Farmaceutene mener at når det gjelder prinsipper for prioritering i helsevesenet må kompetansen som finnes benyttes bedre. Det må fokuseres på nytte, ressurser og alvorlighet når man skal vurdere hvilke oppgaver som skal prioriteres og hvilke profesjoner som skal og bør utføre dem. Legemiddelområdet og området med medisinsk teknisk utstyr er spesielt stort og komplekst, og det bør være en selvfølge at farmasøytisk kunnskap er en del av vurderingen når det gjelder persontilpasset medisin, personellbesparende nyskapning og beredskap og kriser.

 I helsefellesskapene er det samarbeid på tvers av helseprofesjoner og helsenivåer. Her er det imidlertid ikke tatt med legemiddelekspertise, og for at de prioriterte gruppene skal få optimal behandling, mener vi det vil være viktig å bruke farmasøytkompetansen som finnes. Legemidler er en naturlig del av behandlingen både for alvorlig psykisk lidelse, rusavhengighet, skrøpelige eldre og (ikke minst) for kroniske lidelser. Alzheimer er et eksempel på et område som vil krever stadig flere ressurser, og hvor det vil kunne  oppstå nye  dilemmaer ettersom legemidler utvikles og forskes frem. Behov for oppfølging og oversikt i overgangen mellom de ulike helsenivåene vil bli større, og farmasøyter og annet helsepersonell må kobles på for å sørge for at det prioriteres riktig og at dataene som helsepersonell jobber med er korrekt.

Å prioritere vaksiner i et offentlig finansiert vaksineprogram er, etter Farmaceutenes mening, en riktig bruk av ressurser. Vaksiner forebygger alvorlig sykdom, og er viktig både med tanke på at arbeidsstyrken er tilgjengelig, og også med tanke på belastningen på helsevesenet. Vaksiner (uavhengig av program) bør også gjøres lettere tilgjengelig for den enkelte, og farmasøyter bør få rekvisisjonsrett til alle, ordinære vaksiner på markedet. Andre land vi sammenlikner oss med (OG samarbeider med) har gjort endringer på vaksineområdet, og dette har vært et vellykket og viktig grep for å få opp vaksinegraden. Apotekene har stor geografisk tilgjengelighet med ofte lange åpningstider, og det er farmasøyt tilgjengelig i hele åpningstiden. Man bør også få på plass et system for å kunne ta vaksiner raskere i bruk på det norske markedet.

Prioriteringsmeldingen er et spesielt et viktig dokument fordi vi vet at det fremover må prioriteres hardere på helseområdet. Derfor er det avgjørende at man også her ser hen til oppgaveglidning og bruk av rett kompetanse på rett sted. Farmaceutene ønsker at legemiddelekspertise i større grad benyttes i både primær- og spesialisthelsetjenesten slik at annet helsepersonell avlastes for oppgaver de ikke nødvendigvis alltid er best egnet til å håndtere. Eksempler på oppgaver (ikke uttømmende) er kliniske legemiddelgjennomganger i sykehjem og på sykehus, legemiddelsamstemming ved akuttinnleggelser, legemiddelhåndtering, instruks- og avvikshåndtering, rekvirering av vaksiner i apotek, mer bruk av apotekfarmasi etc.  Samfunnet vil være stadig mer avhengige av effektiv ressursbruk, og bruken av teknologi og kunstig intelligens vil være nødvendig. Dels for å få til endring i arbeidsprosesser og dels for å frigjøre kapasitet i arbeidstokken.

Farmaceutene mener at ambisjonsnivået må være at Prioriteringsmeldingen sporer til reell endring og nytenkende prioritering i helsevesenet.