Innledning

Politiets Fellesforbund viser til Arbeids- og sosialkomiteens høring om forslag til lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (nye pensjonsregler for personer med særaldersgrense), jf. Prop. 108 L (2024-225).

På vegne av Politiets Fellesforbund inngis våre merknader til lovforslaget. Det bemerkes at høringsfristen har vært svært kort og at dette har påvirket Politiets Fellesforbunds mulighet til å inngi merknader i stor grad.

Politiets Fellesforbund merker seg at departementet har imøtekommet noen av våre merknader, slik de fremgår av vårt høringssvar datert 29. oktober 2024 til departementets Høringsnotat av 28. juni 2024. Politiets Fellesforbund opprettholder de merknadene som ikke er hensyntatt i departementets endelige lovforslag, og ber Stortinget hensynta disse i sin behandling av lovforslaget. Vi vil i det følgende derfor kun konsentrere oss om de punkter vi mener er viktigst at Stortinget hensyntar. For øvrig viser vil til vårt høringssvar av 29. oktober 2024 til departementet.

Grunnlovsvernet (og EMK)

Politiets Fellesforbund er kritisk til departementets vurdering av lovforslagets forhold til Grunnloven § 97 og EMK.

Departementet legger etter vårt syn for stor vekt på en formulering i avtalen av 3. mars 2018 om skjerming av ansatte som 1. januar 2020 har 10 år eller færre år til særaldersgrensen. Avtalen fra 2018 sier ingenting om innholdet i regler som skal gjelde for de som 1. januar 2020 hadde flere enn 10 år til særaldersgrensen, og avtalen ga heller ikke medlemmene grunnlag for å forutse hvor inngripende endringene ville bli. Hovedsammenslutningene har under forhandlingene med arbeidsgiversiden også tatt uttrykkelig forbehold om at avtalen(e) ikke kan påberopes i senere individuelle søksmål om grunnlovsvernet. Sistnevnte er ikke problematisert overhode av departementet.

Departementet har heller ikke problematisert betydningen av at avklaringen av innholdet i reglene har tatt vesentlig lenger tid enn hva partene så for seg i 2018. Partene så i 2018 åpenbart for seg at innholdet i reglene ville bli klarlagt før 1. januar 2020, dvs. at medlemmene ville få det samme vernet som etter aldersgrenseloven § 5 første ledd andre punktum.

Det er en mangel ved departementets vurdering at departementet ikke ser summen av endringene i sammenheng. Det er den samlede inngripende effekten av endringene, herunder bortfall/utfasing av 85-årsregelen, levealdersjustering av aldersgrenser og innføring av inntektsgrense for tidligpensjonen, som gjør endringene problematisk i forhold til Grunnloven § 97. Departementet «bryter opp» endringene i enkeltdeler, som vurderes hver for seg. Dette er feil anvendelse av Grunnloven § 97 og gir ikke et dekkende bilde av hvor inngripende endringene samlet sett er for de som rammes.

Det er ingen grunn til at ansatte med medlemskap i Statens Pensjonskasse skal ha svakere vern mot endringer i deres pensjonsrettigheter enn det lovgiver har lagt til grunn i andre sammenhenger (herunder for endringer i stortingsrepresentantenes egen pensjonsordning). Politiets Fellesforbund mener Stortinget bør vedta regler som følger samme prinsipp som i aldersgrenseloven § 5 første ledd andre punktum; dvs. slik at de som på tidspunktet for lovendringen har 10 år eller færre igjen til særaldersgrensen får beholde «gammel» (dagens) tidligpensjonsordning (inklusive 85-årsregelen). Dette er også i tråd med hva partene så for seg i mars 2018.  Stortinget bør i det minste skyve utfasingen av 85-årsregelen minst tre til fem årskull; dvs. slik at utfasingen først starter fra og med 1975 (evt. 1973-74) kullet for de med særaldersgrense 60 år og fra og med 1972 (evt. 1970-71) kullet for de med særaldersgrense 63 år. Dette vil ha begrenset kostnadsmessig effekt, dempe de negative effektene for de eldste årskullene og redusere sannsynligheten for at endringene er i strid med Grunnloven § 97.

Sikringsbestemmelse for de som 1/1 2020 hadde ti år eller færre igjen til særaldergrensen

Politiets Fellesforbund er tilfreds med departementets forslag om at kvalifikasjonskravet for særalderspåslag (10 av 15 årsregelen) skal anses oppfylt for personer som har mottatt tidligpensjon. Departementet har imidlertid ikke foreslått regler som ivaretar sikringsbestemmelsen for så vidt gjelder det livsvarige pensjonsnivået for øvrig.  Det kan ikke utelukkes at medlemmer som er omfattet av sikringsbestemmelsen (med de foreslåtte reglene) vil få et lavere livsvarig pensjonsnivå enn om de gamle pensjonsreglene hadde blitt videreført, jf. de eksempler som er beskrevet i vårt høringsnotat av 29. oktober 2024. Dette er i strid med 2018-avtalen og er noe som må ivaretas gjennom lovendringen, evt. gjennom forskriftshjemmel og senere forskrift.

Regulering av tidligpensjon (forslag til ny SPK-lov § 42 andre ledd tredje punktum)

Politiets Fellesforbund fastholder at tidligpensjonen bør reguleres tilsvarende lønnsvekst, dvs. på samme måte som for uførepensjon. Det er ingen grunn til at tidligpensjonen skal gis dårligere regulering enn uførepensjon. Departementets sammenligning med reglene om regulering av påslagspensjon er ikke treffende. Formålet med tidligpensjonen er å kompensere tidligpensjonistene for bortfall av inntekt som følge av tidligere avgang enn ved den ordinære aldersgrensen, dvs. i den perioden personer uten særaldersgrense fortsatt er i arbeid (og får inntektsutvikling i tråd med lønnsveksten).

Avkortning av tidligpensjon og særalderspåslag mot pensjonsgivende inntekt

Politiets Fellesforbund fastholder at avkortning av tidligpensjon og reduksjon/avkortning i særalderspåslag mot pensjonsgivende inntekt bør begrenses til inntekt fra eget arbeid. Departementets forslag om å koble definisjonen av inntekt til folketrygdloven § 3-15 vil gi urimelige og utilsiktede resultater. Bl.a. er det ingen grunn for at personer med særaldersgrense som har spart i individuelle pensjonsspareprodukter (for å tilpasse seg det lave pensjonsnivået gjennom Statens pensjonskasse) skal få avkortet/redusert sin tidligpensjon og sitt særalderspåslag på grunn av dette. Noe annet står i sterk kontrast til de signaler lovgiver ellers gir om at arbeidstakere må ta større ansvar for egen pensjonssparing.

Tilbakebetaling av pensjon og ansvar for korrekt utbetalt tidligpensjon

Politiets Fellesforbund er positiv til at departementet har forenklet reglene om avkortning/reduksjon av særalderspåslaget for annen inntekt. Reglene er likevel fortsatt komplekse (særlig for tidligpensjonen) og det er all grunn til å tro at mange vil streve med å forstå reglene. Det må forventes at det det vil bli gjort feil både av pensjonsleverandøren og pensjonistene, og reglene om tilbakebetaling kan da ikke være så strenge at de slår urimelig ut til skade for pensjonistene. Det er ingen grunn til at reglene om tilbakebetaling skal være annerledes for særaldersgrensepensjonister enn for andre pensjonister og det er heller ingen grunn til at reglene skal være strengere enn det som følger av lov om statens pensjonskasse § 44 i dag. Departementets forslag om tilbakebetaling av tidligpensjon og innkreving uten hensyn til skyld (jf. bl.a. forslag til SPK-lov § 26q tredje ledd) bør derfor ikke vedtas. Departementet bør heller ikke gis fullmakt til å gi slike regler gjennom forskrift, hverken for tilbakebetaling av tidligpensjon eller særalderspåslag.

Endringer i samordningsloven

Politiets Fellesforbund mener samordningslovens bestemmelser ikke er tilpasset de særtrekk som gjør seg gjeldende for personer med særaldersgrense, og at det bør lages egne regler for samordning av oppsatt alderspensjon for de som har særaldersgrense.  Det er ut fra proposisjonen ikke mulig (eller svært vanskelig) å danne seg et bilde av hvordan reglene vil slå ut for personer med særaldersgrense.

Politiets Fellesforbund mener det ikke er rimelig at personer som går av med rett til tidligpensjon eller særalderspåslag før fylte 67 år skal få samordnet sin oppsatte alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen med den fulle pensjonsbeholdningen etter folketrygdloven § 20-4 (også den delen som er opptjent etter særaldersgrensen og etter at medlemmet har fratrådt særaldersgrensestillingen). Mye av det medlemmet eventuelt opptjener i pensjon fra folketrygden mellom fratredelsestidspunktet og fram til 67 år vil da bli borte. Det er ikke i tråd med arbeidslinjen og det vil gi ytterligere disinsentiver til å fortsette i arbeidslivet etter særaldersgrensen.  For personer uten særaldersgrense skal opptjening i folketrygden etter fylte 67 år etter gjeldende regler ikke samordnes. Hensynet til sammenheng og konsistens i regelverket tilsier at grensen for opptjening i folketrygden for medlemmer som har særaldersgrenses i alle fall ikke kan være høyere enn særaldersgrensen.

Uføre fra stillinger med særaldersgrense

Politiets Fellesforbund mener det avgjørende for om uføre som allerede er overført fra uførepensjon til alderspensjon skal tilbakeføres til uførepensjon bør være om dette er gunstig for den enkelte. Dette gjelder særlig hvis det å bli værende som alderspensjonist (slik departementet foreslår) vil gi medlemmene dårligere pensjon enn det som følger av lovens hovedregel. 

Politiets Fellesforbund mener for øvrig at reglene om pensjon for medlemmer som blir uføre fra stilling med særaldersgrense må utformes og dimensjoneres slik at disse ikke kommer dårligere ut enn medlemmer som blir uføre fra stilling uten særaldersgrense. Det ut fra lovproposisjonen ikke mulig å forstå om dette vil være tilfellet eller ikke.

Overgangsregler ved endring av aldersgrense mv.

I punkt 2 siste avsnitt i avtalen av 25. august 2023 heter det: «Ved endringer i hvilke stillinger som skal ha særaldersgrense, skal ansatte i en stilling med særaldersgrense som får endret aldersgrensen og har ti eller færre år igjen til aldersgrensen, beholde de aldersgrensene som da gjelder.»  I dette ligger (også) at ansatte som har ti år eller færre igjen til aldersgrensen skal få beregnet sin pensjon basert på de opprinnelige aldersgrensene. Avtalen må forstås slik at den også omfatte endringer (økninger) i aldersgrensen for stillinger som fra før har særaldersgrense.

Departementet har ikke foreslått lovregler som fastsetter dette som en rettighet for de ansatte. Det er ikke i tråd med avtalen av 25. august 2023. Politiets Fellesforbund mener en slik regel må lovfestes.