HelseOmsorg21-rådet (rådet) er en nasjonal dialogarena mellom offentlige helse- og omsorgstjenester, universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren, privat sektor og brukerorganisasjonene. Gjennom å legge til rette for samarbeid om helse- og omsorgsforskning, innovasjon og næringsutvikling, skal rådet bidra til god folkehelse, effektive helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet og verdiskaping.

Rådet har lest meldingen med særlig vekt på helsenæringens vilkår i Norge. Helseindustrien utvikler tjenester, velferdsteknologi, diagnostikk og nye legemidler. Næringen kan bidra til verdiskaping som kommer hele befolkningen til gode gjennom bedre tjenester, sysselsetning og avlastning for helsepersonell. En sterk og eksportrettet helseindustri er derfor en viktig faktor for den norske velferdsstaten. Potensialet helseindustrien har, er synliggjort gjennom satsingen «Hele Norge eksporterer» der målet er at helseindustrien skal doble sin eksport innen 2030. Men skal satsingen lykkes, er det viktig at næringen gis gode forutsetninger for å lykkes.

Rådet mener de industripolitiske hovedprioriteringene i meldingen er gode, men synes at de ikke følges like godt opp med konkrete tiltak. Prioriteringer som er særlig viktig for helseindustrien er

• Industrien skal ha tilgang på kompetent arbeidskraft og et velorganisert arbeidsliv
• Industrien skal være nyskapende og utvikle og utnytte ny teknologi
• Industrien skal ha god markedsadgang
• Industrien skal støtte opp under regjeringens beredskaps- og sikkerhetspolitikk.

Som rådet skrev i innspillet til meldingen, er det helt spesielle krav til erfaring og ledelseskompetanse for selskaper innenfor helsesektoren. Det er dessverre få personer i Norge med denne type kompetanse. Rådet er derfor glad for at regjeringen vil utrede hvordan Norge kan tiltrekke seg og beholde høyt kvalifiserte utenlandske forskningsmedarbeidere. Her bør regjeringen drøfte både tiltak som skatteinsentiver og mer fleksible opsjonsregler. Vertskapsattraktivitet for næringslivet er viktig for å tiltrekke seg kompetanse og arbeidskraft fra utlandet med erfaring fra større, etablerte selskaper. I tillegg bør vi utvikle utdannelsesprogrammer som er bedre tilpasset industriens og nye næringers behov. Mange av bedriftene i helsenæringen klassifiseres som deep tech, kjennetegnet ved krevende forsknings- og utviklingsløp og store investeringer før kommersiell suksess. Disse bedriftene har opphav i verdensledende norsk forskning. For disse bedriftene er universitets- og høyskolesektoren sine forskningsbaserte utdanningsløp helt fram til ph.d. svært viktig.

Meldingen beskriver diverse tiltak for utvikling, prøveproduksjon og bruk av ny teknologi. Helseteknologiordningen, opprettelse av akseleratorprogram for helsenæringen og igangsetting av kompetanse- og nettverkshub for legemiddelproduksjon er viktige og positive tiltak, men det savnes imidlertid en større opptrapping av tiltakene.

Meldingen beskriver klyngenes viktige rolle i den norske modellen for samarbeid mellom forskning, industri, helsetjenestene og utdanning. Det er velfungerende klynger for helsenæringen som kopler forskning og næringsliv sammen for optimal utnyttelse av forskningsresultater og ta kunnskap i bruk. Klyngene tar viktige grep selv for å arbeide mest mulig effektivt og enhetlig overfor næringen gjennom at to klynger har slått seg sammen og ved at de påtar seg oppdrag samlet gjennom Health Catalyst.  Det er viktig at de også gis tilstrekkelig finansiering, for det finnes ikke finansiering og langsiktighet til å fortsette det gode arbeidet som har vært gjort med helseklyngene over de siste 16 år. Som det trekkes fram i meldingen så bidrar også helseklyngene til utdanningene med kombinasjon av helse- og teknologimaster, og diverse kurs i regulatorisk regelverk, hvordan offentlig-privat samarbeid kan opprettes og utvikles og hvordan komme i posisjon til å være med på anbud til de offentlige helsetjenestene.

Meldingen gir en god oversikt over kapitalmarkedet i Norge og Europa og vilkårene for norske bedrifter i dette markedet. Rådet vil likevel påpeke de spesielle utfordringene bedrifter i helsenæringen har med svært lange utviklingsløp og strenge regulatoriske krav som må oppfylles før produktene og tjenestene når markedet. Det er viktig at det er kompetent tilgjengelig kapital. Rådet savner konkrete tiltak for helsenæringen. Meldingen inneholder dessverre ingen signaler om tiltak for å møte den vanskelige situasjonen med hensyn til kapitaltilgang i helsenæringen. Eksempelvis bør Investinor få et særskilt ansvar også for helsenæring.  

Meldingen er skrevet i en tid med geopolitisk uro og stor usikkerhet. Det er bra at helseindustriens betydning for beredskapen vektlegges. Rådet støtter at regjeringen knytter Norge til EUs styrkede helseberedskapssamarbeid.