1. Klimaeffekten av kontinuerlige ikke-fossile utslipp er overdrevet på grunn av en utdatert regnemetode. Ikke-fossil metan (CH4) fra kyr inngår i det korte karbonkretsløpet, hvor dyr tar opp karbon lagret i planter og raper ut metan. Metanen lever ca. 10 år i atmosfæren før den naturlig brytes ned til CO2 som igjen tas opp i planter. Gassen hoper seg derved ikke opp i atmosfæren, slik fossilt CO2 gjør.
Man bruker Global Warming Potential (GWP) for å finne klimapåvirkningen av metan. Tradisjonelt brukes metoden GWP-100, som regner om metanet til CO2-ekvivalenter og ser på dens klimapåvirkning over en hundreårsperiode. Denne metoden tar ikke hensyn til metanets korte levetid (~10 år), og man har derfor utviklet GWP* som hensyntar dette (fremlagt i IPCC-rapporten fra 2021). Ved bruk av den tradisjonelle GWP-100 ser kyr ut til å være et klimaproblem fordi metoden overdriver klimaeffekten av kontinuerlige metanutslipp med en faktor 4. Bruker man i stedet GWP* har kyr liten oppvarmende effekt på klimaet så lenge dyrebestanden er konstant.
2. Tiltaket kan med fordel utsettes fordi metanhemming gir et utslippskutt som det koster ressurser å opprettholde. Et stabilt antall kyr vil bidra med et fast metanutslipp, og innføring av metanhemmere vil gi en rask (men engangs) reduksjon av utslippsnivået. Man må imidlertid jobbe kontinuerlig for å undertrykke utslippene, ellers går de umiddelbart tilbake til opprinnelig nivå. Dette kan sammenlignes med f.eks. kontinuerlig bruk av slankemedisiner for å opprettholde en lavere vekt enn naturlig.
Å bestemme seg for når man vil innføre dette blir derfor en samfunnsøkonomisk avgjørelse. Hvis målet er å hindre global oppvarming i år 2100 kan man begynne metanhemming i 2090 og få ut akkurat den samme utslippsreduksjonen som hvis man kontinuerlig metanhemmer kyr i 75 år fra i dag. Dette vil også være billigere, siden det koster ~1000 kr pr. ku pr. år å gå på Bovaer® [1]. Et petrokjemikalie som Bovaer® må også produseres industrielt, typisk med utslipp på 50 kg CO2 pr kg Bovaer® (estimat basert på typisk petrokjemisk produksjon), og transporteres med skip/kjøretøy. Så å opprettholde utslippsreduksjonen kommer med en pris i form av både penger og fossile utslipp.
3. Dyrevelferdshensyn er ikke kartlagt før i 2028. European Food Safety Authority (EFSA) har godkjent Bovaer® som trygt for dyr, men det betyr ikke at de har undersøkt dyrevelferdshensyn. Dette er påpekt av Prof. Margit Bak Jensen ved Aarhus Universitet [2]. Hun og hennes gruppe har fått midler til å forske på dette, og studien konkluderes i slutten av 2028 [3]. Dette er det første forskningsprosjektet som ser på temaet, og innen det er konkludert har vi ikke uavhengig informasjon om hvordan kyrnes velferd påvirkes.
4. Mangel på uavhengige studier i godkjenningsprosessen. EFSA-godkjenningen [4] faller under EUs forordning nr. 1831/2003 som har en betydelig svakhet: produsenten leverer sine egne sikkerhetsdata. I godkjenningen baserer EFSA seg derfor på sammendrag gitt av selskapet, med begrenset tilgang til rådata. Det er også nærmest umulig for EFSA selv å gjøre en uavhengig verifisering av forskningen på grunn av kostnadene slike studier har. Dette er en risiko, da produsenten har økonomiske insentiver for tidlig oppstart av metanhemming (gir flere år med inntjening) – noe som kan øke sannsynligheten for at negative funn ikke er blitt tilstrekkelig rapportert. Hvis bare 10% av verdens melkekyr settes på Bovaer® vil produsenten DSM-Firmenich tjene rundt 4 milliarder kroner årlig på dette [1].
5. Bønders rett til et trygt arbeidsmiljø. Syntetiske metanhemmere som Bovaer® er vanskelige å bruke. De krever presis blanding og dosering, samt verneutstyr i bruk (hud bør ikke eksponeres mot stoffet, og det bør ikke innåndes). Mulighetene for brukerfeil er derfor store, f.eks. manglende/feil bruk av verneutstyr, feildosering, eksponering av små barn på gårdsbruk. Feildosering over tid kan gi følgefeil, siden Bovaer® kun er godkjent for spesifikke veldig små doseringer (med lite spenn mellom feil/riktig). Feil blanding og dosering mistenkes som en av grunnene til at bønder i Danmark har fått problemer [5].
6. Metanhemming er lite kompatibelt med utmarksbeite. For å undertrykke metanutslipp må kyr hyppig fôres med metanhemmer som blandes i kraftfôr. Det er derfor lite egnet for drøvtyggere på utmarksbeite (som er Norges konkurransefordel i jordbruket). Siden norske drøvtyggere går mye ute får man også en mindre utslippsreduksjon her (typisk 15%) i forhold til store industribruk på kontinentet (der man kan nå ~30%).
7. Påbud hindrer innovasjon og gir risiko for erstatningskrav. Hvis man ser på regelverk for f.eks. petroleumsutvinning i Norge har man valgt å gjøre dem funksjonsbaserte heller enn preskriptive. Ved å spesifisere hva man skal oppnå (heller enn hvordan man skal gjøre det) sikrer man innovasjon. Hvis man påbyr bønder å bruke metanhemmere for å motta husdyrtillegg risikerer man at bedre nyvinninger ikke vil bli utviklet, eller blir tatt i bruk for sent på grunn av tiden det tar å endre kravene. Det er også en reell risiko for erstatningsansvar hvis bruken er påbudt og fører til skade på dyr, mennesker eller miljø. Historien er full av eksempler på stoffer vi har undervurdert faren for å rulle ut i større skala (f.eks. asbest, insektmiddelet DDT, bly i maling/bensin, KFK-gasser).
8. Usikre langtidseffekter og risiko for «unknown unknowns». Forskning kan aldri bevise at noe er trygt, bare sannsynliggjøre det. Når man tar noe i bruk i større skala er det fordi man konkluderer med at fordeler oppveier risikoene (som alltid vil være der siden forskning foregår under kontrollerte forhold og med tester av begrenset varighet). Noen eksempler på risikoer ved bruk av syntetiske metanhemmere som ikke strider mot tilgjengelig forskning:
Dårligere «gut health» for kyr. Å ta i bruk syntetiske metanhemmere som Bovaer® betyr å blokkere et enzym som produserer metan i vomma. Dette kan gi overproduksjon av hydrogen, og uavhengige studier stiller spørsmål ved om det kan føre til økt trykk eller endret forgjæring i vommen [6]. Overskudds-hydrogenet (H) kan reagere med svovel (S), som produseres i vomma når kyrne spiser f.eks. rapsbasert fôr, og danne den giftige gassen H2S. Tidlige resultater fra Danmark viser at kyrne som fikk stoffskifteproblemer av Bovaer® hadde inntatt nettopp rapsbasert fôr og at H2S sannsynligvis var grunnen til problemene [7]. Siden det er vanskelig å teste på alle slags kyr og alle slags fôr er dette en typisk «unknown unknown», noe man ikke visste at man burde inkludert i forsøkene før det viste seg å være et problem.
Konsekvenser for det bredere økosystemet. Når man endrer kyrs tarmfunksjon vil man også påvirke urin og avføring (som igjen brukes som gjødsel). For storskala utrulling av Bovaer® vil selv små endringer i gjødsel ha ukjente konsekvenser for f.eks. jordsmonnets mikroorganismer.
Gjenværende restrisiko påpekt av EFSA. I godkjenningsprosessen [4] er de fleste testene utført på rotter, mens studier på kyr har færre forsøksdyr og kortere varighet. Forsøkene viser stor forskjell i observerte konsentrasjoner av metabolitten NOPA i melka, og EFSA understreker at mer forskning trengs på temaet. EFSA påpeker også at genotoksisitet (DNA-skade) er usannsynlig, men at de ikke kan utelukke det. De oppdaget også i en toårig studie på rotter som fikk høyere doser enn det som anbefales at de utviklet kreftsvulster, og forskerne konkluderer med at dette ikke var en tilfeldighet. EFSA vurderer at dette ikke er en betydelig risiko ved anbefalte doser, men at funnet indikerer behov for nøye overvåkning. En studie med 80 kyr viste også endringer i blodverdier og redusert størrelse på eggstokkene. Førstnevnte ble vurdert som ikke-kritisk av EFSA, mens det for sistnevnte ble pekt på behov om mer forskning.
Referanser:
1. Bodde, R., Bovaer is a game changer for dairy farming. All About Feed, 2022(https://www.allaboutfeed.net/animal-feed/feed-additives/bovaer-is-a-game-changer-for-dairy-farming/).
2. Jørgensen, S.O.M., Går fodertilskuddet Bovaer ud over køernes velfærd?, in Videnskab DK. 2025: https://videnskab.dk/naturvidenskab/gaar-fodertilskuddet-bovaer-ud-over-koeernes-velfaerd/.
3. AarhusUniversitet, New project to investigate whether Bovaer impacts cows’ welfare. 2025: https://anivet.au.dk/en/current-news/news/show/artikel/new-project-to-investigate-whether-bovaer-impacts-cows-welfare.
4. Additives, E.Panel o., et al., Safety and efficacy of a feed additive consisting of 3-nitrooxypropanol (Bovaer® 10) for ruminants for milk production and reproduction (DSM Nutritional Products Ltd). EFSA Journal, 2021. 19(11): p. e06905.
5. Buskap, Bovaer-problemer kan skyldes dårlig blanding av fôret. Buskap, 2025(https://www.buskap.no/news/2025/11/Bovaer-problemene%20kan%20skyldes%20d%C3%A5rlig%20blandet%20f%C3%B4r).
6. Marianne Johansen, M.M., Peter Lund Effekten af Bovaer® ved inklusion i foderrationer med høj andel af majsensilage med forskellig stivelse-til NDF-forhold. Rådgivningsnotat fra DCA – Nationalt Center for Fødevarer og Jordbrug 2023(https://pure.au.dk/ws/portalfiles/portal/356463704/Udvidet_dansk_sammendrag_241123.pdf).
7. SEGES, Data viser, at foderrationer med højt svovlindhold forbindes med flere rapporterede stofskiftelidelser ved fodring med Bovaer. Landbrugsinfo, 2025(https://www.landbrugsinfo.dk/public/c/e/2/foder_fodring_foderrationer_hojt_svovlindhold_stofskiftelidelser_bovaer).