1. Innledning

Viser til forslag til lov om endringer i anskaffelsesloven - Prop. 147 L (2024-2025). 

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) ønsker å kommentere følgende bestemmelser i forslaget:

• Oppheving av § 4 i gjeldende lov
• § 5b Klima- og miljøhensyn
• § 5h Kontraktsvilkår om bruk av lærlinger
• § 5p Krav om sanksjoner for brudd på kontraktsvilkår om samfunnshensyn

2. Overordnet

MEF støtter at det stilles strenge krav til leverandører til offentlige byggherrer. Videre er det positivt at regjeringen – og Stortinget – forsøker å forenkle et anskaffelsesregelverk som mange leverandører anser for å være lite tilgjengelig. Det er likevel svært uheldig at endringer i lov om offentlige anskaffelser gjøres stykkevis og delt, og ikke helhetlig og i tråd med anskaffelsesutvalget anbefalinger.

Vi vil i tillegg advare mot å vedta svært detaljerte lovbestemmelser for å regulere målsettinger knyttet til klima/miljø og bruk av lærlinger. Bestemmelsen om vekting av klima- og miljøhensyn har vært sterkt kritisert. Før bestemmelsen løftes opp på lov-nivå bør det gjennomføres en grundig evaluering av den faktiske klima- og miljøgevinsten som oppnås ved tvungen vekting av tildelingskriterier. Det er videre i juridisk teori tatt til orde for at bestemmelsen strider mot ordlyden i direktivene, noe som bør undersøkes nærmere før bestemmelsen løftes til lov.

Når det gjelder de svært detaljerte kravene til bruk av lærlinger er disse helt nylig innført på forskriftsnivå. Hvorvidt bestemmelsen virker etter sitt formål, er derfor ikke avklart. Den er svært detaljert angitt og stiller høye krav til kompetanse rundt lærlingsituasjonen på de enkelte fagområdene. MEF er av den oppfatning at bestemmelsen er vanskelig praktikabel, og at det vil kunne være behov for snarlige endringer og tilpasninger i ordlyden som vanskelig lar seg forene med rigide lovformuleringer – og mer omstendelige lovprosesser. 

Videre mener vi det er en mangel ved forslaget at oppdragsgiverne ikke pålegges å benytte fremforhandlede standardkontrakter. Etter vårt syn vil et slikt krav blant annet bidra til å  redusere omfanget av tvister/konflikter i bygge- anleggsbransjen, noe som må anses for å være et viktig samfunnshensyn. Det vises her til formuleringen i anskaffelsesforskriften § 8-14 første ledd; «Der det finnes fremforhandlede og balanserte kontraktsstandarder, skal oppdragsgiveren som hovedregel bruke disse.»

3. Kommentar til oppheving av § 4 i gjeldende lov

3.1 Kort beskrivelse av forslaget:

Det foreslås å oppheve gjeldende § 4 i lov om offentlige anskaffelser, hvor det fremgår at «[o]ppdragsgiveren skal opptre i samsvar med grunnleggende prinsipper om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet.»

3.2 Vårt syn:

MEF mener det er svært viktig at innholdet i gjeldende bestemmelse videreføres. 

Vi erfarer at brudd på grunnleggende prinsippene omtalt i § 4 går igjen i mange av anskaffelsessakene der vi bistår våre medlemmer, leverandørene. 

Vi mener oppdragsgivere må forpliktes til å fremme konkurranse og likebehandling, da dette blant annet er en forutsetning for effektiv bruk av offentlige ressurser. Videre bør forholdsmessighet fortsatt være en bærebjelke ved vurderingen av hvor strenge krav som skal settes. MEFs synspunkt er at disse prinsippene også må gjelde ved også nasjonale anskaffelser.

Reglene får ikke bare betydning for anskaffelser av lavere verdi, for bygg- og anleggssektoren vil de nasjonale reglene gjelde for anskaffelser helt opp til EØS-terskelverdiene, for tiden i underkant av 58 millioner. Det store flertallet av bygg og anleggsanskaffelser gjennomføres derfor etter det nasjonale anskaffelsesregelverket, og det er her etablert klar rettspraksis om forståelsen og rekkevidden av de grunnleggende prinsippene i § 4. Hva som vil ligge i og utledes fra de «forvaltningsrettslige prinsipper» er uklart, og MEF er av den klare oppfatning av endringen vil medføre svekket rettsikkerhet for leverandørene. Det vil bli behov for å teste rekkevidden og det nærmere, konkrete innholdet i de «forvaltningsrettslige prinsipper» i en rekke saker, og tvistesakene vil igjen øke i antall.

4. Kommentarer til § 5b Klima- og miljøhensyn

4. 1 Kort beskrivelse av forslaget:

Forslaget innebærer blant annet at kravet til offentlige oppdragsgivere om å vekte klima- og miljøhensyn med minimum tretti prosent, flyttes fra anskaffelsesforskriften til lov om offentlige anskaffelser.

4.2 Vårt syn:

Vi oppfatter at bestemmelsen om tretti prosent vekting er omstridt – både blant oppdragsgivere og leverandører. Bestemmelsen har vist seg være vanskelig å forstå, og det er ikke gitt at et slikt krav er optimalt med tanke på å oppnå kostnadseffektive utslippskutt i anleggsbransjen. 

Tilbakemeldingen vi som bransjeforening får fra våre medlemsbedrifter, er at tildeling på dette kriteriet fremstår som vilkårlig og uten kobling til hvilke miljømessige resultater som faktisk oppnås i gjennomføringen av prosjektet. Folkelig sagt blir det en konkurranse om å beskrive mest mulig hvor mye tiltak man gjør, snarere enn faktisk redusert miljøpåvirkning der det monner mest. Man beskriver kvalitativt forhold som er av kvantitativ art.

Etter vårt syn er dette kravet begrensede, ved at det hindrer oppdragsgivere fra å benytte krav og kriterier på ulike stadier av anskaffelsesprosessen som kan gi reelle, kostnadseffektive utslippskutt.

Vi er av den oppfatning at forslaget til ny § 2-2 Grønn omstilling som Anskaffelsesutvalget presenterte i første delutredning (NOU 2023: 26) er bedre tilpasset de utfordringene anleggsbransjen og næringslivet for øvrig står overfor på klima- og miljøområde.[1]

I høringsinnspillet til nevnte NOU fremhevet vi særlig formuleringen «[k]ravene skal gi reell klima- og miljøgevinst, men uten å påføre oppdragsgiver uforholdsmessige merkostnader.» Etter vårt syn vil en slik formulering i større grad bidra til at oppdragsgivere velger krav som gir størst effekt basert på en nytte-kostnadsanalyse – i motsetning til mindre effektivt tiltak som har sitt opphav i symbolpolitiske målsettinger.

5. Kommentarer til § 5h Kontraktsvilkår om bruk av lærlinger

5.1 Kort beskrivelse av forslaget:

Forslaget innebærer blant annet at oppdragsgiver – i kontrakter om bygge- og anleggsarbeider – skal stille kontraktsvilkår om at minst ti prosent av arbeidet utføres av lærlinger, og at minst en av de som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten skal være lærling.

Kravet om at minst ti prosent av arbeidet skal utføres av lærlinger fremgår i dag av forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter, og trådte i kraft 1. august 2025. 

5.2 Vårt syn:

Lærlinger og læreplasser er avgjørende for rekrutteringen til anleggsbransjen og tilgrensede bransjer. Det er viktig at offentlige oppdragsgivere – gjennom lærlingekravet – premierer lærebedriftene.

Når det gjelder «ti prosent»-kravet er det verdt å minne om at kravet i skrivende stund kun har vært gjeldende i om lag tre måneder. Det innebærer at effektene at kravet foreløpig er lite kjent. Vi mener dagens forskriftskrav bør evalueres før det løftes opp på lovnivå.

En innstramming i lærlingekravet er isolert sett positivt ved at det øker lærlingenes betydning og det belønner virksomheter som har gode og etablerte rutiner for lærlingeinntak. 

Vi mener imidlertid at innstrammingen også medfører utfordringer – både for leverandørene og oppdragsgiverne.

Eksempelvis fremgår det av statistikken til Utdanningsdirektoratet at det er svært få søkere på læreplasser innen enkelte fag, og det er betydelige regionale forskjeller.

Vi erfarer også at statistikken til direktoratet er misvisende, noe som påvirker vurderingen av hvorvidt det er «særlig behov for læreplasser» innen et utdanningsprogram, altså om «underdekningen på læreplasser er mer enn ti prosent av søkertallet til læreplasser innenfor et utdanningsprogram.» Samtlige av MEFs medlemsbedrifter er tilknyttet Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB). Våre egne tall viser at lærebedriftene tar inn betydelige flere lærlinger enn det antallet skoleplasser – både fylkeskommunale og landslinjer – tilsier. Det fremstår som en svakhet ved den offentlige statistikken at det ikke foretas en vurdering av om søkerne til læreplass innehar en minimumskompetanse og egnethet som tilsier at de kan gjennomføre opplæring på en anleggsplass etc.

Videre er vi bekymret for at innstrammingen bidrar til at kravet blir styrende for hvilke oppgaver lærlingen blir satt til. Det er verdt å minne om at formålet med læreperioden er å sørge for at lærlingene når kompetansemålene i tråd med de ulike læreplanene. Vi erkjenner at lærlingekravene er seriøsitetstiltak, men dette kan ikke gå på bekostning av opplæringen.

Det kan videre bemerkes at bestemmelsen legger opp til at oppdragsgiverne må foreta forholdsvis krevende vurderinger i forbindelse med de enkelte anskaffelsene, jf. eksempelvis «Kravene etter første ledd gjelder ikke når et slikt kontraktsvilkår er uforholdsmessig sett hen til kontraktens innhold […].» Med utgangspunkt i bestemmelsen fremstår det også uklart hvordan beregningen knyttet til at «minst ti prosent av arbeidet utføres av lærlinger» skal foretas. Samlet sett kan dette bidra til at bestemmelsen ikke gir ønsket forenkling, og i verste fall blir tvisteskapende.

Vi opplever ikke at disse utfordringene er tilstrekkelig vurdert i forkant av innstrammingen i lærlingeforskriften – eller i forbindelse med forslaget om å løfte kravet til anskaffelsesloven. Vi anbefaler derfor at kravet beholdes i forskriftsform inntil nærmere evalueringer er foretatt.

6. Kommentarer til § 5p Krav om sanksjoner for brudd på kontraktsvilkår om samfunnshensyn

6.1 Kort beskrivelse av forslaget:

Bestemmelsen pålegger oppdragsgiver å «innta egnede sanksjoner for leverandørens eller underleverandørens brudd på kontraktsvilkårene.» 

6.2 Vårt syn:

Av hensyn til legitimiteten til anskaffelsesregelverket – og de ulike kontraktkravene – mener vi det er viktig at brudd sanksjoneres, slik at seriøse virksomheter premieres foran de useriøse.

Vi vil likevel advare mot en utvikling der de potensielle konsekvensene av mindre alvorlig brudd blir såpass alvorlige sett fra virksomhetenes ståsted, at seriøse aktører vegrer seg for å ta del i det offentlige anskaffelsesmarkedet.

Vi mener derfor at det må inntas en formulering i bestemmelsen som pålegger oppdragsgiverne å benytte forholdsmessig sanksjoner.  

MEF stiller gjerne i møte for å diskutere våre synspunkter dersom det skulle være ønskelig.

[1] Regjeringen.no (2023). NOU 2023: 26 Ny lov om offentlige anskaffelser - Første delutredning, s. 20. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/f411c47741154052a371fae50f23d5d6/no/pdfs/nou202320230026000dddpdfs.pdf.