Ordinær spørretime

• 1. Fra Julia Brännström Nordtug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Fremskrittspartiet støtter økt bruk av graderte sykemeldinger og har etterlyst det lenge. Men grepet regjeringen tar, vil for mange leger innebære mer byråkrati med lite eller intet resultat på sykefraværet. Langtidssykefraværet er dyrt og sammensatt, og lange behandlingskøer er en av grunnene til at mange er lenge borte fra jobb. Vil statsråden nå ta grep og ta i bruk flere profesjoner og privat behandlingskapasitet for å få ned ventetidene på behandling, og dermed få ned sykefraværet?

• 2. Fra Kristian August Eilertsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Folkehelseinstituttet har anbefalt å innføre beskyttelse mot RS-virus for gravide og spedbarn. Fagmiljøene viser til at dette kan redusere forekomsten av alvorlig sykdom og sykehusinnleggelser betydelig. Likevel har ikke regjeringen satt av midler til en slik ordning i revidert nasjonalbudsjett, til tross for at flere enn tusen spedbarn årlig legges inn med alvorlig RS-virusinfeksjon. Hvordan kan statsråden forsvare at regjeringen legger opp til at man skal gå inn i en ny RS-virussesong uten at regjeringen har prioritert å få på plass denne beskyttelsen?

• 3. Fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

  Stavanger universitetssjukehus er i djup krise og har ikkje råd til skittentøyløysingar i garderobane. Skitne og våte handklede hopar seg opp på golva saman med brukte arbeidsuniformer. Dette utgjer både eit hygieneproblem og ein potensiell smitterisiko. Saka er tatt opp med helseføretaket som svarar at skittentøystativ foreløpig er vurdert som for kostbart. Det er heilt utruleg at eit heilt nytt sjukehus har slike problem. Kan statsråden forklare korleis i alle dagar dette kan skje, og vil statsråden rydde opp i saka?

• 4. Fra Margret Hagerup (H) til helse- og omsorgsministeren

  Mange pårørende opplever i praksis at de må ta et stadig større ansvar for oppfølging, koordinering og omsorg for pasienter som ikke får tilstrekkelig hjelp i helsetjenesten. Hvilken rolle mener statsråden at pårørende skal ha i dagens og fremtidens helse- og omsorgstjeneste, og hvordan vil regjeringen sikre at pårørende får reell støtte, avlastning og forutsigbarhet, slik at de ikke blir en uformell bærebjelke som helsetjenesten er avhengig av for å fungere?

• 5. Fra Tom Staahle (FrP) til finansministeren

  Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har varslet at BankID kan miste godkjenning på høyeste sikkerhetsnivå. BankID er i dag en helt sentral del av infrastrukturen i økonomien og brukes blant annet ved digitale eiendomshandler, tinglysing, låneopptak og annen kritisk finansvirksomhet. Deler statsråden bekymringen for at en nedgradering av BankID vil få svært vidtrekkende konsekvenser for boligmarkedet, finansmarkedene og samfunnet for øvrig?

• 6. Fra Guri Melby (V) til utenriksministeren

  I september skal Kommisjonen legge fram EUs oppdaterte Arktis-strategi sammen med en ny sikkerhetsstrategi. Det er påfallende at EU, som knapt har noe arktisk territorium og ingen kystlinje mot Polhavet, skal sitte med definisjonsmakten for europeisk politikk i en region der Norge er en av hovedaktørene. Dette er en direkte konsekvens av vårt utenforskap. Hvordan vil regjeringen sikre at norske interesser og norsk kunnskap får reell innflytelse på EUs arktiske politikk, når vi ikke sitter ved bordet der den utformes?

• 7. Fra Grunde Almeland (V) til utenriksministeren

  For mange er EU et abstrakt prosjekt. Men for en SINTEF-forsker som får finansiering gjennom Horisont, eller for Kongsberg Maritime som har hentet EU-midler til å utvikle autonom skipsfart, er EU ganske konkret. Nå skal programmene fornyes for 2028–2034. NHO er tydelige på at norsk deltakelse er avgjørende for markedsadgang og for å henge med i kappløpet om kunstig intelligens. Kan utenriksministeren garantere at regjeringen vil fullfinansiere norsk deltakelse i 2028–2034, slik at norske bedrifter og forskere ikke taper terreng?

• 8. Fra Mahmoud Farahmand (H) til utenriksministeren

  Under et arrangement ved ICC 24. april uttalte utenriksministeren at han stilte seg undrende til at en del høylytte eksil-iranere ba om mer bombing av det iranske regimet. Kan utenriksministeren redegjøre for nordmenns reaksjon på alliert bombing av Norge under andre verdenskrig?

• 9. Fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til samferdselsministeren

  Nattoget på Nordlandsbanen har lenge vært ute av drift grunnet materiellmangel. Det er Norske tog som har ansvaret for togene som går på norske jernbaner. Norske tog bestiller på vegne av staten. De må først få penger over statsbudsjettet, og så må de få et oppdrag av Jernbanedirektoratet. Fire nye tog er i bestilling for å erstatte de gamle togene, men utskiftingen vil ikke skje før i 2029/2030. Mener statsråden at de fire nye togsettene vi kunne sikre et fremtidig nattogtilbud på Nordlandsbanen?

• 10. Fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

  Kan statsråden leggje fram ei oversikt over bompengeprosjekt i Møre og Romsdal per juni 2021, og ei økonomisk oversikt over dei kutta i bompengar som dåverande regjering gjennomførte i perioden 2013–2021 i Møre og Romsdal, og samtidig leggje fram totale bompengar i statsbudsjettet for 2022 og i budsjettet for 2026?

• 11. Fra Haagen Poppe (H) til kultur- og likestillingsministeren

  Har norske offentlige kulturinstitusjoner utarbeidet konkrete og koordinerte beredskapsplaner for å beskytte og eventuelt evakuere norsk kulturarv og kritiske kulturminner i tilfelle krise og krig, og hvis ikke, hvordan vil statsråden sørge for at dette gjennomføres?

• 12. Fra Monica Molvær (H) til kunnskapsministeren

  Regjeringen har nok en gang sviktet og ikke levert på barnehageforliket de selv tok initiativ til. Stortinget har flere ganger måttet fatte flertallsvedtak for å be regjeringen følge opp sitt eget forlik. Likevel kommer det ingenting i revidert nasjonalbudsjett og det har alvorlige konsekvenser. Hvordan kan statsråden forsvare at regjeringen både bryter med barnehageforliket og lar være å følge opp gjentatte vedtak fra Stortinget?

• 13. Fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

  Sidemålsundervisninga er viktig i Norge, men noen har av åpenbare grunner fritak fra denne undervisninga. Det er for det meste årsaker som at man har et annet morsmål, som for eksempel hvis du er flyktning fra Ukraina. Det er ikke en tilstand som går over på et år. I dag kreves det i videregående skole at man søker om fritak årlig. Synes statsråden det er fornuftig bruk av ressurser, eller kunne man vurdert en mer tillitsbasert og ubyråkratisk ordning der man innvilger fritak for hele grunnskolen, ungdomsskolen eller videregående skole?

• 14. Fra Finn Krokeide (FrP) til justis- og beredskapsministeren

  Regjeringen foreslår i Prop. 56 L (2025-2026) om rekonstruksjonsforhandlinger å videreføre kravet om at rekonstruktøren skal være en advokat med erfaring fra insolvensbehandling. Det står i lovforslaget § 7 første ledd annet punktum. Loven vil gjelde virksomheter av alle størrelser – der rekonstruksjonsprosessene vil variere stort i omfang og kompleksitet. Har departementet ved utarbeidelsen av lovforslaget vurdert å differensiere kravet til hvem som kan være rekonstruktør, utfra størrelsen på foretaket som søker rekonstruksjon?

• 15. Fra Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

  Den forferdelige Alexander Kielland-ulykken er fortsatt et politisk tema, selv etter at Stortinget ba regjeringen om å levere en kompensasjonsordning for ofrene av den forferdelige ulykken. Det er flere faktorer som peker på ansvaret staten hadde både før og etter Norges største industriulykke inntraff, hvor 123 mennesker mistet livet, og mange flere fikk livet sitt ødelagt. Hvorfor har ikke regjeringen levert på stortingsvedtaket som var meget tydelig og konkret?

• 16. Fra Amalie Gunnufsen (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

  I Dagsnytt 18 6. mai uttalte statsråden at «økt tilgang til å ansette bygningsarbeidere midlertidig og utrygt gjennom bemanningsbyrå har ingen effekt for nyutdannede mastergradsstudenter som leter etter en jobb». Betyr dette at statsråden mener bemanningsbransjen heller ikke er en relevant inngangsport til arbeidslivet for andre grupper nyutdannede på jakt etter sin første jobb?

• 17. Fra Remi Sølvberg (R) til barne- og familieministeren

  Den ferske fosterhjemsundersøkelsen, gjennomført av Norsk fosterhjemsforening, viser blant annet at 51,7 pst. av fosterforeldrene sier at fosterfamiliens økonomiske trygghet er svekket etter at de tok på seg fosterhjemsoppdraget. Bare 26,8 pst. av de spurte sier at de kan tenke seg å ta på seg et nytt fosterhjemsoppdrag, mens 63 pst. vil ikke, eller er usikre på om de vil, anbefale andre å bli fosterhjem. Hva gjør statsråden for å sikre at vanlige familier ikke må ta en stor økonomisk risiko for å være fosterforeldre?

• 18. Fra Tone Wilhelmsen Trøen (H) til barne- og familieministeren

  Spilleavhengighet kan få svært alvorlige konsekvenser, i ytterste fall også føre til selvmord. Hvordan vil statsråden sikre at de økonomiske konsekvensene av spilleavhengighet tas på større alvor, særlig knyttet til gjeld, tap av arbeidsevne og økt belastning på offentlige tjenester, og mener statsråden dagens hjelpetilbud og forebyggende innsats er godt nok til å hindre at mennesker havner i alvorlige økonomiske problemer som følge av spilleavhengighet?

• 19. Fra Tone Wilhelmsen Trøen (H) til barne- og familieministeren

  Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge advarer om at omstillingen i kommunalt barnevern rettet mot tidlig innsats går for sakte. Det antas at over 90 pst. av tiltakene som brukes innen familieveiledning, ikke har dokumentert effekt. Dokumenterte metoder finnes, men akutte saker og brannslukking tar ressursene vekk fra forebygging og tidlig innsats. Hvordan vil statsråden sikre at kommunene tar i bruk dokumenterte metoder tidligere, slik at flere barn får hjelp før problemene blir større?

• 20. Fra Erlend Larsen (H) til landbruks- og matministeren

  Under pandemien så vi hvordan folk hamstret slik at butikkene gikk tomme for flere produkter. Blir det krig, må vi forvente at det blir hamstret mye mer. Under den kalde krigen var det lagret rasjoneringskort ute i kommunene. Ved iverksettelse av rasjoneringssystemet skulle fylkesmannen stenge alt salg av blant annet mat og bensin, og folk skulle få utlevert rasjoneringskort for å få kjøpt mat. Beredskapsbutikker er vel og bra, men uten et rasjoneringssystem vil det bli hamstring. Hvilke forberedelser har statsråden gjort for å unngå hamstring i tilfelle krise og krig?