3.1 Valg og konstituering

Stortinget valgte den 11. oktober 2018 følgende delegasjon til Nordisk råd:

Stortingsrepresentant Martin Kolberg

Stortingsrepresentant Ruth Grung

Stortingsrepresentant Jorodd Asphjell

Stortingsrepresentant Stein Erik Lauvås

Stortingsrepresentant Ingalill Olsen

Stortingsrepresentant Nina Sandberg

Stortingsrepresentant Michael Tetzschner

Stortingsrepresentant Bente Stein Mathisen

Stortingsrepresentant Marianne Synnes Emblemsvåg

Stortingsrepresentant Norunn Tveiten Benestad

Stortingsrepresentant Nils Aage Jegstad

Stortingsrepresentant Solveig Sundbø Abrahamsen

Stortingsrepresentant Helge André Njåstad

Stortingsrepresentant Ulf Leirstein

Stortingsrepresentant Erlend Wiborg

Stortingsrepresentant Heidi Greni

Stortingsrepresentant Willfred Nordlund

Stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård

Stortingsrepresentant Ketil Kjenseth

Stortingsrepresentant Torhild Bransdal

I delegasjonsmøtet 5. desember 2018 ble stortingsrepresentant Michael Tetzschner og stortingsrepresentant Martin Kolberg valgt til henholdsvis leder og nestleder for 2019.

Solveig Horne (FrP) erstattet Ulf Leirstein i delegasjonen fra 15. oktober 2019.

Til medlemmer av Arbeidsutvalget ble valgt:

Stortingsrepresentant Michael Tetzschner

Stortingsrepresentant Martin Kolberg

Stortingsrepresentant Ruth Grung

Stortingsrepresentant Ulf Leirstein

Stortingsrepresentant Willfred Nordlund

Stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård

Stortingsrepresentant Torhild Bransdal

Stortingsrepresentant Ketil Kjenseth

På rådets 70. sesjon 1. november 2018 i Oslo i Norge ble fordelingen for 2019 på presidium, utvalg og komiteer som følger:

Presidiet (15 medlemmer):

Michael Tetzschner (H)

Martin Kolberg (A)

Heidi Greni (Sp)

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden (18 medlemmer):

Jorodd Asphjell (A)

Marianne Synnes Emblemsvåg (H)

Norunn Tveiten Benestad (H)

Erlend Wiborg (FrP)

Utvalget for et bærekraftig Norden (18 medlemmer):

Ketil Kjenseth (V), leder

Willfred Nordlund (Sp)

Ingalill Olsen (A)

Utvalget for velferd i Norden (18 medlemmer):

Bente Stein Mathisen (H), leder

Nina Sandberg (A)

Torhild Bransdal (KrF)

Ulf Leirstein (FrP)

Utvalget for vekst og utvikling i Norden (18 medlemmer):

Ruth Grung (A)

Stein Erik Lauvås (A)

Nils Aage Jegstad (H)

Solveig Sundbø Abrahamsen (H)

Freddy André Øvstegård (SV)

Helge André Njåstad (FrP)

Kontrollkomiteen (7 medlemmer):

Ruth Grung (A), leder

Valgkomiteen (7 medlemmer):

Jorodd Asphjell (A), leder

Norunn Tveiten Benestad (H)

Heidi Greni (Sp)

3.2 Møter i delegasjonen

Delegasjonen avholdt fem møter i rapporteringsperioden og ett møte i arbeidsutvalget. Delegasjonsmøtene ble i all hovedsak avholdt som forberedende møter til de faste møtene i Nordisk råd, hvor medlemmene har benyttet møtene aktivt til å informere hverandre om aktuelle saker i presidiet, utvalgene og kontrollkomiteen.

Nordisk samarbeidsminister, Jan Tore Sanner, deltok på møtene 4. april og 23. oktober. Samarbeidsministeren orienterte delegasjonen om aktuelle saker i Nordisk ministerråd, med vekt på arbeidet med strategisk reform og ny visjon for det nordiske samarbeidet.

Generalsekretær i Foreningen Norden, Espen Stedje, orienterte på møtet 16. januar om arrangementer under 100-årsjubileet for Foreningen Norden i 2019.

Vibeke Hammer Madsen ble utnevnt til norsk medlem av Grensehinderrådet høsten 2018. Grensehinderrådet er et politisk oppnevnt organ som har fått i oppdrag av de nordiske regjeringene å fremme den frie bevegelsen innenfor Norden, både for enkeltpersoner og foretak. Madsen orienterte om sitt arbeid på delegasjonsmøtet 4. april.

Delegasjonsmøtet 19. juni ble i stor grad viet Nordisk ministerråds budsjettforslag for 2020, og hvordan delegasjonen og Nordisk råd for øvrig best arbeider med budsjettprosessen mellom Nordisk ministerråd og Nordisk råd.

Nordisk råds priser og prisutdeling var tema på delegasjonsmøtet 4. desember, hvor delegasjonen vedtok et høringsinnspill som ble oversendt Nordisk råds presidium.

Delegasjonen nominerte Michael Tetzschner til delegasjonens representant i Den nordiske investeringsbanken for perioden 1. juni 2020 – 31. mai 2022 og Norunn Tveiten Benestad til medlem i styret i Nordisk informasjonskontor i Arendal og Julie Helmersberg Brevik i sekretariatet til vara.

6.1 Nordisk toppmøte

Toppmøtet mellom Nordisk råds medlemmer og de nordiske statsministrene handlet om «Hvordan kan den nordiske samfunnsmodellen utvikle og bidra til bærekraftig omstilling?». Sentralt sto spørsmålet om hvordan de nordiske landene kan føre en radikal klimapolitikk for å redusere utslipp og samtidig sørge for folkelig forankring og sosial dialog.

Islands statsminister Katrín Jakobsdóttir (Venstrebevegelsen – de grønne) innledet debatten. Hun sa at det ikke minst er takket være grasrotbevegelsene, miljøorganisasjoner, forskere og de unge som har deltatt i klimastreiker og engasjert seg i saken, at klima har fått en så tydelig plass i politikken. Hun fremholdt likevel at det først er når politikken og bedriftene har tatt sitt ansvar, at vi kan begynne å snakke om individers ansvar. Dette ble fulgt opp av den danske statsministeren, Mette Frederiksen (Socialdemokratiet), som forklarte at det er de kollektive og strukturelle løsningene som skal gjøre samfunnet grønnere, og at omstillingen skal være rettferdig og ikke skape kløfter mellom mennesker.

Statsminister Erna Solberg innledet med å si at FNs bærekraftsmål sier noe unikt om sammenhenger i våre samfunn, nemlig at vi må sørge for å holde naturen ren, stoppe klimaendringene, men også skape sosial utjevning, skape jobber og skape bedre samfunn for hele verden. Hun understreket at vi er nødt til å omstille oss og sørge for at vi omstiller oss på en slik måte at vi har folk med oss. Hun eksemplifiserte med omstillingen fra fossildrevne biler til null- eller lavutslippsbiler, som viser hvordan politikk kan dytte i riktig retning, men som også tar utgangspunkt i folks hverdag.

Martin Kolberg sa de nordiske samfunnene var godt rigget for å møte utfordringene, men fremholdt at det var avhengig av at vi klarte å utlikne de økende ulikhetene i samfunnene, og at omstillingen var avhengig av en sterk og kraftig fagbevegelse.

Christian Juhl (Nordisk grønt venstre) spurte statsminister Solberg om Norge vil bruke av oljefondet til å hjelpe fattige land med omstilling og møtet med klimaendringene. Erna Solberg svarte at oljefondet har vært blant de fremste av alle investeringsfond når det gjelder CO₂-fotavtrykket for de selskapene de investerer i.

6.2 Debatt med samarbeidsministrene

Islands samarbeidsminister Sigurður Ingi Jóhannsson (Fremskrittspartiet) redegjorde for virksomheten til Nordisk ministerråd i 2019 (Dokument 6/2019). Han sa det islandske formannskapet i Nordisk ministerråd har lagt stor vekt på å løfte det nordiske samarbeidet på klima- og miljøområdet. Internasjonalt samarbeid for å finne løsninger, enten gjennom bindende avtaler eller erfaringsutveksling, har også blitt høyt prioritert av de nordiske regjeringene. Arbeidet ble sparket i gang av et toppmøte mellom de nordiske stats- og klimaministre i Helsingfors, hvor man ble enige om et ambisiøst mål om å arbeide for karbonnøytralitet. Han sa Nordisk ministerråd var selv i gang med å utvikle en ambisiøs klimapolitikk for sekretariatet, som skulle vedtas i begynnelsen av 2020. Samarbeidsministeren understreket at vi står overfor en kjempemessig oppgave i alle deler av samfunnet for å møte klimatruslene. Han sa vi må benytte det momentum og engasjement som eksisterer for saken, og anså samarbeidet med fagsektorene, sivilsamfunnet og ikke minst Nordisk råd som viktig.

Den islandske samarbeidsministeren redegjorde også for Ministerrådets nye visjon og prioriteringsområder (Dokument 7/2019) og sa at samarbeidsministrene legger opp til en inkluderende prosess for å identifisere hvordan eksisterende og nye løsninger best kan bidra til å gjøre Norden til verdens mest bærekraftige og integrerte region. Fra arbeidet i 2019 vektla Jóhannsson digitaliseringssamarbeidet, hvis mål er at Norden skal bli verdens mest digitalt integrerte region, hvor muliggjøringen av å benytte nasjonal eID på tvers av grensene i Norden er et viktig delprosjekt. Han nevnte også mobilitetshandlingsplanen, som ble vedtatt i februar 2019, hvor blant annet gjensidig annerkjennelse av utdannelse og yrkeskvalifikasjoner og tettere samarbeid om implementering av EU-rettsakter inngår. Jóhannsson redegjorde videre for verdens første store internasjonale konferanse om metoo, som fant sted i september 2019 i Island. Han sa at formannskapet har prioritert de unge i Norden, blant annet med vekt på medvirkning og dialog i arbeidet med konkretiseringen av ny visjon.

Hans Wallmark (Den konservative gruppen) var presidiets talsperson. Han understreket at dersom Norden skal være verdens mest integrerte region, så forutsetter det en dialog mellom regjeringsrepresentanter og parlamentarikere i det nordiske samarbeidet. Han kritiserte regjeringssiden for ikke å ha involvert Nordisk råd i prosessen fram mot ny visjon. Han understreket at Nordisk råds utvalg vil spille inn sine forslag til konkretisering av strategien. Videre vektla Wallmark grensehinderarbeidet som lakmustesten for om man lykkes i å integrere Norden ytterligere. Spesielt innen handel er det stor gevinst ved å bygge ned grensehindre, fremholdt han.

Ruth Grung sa at valgene som har vært i Norden, viser en økt politisk polarisering, ofte knyttet til klimasaken, og at det er viktig at befolkningen ser at politkkutformingen viser at man kan klare å kombinere opprettholdelse av god velstand med at man sørger for nye arbeidsplasser, en bærekraftig økonomi og sosial bærekraft. Hun viste til transportsektoren og Nordens fremtredende rolle innen skipsfart, og sa at Norden har potensial og muligheter til å bygge ut grønn skipsfart. Hun etterspurte felles indikatorer for miljøprofil på skip og tilretteleggelse av miljødifferensierte avgifter i de store havnene.

Ketil Kjenseth viste til den nye strategien og sa at Utvalget for et bærekraftig Norden allerede jobber mye med sirkulær økonomi, og at det er et stort engasjement for det i alle de nordiske landene. Han fremhevet arbeidet med karbonfangst og -lagring som et stort nordisk prosjekt som bare kan lykkes om vi arbeider sammen for å utvikle teknologien og for å finansiere den. Grønt drivstoff var et annet eksempel han fremhevet. Kjenseth understreket at utviklingen går raskt, og at det er viktig at utvalgene i Nordisk råd blir involvert i å utvikle de nye handlingsplanene.

Martin Kolberg understreket viktigheten av dialog på et tidlig tidspunkt mellom Nordisk ministerråd og Nordisk råd, slik at det blir en mer samkjørt tenkning rundt visjonen for det nordiske samarbeidet. Han viste så til at Greta Thunberg ikke ønsket å motta Nordisk råds miljøpris, og sa at det må respekteres og forstås, for Thunberg er et uttrykk for et folkelig engasjement som beriker den politiske debatten rundt de krevende oppgavene som ligger i å skape et grønt Norden. Videre sa Kolberg at det er de sterke fellesskapssamfunnene som har gjort Norden konkurransedyktig med høy verdiskaping, og at det er helt avgjørende at alle bidrar aktivt til at vi opprettholder det sterke fellesskapet i de nordiske samfunnene.

Jorodd Asphjell viste til arbeidet med lov om nasjonal sikkerhet og sikring av objekter og kritisk infrastruktur mot terrorisme og alvorlige hendelser, og sa at dette er et område som bør løftes i det nordiske samarbeidet. Han viste til forskningsarbeidet ved NTNU i Trondheim knyttet til hvordan materialer og konstruksjoner oppfører seg under ekstreme forhold, som kunne danne grunnlag for et nordisk samarbeid.

Den svenske samarbeidsministeren, Anna Hallberg (Socialdemokraterna), redegjorde for mobilitets- og grensehinderarbeidet (Dokument 8/2019). Hun viste til den overgripende handlingsplanen for mobilitet, vedtatt i februar 2019, med tre sentrale målsettinger: 1) muligheten til å benytte nasjonal eID på tvers av grensene i Norden, 2) harmonisere byggstandarder inklusive en felles nordisk standard om byggningers klimapåvirkning, og 3) felles anerkjennelse av hverandres yrkeskvalifikasjoner.

Stein Erik Lauvås viste til at et enstemmig Nordisk råd har bedt om at det blir opprettet et ministerråd for transport, og sa at det er behov for dette for at transportsaker kan bli fulgt opp på en god og ryddig måte. Han viste til at regjeringene ikke har imøtekommet dette. Han viste også til at den varslede transportkonferansen i 2019 ikke har blitt noe av, og at det er vanskelig å få svar på henvendelser om transport på grunn av det manglende transportrådet, og ba om at samarbeidsministrene tok initiativ til å opprette det.

Islands samarbeids- og transportminister, Sigurður Ingi Jóhannsson, sa seg enig i behovet for et ministerråd for transport for å bli verdens mest integrerte region, og at det nå diskuteres med ministerrådets sekretariat å få det etablert. Han sa også at transportkonferansen vil bli avholdt i april 2020 i Island.

Den danske samarbeidsministeren, Mogens Jensen (Socialdemokratiet), redegjorde på vegne av formannskapslandet i Nordisk ministerråd i 2020 for det nordiske samarbeidsbudsjettet for 2020 (B 328/presidiet/C 2/2019). Han sa den nye strategien først vil få full gjennomslagskraft i Nordisk ministerråds budsjett i 2021, men at den blir retningsgivende også for aktivitetene i budsjettet for 2020. Han sa arbeidet med å skape et mer dynamisk budsjett blir videreført, og at det omfordeles 30 millioner danske kroner, tilsvarende tre prosent av budsjett. Han understreket at de prioriteringene Nordisk råd har lagt fram gjennom budsjettprosessen, er tatt med i budsjettet, som gjelder å styrke budsjettposten for et bærekraftig Norden, forebygge antibiotikaresistens, styrke det nordiske sivilrettslige arbeidet, harmonisere byggregler og -standarder, og vektlegge Norden i skolen.

Martin Kolberg sa at disponeringen av det nordiske budsjettet er et av de viktigste spørsmålene Nordisk råd behandler, men at den reelle omdisponeringen av midlene gjennom budsjettprosessen mellom Nordisk råd og Nordisk ministerråd er svært liten, og at han håpet den nye strategien også vil tilrettelegge for en bedre budsjettprosess hvor det ble en mer reell behandling av disponeringen av midlene.

6.3 Utenrikspolitisk debatt

Den islandske utenriksministeren, Guðlaugur Þór Þórðarson (Selvstendighetspartiet), innledet med å vise til hvor skjørt Arktis er, og i hvor stor grad områdene påvirkes av klimaendringene. Han understreket viktigheten av å styrke det nordiske samarbeidet innen klimaløsninger. Han sa at samarbeidet i Arktis må hvile på internasjonale regler, og at Arktis må forbli et lavspenningsområde. Han nevnte at utenriksministrene tidligere hadde feiret 20-årsjubileet for det nordiske ambassadebygget i Berlin, som er et eksempel på godt nordisk samarbeid, og sa at de nordiske landene har en sterk stemme når de står sammen internasjonalt, slik det gjøres for eksempel innen miljø- og likestillingsspørsmål. Han viste til at de nordiske landene gjennom flere tiår har støttet opp om et kraftig multilateralt samarbeid, fred og menneskerettigheter, demokratiske prinsipper og rettsstaten, men at dette er områder som er under stadig større press. Han sa det er viktig at Norden jobber sammen med sine nærmeste naboer og andre likesinnede land. Han viste til Stoltenberg-rapporten fra 2009, som ga inspirasjon til økt nordisk samarbeid innen utenriks- og sikkerhetsspørsmål, men sa at mye har endret seg på det sikkerhetspolitiske området siden den gang, og at utenriksministrene derfor var blitt enige om å lage en ny rapport om sikkerhetspolitisk samarbeid.

Michael Tetzschner sa at flere store demokratiske land beveger seg vekk fra multilaterale institusjoner og den internasjonale rettsorden, og at manglende evne til å finne politiske løsninger gir spillerom for dem som ønsker å splitte vårt europeiske og nordiske fellesskap. Han sa at Norden ikke lenger kan ta de åpne samfunn for gitt, og at demokrati og rettsstat må vedlikeholdes, og at dette arbeidet må gjøres hjemme før vi retter moralske krav til andre. Han viste videre til at de nordiske landene har ulik tilknytning til EU og NATO, og at det medfører usikkerhet om hvilke garantier som virkelig vil gjelde den dagen det skulle bli bruk for dem. Han sa et nordisk forsvarssamarbeid uten en europeisk og en atlantisk forankring blir både sårbart og mangelfullt, og at Den konservative gruppen i Nordisk råd vil arbeide for at Norden kan integreres gjennom en sterkest mulig tilknytning til Europas forpliktende samarbeid, samtidig som vi bygger på en bekreftelse og styrking av NATO-samarbeidet.

Martin Kolberg sa at det er en dramatisk utvikling når vår fremste allierte, USA, bryter ut av det internasjonale samarbeidet på flere områder og har en president som heier på nasjonalistisk utvikling i andre land, som blant annet Storbritannia. Han spurte avslutningsvis om hva NATO-landene mener kollektivt om at et NATO-land invaderer et annet land, og mente at det er å undergrave hele den legitimiteten som NATO og den vestlige tenkningen om internasjonalt samarbeid er bygd på. Den danske utenriksministeren, Jeppe Kofodd svarte at Norden har en stor oppgave med å forsvare det multilaterale og internasjonale samarbeidet, også overfor USA, og viste til Iran-avtalen og Paris-avtalen.

6.4 Forsvarspolitisk debatt

Sverige hadde formannskapet i det nordiske forsvarssamarbeidet, NORDEFCO, i 2019. Den svenske forsvarsministeren, Peter Hultqvist (Socialdemokraterna), holdt den forsvarspolitiske redegjørelsen. Han sa det svenske formannskapet har vektlagt implementeringen av den nye visjonen for NORDEFCO, som strekker seg frem til 2025, vedtatt under Norges formannskap høsten 2018. Hultqvist sa en forverret sikkerhetssituasjon i Norden gjør det enda viktigere å stå samlet, da vi er avhengig av hverandre når det blant annet gjelder forsyninger, tilgang til grenseoverskridende infrastruktur og transportveier.

De utfordringer Norden står overfor, strekker seg over hele skalaen, fra økt militær aktivitet, hybride trusler, psykologiske operasjoner og desinformasjon, og en krise- eller konfliktsituasjon i vårt nærområdet vil påvirke alle landene, sa forsvarsministeren. Det har vært viktige fremskritt i det nordiske forsvarssamarbeidet de senere år, knyttet blant annet til bruk av hverandres landingsbaner, og det pågår et arbeid med å forenkle tilgangen for forsvarsmaktene til hverandres sjø-, luft- og landområder, sa han. Han nevnte også en felles nordisk anskaffelse av et uniformsystem, Nordic Combat Uniform, som en viktig milepæl. Hultqvist sa at totalforsvar nå var løftet innenfor NORDEFCO for første gang, med målsetting om å dele erfaringer og undersøke muligheter for økt samarbeid på området.

6.5 Aktualitetsdebatt om klima

Michael Tjernström, professor i meteorologi ved Stockholms universitet, var invitert til sesjonen for å innlede aktualitetsdebatten om klima. Tjernström understreket skillet mellom vær og klima. Været kan vanskelig spås mer enn en uke fram i tid, og kan by på stor naturlig variasjon over relativt kort tid. Klima handler om trender over lengre tid og om jordens energibalanse – stråler fra solen som kommer inn i atmosfæren, og varmestråler fra jorden som (ikke) går ut igjen. Tjernström fastslo at klimaet hverken er mer eller mindre kaotisk enn det har vært tidligere, men at det er kaotisk på en annen måte. Vær som tidligere ble ansett som ekstremt, oppfattes nå som mer vanlig.

Tjernströms hovedbudskap var at et samlet forskermiljø slår fast at det globale klimaet er endret siden begynnelsen av 1990-tallet, med en drøy grads oppvarming. Dette er et resultat av menneskelig aktivitet og forbruk av fossile energikilder som medfører utslipp av CO_2. Oppvarmingen er global, men den gir forskjellige utslag i ulike deler av verden. Den er aller høyest i polare områder. Dette medfører at polisen smelter, og at havet stiger. Klimaendringene handler ikke bare om endringer i temperaturer, men også om at balansen forrykkes i et helt system. Trenden er at tørre områder blir tørrere, og at områder som allerede har mye nedbør, får enda mer nedbør.

Tjernström understreket behovet for politisk lederskap i klimaspørsmålet og nødvendigheten av å handle raskt, mye og langsiktig. Parisavtalens mål om å begrense oppvarmingen til halvannen grad sammenliknet med 1990-nivå er allerede uoppnåelig. Togradersmålet er en teoretisk mulighet, men vil bli en enorm utfordring. Dersom man forsetter som nå, kommer oppvarmingen til å øke et sted mellom tre og fem og en halv grad innen 2100 sammenliknet med 1990-nivå, og potensielt mellom 10 og 12 grader i Arktis, sa Tjernström.

Debatten vakte mye engasjement, og mange av debattantene vektla at det ikke gjøres nok for å begrense utslipp av CO₂ i atmosfæren, og at konsekvensene av ikke å handle kan bli fatale. Mange vektla også at markedet vil kunne tilpasse seg den nye grønne agendaen.

Ketil Kjenseth (V) påpekte at de nordiske landene leder an i energiomstillingen og benytter en stor andel fornybar energi. Han trakk blant annet fram transportsektoren, landbrukssektoren og utvikling av ny klimateknologi. Kjenseth fremhevet også hvor viktig det er å involvere engasjerte ungdommer i fremtidens klimatiltak.

Martin Kolberg (A) fokuserte på utfordringen med å kombinere kapitalismens natur, som fordrer stadig vekst, med behovet for store og langsiktige klimatiltak. Markedet vil ikke kunne tilpasse seg uten sterk politisk styring, og politikerne må tenke over hva slags økonomisk organisering som må ligge til grunn for at man skal kunne imøtekomme klimaagendaen.

Freddy André Øvstegård (SV) understreket at politikerne må lytte til forskerne. Han sa at grønn vekst ikke er mulig, og at økonomisk vekst innenfor rammene av dagens økonomiske system ikke er forenlig med reduksjon av utslipp. Øvstegård fastslo at det er på høy tid å erklære klimakrise.

6.6 Behandling av forslag og redegjørelser

6.6.1 Presidiet

Presidiet la frem et forslag om en strategi for styrket nordisk samarbeid innen samfunnssikkerhet og beredskap (A 1824/presidiet). Strategien anbefaler de nordiske regjeringene å gjøre tiltak blant annet innen fredsbygging og konfliktforebyggende arbeid, cybersikkerhet, politisamarbeid, skogbranner, mat- og energiforsyning, helsesamarbeid, redningstjenester og nødkommunikasjon. Strategien ble vedtatt.

Presidiet foreslo å ikke gå videre med et forslag om å utvide Nordisk råds priser til å omfatte en TV-seriepris (A 1669/presidiet). Jorodd Asphjell talte for presidiets innstilling og sa at antall priser bør evalueres, og at bransjen selv ikke ønsker en utvidelse av filmprisen til også å omfavne TV-serier. Grunde Almeland talte for å inkludere TV-serier i Nordisk råds priser, og viste til at skillet mellom TV og film gradvis viskes ut, og at strømmetjenestene endrer hvordan film og TV-serier konsumeres. Presidiets innstilling ble vedtatt.

Presidiet la frem et forslag om endringer av forretningsordenens paragrafer 44, 65 og 83 (A 1811/presidiet), som ble vedtatt.

6.6.2 Kunnskap og kultur

Utvalget for kunnskap og kultur la frem et forslag om å anbefale Nordisk ministerråd å utarbeide en nordisk handlingsplan for friluftsliv (A 1795/kultur). Jorodd Asphjell (A) var talsperson for forslaget og påpekte at befolkningens økte engasjement rundt friluftsliv har en rekke positive innvirkninger på flere av Nordisk råds prioriteringer, for eksempel folkehelse, bærekraftig turisme og integrering. Forslaget ble vedtatt.

Utvalget har i lengre tid arbeidet med et forslag om at osteopater autoriseres som helsearbeidere på linje med kiropraktorer i Norge og Sverige, slik denne yrkesgruppen allerede er i de andre nordiske landene (A 1808/kultur). Forslaget ble vedtatt.

Jorodd Asphjell (A) var talsperson for et forslag om å bedre vilkårene for folkehøyskolestudenters mobilitet og mulighet for samarbeid mellom nordiske folkehøyskoler (A 1809/kultur). Opphold på folkehøyskoler og mulighet for unge til å studere ved folkehøyskoler i andre nordiske land vil bidra til økt forståelse for felles nordisk kultur, språk og historie, sa Asphjell. Forslaget ble vedtatt.

Etter forespørsel fra utvalget la Nordisk ministerråd for kultur frem en kulturpolitisk redegjørelse (Dokument 15/2019). Formålet var å evaluere kultursamarbeidet i perioden 2013–2020 og presentere kulturministrenes strategi for nordisk kultursamarbeid fra 2021. Blant prosjektene er kultur- og språkprogram for barn og unge, økt satsing på barne- og ungdomslitteratur, samt integrering av nye nordboere gjennom kulturtilbud og bibliotektjenester.

Nordisk råd mottok et ministerrådsforslag om samarbeidsorganenes nordiske finansiering (B 327/kultur). Norunn Tveiten Benestad (H) var talsperson for forslaget og påpekte at forslaget er et kompromiss som har blitt til gjennom en dialog mellom utvalget, Nordisk ministerråd og de berørte organene innen forskning. Benestad anbefalte at Nordisk ministerråd gjennomfører forslaget. Ruth Grung (A) deltok også i debatten og uttrykte Den sosialdemokratiske gruppens reservasjoner. Gruppen mener at man bør ta en gjennomgang av institusjonene som i dag får støtte, og vurdere om de er de rette. Forslaget ble vedtatt.

Videre mottok Nordisk råd et ministerrådsforslag om samarbeidsprogram for utdanning og forskning 2019–2023 (B 329/kultur). Marianne Synnes Emblemsvåg (H) var talsperson for forslaget. Hun fastslo at samarbeidsprogrammet er i tråd med utvalgets prioriteringer om utdanning og forskning, herunder vektlegging av livslang læring og fremtidens kompetanse. Forslaget ble vedtatt.

6.6.3 Bærekraft

Utvalgets forslag om klimavennlig byggesektor (A 1781/bærekraft) ble vedtatt. I forslaget fokuseres det blant annet på utarbeiding av felles nordiske standarder, tilrettelegging for å øke ressursutnyttelsen ved oppføring av nybygg og renovering av bygg, anvendelse av mer miljøvennlige materialer, samt reduksjon av CO₂-utslipp i byggeprosessen. Ketil Kjenseth (V) understreket at byggesektoren er en næring med stort potensial for økt bærekraft og at det er viktig å utvikle felles nordiske standarder, for eksempel knyttet til bruk av mer miljøvennlige materialer, slik som tre. Forslaget ble vedtatt.

Etter forslag fra utvalget ble det vedtatt å anbefale Nordisk ministerråd å styrke de nordiske institusjonene for finansiering av miljøtiltak (A 1783/bærekraft). Forslaget går blant annet ut på at Nordisk ministerråd bør gjennomføre en utredning av innretningen på de nåværende institusjonene – Den nordiske investeringsbanken (NIB), Nordic Environment Finance Cooperation (NEFCO) og Nordic Development Fund (NDF) – og vurdere om en felles nordisk grønn bank kan fylle samme funksjon. Videre bør Nordisk ministerråd tilrettelegge for møteplasser der virksomheter som ønsker å investere i klimatiltak, kan møtes og kartlegge behov, muligheter og felles standarder.

Videre ble utvalgets forslag om bærekraftig forbruk og produksjon (A 1794/bærekraft) vedtatt. Som et ledd i å fremme sirkulær økonomi og bærekraftig omstilling av samfunnet foreslår utvalget å videreutvikle bruk av det allerede velkjente Svanemerket. Forbrukere skal kunne være trygge på at produkter med dette merket er bærekraftige, har god kvalitet og er produsert med lavt energibruk og uten miljøskadelige stoffer. Ketil Kjenseth (V) påpekte i debatten at Svanemerket, som fylte 30 år i 2019, er et godt eksempel på et svært vellykket resultat av nordisk samarbeid.

Utvalget for et bærekraftig Norden behandlet et forslag fra utvalget for vekst og utvikling i Norden om Norden som ledende innen bærekraftig havbruk og havøkonomi (A 1772/vekst). I forslaget vektlegges det at de nordiske landene bør utvikle en felles miljøstandard og felles forvaltningssystem for hele verdikjeden i havbruksnæringen. En næring som produserer mat og økonomiske verdier, må videreutvikles på bærekraftig vis iht. FNs bærekraftsmål. Ruth Grung (A) og Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) engasjerte seg i debatten.

6.6.4 Vekst og utvikling

Utvalget for vekst og utvikling i Norden stilte seg bak Midtengruppens forslag om gjensidig godkjenning av utdanning og yrkesmessige kvalifikasjoner (A 1742/vekst). Forslaget fikk også støtte fra utvalget for kunnskap og kultur i Norden og ble vedtatt i plenum. Under debatten sa Jorodd Asphjell at vi snakker veldig mye om at vi er verdens mest integrerte region, men klarer likevel ikke å samordne systemer for yrkesutdannelser mellom de nordiske land, som vanskeliggjør muligheten til å ta seg jobb i et annet nordisk land.

Utvalget for vekst og utvikling i Norden fikk også vedtatt sitt forslag om et årlig barometer for nordisk integrasjon (A 1754/vekst). Dette vil være et hjelpemiddel for å følge opp visjonen om Norden som verdens mest integrerte region.

Den sosialdemokratiske gruppens forslag om å opprette en arktisk turistklynge (A 1778/vekst) ble også vedtatt. Forslaget anbefaler at det opprettes et nordisk arktisk turismesamarbeid med utveksling av kunnskap og eksempler på beste praksis. Freddy André Øvstegård var Nordisk grønt venstres talsperson i saken. Han ga utrykk for støtte til forslaget, men samtidig bekymring for vekst i turisme i sårbare områder.

Grunde Almeland var utvalgets talsperson for forslaget om styrket styrekompetanse gjennom å sikre mangfold (A 1804/vekst). Han la vekt på at det er viktig å sikre en styresammensetning basert på mangfold av alder, kjønn og etnisk og kulturell bakgrunn for et vekstorientert selskap. Forslaget går ut på å be regjeringene kartlegge situasjonen, synliggjøre nytteverdien og å gjennomføre et seminar eller en konferanse med fokus på metoder. Forslaget ble vedtatt.

Forslaget fra Midtengruppen om å utarbeide en felles strategi for å redusere utslipp fra flysektoren (A 1802/vekst) ble også vedtatt. Ruth Grung bekreftet støtte fra sosialdemokratene og trakk frem el-fly som en interessant løsning. Freddy André Øvstegård fra Nordisk grønt venstre ga også utrykk for støtte, men pekte på at om man skal senke utslippene fra fly, er det også behov for å fly mindre.

Den islandske samarbeidsminister Sigurður Ingi Jóhannsson holdt regjeringenes redegjørelse om det nordiske digitalsamarbeidet (Dokument 17/2019). Ketil Kjenseth understreket digitaliseringens betydning for at Norden skal bli den mest konkurransedyktige regionen i verden, men også den mest holdbare regionen i verden. I sin kommentar fremhevet Nina Sandberg at det er avgjørende å sikre alle Nordens innbyggere og nordiske bedrifter lik tilgang til digital kompetanse og sikre at de har lik nytte av digitalisering. Freddy André Øvstegård savnet i redegjørelsen noe om hvordan Ministerrådet jobber med personvernhensynet når det gjelder 5G-teknologi og at stadig flere personlige eiendeler blir koblet opp til internett.

6.6.5 Velferd

Utvalget for velferd i Norden behandlet et medlemsforslag om nordisk samarbeid mot negativ sosial kontroll (A 1803/velferd), fremsatt av Midtengruppen. Nordisk råd vedtok å anbefale de nordiske regjeringene å styrke det nordiske samarbeidet innenfor forebyggende tiltak for å motvirke æresrelatert vold og negativ sosial kontroll, samt å se på hvordan de nordiske land arbeider med hensyn til seksuelle minoriteter i forskjellige miljøer der æresrelaterte normer dikterer og utfordrer menneskers rett til å velge hvem de vil leve sammen med.

Utvalget for velferd i Norden behandlet også en innstilling over medlemsforslag om å stoppe adopsjoner fra diktaturer eller usikre land (A 1806/velferd), fremsatt av Nordisk grønt venstres gruppe. Utvalgets talsperson, Bente Stein Mathisen, begrunnet hvorfor utvalget ikke ønsket å gå videre med forslaget med å vise til Haag-konvensjonen fra 1993 om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner. Mathisen viste til at de nordiske landene på nasjonalt nivå har utarbeidet klare retningslinjer for adopsjoner, hvor barnets beste er i sentrum. Flertallet i utvalget mener at det enkelte nordiske land håndterer dette på en god måte i dag.

Bente Stein Mathisen var Utvalget for velferd i Nordens talsperson for et medlemsforslag om e-resept i Norden (A 1798/velferd) fremsatt av Den sosialdemokratiske gruppen. Utvalget støttet forslaget, der målet er at nordiske borgere skal kunne hente ut sine e-resepter på apotek i hele Norden, og på sikt også i alle land innenfor EU. Mathisen la til at utvalget anbefaler at Nordisk ministerråd får fortgang i arbeidet med e-helse, e-resepter og e-identitet, slik at dette snart kan bli en realitet. Forslaget ble vedtatt.

Nordisk samarbeidsminister Jan Tore Sanner orienterte om ministerrådets innsatser og status på integrasjonsområdet (Dokument 10/2019). Sanner viste til Nordisk ministerråds treårige samarbeidsprogram for integrering av flyktninger og innvandrere (2016–2018), som ble forlenget med 3 år ved programmets slutt og nå går fram til og med 2021. Programmets hovedmålsetting er å understøtte landenes arbeid med integrering ved å styrke det nordiske samarbeidet med erfaringsutveksling og ny kunnskap, opplyste Sanner.

Bente Stein Mathisen var Utvalget for velferd i Nordens talsperson og ga i sitt innlegg honnør til ministerrådets arbeid, særlig med tanke på integrering av flyktninger. Herunder også for ministerrådets innsats knyttet til å få flere innvandrerkvinner inn på arbeidsmarkedet, og tiltak for enslige mindreårige asylsøkere. Flere debattanter pekte på et norsk initiativ om å etablere et nordisk nettverk som arbeider med bekjempelse av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, hvor erfaringer kan deles om hvordan vi kan få til en forandring i holdninger og praksis og fremme de verdiene vi står sammen om i de nordiske land.

Redegjørelse om Nordisk ministerråds arbeid for barn og unge (Dokument 9/2019) ble lagt frem av Finlands samarbeidsminister Thomas Blomqvist (Svenska folkpartiet). Solveig Horne var utvalgets talsperson og viste til Nordisk råds og utvalgets engasjement for utsatte barn og unge. Horne gjorde samarbeidsministeren oppmerksom på at utvalget kommende år vil ha særlig fokus på selvmordsforebyggende tiltak. Horne var tilfreds med at prosjekter med barn og unge har økt betraktelig siden forrige redegjørelse, og forventet at Nordisk ministerråd kontinuerlig inkluderer barn og unge i sitt arbeid. Jorodd Asphjell i Utvalget for kunnskap og kultur i Norden la i sitt innlegg vekt på å lytte til barn og unge og viktigheten av å støtte opp om unge menneskers politiske engasjement.

Nordisk ministerråds redegjørelse om likestilling (Dokument 12/2019) ble lagt frem av Danmarks samarbeidsminister Mogens Jensen (Sosialdemokratene). Jensen viste særlig til arbeidet som gjøres når det gjelder likestillingsintegrering på tvers av sektorene i Nordisk ministerråd. Nina Sandberg var talsperson både for Den sosialdemokratiske gruppen og for Utvalget for velferd i Norden. Sandberg mente likestillingsindikatorene vil gi et godt grunnlag for å følge med og følge opp ministerrådets arbeid, og Nordisk råd ser fram til at dette videreutvikles og blir enkelt tilgjengelig for allmennheten. Sandberg la til at Norden har en viktig rolle å spille internasjonalt. Nordiske erfaringer med systematisk likestillingsarbeid bør deles med andre land i verden. Sandberg kommenterte samarbeidsprogrammet for likestilling og etterlyste en tydeligere linje fra samarbeidsprogrammet til den aktuelle redegjørelsen. Sandberg mente at et godt grep for å fremme likestilling og inkludering ville vært om ministerrådet iverksatte det enstemmige vedtaket fra Nordisk råd om å gå foran med et likelønnssertifikat i Norden. Bente Stein Mathisen viste til utfordringer med et stadig kjønnssegregert arbeidsmarked og deltidsarbeid.

Redegjørelse om Nordisk ministerråds samarbeid om funksjonsnedsettelser (Dokument 19/2019) ble lagt frem av Islands samarbeidsminister Sigurður Ingi Jóhannsson (Fremskrittspartiet). Stein Erik Lauvås etterlyste spesielt tiltak for hørselshemmede i Norden.

6.6.6 Kontrollsaker

Kontrollkomiteens leder, Ruth Grung, redegjorde for kontrollkomiteens gjennomgang av årsregnskap og revisjonserklæringer for 2018 for Nordisk råd, Nordisk ministerråd og Nordisk kulturfond. Hun viste til at den danske riksrevisjonen har avdekket svakheter i det felles økonomisystemet til disse institusjonene som har medført en risiko for feilaktige utbetalinger, og riksrevisjonens oppfordring om at samtlige bilag fra 1. januar 2018 blir gjennomgått. Hun sa at kontrollkomiteen har bedt om at det gjøres ytterligere stikkprøver fem år tilbake i tid. Hun viste videre til at riksrevisjonen mener årsregnskapene gir et rett bilde av aktiver, passiver og finansiell stilling. Kontrollkomiteen har derfor anbefalt, under noe tvil, at Nordisk råds regnskap for 2018 godkjennes, men med forbehold om at den pågående gjennomgang av regnskapsbilag og utbetalinger ikke avdekker vesentlige misforhold, og at ansvarsfrihet for ledelsen først kan finne sted når alle bilag og utbetalinger er kontrollert.

Grung redegjorde for kontrollkomiteens institusjonsbesøk i 2019 til Foreningene Nordens Forbund, hvor komiteen blant annet bemerket seg at Foreningene Norden i landene hadde store variasjoner i bruken av Nordjobb, og at det er uklarheter om den videre finansieringen av Norden i Skolen, som har blitt den største undervisningsplattformen og formidler nordiske språk, litteratur og film. Grung redegjorde videre for institusjonsbesøk til Nordisk institusjon for videreutdanning innenfor arbeidsmiljøområdet (NIVA) i Helsingfors. Grung sa at NIVA driver effektiv kunnskapsutvikling om arbeidsmiljø, men mangler midler til å utvikle en e-læringsplattform og utvikle sitt virke innen nye arbeidsmiljøområder, delvis fordi aktivitetsmålene i bevilgningsbrevene fra Nordisk ministerråd er detaljerte på antall kurs og deltakere, noe som vanskeliggjør utviklingen av nye nettverk og kurstilbud. Grung redegjorde også for institusjonsbesøk til Nordisk Kulturkontakt, og sa kontoret savner dialog med de nordiske kulturministrene og midler til samhandling med relevante aktører og til å digitalisere innholdet av sitt bibliotek, som har den største samlingen av nordisk litteratur i verden. Hun sa komiteen håper ministerrådet vil følge opp dette i fremtidige budsjett.

6.7 Nye medlemsforslag

Følgende nye medlemsforslag ble lagt frem:

• Reduksjon av CO₂ i nybygg (A 1812/bærekraft), (Den sosialdemokratiske gruppen)

• Mikroplast i kroppen (A 1813/bærekraft), (Den sosialdemokratiske gruppen)

• Nordiske satsinger på naturlige løsninger for karbonfangst og -lagring (A 1823/bærekraft), (Nordisk grønt venstre)

• Styrking av nordiske mediers kompetanse om undersøkende journalistikk (A 1814/kultur), (Den sosialdemokratiske gruppen)

• Medlemsforslag om nordisk samarbeid mot skadevirkninger av narkotika (A 1827/velferd), (Midtengruppen)

• Medlemsforslag om å inkludere ekteskap mellom samme kjønn i den nordiske ekteskapskonvensjonen (A 1826/velferd), (Midtengruppen)

• Medlemsforslag om mottakelser og integrasjon av flyktninger og asylsøkere (A 1821/velferd), (Nordisk grønt venstre)

• Medlemsforslag om styrket samarbeid mellom de nordiske ambassadene for å hjelpe barn og ungdommer utsatt for negativ sosial kontroll, å komme hjem (A 1816/velferd), (Den konservative gruppen)

• Medlemsforslag om økt trygghet med New York-modellen (A 1818/velferd), (Den konservative gruppen)

• Medlemsforslag om effektivitetsmål og nøkkeltall for velferdssektoren (A 1817/velferd), (Den konservative gruppen)

• Medlemsforslag om å avskaffe tidsomstilling (sommer og vintertid) i de nordiske land (A 1815/vekst og utvikling), (Midtengruppen)

6.8 Nordisk råds program for 2020

Island har presidentskapet i Nordisk råd i 2020. I sitt presidentskapsprogram fokuserer Island på tre områder: demokratiet, biologisk mangfold og språkforståelse i Norden. Det islandske presidentskapet vil:

• slå ring om demokratiet gjennom å bekjempe informasjonskaos og falske nyheter som undergraver det,

• slå ring om det biologiske mangfoldet som trues av klimaforandringer, forurensing og andre utfordringer som skyldes menneskelig aktivitet,

• fremme båndene mellom de nordiske landene gjennom å styrke språkforståelsen.

Island vil legge spesielt vekt på biologisk mangfold og å engasjere unge i Norden i arbeidet med biologisk mangfold i forkant av den nye FN-avtalen som skal vedtas høsten 2020. Island vektlegger herunder det biologiske mangfoldet i havet.

Når det gjelder falske nyheter, vil Island blant annet søke svar på hvordan myndigheter, politikere, sivilsamfunnet og andre samfunnsinstitusjoner kan respondere på spredningen av villedende informasjon. Island vil også se på hvilken rolle det nordiske samarbeidet kan spille i kampen mot falske nyheter og i å verne demokratiet.

Det tredje området Island vektlegger, er språkforståelsen i Norden, som er viktig for å få en dypere forståelse for hverandre og andres kulturer og historie. Studier peker på at nordboerne blir stadig dårligere til å forstå hverandre, både når det gjelder forståelse av det talte språket og evnen til å uttrykke seg muntlig og skriftlig.

6.9 Ministerrådets program for 2020

«Sammen om framtidens løsninger» er overskriften for Nordisk ministerråds formannskapsprogram for 2020 av Danmark, Færøyene og Grønland. Programmet skal først og fremst bidra til å virkeliggjøre Nordisk ministerråds nye Visjon 2030 om at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region.

Formannskapets mål er dels å styrke sammenhengen og samarbeidet internt i Norden og styrke regionens felles muligheter. Formannskapet støtter opp om Nordisk ministerråds tre strategiske prioriteringer: et grønt, konkurransedyktig og sosialt bærekraftig Norden, som også er prioriteringer som bidrar til å oppnå FNs bærekraftsmål.

Under prioriteringen «Det grønne Norden» vil formannskapet fortsette å videreutvikle det nordiske samarbeidet innenfor miljø, natur og klima. Norden skal bli enda grønnere og gå foran internasjonalt, for eksempel i forbindelse med å forbedre vilkårene for biologisk mangfold og for å redusere plast og avfall i verdens hav.

Under prioriteringen «Det konkurransedyktige Norden», vil formannskapet at Norden fortsatt styrker sin posisjon som verdens mest omfattende regionale samarbeid og grenseløse region. Gjennom forskning, innovasjon, investeringer og digitalisering er ambisjonen for formannskapet å skape optimale konkurransevilkår for virksomheter i forbindelse med en grønn omstilling og sirkulære klimavennlige løsninger til gagn for Norden og resten av verden.

Under prioriteringen «Det sosialt bærekraftige Norden» understreker formannskapet at Nordens kraft bygger på felles verdier som tillit, demokrati og likestilling. Men disse verdiene utfordres av en global verden som kommer stadig tettere på. Formannskapet ser undervisnings- og kulturområdet som gode plattformer for tiltak som skal bevare og styrke den sosiale sammenhengen på tvers av de nordiske landene, og også for kjennskapen til nordiske språk.

6.10 Nordisk råds priser

Nordisk råds prisutdeling fant sted i Konserthuset i Stockholm, 29. oktober 2019. Prisene er på 350 000 danske kroner hver og deles ut i forbindelse med Nordisk råds årlige sesjon.

Den danske forfatteren Jonas Eika fikk Nordisk råds litteraturpris for novellesamlingen «Efter solen» (Basilisk, 2018). Norske nominerte var Jan Grue, for verket «Jeg lever et liv som ligner deres. En levnetsbeskrivelse», og Eldrid Lunden, for diktsamlingen «Det er berre eit spørsmål om tid».

Den norske forfatteren Kristin Roskifte fikk Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for bildeboken «Alle sammen teller». Eli Hovdenak var nominert for bildeboken «Det var ikke en busk».

Nordisk råds filmpris gikk til filmen «Dronningen» av den danske manuskriptforfatter og instruktør May el-Toukhy, manuskriptforfatter Maren Louise Käehne og produsentene Caroline Blanco og René Ezra. Filmen «Blindsone» fra Norge var nominert, med instruktør og manusforfatter Tuva Novotny, og producer Elisabeth Kvithyll.

Nordisk råds musikkpris gikk til den islandske performer og multiinstrumentalist Gyða Valtýsdóttir. Fra Norge var dirigent Grete Pedersen og sangeren Elias Akselsen nominert.

Nordisk råds miljøpris gikk til Greta Thunberg, som valgte å ikke å ta imot prisen som en protest mot det hun anså som manglende klimahandling fra Nordens politikere. Thunberg var også nominert fra Norge.

7.1 Aktuell debatt om likestilling

Nordisk råds temadebatt fant sted i København 9. april, under overskriften «Likestilling – en forutsetning for demokrati». Nina Sandberg var Utvalget for velferd i Norden sin talsperson under denne debatten. Sandberg viste til utvalgets arbeid på likestillingsområdet, herunder forslag til Nordisk ministerråd om å innføre likelønnssertifikat i Norden, etter inspirasjon fra Island. Sandberg mente likestilling krever et kontinuerlig målrettet arbeid i Norden, og understreket viktigheten av å fokusere på menn og maskulinitet i dette arbeidet. Sandberg oppfordret ministerrådet til å forsterke innsatsen for innvandrerkvinner og deres deltakelse arbeidslivet. Sandberg og flere av innlederne var også opptatt av kartlegginger og innsatser i Norden i kjølvannet av #metoo.

Bente Stein Mathisen deltok i debatten på vegne av Den konservative gruppen og fokuserte i sitt innlegg på et stadig kjønnsdelt arbeidsmarked og at det fremdeles er for få kvinner i ledende stillinger, spesielt i privat sektor. Mathisen viste til grep som er gjort i Norge, som tredeling av foreldrepermisjonen, for å få flere fedre til å være hjemme med barna. Til dette kommenterte Mathisen at Den konservative gruppen mener foreldrene må ha større frihet til selv å velge hvordan permisjonen skal deles mellom foreldre.

Den danske samarbeidsminister og likestillingsminister Eva Kjer Hansen (Venstre), og den islandske helseminister Svandís Svavarsdóttir (Venstrepartiet – De Grønne) holdt begge redegjørelser under debatten. Eva Kjer Hansen viste til FNs kvinnekonferanse i New York og pekte på Nordens forpliktelse til å påvirke og høyne ambisjonsnivået på likestillingsområdet i andre deler av verden. Kjer Hansen la til at vi i Norden fremdeles har utfordringer som skal jobbes med, bl.a. når det gjelder et kjønnsdelt arbeidsmarked, og stereotype kjønnsoppfatninger. Kjer Hansen avsluttet med å vise til at ministrene gjennom det nye likestillingsprogrammet vil ha fokus på temaer som makt og innflytelse, oppfølging av #metoo og styrking av innsatsene på LGBTHI-området.

7.2 Andre saker

Islands helseminister Svandís Svavarsdóttir (Venstrepartiet – De Grønne) redegjorde for Nordisk ministerråds strategi for å motvirke antibiotikaresistens (Dokument 4/2019). Bente Stein Mathisen var velferdsutvalgets talsperson og var skuffet over Nordisk ministerråds fremdrift i arbeidet. Mathisen etterlyste en nordisk informasjonskampanje, som var et av de 12 forslagene som ministerrådet skulle arbeide med. Mathisen gjentok også Nordisk råds ønske om en felles nordisk handlingsplan mot antibiotikaresistens, og mente Nordisk råd burde få en årlig redegjørelse om fremdriften i arbeidet mot antibiotikaresistens. Ketil Kjenseth holdt innlegg på vegne av Nordisk råds utvalg for bærekraft, som støtter forslaget om en egen nordisk handlingsplan. Kjenseth etterlyste mer forskning for å få utviklet nye typer antibiotika. Øystein Langholm Hansen var Den sosialdemokratiske gruppens talsperson og mente Norden må stå samlet for å få ned forbruket av antibiotika hos befolkningen, men også i landbruket og i havbruket, gjennom nye og bedre produksjonsformer.

Medlemsforslag om å ikke deportere til farlige land (A 1787/velferd) ble lagt frem som nytt medlemsforslag av Nordisk grønt venstre under Nordisk råds sesjon i 2018. Medlemsforslaget går blant annet ut på at Nordisk råd skal anbefale de nordiske lands regjeringer å forsikre at asylsøkere ikke utvises til land der deres liv og frihet trues, der asylsøkere risikerer å bli utsatt for tortur og umenneskelig behandling, eller til land med en uklar sikkerhetssituasjon. Bente Stein Mathisen var Utvalget for velferd i Norden sin talsperson, og la i sitt innlegg frem utvalgets begrunnelse for å avvise forslaget. Forslaget ble ikke vedtatt av plenum.

Medlemsforslag om å tillate seksuelle minoriteter å donere blod (A 1788/velferd) ble lagt frem av Nordisk grønt venstre. Forslaget ble ikke vedtatt av plenum.

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden fremmet et forslag (A 1777/kultur) om at Nordisk råd anbefaler Nordisk ministerråd å iverksette en strategisk innsats for å styrke det nordiske musikklivet, herunder å sørge for et sterkere fokus på nordisk musikk i programtilbudet til rikskringkasterne i de nordiske landene. Dette er et godt tiltak for å løfte frem god nordisk musikk, som har en tendens til å forsvinne i tilbudet av engelskspråklig musikk. Forslaget ble vedtatt.

8.1 Presidiet

Delegasjonsmedlemmene Michael Tetzschner, Martin Kolberg og Heidi Greni har i perioden vært norske medlemmer av presidiet. Presidiet er Nordisk råds høyeste besluttende organ mellom sesjonene og kan treffe beslutninger på rådets vegne. Presidiet har ansvar for overgripende politiske spørsmål, herunder budsjett, utenriks- og sikkerhetspolitikk og internasjonalt samarbeid. Presidiet har også ansvar for overordnede administrative spørsmål og planlegging av Nordisk råds møter og sesjoner.

Presidiet avholdt seks møter i 2019. I forbindelse med Nordisk råds sesjon i Stockholm avholdt presidiet også møter med de nordiske utenriksministrene, samarbeidsministrene, presidiet i Vestnordisk råd og med russiske parlamentarikere, samt avholdt en lunsj for de internasjonale gjestene. Det årlige møte mellom presidiet og presidiet i Baltisk parlamentarisk forsamling ble avholdt i desember på Jevnaker. I tilknytning til møtet ble det avholdt et seminar om de nordiske og baltiske landenes forhold til Kina og kinesiske investeringer.

Presidiets arbeid under året tok utgangspunkt i det svenske presidentskapsprogrammet «Nordens hverdag – demokrati og folkelig forankring», med likestilling, digital kompetanse, grensehinder og klima som overordnede tema.

Presidiet arbeidet videre med en strategi for styrke nordisk samarbeid innen samfunnssikkerhet. En arbeidsgruppe ledet av Wille Rydman (Den konservative gruppen) samlet inn innspill fra relevante myndigheter og organisasjoner i de nordiske landene og la frem sitt forslag til strategi på presidiets septembermøte. Strategien ble vedtatt på Nordisk råds sesjon i Stockholm.

Et annet viktig tema for presidiet i 2019 var Nordisk råds priser. En ekstern evaluering ble gjennomført, som omfattet både antallet og innretningen på prisene og organiseringen og formatet på prisutdelingen. Flertallet i presidiet ønsket å fastholde på antallet priser og å opprettholde formatet på prisutdelingen med nominerte til stede og annonsering av vinneren under prisutdelingen.

Presidiet avholdt sitt årlige forsvarspolitiske rundebordsmøte med formannskapslandet i NORDEFCO, i juni 2019 i Stockholm. Statssekretær Jan-Olof Lind (Socialdemokraterna) innledet med et tilbakeblikk på ti år med nordisk forsvarssamarbeid i nåværende form og videreutvikling av samarbeidet under ambisjonen lagt i visjonen frem mot 2025, etterfulgt av en diskusjon om hvordan det nordiske forsvarssamarbeidet kan være en plattform for å bygge regional sikkerhet og bli mer langtgående også under eventuelle krise- og konflikttider.

8.2 Utvalget for vekst og utvikling

Utvalget for vekst og utvikling i Norden har i perioden hatt syv norske medlemmer: Ruth Grung, Stein Erik Lauvås, Nils Aage Jegstad, Solveig Sundbø Abrahamsen, Helge André Njåstad, Freddy André Øvstegård og Torhild Bransdal. Utvalget ledes av den svenske sosialdemokraten Pyry Niemi.

Utvalget har ansvar for saker som angår arbeidsmarked og arbeidsmiljø, næring, handel og industri, energi, bekjempelse av grensehindringer, transport og transportsikkerhet. Videre behandler utvalget spørsmål innenfor finans og økonomisk politikk, herunder rammevilkårene for forskning, produksjon og handel, og fri bevegelse på arbeidsmarkedene i Norden. Regional- og strukturpolitikk, kommunikasjon og IT tilhører også arbeidsområdene til Utvalget for vekst og utvikling i Norden.

Stein Erik Lauvås og Nils Aage Jegstad er utvalgets rapportører på transport. Ruth Grung er utvalgets rapportør på energi og digitalisering. Lauvås er i tillegg en av utvalgets tre rapportører på grensehinder.

Utvalgets prioriteringer i 2019 har vært samarbeid om transportpolitikk i Norden, spesielt jernbane og kravet om gjenopprettelse av ministerrådet for transport, byggestandarder, skatteflukt, FNs bærekraftsmål, energi, digitalisering og grensehinder.

Utvalgets sommermøte fant sted i Gøteborg med følgende besøk: Göteborgs Hamn (sjøfart og elektrifisering av havner/transport), Lindholmen Science Park (digitalisering og transport), Film i Väst (Film som industri), Västra Götalandsregionen (transportspørsmål), Sveriges Byggindustrier (byggestandarder), Göteborg och Co (turistnæringen). Utvalget hadde også et miniseminar om skatteflukt.

8.3 Utvalget for et bærekraftig Norden

Utvalget for et bærekraftig Norden hadde i 2019 tre norske medlemmer: Ingalill Olsen, Ketil Kjenseth og Willfred Nordlund. Utvalget ble ledet av Ketil Kjenseth.

Utvalget har ansvar for saker som berører miljø, naturvern og naturressurser, herunder utnyttelse av ressursene innen jordbruk, fiskeri og skogbruk. Klimaspørsmål er en viktig del av arbeidet, da med særlig fokus på FNs bærekraftsmål. Forbrukerrettigheter og atomsikkerhet er også tema som hører til utvalgets arbeidsområder.

Utvalget behandlet saker på en rekke områder i 2019, blant annet sirkulær økonomi, bærekraftig forbruk og produksjon, biologisk mangfold, bærekraftig byggesektor, gjenbruk, involvering av unge i klimadebatten og grønn finansiering. Blant de konkrete forslagene som utvalget har arbeidet med, er forskning på forsuring av havet, karbonfangst og -lagring, mikroplast i drikkevann, strategier for gjenbruk, tiltak for reduksjon av matsvinn, etablering av nordisk database for havmiljødata og tiltak for å redusere overgjødsling av Østersjøen. Videre har utvalget fokusert på å fremme Nordens stemme i FNs forhandlinger om en avtale om biologisk mangfold. Representanter fra utvalget har deltatt på FNs klimatoppmøte COP25 i Madrid og på seminar om energi i Brussel.

Utvalgets sommermøte ble holdt i København. Temaene for møtet var en bærekraftig byggesektor, sirkulær økonomi og biologisk mangfold.

Under Nordisk råds sesjon i Stockholm i oktober hadde utvalget samrådsmøte med de nordiske miljøministerne. Tema for møtet var biodiversitet, Nordisk ministerråds erklæring om nullutslipp av CO₂, og forbrukernes rolle i kampen mot klimaendringer. Utvalget har særlig fokusert på å involvere unge i politiske prosesser, og da særlig i utformingen av nye globale avtaler.

8.4 Utvalget for kunnskap og kultur

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden hadde i 2019 fire norske medlemmer: Jorodd Asphjell, Norunn Tveiten Benestad, Marianne Synnes Emblemsvåg og Erlend Wiborg. Kjell-Arne Ottosson fra Sverige (Midtengruppen) ledet utvalget.

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden behandler spørsmål og utvikler politiske tiltak innenfor områdene kultur, forskning og utdanning, nye medier, kompetanseutvikling og innovasjon i utdanningene. Sivilsamfunn, idrett og barne- og ungdomskultur hører også inn under utvalgets ansvarsområder.

Utvalget behandlet saker på en rekke områder i 2019, blant annet frafall i skolen og relasjon til folkehelse, avskaffelse av geoblokkering i nordiske medier, gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og eksamensbevis i de nordiske landene, digitalisering, oppfølging av Nordisk ministerråds kulturpolitiske redegjørelse, styrking av nordisk friluftsliv, nordisk språkforståelse og økt fokus på Norden i skolen. Blant de konkrete forslagene som utvalget har fremmet, kan nevnes nordisk handlingsplan for friluftsliv, samarbeid mellom nordiske folkehøyskoler og mobilitet for studenter, felles nordisk søknad om å arrangere fotball-VM for kvinner i 2027, og felles nordisk autorisasjonsordning for osteopater.

Utvalgets sommermøte fant sted på Færøyene. Temaene for møtet var kulturarv, kulturturisme, utdanning og digitalisering, frafall i skolen og unge i arbeid.

Under Nordisk råds sesjon i Stockholm i oktober hadde utvalget samrådsmøte med de nordiske kulturministrene. På møtet ble det diskutert hvordan rapporten om nordisk TV på tvers av grenser best kan følges opp. Videre ble det diskutert hvordan kultursamarbeid kan bidra til å styrke nordisk språkforståelse.

8.5 Utvalget for velferd

Utvalget for velferd i Norden hadde i 2019 tre norske medlemmer: Bente Stein Mathisen, leder av utvalget, Nina Sandberg og Ulf Leirstein/Solveig Horne. Utvalget for velferd i Norden har fokus på den nordiske velferdsmodellen. Utvalget beskjeftiger seg med emner som omsorg for barn, ungdom og eldre, funksjonshindringer og alkohol-, narkotika- og misbruksspørsmål. I tillegg er likestilling, borgerrettigheter, demokrati, menneskerettigheter og bekjempelse av kriminalitet på agendaen. Integrering, migrasjon og flyktninger, boligpolitikk og urbefolkningens vilkår i Norden hører også til under dette utvalget. I 2019 hadde utvalget særlig fokus på ulikhet i helse, likestilling på arbeidsmarkedet, oppfølgingen av #metoo og utsatte barn og unge.

Utvalget for velferd i Norden behandlet en rekke medlemsforslag under året, deriblant medlemsforslag om e-helse og et felles nordisk e-ID. Sammen med lederen av Nordisk råds utvalg for vekst og utvikling deltok Bente Stein Mathisen i en politisk dialog med de nordiske digitaliseringsministrene om sistnevnte medlemsforslag.

Utvalget har under året stilt spørsmål til den grønlandske og danske regjeringen, etter at den siste befolkningsundersøkelsen i Grønland viste svært urovekkende tall for selvmord blant unge og seksuelt misbruk av barn og unge. Spørsmål ble også rettet til Nordisk ministerråd om hvilke tiltak og grep som gjøres fra nordisk side.

Sammen med Stortingets delegasjon til Nordisk råd arrangerte utvalget en nordisk rundebordskonferanse om likestilling og seksuell trakassering i parlamentene i Stortinget 5. juni 2019. Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen holdt åpningsinnlegg sammen med Sveriges talmann Andreas Norlén. Bente Stein Mathisen ledet møtet sammen med Ingjerd Schou, leder av Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentarikerforsamling. Nina Sandberg oppsummerte møtet.

Utvalgets sommermøte var lagt til Åland, der medlemmene blant annet fikk informasjon om arbeidet med den finske helsereformen, tilbud for barn og unge i utkantområder og integrasjon på arbeidsmarkedet.

Under Nordisk råds sesjon i Helsingfors hadde utvalget samrådsmøte med den finske likestillingsministeren Thomas Blomquist (Svenska folkpartiet), der fokus var på menn og maskulinitet, likestilling på arbeidsmarkedet og #metoo.

Utvalget har i 2019 vært representert i BSPSs arbeidsgruppe om migrasjon og integrasjon ved Ulf Leirstein.

8.6 Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteens oppgaver er å utøve den parlamentariske kontrollen over den virksomheten som finansieres over Nordisk ministerråds budsjett, inklusive de nordiske institusjonene, utføre særskilte kontrolloppgaver, kontrollere og godkjenne årsberetninger og revisjonsberetninger. Kontrollkomiteens leder har i 2019 vært Ruth Grung.

En viktig oppgave for komiteen er å granske den danske riksrevisjonens beretninger over Nordisk råds, Nordisk ministerråds og Nordisk kulturfonds regnskaper. Kontrollkomiteen har merket seg riksrevisjonens bemerkninger om svakheter i det felles økonomisystemet for disse tre institusjonene, som har medført økt risiko for uberettigede endringer og disposisjoner, og at riksrevisjonen har bedt institusjonene om å gjennomgå alle utbetalinger som er foretatt i perioden 1. januar 2018 til 30. april 2019, da et nytt økonomisystem ble tatt i bruk. Kontrollkomiteen så alvorlig på situasjonen og ba om at det i tillegg blir tatt stikkprøver for utbetalinger fem år tilbake i tid, og uttrykte en forventning overfor Nordisk ministerråd om at det nye økonomisystemet svarer på de bemerkninger riksrevisjonen har lagt frem. Kontrollkomiteen oppfordret også til at Nordisk råds utvalg får en oversikt over egen budsjettramme til hvert møte, og at utvalgene eventuelt må formelt søke om økt budsjettramme dersom de har behov for å overstige vedtatt ramme, og at presidiet innfører retningslinjer for disponeringen av Nordisk råds frie midler.

Kontrollkomiteen fører tilsyn med de 12 nordiske institusjonene og oversender rapporter fra besøk til institusjonene, Nordisk ministerråd og Nordisk råds presidium. Kontrollkomiteen vurderer om institusjonene har rammevilkår og er innrettet til å bidra til nordisk merverdi. Kontrollkomiteen har over noe tid etterlyst bedre muligheter for å vurdere i hvilken grad institusjonene oppfyller kravet om «nordisk nytte», og fikk i 2019 gjennomslag for at institusjonene i kommende årsrapporter selv skal gi en vurdering av hvordan de mener de bidrar til dette.

På bakgrunn av flere institusjonsbesøk har kontrollkomiteen ment at det gjennomgående er for mange aktivitetsmål i bevilgningsbrevene fra Nordisk ministerråd til de nordiske institusjonene, og at det bør vurderes å gå fra kvantitative til kvalitative mål, som kan gi bedre rom for nyskaping og utvikling hos institusjonene.

Kontrollkomiteen har også ved gjennomgang av alle institusjonens årsrapporter bemerket at disse utformes på ulike måter, hvorav de fleste ikke gir en oversikt over sammenheng mellom gjennomførte aktiviteter og målsettinger i bevilgningsbrevene.

Kontrollkomiteens leder, Ruth Grung, tok opp disse merknadene i sitt årlige møte med generalsekretæren i Nordisk ministerråd, Paula Lehtomäki, i desember 2019, som sa hun vil følge opp på merknadene.