Fagforbundet viser til at Arbeids- og sosialkomiteen skal avgi innstilling til Prop. 108 L (2024-2025), med forslag til nye pensjonsregler for personer med særaldersgrense.

Proposisjonen følger opp pensjonsavtalen for disse gruppene av 25. august 2023 og høringsnotatet av 28. juni 2024. Vi registrerer at flere av de merknadene som kom inn i høringsrunden er fulgt opp i proposisjonen. Samlet sett gjør dette regelverket noe bedre og enklere å forstå.

Fribeløp

Proposisjonen følger også opp avtalen av 13. januar 2025 om økt fribeløp til 2,7 G for de som skal ha ny tidligpensjon.

Selv om det økte fribeløpet til 2,7 G bare er knyttet til de som skal ha ny tidligpensjon og alle som tar ut særalderspåslag har samme lavere fribeløp på 1 G, står vi i en situasjon hvor de som har særaldersgrense 65 år og som ikke lenger vil ha tidligpensjon kun har et fribeløp på 1 G etter at pensjonen er tatt ut, mens de som har særaldersgrense 63 år og 60 år har et høyere fribeløp så lenge de tar ut tidligpensjon.

I praksis innebærer dette at de som har særaldersgrense 65 år og tar ut pensjonen tidlig, kun kan tjene 1 G ved siden av pensjonen før særalderspåslaget avkortes livsvarig, mens de som har særaldersgrense 63 år og 60 år kan tjenes 2,7 G ved siden av (tidlig)pensjonen før denne avkortes.

Dette framstår som en urimelig forskjellbehandling av de forskjellige gruppene med særaldersgrense. En forskjell som også har en åpenbar likestillingsmessig betydning. De som har særaldersgrense 65 år er i overveiende grad kvinner som arbeider i helse og omsorg, men de som har særaldersgrense 63 år og 60 år i overveiende grad er menn som arbeider i politi, brann, forsvar og fengsel. Vi registrerer at proposisjonen ikke vurderer de forskjellige fribeløpene i et likestillingsmessig perspektiv.

Vi vil særlig trekke fram at det lave fribeløpet på 1 G for de som har særaldersgrense 65 år vil kunne ha betydelige negative effekter på arbeidstilbudet i helsesektoren fra de som går av med pensjon tidlig. Det kan innvendes at de som vil jobbe ved siden av pensjonen kan kombinere deltid og pensjon. Dette bør det også legges til rette for med den nye pensjonsordningen som er langt mer fleksibel enn den gamle. Men vi har lang erfaring for at arbeidsgivere i helse- og omsorgssektoren i liten grad gjør dette, og at etterspørselen etter ekstra innsats fra de som har gått av med pensjon er stor.

Vi viser i denne forbindelse til at også departementet innledningsvis i pkt 8.6.3 i proposisjonen erkjenner at regelverket for reduksjon av særalderspåslaget er komplisert, og sier videre: «Departementet deler også vurderingen av at reglene for reduksjon nok kan bidra til at enkelte som har mulighet til å jobbe lenger, heller tar ut pensjon og slutter i jobb.»

Vi mener at dette er et helt sentralt poeng knyttet til arbeidskraftsbehovet i helse- og omsorgssektoren, som er godt kjent for komiteen.

Et fribeløp på 1 G tilsvarer ca kr 124 000,-. Dette er ikke mer enn 16,6 pst av en gjennomsnittlig inntekt på 6 G og tilsvarer litt over 6 timers arbeid per uke. Mange som tar ekstravakter etter å ha tatt ut pensjon vil lett komme over dette beløpet.

Vi ber derfor arbeids- og sosialkomiteen innstille på å øke fribeløpet for alle som har tatt ut særalderspåslag til 2,7 G. Dette vil særlig hjelpe de med særaldersgrense 65 år som tar ut pensjon tidlig og kan bidra til økt tilgang på arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren.

Andre forhold

Proposisjonen påpeker i pkt. 4.5 at forholdet mellom særalderspåslaget og det avtalte slitertillegget i folketrygden ikke er avklart. Vi ber komiteen være tydelige på at innføringen av et slitertillegg ikke er ment å erstatte særalderspåslaget for de med særaldersgrense 65 år, og at det fortsatt skal være en klar økonomisk rettighet knyttet til å inneha særaldersgrense.

Proposisjonen klargjør i pkt. 5.4 en endring knyttet til uføres alderspensjon, der det var en uklarhet i høringsdokumentet. Presiseringen gjør at det framgår tydelig at personer med særaldersgrense født i 1963 og senere vil beholde uførepensjonen fram til alder for ubetinget rett til uttak av alderspensjon.

Imidlertid kunne man samtidig gjort tilpasninger for årskullene født i 1962 og tidligere, og som i dag opplever å bli helt eller delvis samordnet bort i perioden fra oppnådd aldersgrense og fram til 67 år. Vi viser her blant annet til tidligere representantforslag 45 S (2020-2021), og ber komiteen om å gjøre tilsvarende endringer for berørte grupper født i 1962 og tidligere.

Vi står som alltid til disposisjon dersom komiteen ønsker utfyllende informasjon.

Med vennlig hilsen

Fagforbundet

Steinar Fuglevaag

Spesialrådgiver