I forbindelse med det estiske Europarådsformannskapet møttes lederne for delegasjonene til Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) i Tallinn 27. mai. Leder for Stortingets PACE-delegasjon, Ingjerd Schou (H), deltok på møtet. Sentralt på agendaen sto en redegjørelse for formannskapsprioriteringene av Estlands utenriksminister, Marina Kaljurand.

De tre områdene esterne ønsket å legge mest vekt på i formannskapsperioden var menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper i en digital verden, likestilling og bekjempelse av vold i nære relasjoner, samt barns rettigheter. Esterne ville arbeide målrettet for å sikre at flere land ville slutte seg til Istanbulkonvensjonen for bekjempelse av vold i nære relasjoner og Lanzarotekonvensjonen for bekjempelse av seksuell utnyttelse og misbruk av barn.

Når det gjaldt barns rettigheter, var Kaljurand spesielt opptatt av at barna måtte ivaretas i den pågående flyktningkrisen. Estlands forhold til flyktningkrisen, både når det gjaldt byrdefordeling mellom landene i Europa og implementering av avtalen mellom EU og Tyrkia, var tema for mange av spørsmålene Kaljurand fikk fra parlamentarikerne i salen. Hun bedyret at Estland ville ta sin del av byrden, men at det var viktig at flyktninger som skulle bosettes i Estland måtte ønske det selv.

– Estland er et lite land, og så langt er det få flyktninger som har kommet hit, kun noen få hundre. Sett opp mot situasjonen både i Norge og Sverige bør Estland kunne ta i mot mange flere. Dette ble utenriksministeren utfordret på, uttalte Schou etter møtet.