Vi viser til forslaget fra Maren Grøthe (Senterpartiet) om å oppheve klimanøytralitetsmålet (Dokument 8:41 S (2025–2026)) og takker for anledningen til å gi innspill til komiteens behandling av saken.

Naturvernforbundet mener det er viktig at Norge har et ambisiøst mål for kutt i egne utslipp. Miljødirektoratet foreslo i 2024 et mål der Norge kutter med 60 prosent på hjemmebane og 80 prosent inkludert fleksible mekanismer i 2035 sett i forhold til 1990-nivå. Naturvernforbundet ba Stortinget følge opp dette og i tillegg presisere at det kun er EUs kvotesystem som skal kunne telle som fleksibel mekanisme. FN-kvoter (artikkel 6 i Parisavtalen) har store svakheter og gir en usikker klimaeffekt, og vi er tydelige på at slike kvoter ikke bør brukes for å innfri Norges forpliktende klimamål.

Utover å ha et ambisiøst mål for utslippsreduksjoner må Norge øke innsatsen for å hjelpe land i sør med utslippskutt og klimatilpasning (gjerne omtalt som klimafinansiering). Dette skyldes at Norge har et stort historisk ansvar som følge av høye utslipp per innbygger samt stor eksport av olje og gass med tilhørende globale utslipp og høye inntekter og dermed handlingsrom for å bidra.

Naturvernforbundet ser at det er grunn til å stille spørsmål ved klimanøytralitetsmålet. Det er uklart hvordan målet skal forstås, og det vil etter alt å dømme måtte innfris gjennom et betydelig kjøp av FN-kvoter.

Naturvernforbundet mener at de sparte utgiftene ved å eventuelt oppheve målet må brukes på andre og mer effektive tiltak for utslippskutt globalt, i form av å forsterke bevilgningene til klimafinansiering gjennom for eksempel FNs grønne klimafond (GCF), annen klimarelatert bistand, Norges klima- og skoginitiativ og Klimainvesteringsfondet. Vi oppfordrer Stortinget til å be regjeringen om å utrede dette og samtidig sette mer ambisiøse mål for norsk gavebasert klimafinansiering, der mål for private og lønnsomme investeringer kommer i tillegg.

Med vennlig hilsen
Naturvernforbundet

Truls Gulowsen
leder