Ordinær spørretime

• 1. Fra Stig Atle Abrahamsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Regjeringen har fremholdt at ventetidsløftet har virket, men da telles kun ventetiden til første møte med sykehuset, deretter kommer man på en ny intern venteliste. Tall fra Helse Bergen viser at ventetiden på den tidligere hemmelige ventelisten i snitt er på 239 dager, 2 000 pasienter har ventet i over et år, og den som har ventet lengst har ventet i over fire år. Vil statsråden beklage overfor pasienter som har ventet urimelig lenge, og hva vil statsråden gjøre for at pasienter får raskere behandling?

• 2. Fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

  Finnmarkssykehuset HF er mer eller mindre i gang med å legge ned fødetilbudet i Alta. Denne sommeren er det varslet at fødestua skal være stengt i to måneder, og at alle jordmødrene flyttes til Hammerfest. På Helgeland er det også varslet kutt i fødetilbudet. Fødestua i Brønnøysund stenges 20. mars klokka 08, og alle fødende på Sør- Helgeland blir da henvist til sykehuset i Sandnessjøen. Vil statsråden sette en stopper for en slik sentralisering av fødetilbudene?

• 3. Fra Bjørn Larsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  I NRK-debatten 12. februar slo statsråden fast at ambulansestasjonen i Mosjøen «bygges». Det er ikke riktig. Byggesaken er ikke ferdig behandlet, prosjektet har vært avslått, og midlertidige lokaler er under kraftig kritikk fra både kommunen og Arbeidstilsynet. At enkelte kan være litt lemfeldige med sannheten, er ikke noe nytt. Det har vi erfart denne høsten. Hvorfor gir statsråden befolkningen inntrykk av at stasjonen bygges, når man i realiteten ikke har satt spaden i jorda og saken fortsatt er uavklart?

• 4. Fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren

  Regjeringen har flere ganger skrytt av at ventetiden for pasientene går ned, men mange opplever fortsatt lang ventetid for å få helsehjelp, og andelen avviste pasienter har økt kraftig. Pasient- og brukerombudet etterlyser større åpenhet om det de kaller for «ekte ventetid i helsetjenesten». Flere saker viser at pasienter settes på interne ventelister og regjeringen snakker i stor grad om ventetid for når pasienten første gang har kontakt med sykehuset, og ikke for når en faktisk får helsehjelp. Er Ventetidsløftet blitt en ventetidsbløff?

• 5. Fra Tom Staahle (FrP) til finansministeren

  Finansdepartementet har en NOU fra Sparebankutvalget liggende. Stortinget venter på å få den til behandling. Fem av syv representanter i utvalget jobber i Finansdepartementet og er sentrale i behandlingen av utvalgets innstilling. Hvordan vil statsråden sikre tillit til beslutningsprosessen når embetsverk har hatt en sentral rolle i sekretariatet samtidig som de skal forberede departementets oppfølging av forslagene, og mener statsråden at en slik praksis ivaretar prinsippene om god forvaltningsskikk og unngår rolleblanding?

• 6. Fra Lars Rem (FrP) til samferdselsministeren

  I sitt skriftlige svar 20. januar 2026 uttaler statsråden at økningen i ulykker og vogntogstans i Innlandet «handler mer om atferd og/eller risikoforståelse enn dårlig eller manglende vinterutrustning». Mener statsråden bokstavelig talt at ansvaret primært ligger hos sjåførene – ikke ved vinterdrift, brøyting eller salt/logistikk på utsatte strekninger, og på hvilke konkrete faglige grunnlag bygger statsråden denne vurderingen?

• 7. Fra Remi Sølvberg (R) til samferdselsministeren

  Hvordan vil statsråden sikre at flyselskapene gir passasjerer med elektrisk rullestol likeverdig tilgang til å fly, og hva vil regjeringen gjøre for å sørge for at flyselskapene ikke setter kunstige vektgrenser som hindrer rullestolbrukere å fly?

• 8. Fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

  Kostnaden på drifts- og vintervedlikehaldskontraktar har gått til himmels dei siste åra, og dette blir ikkje stort betre ved at Statens vegvesen no også ønskjer at el-brøytebilar skal inn i desse kontraktane. Kan statsråden gjere greie for kvifor desse kontraktene har auka så mykje i pris, og samtidig leggje fram kva kostnadsauken blir dersom el-lastebilar også skal nyttast til vintervedlikehald?

• 9. Fra May Helen Hetland Ervik (FrP) til samferdselsministeren

  Ti personer mistet livet i trafikken i januar 2026, fordelt på ni ulykker. Det er dobbelt så mange som i januar 2025, og det høyeste tallet for januar siden 2016. Åtte av de omkomne døde i møteulykker, og i fire av disse ulykkene var tungbil involvert. Vil statsråden redegjøre for hvilke tiltak regjeringen planlegger for å snu den negative utviklingen i trafikksikkerheten, herunder hvilke konkrete tiltak som vurderes for å redusere risikoen for møteulykker og ulykker der tunge kjøretøy er involvert?

• 10. Fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

  Ifølge oversikten fra regjeringen over planlagte saker til Stortinget vårsesjonen 2026 er det fravær av veirelaterte saker til Stortinget. Det er store behov for utbygging av trygge hovedveier mange steder i landet, og flere prosjekter forsinkes og utsettes. Kan statsråden redegjøre for bakgrunnen for regjeringens nedprioritering av veisektoren samt for når Stortinget kan forvente at veiprosjektene som har et avklart flertall i Stortinget etter behandlingen av Nasjonal transportplan, kommer til behandling?

• 11. Fra Geir Inge Lien (Sp) til samferdselsministeren

  Den 4. februar kunne NRK avsløre at Samferdselsdepartementet i lang tid har visst om at dobbeltspor til Hamar blir både betydelig dyrere og flere år forsinket. Hvorfor valgte statsråden ikke å informere Stortinget om dette, og mener statsråden det er en god fremgangsmåte at Stortinget, som har bevilget pengene til prosjektet, blir kjent med kostnadssprekken og den betydelige forsinkelsen gjennom media?

• 12. Fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

  I svar på spørsmål angåande Møreaksen frå Monica Molvær svarer statsråden at Statens vegvesen skal utgreie tunell forbi Molde til Julsundet til mange milliardar kroner, som ikkje er i NTP, og som i realiteten betyr at ferjestrekninga Furneset–Molde vert flytta til Julsundet, med ein gedigen omveg for alle som skal igjennom fylket. Samtidig ynskjer ikkje statsråden å løfte ein finger for ei av dei farlegaste vegstrekningane i Noreg, E-39 Solevågseidet–Moa. Bør ikkje statsråden heller prioritere å få ned talet på hardt skadde og drepne i trafikken?

• 13. Fra Kristian August Eilertsen (FrP) til samferdselsministeren

  Det har den siste tiden vært flere alvorlige ulykker og hendelser på nordnorske vinterveier der utenlandske turister uten erfaring med vinter- og mørkekjøring har vært involvert. Det er et stort paradoks at personer uten nødvendig kompetanse kan leie bil og ferdes på noen av landets mest krevende vinterstrekninger. Dette reiser spørsmål om dagens regelverk er tilstrekkelig. Vil statsråden vurdere strengere krav til utenlandske sjåfører om å dokumentere erfaring med vinter- og mørkekjøring for å kunne kjøre på norske vinterveier?

• 14. Fra Anne Kristine Linnestad (H) til samferdselsministeren

  Lærdalstunnelen, en av de viktigste transportårene mellom Øst- og Vestlandet, skal utbedres, og anbudsprosessen pågår. Forutsigbarhet er avgjørende for både næringsliv og lokalsamfunn, på begge sider av fjellet. Kan statsråden redegjøre for når prosjektet skal være ferdigstilt, og hvordan det planlegges for åpningstider for trafikk gjennom tunnelen i hele utbedringsperioden?

• 15. Fra Haagen Poppe (H) til kultur- og likestillingsministeren

  I 2028 markerer vi at det er 200 år siden Henrik Ibsen ble født. Ibsen er Norges mest anerkjente dramatiker internasjonalt og har hatt avgjørende betydning for utviklingen av moderne teater og litteratur, både nasjonalt og globalt. Hvilke ambisjoner har statsråden for 200-årsmarkeringen i 2028, og hva ønsker statsråden å oppnå gjennom statens arbeid med å markere denne typen nasjonale kulturjubileer?

• 16. Fra Tom Staahle (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

  Ullensaker opplever et økende press i forbindelse med lovpålagte tjenester og kostnader knyttet til innvandring og sosialtjenester. I dag stilles det få krav, men de økonomiske byrdene for kommunen øker. I dag kan man oppholde seg ulovlig i landet og samtidig misbruke norske velferdsordninger, uten at det får raske og konsekvente reaksjoner. Når kan vi forvente å få et helhetlig kontrollregime som kobler umiddelbar retur av personer uten opphold med obligatorisk fysisk oppmøte og verifisering for mottakere av langvarige ytelser?

• 17. Fra Bård Hoksrud (FrP) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

  Vil statsråden sørge for å kartlegge hvilke samfunns- og trafikksikkerhetsmessige konsekvenser utfasingen av 2G-nettet har for den delen av den norske bilparken som ikke lenger har et automatisk nødmeldingssystem fra 31. desember 2027?

• 18. Fra Hanne Beate Stenvaag (R) til justis- og beredskapsministeren

  I rundskriv G-02/2025 trekkes det frem eksempler hvor hovedregelen skal være påleggelse av tilleggstid for å oppnå permanent oppholdstillatelse, i stedet for utvisning, blant annet i tilfeller der den gjenværende forelderen har blitt norsk borger, men var gitt flyktningstatus forut for sitt erverv av norsk statsborgerskap. Mener statsråden at forvaltningens praktisering av utlendingsforskriften § 14-1 a samsvarer med lovgivers intensjon?

• 19. Fra Liv Gustavsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

  Dersom det besluttes utreiseforbud eller passnekt, blir passet elektronisk sperret. Den det gjelder, mottar samtidig varsel om at passet ikke lenger er gyldig. I saker hvor det foreligger en konkret risiko for at foreldre tar barn ut av landet for å unndra seg BV-inngrep, kan en slik varsling i praksis gi foreldrene et tidsmessig forsprang slik at de rekker å reagere raskt og forsøke å forlate landet via andre ruter. Vil statsråden ta initiativ til å endre vareslingssystemet ved elektronisk pass-stans, slik at varsling kan utsettes eller tilpasses?

• 20. Fra Helene Røsholt (H) til justis- og beredskapsministeren

  Jeg viser til tidligere svar på skriftlige spørsmål vedrørende IP-godkjent personell. Hvordan mener statsråden at bemanningstall som også inkluderer spesialavdelinger uten patruljeansvar bør forstås og anvendes ved vurdering av beredskap og responstid, hvordan balanseres kravene til operativ tilstedeværelse og etterforskning når begge er lovpålagte og ressurskrevende, og hvilke tiltak iverksettes for å sikre at politidistriktene i praksis har tilstrekkelig operativ kapasitet?

• 21. Fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

  Kvalifiseringsprogrammet er ment å få personer over i arbeid i Norge. Samtidig har vi personer med endelig utvisningsvedtak som etter loven skal forlate landet. Kan statsråden avklare om personer med utvisningsvedtak som ikke har reist, mottar kvalifiseringsstønad eller andre ytelser/stønader, og eventuelt hvordan regjeringen forsvarer at skattebetalernes penger brukes på arbeidskvalifisering av personer som egentlig ikke skal være i Norge?

• 22. Fra Mímir Kristjánsson (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

  Nylig døde Tord Lillehavn. Lillehavn var en av oljepionerene som ofret helsa i første del av det vi landkrabber kaller oljeeventyret. De siste årene brukte han på kjempe for oppreisning for seg selv og andre oljepionerer. Han døde før han rakk å få kompensasjonen Stortinget vedtok i fjor. Det står igjen som en skam for alle oss som sitter her inne. Hvor utålmodig er statsråden etter å sikre de gjenlevende oljepionerene oppreisning, og når kan vi vente oss at hun følger opp Stortingets vedtak om tilleggskompensasjon fra desember?

• 23. Fra Tone Wilhelmsen Trøen (H) til barne- og familieministeren

  Norge står i en alvorlig fosterhjemskrise. Rekrutteringen svikter, godkjente hjem mangler og stadig flere barn blir stående i kø for et trygt sted å bo. Barn som ikke kan bo hjemme, risikerer å bli flyttet mellom midlertidige løsninger eller bli værende for lenge i beredskapshjem fordi kapasiteten er for lav. Kommunene melder om økende press og færre tilgjengelige hjem. Fosterhjem er grunnmuren i barnevernet, men utviklingen går feil vei. Hva vil statsråden legge fram av konkrete tiltak som faktisk gir flere fosterhjem raskt?

• 24. Fra Tor André Johnsen (FrP) til landbruks- og matministeren

  I stedet for å stå opp for norsk landbruk har landbruks- og matministeren valgt det motsatte. Av en eller annen merkelig grunn har statsråden valgt å svikte norske bønder og norsk løkproduksjon bare for å tilfredsstille utenriksminister Barth Eide og EU. Er statsråden fornøyd med å ha sviktet norske løkprodusenter, forstår statsråden at vedtaket om å innlemme EU-kravet nå påfører løkprodusentene tap på flere millioner kroner og at flere nå vil slutte med løk, og vil statsråden sørge for en erstatningsordning før jordbruksoppgjøret?