1. Fra Liv Kari Eskeland (H) til statsministeren
2026 har vært totalforsvarsåret.
Hva har skjedd i løpet av dette året for å styrke sivilsamfunnets evne til å bistå Forsvaret i en eventuell krig og oppkjøring til krig, hva er gjort for å identifisere ressurser i næringslivet som kan være viktige i et totalforsvarsperspektiv, og kan det bes om konkrete og finansierte initiativ fra regjeringen, ikke overordnede ambisjoner?
2. Fra Frøya Skjold Sjursæther (MDG) til energiministeren
Høyesterett har slått fast at godkjenningen av oljefeltet Yggdrasil er ugyldig fordi de globale klimaeffektene av forbrenningen av olje og gass ikke var tilstrekkelig utredet.
Vil regjeringen legge Yggdrasil fram for ny behandling i Stortinget etter Høyesteretts dom, eller mener statsråden at Stortinget hadde et forsvarlig grunnlag for å behandle prosjektet, selv om de globale klimaeffektene av forbrenningen av olje og gass ikke var tilstrekkelig utredet, på tross av at prosjektet ble framstilt som positivt for klimaet?
3. Fra Haagen Poppe (H) til kultur- og likestillingsministeren
Kulturarven er med sine tradisjoner, verdier og kunnskap ryggraden i samfunnets og enkeltmenneskers identitet. Kulturarven skaper tilhørighet og fellesskap. Ved å angripe kulturarven til et folk eller et land angriper man dets sjel og mentale beredskap. Det er ikke bare slott, kirker, monumenter, arkeologiske gjenstander eller kunst som blir angrepet. Også menneskene som kulturbærere blir truet.
I lys av dette og den sikkerhetspolitiske situasjonen – er statsråden enig i at det er særlig viktig å prioritere kulturarv?
4. Fra Tone Wilhelmsen Trøen (H) til kultur- og likestillingsministeren
Totalberedskapsmeldingen peker på at tillit, tilgang til troverdig informasjon og motstandskraft mot desinformasjon er avgjørende for beredskap. Mediebransjen har i høring til meldingen og senere understreket at redaktørstyrte medier er en sentral del av samfunnets beredskap og demokratiske motstandskraft, og etterspurt at medienes rolle anerkjennes tydeligere i beredskapsarbeidet.
Mener statsråden at de redaktørstyrte medienes plass og rolle i Norges samlede beredskap er tilstrekkelig definert og ivaretatt i dag?
5. Fra Anita Sollie (H) til kommunal- og distriktsministeren
Kommunene pålegges nye beredskapsoppgaver uten at nok ressurser følger med. Økte bevilgninger alene er ikke nok. Vi må også se på regional organisering og hvordan ressursene brukes for å sikre best mulig beredskap per krone. I behandlingen av kommuneproposisjonen for 2027 vedtok Stortinget at regjeringen skal gjennomgå kommunenes beredskapsevne og foreslå nødvendige tiltak og finansiering.
Når vil regjeringen legge frem dette, og hvordan skal kommuner sikres ressursene som trengs for å ivareta sitt stadig større beredskapsansvar?
6. Fra Anne Kristine Linnestad (H) til kommunal- og distriktsministeren
Vann og avløp er grunnleggende, kritisk infrastruktur som samfunnet vårt er helt avhengig av. Rent vann i springen og velfungerende avløpssystem er like viktig i hverdagen som når en krise oppstår. Kommunene står overfor store investeringer i vann og avløp. Samtidig forventer staten at kommunene skal styrke beredskapen mot både sabotasje, ekstremvær og langvarige strømbrudd.
Hvordan mener statsråden kommunene skal klare dette når økonomien allerede er presset, og er dagens finansieringsmodell for vann og avløp god nok?
7. Fra Une Bastholm (MDG) til kommunal- og distriktsministeren
I 2022 gjorde Stortinget vedtak om å be regjeringen legge frem forslag om forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål. Mens vi venter på lovforslaget på fjerde året, bygges myr ned i høyt tempo. Kommunal- og distriktsdepartementet sa nylig nei til å hindre nedbygging av et myrområde ved Ekrene næringspark på Sveio til tross for at Statsforvalteren klaget på planene. Myra er opptil fem meter dyp. Nedbygging kan gi klimagassutslipp på 28 300 tonn.
Når vil statsråden legge frem forslag til lovendring, og hva gjøres for å hindre ødeleggelse av dype karbonrike myrer i mellomtiden?
8. Fra Erlend Larsen (H) til næringsministeren
Så langt i høst har det knapt gått en uke uten at vi kan lese om en eller annen krise – enten det er at togene står fordi Telenor sitt nettverk er nede, folk ikke kan hente ut medisiner fordi ID-porten ikke virker, eller at butikkenes kjøleskap i flere land i Europa blir skrudd opp til 50 grader.
Hvilke grep gjør statsråden nå for å sikre at norske forbrukere ikke risikerer at matvarebutikkene blir angrepet slik vi har sett i andre land, og for å sikre at folk kan være trygge på at de kan hente ut medisiner når de trenger det?
9. Fra Monica Molvær (H) til kunnskapsministeren
Politiets sikkerhetstjeneste vurderer nå sabotasjetrusselen i Norge som skjerpet. Mange elever i videregående skole skal snart flytte hjemmefra. Da trenger de å vite hvordan de kan forberede seg på en krise, hva de kan gjøre hvis strømmen eller nettet blir borte, og hvor de kan finne pålitelig informasjon.
Vil statsråden ta grep for at alle elever i videregående skole får praktisk opplæring i egenberedskap før de fullfører videregående?
10. Fra Kirsti Bergstø (SV) til forsvarsministeren
I oktober ble Ukrainas tilgang til satellittjenesten Starlink begrenset. Hendelsen viser hvor sårbart det er å legge egen sikkerhet i hendene på Musk. Det norske Cyberforsvaret bruker Starlink til kommunikasjon, og en avtale mellom Forsvarsmateriell og Marlink åpner for ytterlige samarbeid med Starlink. Norge trenger kommunikasjon vi kan stole på, også i krise og krig.
Har statsråden gjort seg nye risikovurderinger etter SpaceX begrenset tjenestene til Ukraina, og når vil norske og europeiske alternativer være på plass?
11. Fra Finn Krokeide (FrP) til justis- og beredskapsministeren
I Politiets sikkerhetstjeneste sin rapport av 12. november om sabotasjetrusselen fremgår følgende: «Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vurderer nå sabotasjetrusselen mot mål i Norge som skjerpet. Dette er blant annet på grunn av økt risikovilje fra REST. Vi vurderer det som sannsynlig (god grunn til å forvente) at aktører tilknyttet russisk etterretning vil gjennomføre sabotasje i Norge.» Politiet har ansvaret for å avdekke og håndtere mistenkelige hendelser.
Er statsråden enig i at den skjerpede vurderingen av sabotasjetrusselen tilsier at det haster med å få styrket politiet med flere politibetjenter?
12. Fra Remi Sølvberg (R) til justis- og beredskapsministeren
I dag er det FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. Vold mot kvinner, vold i nære relasjoner og voldtekt er enorme samfunnsproblemer, det er folkehelseproblemer og det koster kvinneliv hvert år. Liv som kunne vært spart. Dessuten koster det samfunnet flerfoldige milliarder kroner hvert år. For få år siden kom Voldtektsutvalget med en knusende kritikk over samtlige regjeringers innsats og prioritering av å bekjempe og forebygge voldtekt.
Hvordan vil statsråden vurdere regjeringens egen innsats siden 2021?
13. Fra Mahmoud Farahmand (H) til justis- og beredskapsministeren
Det er vanskelig å attribuere aktørene bak hybride trusler, men det går an. Frankrike og Storbritannia har valgt å attribuere aktørene bak hendelser offentlig, og det har i seg selv en avskrekkende effekt. Begge har klart det fordi politi, forsvar, sikkerhetstjenester og, i Frankrikes tilfelle, næringslivet har jobbet tett sammen for å avdekke hva som har skjedd. Storbritannia har i tillegg et nasjonalt sikkerhetsråd. På sivil side er Norge fortsatt organisert for fred.
Hva vil regjeringen gjøre for å styrke Norges arbeid i møtet med hybride trusler?
14. Fra Mari Holm Lønseth (H) til justis- og beredskapsministeren
Det kommer stadig flere eksempler på sikkerhetstruende hendelser i Norge og Europa. Bombetrusler mot fly og hacking av kjøleskap er eksempler. Politiet mangler kapasitet til å følge opp de sikkerhetstruende hendelsene og hybride truslene mot landet. Politidistriktene er ikke styrket tilstrekkelig for å håndtere den økte oppgavemengden.
Hvordan vil statsråden sørge for at politiet er satt i stand til å håndtere dagens sikkerhetspolitiske situasjon, og når kommer en langtidsplan for politiet?
15. Fra Hanne Beate Stenvaag (R) til justis- og beredskapsministeren
I september 2025 publiserte Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) rapporten «Mellom vold og opphold» som undersøker hvorvidt voldsutsatte kvinner uten selvstendig opphold får den beskyttelsen de har krav på, og UDIs praksis av mishandlingsbestemmelsen i utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b.
Hvordan vurderer statsråden det som kommer frem i rapporten «Mellom vold og opphold», og hvordan tenker hun å følge opp det LDO identifiserer?
16. Fra Julia Brännström Nordtug (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren
Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet og uttalte at «Nav [...] hadde så store svakheter at det ikke nyttet å revidere dem». Det er svært alvorlig. Nav forvalter nær 700 mrd. kroner, og det er usikkerhet knyttet til 95 pst. av utbetalingene. Særlig trekkes sykepenger frem. Navs system brukte feil inntektsopplysninger i 57 pst. av utbetalingene. Det arbeidsgivere som forskutterer sykepenger, forteller om at de ikke alltid får refundert det de har utbetalt til ansatte, støttes dermed her.
Hva vil statsråden gjøre for å rette opp i feilene?
17. Fra Lars Rem (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren
LePro på Lena har siden 2020 fulgt opp 219 ungdommer gjennom ungdomsarbeidet S44, og 106 har kommet videre til arbeid eller utdanning. Nå foreslår Østre Toten kommune å kutte 450 000 kroner i ungdomstiltak hos LePro. Kommunene får stadig flere oppgaver, men ikke nok penger til å løse dem. Derfor må viktige tilbud kuttes, noe som kan føre til mer utenforskap og større kostnader senere.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at unge fortsatt får slik oppfølging?
18. Fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren
En person som er født og oppvokst i utlandet og aldri har vært i Norge, kan få norsk statsborgerskap fordi mor eller far var norsk statsborger da barnet ble født.
Hvor mange personer som aldri har vært registrert bosatt i Norge, har de siste fem årene fått sitt norske statsborgerskap registrert for første gang på dette grunnlaget, og hvordan kontrollerer myndighetene identitet og foreldreskap når det har gått mange år siden fødselen?
19. Fra Kari Sofie Bjørnsen (H) til klima- og miljøministeren
Det har nettopp vært avholdt COP17 om FNs avtale om naturmangfold, hvor statsråden deltok.
Kan statsråden gi en kort oppsummering av Norges deltakelse, og hvordan hun oppfatter fremdriften i forhandlingene?
20. Fra Marius Langballe Dalin (MDG) til klima- og miljøministeren
Titanmetall er klassifisert som kritisk råvare av EU. Tilgangen på titanmalm er imidlertid ikke klassifisert som kritisk. Det er altså prosessen for å lage titansvamp som mangler. EFTA-domstolens tolkningsuttalelse tilsier høy terskel for forsyningssikkerhet som begrunnelse. Regjeringa har varslet rask avklaring av vilkårene for at Engebø Rutile and Garnet kan få fornyet driftskonsesjon og utslippstillatelse.
Hvordan vurderer statsråden forsyningssikkerheten for titanmalm og terskelen for å bruke denne begrunnelsen?
21. Fra Håkon Snortheim (H) til klima- og miljøministeren
Hva er statsrådens oppsummering av COP31 om FNs klimaavtale og fremdriften i forhandlingene?
22. Fra Bjørn-Kristian Svendsrud (FrP) til samferdselsministeren
Regjeringen har nok en gang unnlatt å avsette midler til videre planlegging av dobbeltspor på strekningen Stokke–Torp–Sandefjord. I Sandefjord har innbyggere og grunneiere tilknyttet 370 eiendommer levd i usikkerhet i åtte år som følge av båndlegging av arealer til jernbaneutbyggingen. I juni 2027 utløper båndleggingen, og likevel har ikke regjeringen avsatt midlene som er nødvendige for å sikre videre fremdrift.
Mener statsråden at det er akseptabelt å la hundrevis av grunneiere leve i uvisshet år etter år uten å sørge for nødvendig fremdrift?
23. Fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren
For nokre veker sidan stilte eg spørsmålet til samferdselsministeren om ho hadde full kontroll på vintervedlikehaldet og beredskapen på dei viktigaste europavegane våre, slik som E6 nord om Oslo, eit område med store problem om vinteren dei siste åra. Statsråden svarte at full kontroll hadde Statens vegvesen og statsråden, og ho framstod litt irritert over spørsmålet.
Kan statsråden forklare kvifor beredskapen sist veke svikta totalt, og bussar og vogntog stod i timesvis og blokkerte E6, utan at bergingsbilar ordna opp?
24. Fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til samferdselsministeren
Statens vegvesen har på vegne av regjeringen sendt på høring et forslag til «nullutslippssoner og automatisk kontroll og håndheving». Forslaget åpner for kameraovervåking, automatisk skiltgjenkjenning, samkjøring av opplysninger fra kjøretøyregistre og automatiserte gebyrvedtak. Når staten bygger systemer som kan følge med på hvem som kjører hvor og når, og ilegge gebyr uten reell menneskelig vurdering, trekker det Norge i retning av et overvåkingssamfunn.
Vil statsråden trekke eller vesentlig endre høringsforslaget?
25. Fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren
Bilister i Oslo-området betaler allerede svært mye i bompenger. Fra Sandvika til Oslo sentrum kan en dieselbil uten AutoPASS koste 100 kroner én vei i rushtiden, og her kommer nye E18-bommer i tillegg. Nye kostnadsanslag viser at Fornebubanen kan bli 3,6 mrd. kroner dyrere enn gjeldende kostnadsramme, men ifølge statsråden skal statens økonomiske bidrag ligge fast.
Mener statsråden det er rimelig at landets bilister skal dekke overskridelsen gjennom enda høyere bompenger?
26. Fra Trond Helleland (H) til samferdselsministeren
Dronar er ein aukande trussel mot sivil og militær infrastruktur, slik stengde flyplassar fleire stader i Europa viser. Under handsaminga av dronemeldinga bad Stortinget regjeringa leggje vekt på tryggleik ved statlege droneinnkjøp og lage risikobaserte kriterium for innkjøp frå land Noreg ikkje har tryggleikssamarbeid med.
Kva har regjeringa konkret gjort for å følgje opp vedtaka, og korleis samarbeider departementa og etatane om felles reglar for innkjøp og bruk av dronar?
27. Fra Kjersti Toppe (Sp) til samferdselsministeren
Bane NOR har i fleire år fått flengjande kritikk frå Statens jernbanetilsyn fordi dei ikkje gjer nok for å handtere farane knytt til brannfarleg PE-skum i tunnelane sine. Det gjeld blant anna 25 tunnelar på Bergensbanen. Departementet har til Bergens Tidende uttalt at dei ikkje vil involvere seg ytterlegare i denne saka.
Vil statsråden ta ansvar for tryggleiken for togreisande og følgje opp denne saka om brennbart skum i jernbanetunnelar, slik at det brannfarlege skummet snarast blir handtert i tråd med reglane?