldig. Norsk Industri har medlemmer med kompetansebehov spredt over hele landet. For oss er det viktig at fagskolene har like muligheter til å kunne tilby den kompetansen bedriftene etterspør, uavhengig av fylkestilhørighet. Her mener vi regjerningen bør ta et større ansvar for å sikre et finansieringssystem som best mulig bidrar til at de enkelte fagskolene kan utføre sitt samfunnsoppdrag.
Norsk Industri mener det bør gjøres en utredning av finansieringen av hele fagskolesektoren, og at en slik gjennomgang også tar stilling til bruk av statlige rammebevilgninger som mulig løsning.
Desentralisert utdanningstilbud
Industrien i Norge er spredt over hele landet. Derfor er det avgjørende at fagskoletilbudene er tilgjengelige der bedrifter og ansatte faktisk befinner seg.
Norsk Industri understreker viktigheten av desentraliserte og fleksible utdanningstilbud, som kan kombineres med jobb. Digitale løsninger, samlingsbaserte studier og samarbeid med lokalt næringsliv vil være essensielle verktøy for å sikre at flere kan ta del i høyere yrkesfaglig utdanning, uavhengig av geografisk tilhørighet.
Norsk Industri støtter opp om regjerningens prioritering av blant annet teknologiske fag som et ledd i å sikre en konkurransedyktig industri, og videre tilbud om livslang læring hvor arbeidstakerne befinner seg. Norsk Industri vil være oppmerksomme på meldingens temaprioriteringer i tiden fremover.