Ordinær spørretime

• 1. Fra Kristian August Eilertsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Stortinget har gitt føringer for forvaltningspraksisen når det gjelder ordningen med godkjenningsfritak der pasienten har dødelig sykdom uten behandlingsalternativer. Til tross for føringene fra Stortinget mener Direktoratet for medisinske produkter fortsatt at legemiddelet ILB ikke har nok dokumentasjon på effekt, sikkerhet og kvalitet. Samtidig er ILB godkjent for utprøving i klinisk studie. Når dokumentasjonen er tilstrekkelig for studien, hvorfor er den ikke det for leger som søker tilgang for ALS-pasienter gjennom godkjenningsfritak i tråd med føringene fra Stortinget?

• 2. Fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

  Fleire norske sjukehus vert styrte av helsetoppar som har styreverv og leiarstillingar i ulike føretak. Det viser ein gjennomgang frå NRK. Sjukehusutvalet, jf. NOU 2023: 8, føreslo at dei som har leiaransvar i regionale helseføretak eller er administrerande direktør i helseføretak ikkje samtidig skal kunna ha styreverv i andre helseføretak i andre regionar. Dette er fordi det vil bety for sterk samling av makt på nokon få personar. Vil statsråden følgja opp eit einstemmig utval og stoppa praksisen med dobbeltroller i helseføretaksleiinga?

• 3. Fra Amalie Gunnufsen (H) til finansministeren

  Tolldirektøren foreslår å legge ned tillatelsesseksjonen i Kristiansand, noe som innebærer at 13 arbeidsplasser forsvinner i tillegg til over 50 tollstillinger som er flyttet ut av byen siden 2020. Dette skjer til tross for at Kristiansand er en strategisk viktig havneby med stor trafikk til kontinentet. Hvordan kan regjeringen forsvare en slik ytterligere sentralisering av Tolletaten, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at Kristiansand fortsatt får beholde en sterk tollfaglig tilstedeværelse og statlige arbeidsplasser?

• 4. Fra Tom Staahle (FrP) til samferdselsministeren

  I svar på skriftlig spørsmål nr. 373 (2025–2026) viser samferdselsministeren til beregninger fra Jernbanedirektoratet som anslår at arbeidsmarkedsregionen Oslo vil tape om lag 680 årsverk i 2026 som følge av togforsinkelser – gitt at dagens situasjon vedvarer. Videre anslår Jernbanedirektoratet at forsinkelser og innstillinger som skyldes feil på infrastrukturen, alene koster de reisende om lag 600 mill. kroner per år. Mener statsråden at regjeringens samferdselspolitikk gjør hverdagen bedre for innbyggerne i Akershus?

• 5. Fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

  Vedlikeholdsetterslepet i veisektoren er fortsatt økende, og veikvaliteten er dårlig på store deler av veinettet. Veienes tilstand er en utfordring for både trygghet og effektivitet i transportsystemet. Hvilket ansvar mener statsråden at statens veiforvalter har for denne utviklingen, og disponerer Statens vegvesen sine ressurser riktig?

• 6. Fra Erling Sande (Sp) til kommunal- og distriktsministeren

  Kart frå mellom anna Noregs vassdrags- og energidirektorat gjev kommunane nyttig kunnskap om naturfare ved planlegging av busetnad og næringsaktivitet, sjølv om detaljnivået i kartgrunnlaget ikkje alltid er nok til å fastslå konkret risiko. No melder fleire at krav om ekstra naturfarekartlegging blir for omfattande, og at sjølv små tiltak på eige hus og eigedom utløyser dyre naturfarekartleggingar. Kva vil statsråden gjere for å unngå at folk får krav om kartlegging for slike mindre tiltak?

• 7. Fra Bent-Joacim Bentzen (Sp) til kommunal- og distriktsministeren

  Statsråden har nylig levert en sak til Stortinget om endring av fylkestilhørighet for Gran kommune, noe som også medfører flytting fra Oppland til Akershus valgdistrikt. Denne flyttingen fører til at statsrådens eget valgdistrikt mister et mandat i mandatberegningen ut fra folketall. Hva er statsrådens personlige mening om at Nordland mister representasjon og makt i nasjonalforsamlingen som følge av regjeringens politikk?

• 8. Fra Finn Krokeide (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

  Gjennom flere skriftlige spørsmål har jeg forsøkt å bringe klarhet i regjeringens svært kritikkverdige bruk av tall og fremstilling av faktum i Prop. 34 LS (2025–2026). Regjeringens omgang med faktum i et beslutningsgrunnlag som vil få svært negative konsekvenser både for Innlandet og for Nordland, er helt utrolig. Statsråden har dels argumentert med at tallbruken samsvarer med statsforvalterens tallbruk ved utredningen av saken. Er statsråden enig i at det er regjeringens ansvar å sikre at opplysninger de fremlegger for Stortinget, er korrekte?

• 9. Fra Tor André Johnsen (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

  Hadelandsregionen har i lang tid hatt interkommunale samarbeid på tvers av fylkesgrenser, tilbake til før endring av fylkesgrensene, da alle Hadelandskommunene tilhørte Oppland fylke. En helt naturlig konsekvens av den geografiske plasseringen som tyngdepunktet sør i gamle Oppland fylke, med grense mot både Akershus fylke og Buskerud fylke. Hvorfor mener statsråden at det nå plutselig har blitt så krevende med regionale og interkommunale samarbeid på tvers av fylkesgrensene på Hadeland?

• 10. Fra Alf Erik Andersen (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

  Statsforvalteren i Agder melder om stor saksmengde, knappe ressurser og alarmerende lange saksbehandlingstider. Likevel prioriterer Statsforvalteren i Agder å gjennomgå hvordan flere kommuner i Agder har behandlet saker etter blant annet plan- og bygningsloven § 19-2. Dispensasjonsvedtaket, der vedtak er gjort og iverksatt. Kommunale vedtak stanses selv om statsforvalteren ikke har hatt innsigelser i høringer. Mener virkelig statsråden at denne formen for saksbehandling er riktig bruk av ressurser når saksbehandlingstiden for andre viktige saker er urovekkende lang?

• 11. Fra Marius Arion Nilsen (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

  Statsforvalteren i Agder har nærmere ett års saksbehandlingstid på nye saker. Allikevel har statsforvalteren valgt å gå inn i samtlige dispensasjonsvedtak fra 2025 på ny. En stund vurderte statsforvalteren å gå enda lenger tilbake i tid, og kanskje vurderes det atter en ny runde i fremtiden hvor eldre saker skal gjennomgås på nytt. Kan statsråden avklare hvordan denne type praksis gir forutsigbarhet for næringslivet og for igangsatte prosjekter, og avklare om næringslivet nå selv bør innføre karenstid før de tør å igangsette?

• 12. Fra Stian Storbukås (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

  Mener statsråden det er god rettssikkerhet og lovanvendelse når en statsforvalter gjennomgår innvilgede dispensasjonssøknader måneder og år etter de er innvilget, når bygging kan være påbegynt eller sågar gjennomført?

• 13. Fra Hanne Beate Stenvaag (R) til kommunal- og distriktsministeren

  Det har nylig kommet både en rapport fra Husbanken og en veileder fra departementet om korttidsutleie. I arbeidet med veilederen har departementet tilsynelatende funnet så få norske eksempler at det i stedet må vises til rettspraksis i våre naboland. Veilederen gir få råd til kommunene om hvordan man konkret skal håndtere grenseoppgang mot næringsvirksomhet. Hva er egentlig nytt i veilederen, og hvordan mener statsråden at den vil kunne hjelpe kommunene som har størst utfordring med korttidsutleie?

• 14. Fra Simen Velle (FrP) til kunnskapsministeren

  Utdanningsdirektoratet har avslått søknaden fra Solør private videregående skole. Det grunngir de med at «det skal legges vesentlig vekt på vertsfylkets uttalelse», og instruks fra Kunnskapsdepartementet den 16. desember 2024 om livssynsskoler. I behandlingen av Innst. 104 S (2025–2026) vedtok stortingsflertallet å be regjeringen om presisering av privatskoleloven og revidering av instruksen fra Kunnskapsdepartementet. Dette berører direkte Utdanningsdirektoratets argumentasjon. Vil statsråden vurdere søknaden på nytt, sett i lys av flertallsvedtaket i Stortinget?

• 15. Fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

  I mars fikk regjeringen en utredning om Norges forpliktelser etter Bernkonvensjonen og urfolksretten. Det slås fast at tapene til rovdyr i enkelte reinbeiteområder er så store at det kan være brudd på folkeretten. Dersom en i større grad verner områder med store tap av rein mot rovdyr og flytter mer av bestandsmålene for gaupe og jerv til andre regioner, kan Norge oppfylle både Bernkonvensjonen og urfolksforpliktelsene sine. Vil statsråden foreslå en sånn endring, slik at det som er et mulig brudd på folkeretten, opphører?

• 16. Fra Mari Holm Lønseth (H) til justis- og beredskapsministeren

  Jeg har merket meg at politiet ikke lenger vil publisere bemanningstall per enhet. Hvorfor har politiet sluttet med å publisere bemanningstall per enhet, og innebærer endringen at offentligheten ikke lenger vil ha tilgang til opplysninger om bemanning i det enkelte distrikt og særorganer?

• 17. Fra Mahmoud Farahmand (H) til justis- og beredskapsministeren

  PST skriver i vurdering for 2026 at for å gjennomføre operasjoner i Vesten benytter Iran seg av proxyaktører. I Norge kan de for eksempel bruke svenske kriminelle nettverk med tilstedeværelse i kongeriket. Hva har statsråden gjort for å forsikre seg om at politiet og våre sikkerhetstjenester er best mulig i stand til å forhindre og håndtere kriminalitet utført på oppdrag fra en statlig aktør som for eksempel Iran?

• 18. Fra Marian Hussein (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

  Statsråden har brukt tall og enkelteksempler som gir et lite representativt bilde av flyktningers situasjon. Over 60 pst. mottar under 200 000 kroner i årlige ytelser, og kun 3 pst. av dem som har vært her i inntil fire år, mottar rundt 600 000 kroner, ofte på grunn av høye boutgifter. Mener statsråden at regjeringen har ansvar for å bruke tall som gir et dekkende og sannferdig bilde, hvordan forklarer hun bruken av et ekstremt og ikke representativt eksempel i den offentlige debatten, og hvordan mener statsråden at dette bidrar til et opplyst ordskifte?

• 19. Fra Erlend Svardal Bøe (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

  For ett år siden mottok regjeringen utredningen om kvinners arbeidshelse med et tydelig signal: Det høye sykefraværet blant kvinner er ikke et biologisk fenomen – men et arbeidslivsproblem. Det handler om systematiske forskjeller i arbeidsmiljøet og manglende tilrettelegging, spesielt i kvinnedominerte yrker. Høyt sykefravær rammer den enkelte kvinne og samfunnsøkonomien. Høringsfristen gikk ut for over et halvt år siden, og regjeringen somler. Når kan vi forvente konkrete tiltak som faktisk vil bedre arbeidsdagen for kvinner?

• 20. Fra Liv Gustavsen (FrP) til barne- og familieministeren

  Det er ikke en statlig oppgave å legge til rette for rusbruk eller dele ut brukerutstyr. Likevel gir Bufdir 450 000 kroner til Chemfriendly. Chemfriendly er en aktør som retter seg mot skeive miljøer og arbeider med rusrelaterte seksuelle praksiser. I inkluderingspolitikkens navn prioriteres miljøer knyttet til rus og risikoadferd, samtidig som andre tilbud og aktiviteter for barn nedprioritert. Mener statsråden dette er en ansvarlig prioritering av midler satt av til barn og unge?

• 21. Fra Frank Edvard Sve (FrP) til landbruks- og matministeren

  Stortinget har vedteke ei ny viltlov, viltressursloven, som vart behandla i Stortinget våren 2025. I denne lova og i forarbeidet til lova var termiske kikkertsikte til bruk i jakt eit omfattande tema, der departementet ville forby dette og opne opp i gitte tilfelle for bruk etter eiga byråkratisk forskrift styrt av departementet. Stortinget derimot gjorde følgjande vedtak: «Stortinget ber regjeringen raskt utforme forskrift som fortsatt tillater bruk av termisk sikte i hjortejakt». Har statsråden tenkt å gjennomføre Stortingets vedtak?