Helseomsorg21-rådet (rådet) takker for muligheten til å komme med høringsuttalelse til Meld. St. 14 (2024-2025) Sikker kunnskap i en usikker verden.
HelseOmsorg21 skal skape en målrettet og helhetlig nasjonal innsats for forskning og innovasjon innenfor helse og omsorg, og gjennom dette bidra til god folkehelse, effektive helse- og omsorgstjenester og næringsutvikling. Innsatsen er rettet mot hele verdikjeden fra forskning til innovasjon og kommersialisering. En stortingsmelding om forskningssystemet er av stor betydning for områdene som rådet arbeider med.
Overordnet. Meldingens beskrivelse av dagen situasjon og utfordringer i kraft av en verden i endring er i hovedsak god. Dagens geopolitiske situasjon tilsier at det må være stor vekt på sikkerhet samtidig som en må verne om forskningens frihet og åpenhet. Rådet støtter meldingens vektlegging av et forskningssystem som ivaretar denne balansen og som legger til rette for å løse globale utfordringer.
Rådet savner imidlertid en bedre balanse mellom beskrivelsene av utfordringsdrevet forskning og innovasjon, og den nysgjerrighets- og disiplindrevne forskningen. Meldingen slår kun fast at vi skal fortsette å satse på grunnforskning av høy kvalitet, det foreslås imidlertid ingen konkrete tiltak om hvordan det skal satses. I en usikker tid er det mer enn noen gang viktig å sørge for en kunnskapsberedskap som ivaretar hele verdikjeden fra grunnleggende forskning til kunnskap i bruk innenfor områder som eksempelvis helse og livsvitenskap og som er bærekraftig på kort og lang sikt.
Rådet savner også betraktninger rundt hvordan det norske forskningssystemet kan samspille godt med EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Det er positivt at regjeringen vil bidra aktivt til å påvirke og medvirke i utviklingen av Det europeiske forskningsområdet og EUs kommende rammeprogram for forskning og innovasjon, for å sikre størst mulig relevans for norske forhold og norske aktører. Samtidig må vi se til EUs satsinger når vi utvikler våre nasjonale virkemidler og prioriteringer slik at de best mulig kompletterer og samspiller med EUs.
Aktører i forskningssystemet. Meldingen regner i hovedsak med fire forskningsutførende sektorer i Norge; universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren, helseforetakene og næringslivet. I dag er ikke helseforetakene inkludert som egen sektor i statistikken over forskningsutførende aktører. Rådet mener at helseforetakene bør inkluderes som selvstendig sektor og støtter at regjeringen utreder dette slik at statistikken er mer i tråd med den faktiske sektorinndelingen.
Kommunene står overfor store utfordringer og omstillingsbehovet er stort. Det er derfor positivt at kommunesektorens behov for forskning omtales grundig i meldingen. Rådet vil samtidig understreke at det er viktig at den statlige finansieringen av Kommunens strategiske samarbeidsarena (KSF) for forskning ikke reduseres/stoppes for tidlig. KSF er i en oppbyggingsfase og fikk fra 2024 gjennom statsbudsjettet 10 mill. kroner til etablering, utvikling og drift. Rådet mener at det også fremover må satses på videreutvikling av KSF, også etter etableringsperioden som så langt er planlagt til 2028.
Helsedata. Det finnes mange løsninger for lagring av forskningsdata, lagring av koder, datahåndteringsplaner, protokoller, preprints m.m. Rådet har i hele sin virkeperiode jobbet for at tilgangen til helsedata skal bli bedre og raskere og at det skal være tilgang på sikre analyserom som ivaretar personvernet. Rådet støtter derfor at det etableres og videreutvikles nasjonale løsninger for datainfrastrukturer som tilfredsstiller krav til sikkerhet. Rådet er svært positive til signalene i meldingen om videreutvikling av de eksisterende infrastrukturløsninger for personsensitive data ved UiO, UiB og NTNU (henholdsvis TSD, SAFE og HUNT Cloud) som nå samordnes under navnet NORTRE. Det legges vekt på at løsningene skal være i tråd med European Health Data Space og ivareta behovene til ulike brukergrupper. Det er i tillegg viktig at løsningene tar høyde for dagens komplekse samfunnsutfordringer og behov for kobling av data på tvers av sektorer og disipliner. Dette kunne vært tydeligere beskrevet i meldingen. Rådet er enige i at det bør legges til rette for en finansieringsform som er forutsigbar og ikke avhengig av konkurranseutsatte ordninger.
Rådet er også glad for at meldingen legger vekt på det digitale skiftet, herunder behov for regnekraft og kompetanse i kvanteteknologi med mer.
Konkurransekraft. Konkurransekraften i Europa taper terreng i forhold til USA og Kina. Økt satsing på forskning og innovasjon er helt nødvendig for å sikre Europas konkurranseevne og møte fremtidige utfordringer. Dette går tydelig frem av Draghi rapporten som også meldingen viser til. Draghi trekker blant annet frem behovet for økt fokus på kompetanse og utdanning, og på tiltak for å sikre private investeringer i Europa.
Meldingen sier at regjeringen vil løfte næringslivets konkurranseevne blant annet gjennom å utrede nye tiltak for økt privat finansiering av forskning som styrker samarbeidet mellom akademia, næringslivet og offentlig sektor. Tiltakene som foreslås er i hovedsak vurderinger og utredninger, det sies mindre om konkrete tiltak som kan bidra til omstillingen. Rådet anbefaler derfor at komiteen etterspør en større grad av konkretisering av tiltakene som fremmer omstilling. For eksempel vil det å styrke og utvikle næringsliv også føre til økt privat FoU finansiering, da helsenæringen er en meget forskningsintensiv næring. I tillegg bør offentlig støtte til FoU alltid stimulere til samarbeid med næringslivet der det er relevant. Rådet mener videre at virkemiddelapparatet bør utvikles slik at mer av offentlige FoU midler utløser og gir synergier til private investeringer i FoU og innovasjon. I tillegg bør det utvikles en tydeligere strategi for å tiltrekke seg forskningsinvesteringer fra utlandet.
Tilgang på kompetanse. Det er viktig at Norge sikrer kompetanse gjennom utdanning og rekruttering av utenlandske talenter og eksperter. Meldingen understreker behovet og kommer med konkrete tiltak for å fremme rekruttering fra utlandet. Rådet har vært bekymret for konsekvenser av økonomiske barrierer for studenter utenfor EU/EØS og er glad for at regjerningen skal vurdere innretningen av studieavgiften for internasjonale studenter fra utenfor EØS. Det er positivt at det foreslås å se nærmere på hvordan de forskjellige sektorenes etterspørsel etter forskerkompetanse kan ivaretas. Phd og forskerkompetanse er viktig både for helsesektoren og universitets- og høyskolesektoren til utvikling av ny kunnskap og nye teknologier. Videre kan mange av bedriftene i helsenæringen klassifiseres som «deep tech» og er kjennetegnet ved krevende forsknings- og utviklingsløp og store investeringer før kommersiell suksess. For disse bedriftene er universitets- og høyskolesektoren sine forskningsbaserte utdanningsløp helt fram til ph.d. svært viktig.
I en situasjon med økt konkurranse om talentene, er det nødvendig å understøtte og fremme samarbeid om doktorgradsutdanning mellom akademia og helsesektor, mellom akademia og næringsliv, og øke mobilitet av personell mellom sektorene. Rådet vil også understreke at doktorgradsstudenter gir et betydelig bidrag til den nysgjerrighets- og disiplindrevne forskningen, og at det ikke må undervurderes.
Som rådet skrev i innspillet til arbeidet med Systemmeldingen, kan det være en reell motsetning mellom samfunnsbehov for rask implementering og meritter i den profesjonelle karrieren til den enkelte forskeren. Rådet savner tiltak som løser opp i disse motsetningene og som fremmer samarbeid mellom akademia, helsesektor og næringsliv for å løse reelle behov i helse- og omsorgssektoren. Slike tiltak kan også bidra til kunnskaps- og kompetanseheving på tvers av sektorer, realisere «kunnskap i bruk» og fremvekst av helsenæring i Norge.
Sikkerhet. Meldingen legger stor vekt på sikkerhet innenfor forskning. Framtidens forskning krever en nyansert tilnærming til sikkerhet der vi balanserer akademisk åpenhet mot beskyttelse av nasjonale sikkerhetsinteresser. I en tid med økende geopolitiske spenninger og rask teknologisk utvikling, blir systematiske verdivurderinger og skadevurderinger avgjørende for å identifisere sensitiv forskning som utilsiktet kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser. De viktigste tiltakene fremover vil være implementering av helhetlige risikovurderingssystemer ved forskningsinstitusjoner, styrking av eksportkontrollregelverk tilpasset «dual-use» teknologier, og kompetanseheving blant forskere om kunnskapsoverføringens sikkerhetsdimensjoner. Ved å utvikle veiledere for ansvarlig forskningspraksis og etablere tverrsektorielle samarbeidsmekanismer mellom akademia, næringsliv og sikkerhetsmyndigheter, kan vi sikre at norsk forskning både forblir internasjonalt konkurransedyktig og ivaretar nasjonale interesser. Utfordringen ligger i å skape en sikkerhetskultur som ikke hemmer innovasjon, men som gir forskere verktøy til å navigere i komplekse sikkerhetsspørsmål. Bare gjennom en balansert tilnærming kan vi sikre at norsk forskning fortsetter å bidra til samfunnsutviklingen på en trygg og ansvarlig måte.
Vi befinner oss i en tid hvor myndighetene i enkelte land sår tvil om resultater fra forskning og i stedet fremmer kontroversielle synspunkter uten rot i etablert kunnskap. Innenfor helse kan dette ha betydelige konsekvenser og være et spørsmål mellom liv eller død. Det er avgjørende at vi har et system som bidrar til at befolkningens tillit til forskning og forskningsresultater holdes høy. Rådet er glad for at meldingen fremhever samarbeid, tillit og deling av kunnskap som særdeles viktig i et forskningssystem som skal legge til rette for at forskning blir tatt i bruk.
Det bør imidlertid komme tydeligere fram at innholdstjenester som tilgang til vitenskapelige tidsskrifter, og til databaser over publisert forskning der innholdet er strukturert mtp systematisk gjenfinning er viktig forskningsinfrastruktur. Kostnadene for denne typen innholdstjenester blir stadig høyere på grunn av forlagenes markedsmakt. I tider med press på institusjonenes budsjetter kan dette utgjøre en risiko ettersom tilgang til den beste forskningsbaserte kunnskapen er en forutsetning for å utøve videre forskning av høy kvalitet og for at forskning kan tas i bruk.
Sektorprinsippet. Sektorprinsippet er styrende for departementenes arbeid med forskning. Selv om vi i senere tid har sett eksempler på godt samarbeid på tvers av departement, både når det gjelder satsinger (Veikart for helsenæring, eksportsatsing på helseindustri) og budsjetter (KSF, akseleratorprogram i Innovasjon Norge, NORTRE), mener rådet at potensialet er mye større. Forskningspolitikken (Kunnskapsdepartementet) bør sees i større sammenheng med helsepolitikken (Helse- og omsorgsdepartementet), næringspolitikken (Nærings- og fiskeridepartementet) og internasjonalt samarbeid (Utenriksdepartementet). Samfunnsutfordringene vi står overfor er komplekse og krever tverrsektorielt og tverrdepartementalt samarbeid og koordinering. Det er derfor behov for mer fleksibilitet på tvers av departementenes budsjetter. Meldingen anerkjenner behovet for bedre samordning og sier at regjeringen vil se på arbeidsmåter og finansieringsmekanismer for å få dette til, men så langt er det ingen nye tiltak som foreslås. Her bør Norge se til Danmark og Sverige hvor det er etablert strukturer på regjeringsnivå som sikrer koordinert oppfølging av prioriterte satsinger og styrking av offentlig-privat samarbeid.