Representantforslag om kompensasjonsordning for grønnsaksprodusenter som rammes av nye grenseverdier for kadmium. Dokument 8:99 S (2025-2026). 

Vi takker for muligheten til å gi innspill til representantforslag 8:99 S (2025–2026) om tiltak for å håndtere konsekvensene av innføringen av nye grenseverdier for kadmium i visse næringsmidler. 

Norges Bondelag, Gartnerhallen SA og Nordgrønt SA krever at det for 2026 etableres en midlertidig erstatningsordning som gjelder for alle avviste partier som dokumentert overstiger grenseverdier for kadmium. Erstatningen må gis uten et øvre tak per produsent, for å innebære reell risikoavlastning, men kan begrenses oppad til volum som inngår i ordinær produksjon, gitt av produksjonsplan eller kontrakt.  

Bakgrunn og hovedutfordring 

Som følge av stortingsvedtak 431 og 432 implementeres Kommisjonsforordning (EU) 2021/1323 i Norge senest 1. juli 2026, med nye og strengere grenseverdier for kadmium i løk og andre grønnsaker.  

Dette til tross for at næringen selv, NIBIO m.fl. over flere år har påpekt behovet for ytterligere kartlegging og kunnskapsbygging i forbindelse med overgang til nye grenseverdier. Sett i lys av vedtak 43 av 4.desember representerer vedtak 431 og 432 en snuoperasjon fra Stortingets side, som gjør det vanskelig for næringsaktører å tilpasse seg det nye regelverket. Tidspunkt for stortingsvedtakene medfører også at bøndene ikke får noen reell mulighet til å iverksette risikoreduserende tiltak for inneværende produksjonssesong.   

For produsenter i områder med alunskiferjord, fortrinnsvis i Innlandet, innebærer dette en akutt og uforutsigbar økonomisk risiko, selv om bøndene driver i tråd med regelverket og med stort fokus på mattrygghet. Om lag 45 prosent av Norges løkproduksjon skjer i områder med mulige alunskiferforekomster.  

Årets produksjonssesong er i gang, risikoavlastning må på plass i februar 

Bøndene må nå ta beslutninger for hvor vidt de skal gjennomføre egen produksjon i årets sesong, som i praksis er i gang, i et uavklart risikobilde. Bøndene har bestilt innsatsfaktorer, lagt skifteplan, rekruttert arbeidskraft med mer. I 2025-sesongen ble det satt løk på Stange i slutten av mars måned. 

Næringen har per i dag ingen tilstrekkelig sikre metoder for å avgjøre hvilke arealer som gir risiko for overskridelser, og flytting av produksjon i inneværende sesong er ikke realistisk. Dette er i liten grad ønskelig også på lengre sikt, da man over tid har bygd opp kompetanse, logistikk og pakkeri, med utgangspunkt i de gode naturgitte forutsetningene for løkdyrking i Innlandet.  

Konsekvensen av å ikke få på plass en erstatningsordning i løpet av februar er at risikoen ensidig veltes over på enkeltprodusenter. Redusert produksjon, verdiskaping og matberedskap er et sannsynlig utfall. Produsentenes eneste gjenstående risikoreduserende tiltak er i praksis å avstå fra å plante. 

Behov for midlertidig full erstatningsordning i 2026 

Med utgangspunkt i situasjonen beskrevet over, vil vi sterkt understreke behovet for å få på plass en midlertidig ordning i 2026 som gir full erstatning for dokumenterte økonomiske tap som følge av overskridelser av grenseverdier for kadmium. Oppfølgingen av stortingsvedtak 432, i form av midlertidige tiltak for å avhjelpe løkprodusenter ved inntektsbortfall, må umiddelbart komme på plass, for at bøndene skal kunne produsere mat i de berørte områdene i årets produksjonssesong.   

En midlertidig erstatningsordning må gjelde for alle avviste partier som dokumentert overstiger grenseverdiene. Erstatningen må gis uten et øvre tak per produsent, for å innebære reell risikoavlastning, men kan begrenses oppad til volum som inngår i ordinær produksjon, gitt av produksjonsplan eller kontrakt.  

Det avgjørende er tempo og forutsigbarhet. For 2026 må det være full erstatning, ettersom produsentene ikke har hatt mulighet til egen risikostyring. 

Langsiktige tiltak 

På lengre sikt støtter vi fullt opp om behovet for:  

1. Ytterligere arealkartlegging og forskning. 
Det må gjennomføres systematisk kartlegging av kadmiumnivåer i jord, i tråd med NIBIOs faglige vurdering.  

2. Agronomiske tiltak. 
Tilrettelegge for agronomiske tiltak som kalking, sortsvurderinger og vekstskifte må prioriteres, og støttes gjennom dedikerte ordninger og rådgiving. Dette kan følges opp i jordbruksforhandlingene 2026.  

3. Treffsikker, langsiktig risikoavlastningsordning. 
Når kunnskapsgrunnlaget er bedre, må det etableres en mer finmasket permanent ordning for risikodeling, som bidrar til å opprettholde produksjon også i områder med høyere risiko.  

Norges Bondelag, Gartnerhallen og Nordgrønt ber Stortingets næringskomité om å sikre at det raskt avklares etablering av en midlertidig erstatningsordning for 2026, med full kompensasjon for dokumenterte tap. Videre ber vi næringskomiteen om å prioritere midler til kunnskapsbygging, herunder arealkartlegging og agronomiske tiltak, som grunnlag for utvikling av en langsiktig risikoavlastningsordning.   

Dette er nødvendig for å sikre trygg mat, forutsigbare rammer for produsentene og for å ivareta norsk selvforsyning og beredskap, i tråd med Stortingets mål.  

Bjørn Gimming                                 Nils Olve Gillund                                Eilif Due
Norges Bondelag                             Gartnerhallen                                     Nordgrønt