YS takker for muligheten til å komme med innspill til et tema som er svært viktig for medlemmene våre.

Lovforslaget er et nødvendig skritt i riktig retning, men det er langt fra tilstrekkelig for å løse de store utfordringene med yrkesskadeordningen og praktiseringen av denne. 

Vi støtter forslaget om etablering av et rådgivende yrkessykdomsutvalg, og håper dette kan bidra til å skape større fleksibilitet i yrkessykdomsregelverket. For å sikre legitimitet og bred involvering er det en forutsetning at alle hovedorganisasjonene i arbeidslivet er representert i utvalget. Yrkessykdomsutvalget bør f.eks. kunne ta initiativ til forskning på yrkessykdomsområdet og systematisering av foreliggende forskning, og på den måten følge opp utfordringene som synliggjøres i Kvinnearbeidshelseutvalgets NOU 2025: 5. 

I høringen om yrkessykdomslisten påpekte YS at det er elementer og sykdommer som mangler i den foreslåtte listen, f.eks. disse: 

• Smittsomme sykdommer overført fra mennesker er begrenset til arbeid som medfører direkte eller indirekte smitte fra mennesker som har den aktuelle sykdommen, men eksemplene som nevnes er begrenset til arbeid med pleie av mennesker. Sykdommer fra mennesker som smitter lett eller gjennom dråper/luft utgjør betydelig risiko i andre tjenesteytende yrker som er viktige for samfunnet, for eksempel bussjåfører. Det bør derfor komme tydeligere frem at andre yrker enn pleieyrker også kan omfattes av slik smitte, slik vi så under pandemien.  

• Listen tar ikke med psykisk lidelse som skyldes flere psykiske belastninger over tid. Psykiske problemer utløses ikke kun av en enkelt hendelse av katastrofal kvalitet. Vi har medlemsgrupper som opplever at gjentagende traumatiske hendelser eller situasjoner over tid skaper psykiske problemer.  

• Belastningslidelser, både muskulære og psykiske, må fortsatt tas mer på alvor i ordningen. 

Sikkerhetsventil 

YS støtter intensjonen ved innføringen av en sikkerhetsventil. Det er svært viktig at det opprettes en slik ventil som kan benyttes for sykdommer som ikke er fanget opp i listen, dersom eksponeringsbildet er avvikende fra forskning, eller der det har kommet ny kunnskap til etter forrige revidering. Det må i forarbeidene gis tydelige føringer på at en slik sikkerhetsventil faktisk skal ha reell betydning, og ikke kun unntaksvis gi rom for å godkjenne sykdommer etter bestemmelsen. Det må være mulig å få godkjent sykdommer som ikke står på listen dersom det foreligger et tilstrekkelig medisinsk kunnskapsgrunnlag, og en alminnelig sannsynlighetsovervekt for årsakssammenheng.  

Hvis sikkerhetsventilen er for lukket, vil den ikke ha en reell supplerende funksjon til listen. Utformingen av, og betydningen av, en sikkerhetsventil henger også sammen med hvor ofte det fastsettes at yrkessykdomslisten skal revideres. Jo sjeldnere listen revideres, desto mer lempelig bør en slik sikkerhetsventil være. 

Det bør også være mulighet til å kunne få revurdert konklusjoner, for eksempel der ny forskning viser at sykdom følger av lavere eksponering enn tidligere antatt. 

 Bevisregler 

I tillegg til de foreslåtte endringene er det behov for å se på beviskravene i ordningen. Presumsjonsregelen i yrkesskadeforsikringsloven er ment å hindre at bevisbyrden havner på den som er syk, men praksis har dessverre medført at byrden likevel faller på den syke. Dette er svært urimelig, gitt at det er arbeidstaker som har minst kjennskap til dokumentasjonskrav, eksponeringsforhold, medisinske sammenhenger osv. Arbeidstakeren har også ofte ikke tilgang på den dokumentasjonen som kreves på eksponering, eller arbeidsgiver kan ha gjort mangelfull kartlegging av eksponeringen. Samtidig sitter arbeidstakeren med all risiko dersom saken ikke kan dokumenteres godt nok. Det bør skje en klargjøring av presumpsjonsregelen i yrkesskadeforsikringslovens § 11 andre ledd, og en tilsvarende bestemmelse bør gjelde også for yrkessykdommer etter folketrygdloven. 

YS vil også problematisere dagens krav om at sykdomsbildet må være karakteristisk og i samsvar med det den aktuelle eksponeringen kan framkalle. Dette er i dag alt for strengt, og reiser betydelige utfordringer. Det tar heller ikke inn over seg at vi er individer som kan reagere på forskjellige måter på den samme eksponeringen. Særlig er dette problematisk for kvinner, som ofte kan ha andre symptomer enn menn. Det er også særlig problematisk i situasjoner med sammensatte og ulike eksponeringer over tid. Dette kravet fører til at personer som blir syke på en «utypisk» måte ikke får godkjent sin sykdom, selv om de har vært eksponert for det samme som andre. 

Veien videre 

YS ønsker som sagt velkommen at yrkessykdomslisten utvides, men det er fortsatt store mangler i yrkesskadeordningen. Det er ikke tilstrekkelig med noen få mindre endringer her og der. Ting henger sammen, og det trengs en større helhetlig gjennomgang av ordningen. Vi er kjent med at regjeringen vil undersøke behovet for en endring av arbeidsulykkesbegrepet, noe som etter vår mening er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. 

Det bør derfor settes ned et utvalg som ser på ordningen som helhet, og vurderer forslag til forbedringer. Et slikt utvalg må se på saksbehandlingssystemet som i dag er komplisert, krevende og har alt for lang saksbehandlingstid. Det må vurdere bevisreglene, og den byrden og risikoen disse legger på den skadede. Prinsippet om hva som er påregnelige skader i det konkrete yrket må vurderes, for å hindre urimeligheten i at risikofylte yrker har mindre sjanse til å få sine skader omfattet av ordningen. Det samme må unntaket om at belastningsskader ikke omfattes. Ordningen må også vurderes i lys av likestilling og likebehandling, og hvordan kvinner og innvandrere i mindre grad får skader og sykdommer godkjent etter ordningen. 

Et slikt utvalg bør også vurdere om ordningen inneholder gode nok insentiver for arbeidsgiver til å forebygge yrkesskade og yrkessykdom og kartlegge risikofaktorer.