Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) utdanner og forsker langs hele verdikjeden for produksjon av sjømat. Vi forsker tverrfaglig på sammenhenger og faktorer som er viktige for fiskens biologi og genetikk, fôrutnyttelse, sykdomsresistens og velferd.  Vi setter pris på muligheten til å gi innspill til Havbruksmeldingen. Vi er positive til regjeringens intensjon om å sikre at reguleringen av akvakulturnæringen ivaretar miljø, biosikkerhet, fiskevelferd, klima og en hensiktsmessig bruk av areal. 

Vi støtter et skifte i fokus fra biomasse til individnivå, da dette kan bidra til betydelige forbedringer i dyrevelferden. Likevel mener vi at meldingen i for stor grad vektlegger produksjonsvekst og lakselus, på bekostning av fiskevelferd, dødelighet og biosikkerhet. Med et uttalt mål om maksimalt fem prosent dødelighet i næringen, burde meldingen i større grad vært styrt mot dette målet. Selv om dødelighet er et grovt mål på dyrevelferd, gir årsaksspesifikk dødelighetsregistrering – som nå benyttes av de fleste anlegg – verdifull innsikt i underliggende årsaker. Disse dataene bør inngå i obligatorisk rapportering og brukes aktivt i risikovurderinger og forbedringsarbeid. 

Vi er kritiske til at det i dag er mulig å betale seg ut av dårlig dyrevelferd gjennom avgifter. Dette er ikke i tråd med Dyrevelferdsloven §3. Helse og velferd må være en integrert del av rammevilkårene for drift, ikke noe man kan kjøpe seg fri fra. Som et minimum må avgiften settes så høyt at det aldri vil lønne seg å unngå nødvendige tiltak. Det bør også innføres insentiver for å avlive syk og skadet fisk, som et viktig dyrevelferdstiltak. 

NMBU er svært positive til bedre systemer for datahåndtering og dataflyt fra produksjonen. Det pågår allerede mye forskning på slike data, men det krever betydelig innsats i håndtering og strukturering. For å sikre maksimal nytte bør dataene gjøres tilgjengelige for forskning, håndteres med høy oppløsning og inneholde sporbarhet på lavest mulig nivå. Dette er avgjørende for å forstå sykdomsutvikling, biosikkerhetstiltak og genetiske sammenhenger. 

Vi støtter innføring av automatiske lusetellesystemer med obligatorisk rapportering per merd. Flere av disse systemene registrerer også velferdsindikatorer, og vi mener dette bør bli en standardisert og rapporteringspliktig del av driften. Samtidig må det tas høyde for at teknologien utvikler seg raskere enn den biologiske valideringen. Derfor er det nødvendig med kalibrering og kvalitetssikring av data fra ulike leverandører, samt vurdering av teknologiens modenhetsnivå (TRL) opp mot biologisk relevans. 

Ordningen med særtillatelser til forskning og undervisning bør videreføres. Vi støtter at slike tillatelser også må følge miljøkrav, men det bør være mulig å søke unntak i særskilte tilfeller. 

Når det gjelder lakselus, er det en tydelig sammenheng mellom antall fisk, fiskens størrelse og hvor lenge den har stått i sjøen, og den totale mengden lus i anleggene. Ved gunstige temperaturer kan én hunnlus produsere flere hundre nye lus i uken. Et anlegg med 8 merder og 175 000 fisk per merd, som ligger rett under tiltaksgrensen, kan dermed generere flere hundre millioner luselarver ukentlig. Derfor bør avgift innføres umiddelbart etter at tiltaksgrensen er nådd. Forslaget om å kunne selge lusekvoter fremstår som lite hensiktsmessig, da det åpner for at aktører kan kjøpe seg fri fra ansvar. Eventuell kvotehandel bør i så fall begrenses til innenfor produksjonsområdene. 

Vi støtter behovet for et bedre kunnskapsgrunnlag for helhetlig arealplanlegging, men understreker at dette også må inkludere regelmessig kartlegging av eksisterende anlegg. Det mangler i dag insentiver for å fremme mer miljøvennlige og økologisk bærekraftige systemer – som reduserer forurensning, støtter biologisk mangfold og benytter bærekraftige fôralternativer. Det bør også legges større vekt på bærekraftig håndtering av produksjonsfisk og fisk som må tas ut tidligere. 

Avslutningsvis vil vi uttrykke bekymring for at en total omlegging av dagens konsesjonssystem gjennomføres uten en grundig risikovurdering. Den korte høringsfristen – selv med én ukes forlengelse – oppleves som udemokratisk. En overgang fra biomassebasert regulering til frislipp av fiskemengde bør først skje etter at man har dokumentert at den nye modellen fungerer. En for rask vekst i næringen, kombinert med utrulling av umoden teknologi, kan føre til svekket helse og velferd for oppdrettsfisken. 

Oppsummering av NMBUs hovedinnspill til Havbruksmeldingen 

• Individfokus og dyrevelferd 
  NMBU støtter overgangen fra biomassebasert regulering til individnivå, da dette gir bedre forutsetninger for å ivareta fiskevelferd. Dødelighet, særlig når den registreres årsaksspesifikt, bør brukes aktivt i risikovurdering og inngå i obligatorisk rapportering. 

• Avgifter og ansvar 
  Det må ikke være mulig å betale seg ut av dårlig dyrevelferd. Avgifter må settes så høyt at det ikke lønner seg å unngå nødvendige tiltak, og det bør innføres insentiver for å sikre rask avliving av syk og skadet fisk. 

• Data og teknologi 
  Produksjonsdata bør gjøres tilgjengelige for forskning, med høy oppløsning og sporbarhet. Automatiserte systemer for lusetelling og velferdsindikatorer må standardiseres og kvalitetssikres for å sikre pålitelighet og biologisk relevans. 

• Lusehåndtering og kvoter 
  Avgift bør innføres umiddelbart etter at tiltaksgrenser overskrides. Forslaget om kjøp og salg av lusekvoter vurderes som uheldig, og eventuell kvotehandel bør begrenses til innenfor produksjonsområder. 

• Bærekraft og arealforvaltning 
  Det er behov for bedre kunnskapsgrunnlag og insentiver for mer miljøvennlige driftsformer. Regelmessig kartlegging av eksisterende anlegg og tiltak for å redusere utslipp og støtte biologisk mangfold bør prioriteres. 

• Systemendring og høringsprosess 
  En omfattende omlegging av konsesjonssystemet må baseres på grundig risikovurdering og tilstrekkelig demokratisk prosess. For rask vekst og utrulling av umoden teknologi kan svekke fiskehelse og velferd. 

Dette høringssvaret er utarbeidet av fagmiljøer ved Veterinærhøgskolen og Fakultet for biovitenskap ved NMBU.  

Med vennlig hilsen 

Finn A. Weltzien 

Prorektor forskning, innovasjon og eksternt samarbeid