Til medlemmene i helse- og omsorgskomiteen

 

Innspill til representantforslag 264 S (2025–2026) om utredning av selvbestemt livsavslutning

Som professorer i palliativ medisin har vi gjennom mange år med forskning, undervisning og klinisk arbeid omfattende erfaring med palliasjon til alvorlig syke og døende pasienter. Flere av oss har også erfaring med å lede regionale kompetansetjenester i lindrende behandling, palliative sykehusavdelinger og kreftavdelinger, samt arbeid med utvikling av fagfeltet både nasjonalt og internasjonalt.

Vi mener at en utvikling i samfunnet der det naturlige livsløpet sees på som uverdig, er svært bekymringsfullt. Døden er en naturlig del av livet. På samme måte som vi fødes sårbare og avhengige av andre, er vi avhengige av hjelp og omsorg mot livets slutt. Dette er ikke uverdig, men en naturlig del av det å være menneske.

Utålelig lidelse som vanskelig lar seg behandle med vanlige metoder, kan i livets sluttfase lindres ved hjelp av lindrende sedering, som innebærer medisinering for å senke pasientens bevissthetsnivå slik at pasienten ikke opplever de utålelige symptomene.

I både det offentlige ordskiftet og komiteens videre arbeid med saken oppfordrer vi til at disse grunnleggende verdiene blir betydelig vektlagt. Vi legger også til grunn at de veldefinerte og godt innarbeidede begrepene dødshjelp, eutanasi og assistert selvmord blir brukt, for å bidra til en presis og ryddig debatt.

Vi har følgende hovedargumenter mot forslaget om utredning:

• Basert på vår samlede kliniske og forskningsmessige erfaring er ikke dødshjelp et verktøy vi har savnet i vår kliniske hverdag, for å ivareta lindring, verdighet og omsorg ved livets slutt.  
• Vi ser ikke på en eventuell utredning som en nøytral aktivitet, men som et nødvendig første skritt i retning av legalisering.
• Vi ønsker ikke dødshjelp som en del av behandlingsalternativene innen palliasjon fordi

1. ikke alle valgmuligheter er et gode når man er syk og sårbar, og kanskje opplever å være, eller frykter å bli, en belastning for sine nærmeste eller helsetjenesten.
2. å informere en pasient om at vedkommende fyller kriteriene for dødshjelp, vil være et signal om at lovgiver mener at vedkommendes liv ikke lenger ubetinget har krav på vår beskyttelse, men tvert imot har en så lav verdi at vi vil legge til rette for å ta livet av pasienten.
3. vi ser med bekymring på de erfaringene som foreligger fra land som har legalisert dødshjelp, når det gjelder forholdet mellom dødshjelp og palliativ behandling, og utfordringene med å utforme en lovgivning som er både entydig og forsvarlig.
4. et tilbud om dødshjelp strider direkte mot de verdiene som har preget og bør prege omsorgen for mennesker med kort forventet levetid. Disse verdiene oppsummeres i dette sitatet fra Cicely Saunders, den mest kjente pioneren innen palliativ medisin: «Du betyr noe fordi du er den du er, og du betyr noe helt til det siste.»

• Det gjenstår fremdeles mye før de gode intensjonene og tiltakene som er beskrevet i NOU 2017:16 og Stortingsmelding 24 (2019-2020), er nådd. Vi har en frykt for at dødshjelp kan bli løsningen på problemer som kunne vært løst på klart bedre måter. Det er fremdeles behov for å styrke

1. både bredde- og spisskompetanse i palliasjon, slik at alle pasienter får mulighet til god symptomlindring
2. organiseringen av fagfeltet
3. kapasitet og tilgjengelighet i de spesialiserte palliative tjenestene, særlig for pasienter med andre diagnoser enn kreft
4. arbeidet med forhåndssamtaler og behandlingsavklaringer, for å ivareta selvbestemmelse og unngå plagsom overbehandling i livets sluttfase

Dette innspillet er signert samtlige professorer og professores emeriti i palliativ medisin i Norge.

 

Vennlig hilsen

Olav Magnus S. Fredheim, professor i palliativ medisin, UiO

Barry Laird, professor i palliativ medisin, UiO

Dagny Faksvåg Haugen, professor em. i palliativ medisin, UiB

Jan Henrik Rosland, professor em. i palliativ medisin, UiB

Margrethe Aase Schaufel, professor i palliativ medisin, UiB

Nina Aass, professor em. i palliativ medisin, UiO

Tora Skeidsvoll Solheim, professor i palliativ medisin, NTNU

Sigve Andersen, professor i palliativ medisin, UiT

Stein Kaasa, professor em. i palliativ medisin, UiO