Statsministeren har hatt et fortjenestefullt engasjement for både FNs tusenårsmål og FNs bærekraftsmål. Men de nye bærekraftsmålene er svært omfattende, 17 mål og 169 delmål. Norsk utviklingspolitikk kan ikke ha full fart i alle retninger samtidig. Vi må prioritere. Stoltenberg II-regjeringen prioriterte særlig mødre- og barnehelse, tusenårsmål 4 og 5. Hva vil regjeringen gjøre for oppnå bærekraftsmål 3.1. - at verdenssamfunnet innen 2030 skal redusere mødredødeligheten til under 70 per 100 000 levendefødte?

Kvinesdal kommune er varslet av Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS om at de ikke vil attestere krav om momskompensasjon for 6. termin 2017 til svømmehall, uten å ta forbehold knyttet til at dette anses som i konkurranse med private aktører. Med en slik praksis kan manglende momskompensasjon bety stengte kommunale bade- og svømmeanlegg over hele landet. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at bade- og svømmeanlegg fortsatt vil være tilgjengelige og rimelige for alle, og ikke bare for dem med god økonomi?

Bane NOR har avsluttet kontraktene med selskapet Condotte på Follobanen. Arbeidet ble stoppet umiddelbart, og de ansatte har etter det ikke fått utbetalt lønn. Dette har medført mye frustrasjon og konflikter. Dersom Condotte ikke utbetaler lønn til de ansatte, melder oppbud eller går konkurs, vil statens lønnsgarantiordning kunne slå inn. Altså kan resultatet bli at den norske stat må utbetale lønn til de ansatte i et italienskeid selskap. Mener statsråden dette er god bruk av det offentliges midler?

Nye Stavanger sykehus skal stå klart i 2023, men uten pasienthotell og med den hovedregel at fødende blir sendt hjem samme dag som fødselen. Fagfolk har advart mot denne svekkelsen av barseltilbudet. I uenigheten mellom de økonomifaglige og medisinfaglige rådene er det økonomi og innsparing som har vunnet igjennom. Hvilke grep vil statsråden ta for å sikre at barseltilbudet ikke svekkes, og er det riktig å lytte kun til de økonomifaglige rådene?

I vinter har vi kunnet lese om unge med alvorlige spiseforstyrrelser som opplever å måtte vente på behandling i opptil et halvt år. Mor til ei 22 år gammel jente har fortalt til Dagsavisen at 'Å vente i flere måneder er veldig lenge når noen er så dårlige. Det er skummelt å tenke på at hun har vært døden nær to ganger'. Er statsråden trygg på at personer med alvorlige spiseforstyrrelser får den hjelpen de trenger, i tide?

Forskning viser at sykdommer som rammer menn mest, rangeres gjennomgående høyere blant leger og brukerorganisasjoner enn de som først og fremst rammer kvinner, som f.eks. fibromyalgi, angst, anoreksi, eggstokkreft og lårhalsbrudd. Det er også eksempler på at det brukes mindre ressurser på behandling av kvinner enn av menn. Hvordan jobber regjeringen for å sørge for at kvinnesykdommer blir tatt på like stort alvor som 'mannesykdommer', og hva kan statsråden vise til av konkrete tiltak?

Bruken av smertestillende medisiner blant unge mot hodepine og migrene er rekordhøy. Fra 2006-2016 har økningen i alderen 15-19 år vært på 66 prosent, i alderen 20-24 år på 29 prosent, og i alderen 25-29 år på 16 prosent. Tallene er fra Reseptregisteret. 120 000 tåler ikke medisin mot hodepine på grunn av overforbruk, viser en doktorgradsstudie gjengitt av NRK 17. februar. Hva vil statsråden gjøre for å hindre overforbruk og feilbruk av smertestillende, og vil han vurdere å reseptbelegge slike medikamenter som i dag er reseptfrie?

Før var det slik at en av døtrenes oppgaver var å ta seg av de eldre i familien. Dagens døtre er som regel i full jobb, men bærer fremdeles hovedansvaret når mor eller far trenger omsorg. I 2014 viste NOVA at en kvinne med en sønn ville mottatt 25 prosent mer offentlig omsorg enn om hun hadde hatt en datter - 120 minutter mer i uka. Hva har statsråden gjort for at alle skal få like god omsorg, uavhengig av kjønnet til barna deres, og hva vil han gjøre for at kvinner ikke skal måtte ta større pårørendeansvar enn menn?

Migrene rammer folk i arbeiderklasseyrker dobbelt så ofte som ledere. Kvinner rammes tre ganger så ofte som menn. Tall fra Reseptregisteret viser at rekordmange unge mennesker bruker migrenemedisiner. To til fire ganger flere kvinner enn menn i aldersgruppen 15-29 år går på slike medisiner. Migrene er altså ikke en sykdom for middelklassemenn midt i livet. Der setter vi inn penger og andre ressurser til forskning og behandling. Hva har statsråden gjort for å bedre situasjonen for personer med migrene?

I 2018 er det, som på 1930-tallet, tillatt med sæddonasjon i Norge. Det hjelper par der mannen er infertil. I 2018 er det, i motsetning til i resten av Norden, fremdeles ikke lov med eggdonasjon. Par der kvinnen er infertil og trenger egg fra en annen kvinne, får altså ikke hjelp. Helseministeren viser i Debatten på NRK 15. februar til at mors genetiske tilknytning er så viktig at eggdonasjon ikke skal være lov, mens fars genetiske tilknytning er mindre viktig. Mener statsråden at mor er en viktigere forelder enn far?

Ifølge Aftenposten har Nav satt i gang over 216 000 tiltak for ca. 40 000 nordmenn med somalisk bakgrunn. Til tross for dette jobber de med somalisk bakgrunn mindre og har lavere utdanning og levekår enn andre grupper i Norge. Fafo-forsker Jon Horgen Friberg mener Nav har brukt penger på en rekke meningsløse kurs. Hvordan kan det ha seg at arbeidsministeren ikke fører en mer målrettet poltikk for å kvalifisere flere for arbeid, slik at de kan forsørge seg selv og sin familie?

30. januar 2018 hadde Drammens Tidende en urovekkende artikkel om mange unge sykepleiere i 20-30-åra ved Drammen sykehus som ikke klarer å jobbe fullt på grunn av utstrakt bruk av arbeidsmiljølovens unntaksbestemmelser når det gjelder arbeidstid og hviletid. Vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang av regelverk og praksis for å legge forholdene bedre til rette for en heltidskultur ved våre sykehus?

I januar 2016 fjernet regjeringen i en forskriftsendring muligheten til å gi tiltakspenger til unge i alderen 16-18 år. Det hadde vært et begrenset beløp på inntil 4 000 kroner per måned som incitament for at de som faller ut av skolen, skal delta i aktive tiltak. Etter dette rapporterer de som jobber for å hindre utenforskap blant unge i f.eks. Groruddalen i Oslo, at de mangler et viktig arbeidsredskap overfor unge som er i fare for å få problemer med kriminalitet, rus m.m. Vil regjeringen revurdere denne forskriftsendringen?

Statsråden har varslet tøffere turnus i eldreomsorgen, men hvilke gulrøtter vil statsråden bruke for å gi ansatte i eldreomsorgen en bedre arbeidshverdag, slik at vi får lavere sykefravær, flere hele stillinger og ansatte som klarer å stå lenger i jobben?

NIFU har beregnet at med mindre man setter inn tiltak, vil det ta 50 år før det er kjønnsbalanse blant professorene i universitets- og høgskolesektoren. Med mindre statsråden er tilfreds med å vente et par generasjoner på å oppnå kjønnsbalanse, hvilke tiltak vil regjeringen sette inn for å få opp farten på likestillingsarbeidet på dette viktige samfunnsområdet?