2.1 Grønland

Den amerikanske presidentens utspill om å innlemme Grønland som en del av USA preget arbeidet i Nordisk råd og bidro til å sette utenriks- og sikkerhetspolitikk enda høyere på rådets agenda. Støtten til Grønland og Kongeriket Danmark, samt ubetinget støtte til det grønlandske folk og dets ufravikelige rett til å bestemme over eget land og fremtid ble tidlig slått fast. Dette var også det gjennomgående budskapet i rådets ulike debatter og møter året gjennom.

2.2 Helsingforsavtalen

Helsingforsavtalen av 1962 kalles gjerne grunnloven for det nordiske samarbeidet. Avtalen regulerer samarbeidet i Nordisk råd og Nordisk ministerråd og ble sist endret i 1995. Etter anbefaling fra Nordisk råd (vedtatt på hovedsesjonen i 2024) til de nordiske regjeringene om å nedsette en kommisjon som skal se på endring og oppdatering av Helsingforsavtalen, ble det i første omgang gjort en juridisk gjennomgang. Denne ble ferdig i 2025 og vil legge grunnlaget for de nordiske regjeringenes videre oppfølging av anbefalingen. Anbefalingen påpeker behov for nye artikler om samarbeid innen forsvars- og sikkerhetspolitikk, sivil sikkerhet, beredskap, samfunnssikkerhet, klima, barn og unges inkludering i det nordiske samarbeidet, samt grensehindringer. I tillegg ber Nordisk råd om at omtalen av sosiale spørsmål, utdanning, forskning, språk, kultur, miljø og samferdsel, samt omtalen av det nordiske samarbeidet i EU og EØS, oppdateres. Et sentralt tema når det gjelder revisjon av Helsingforsavtalen, har vært Færøyene, Grønland og Ålands status og rolle i det nordiske samarbeidet, og hvordan deres deltakelse kan styrkes. Nordisk råd tok selv et viktig steg videre da det under hovedsesjonen i oktober vedtok å endre arbeidsordningen slik at de tre landene fikk fast plass i presidiet, som dermed ble utvidet fra 15 til 18 medlemmer.

2.3 Grensehinder

Ulikt lovverk og ulike regler, eller praktisering av disse, hemmer mobilitet mellom nordiske land. For at Norden skal bli en mest mulig integrert region, må de nordiske landene legge bedre til rette for at det er enkelt å drive næringsvirksomhet, studere, arbeide, feriere og generelt samhandle på tvers av landegrensene. Dette arbeidet, og arbeidet for å unngå at nye hinder oppstår, er høyt prioritert i det nordiske samarbeidet. Med økt fokus på forsvars- og sikkerhetspolitiske utfordringer er samhandling over grensene også av betydning for økt militært samarbeid og samarbeid om sivilt beredskap og totalforsvar.

I 2025 har grensehindergruppen særlig jobbet med strategi for fri bevegelse i Norden 2026–2030, som ble vedtatt på sesjonen i Stockholm i oktober. Et annet fokus for grensehindergruppen har vært hvordan man kan styrke nasjonal forankring med dette arbeidet.

Nordisk råd har et tett samarbeid med en rekke internasjonale, regionale og nasjonale parlamentariske organisasjoner. Stortingets medlemmer i Nordisk råd har deltatt på flere ulike internasjonale møter i løpet av 2025, blant annet i Baltisk forsamling, Det parlamentariske østersjøsamarbeidet (BSPC) og Vestnordisk råd.

4.1 Presidiet

Presidiet har ansvar for økonomiske og administrative saker, utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, og Nordisk råds samarbeid med internasjonale, regionale og nasjonale parlamentariske organisasjoner.

Norske medlemmer i presidiet i perioden 1. januar–30. september 2025 var Helge Orten, Jorodd Asphjell, Heidi Greni og Kathy Lie. I perioden 21. oktober til 31. desember var delegasjonen representert v/Truls Vasvik, Tage Pettersen og Jonas Andersen Sayed.

Arbeidet med oppdatering av Helsingforsavtalen fortsatte i 2025. Presidiet gav sin støtte til ministerrådets framdriftsplan for dette arbeidet. Første steg var en juridisk utredning om konsekvenser av og eventuelle hindringer for en oppdatering av avtalen. Presidiet fikk en oppdatering om dette arbeidet på septembermøtet.

Presidiet har behandlet ulike medlemsforslag om internasjonale spørsmål. Forslag om styrket samarbeid med EU og forslag om at nordiske land bør handle i samsvar med Den internasjonale straffedomstolen i spørsmål knyttet til situasjonen på Gaza, fikk ikke støtte. Styrket nordisk samarbeid om sivil kriseberedskap, og om utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk har også preget presidiets agenda i 2025.

I grensehinderarbeidet har presidiet hatt et særlig fokus på nasjonal parlamentarisk oppfølging av prioriterte grensehinder.

Stortinget var vertskap for presidiets møte 16. september i forbindelse med Nordisk råds fellesmøte i Oslo 15. og 16. september.

4.2 Utvalget for et bærekraftig Norden

Utvalget for et bærekraftig Norden arbeider med saker som omhandler klima, natur og miljø. FNs bærekraftsmål står sentralt. Utvalget ble ledet av Tove Elise Madland fram til stortingsvalget i september. Nestleder var Ola Elvestuen. Øvrige norske medlemmer i utvalget var Lene Westgaard-Halle og Himanshu Gulati. Etter valget har utvalget følgende norske medlemmer: Kari Baadstrand Sandnes, Marius Arion Nilsen, Rune Midtun, Mirell Høyer-Berntsen og Oda Indgaard.

I 2025 hadde utvalget særlig fokus på bevaring av biologisk mangfold, klimatilpasning, energi og CO₂-utslipp, miljø og bærekraftig arealbruk, både på land og til havs. Dette gjenspeiles blant annet i rekommandasjoner og medlemsforslag om fossile ressurser, bærekraftig byggeindustri, klimaendringer i Arktis og behovet for et samarbeid om fremtidig klimapolitikk.

Utvalget har gjennom året hatt møter med nordiske fagministre og gjennomført fire såkalte politiske dialoger. Disse handlet om miljøkriminalitet, bærekraftig sildefiske i Østersjøen og ungdommens fond for biologisk mangfold og klima. Stortinget var vertskap for utvalgets sommermøte, som fant sted i Stavanger. Hovedtemaene var klima og energi, grønn omstilling og innovasjon.

4.3 Utvalget for velferd i Norden

Utvalget for velferd i Norden har søkelys på den nordiske velferdsmodellen og arbeider med saker som omfatter omsorg for barn, ungdom og eldre, personer med funksjonsnedsettelse og alkohol-, narkotika- og rusmisbruksspørsmål. I tillegg står likestilling, demokrati, menneskerettigheter og bekjempelse av kriminalitet på agendaen. Integrering, migrasjon og flyktninger hører også inn under utvalget, samt boligpolitikk og urbefolkningenes vilkår i Norden.

Utvalgsledelsen besto i 2025 av leder riksdagsmedlem Eva Lindh fra Sverige og nestleder stortingsrepresentant Tone Wilhelmsen Trøen fra Norge. Øvrige norske medlemmer var Tobias Drevland Lund, Truls Vasvik, Kjerstin Wøyen Funderud og Solveig Vitanza. Etter valget i september ble Kristine Løfshus Solli, Ronny Aukrust, Helge André Njåstad, Erlend Larsen og Lill Harriet Sandaune Stortingets representanter i utvalget. I likhet med fjoråret har utvalget i 2025 hatt et særlig søkelys på nordisk eldrepolitikk, barn og unges vilkår i Norden, likestilling og tiltak som kan styrke kampen mot antibiotikaresistens.

Nordisk råd deltok på FNs kvinnekommisjon i mars 2025. Utvalget tok initiativ til felles møter med nordiske parlamentarikere i forkant og under møtet i New York, for å diskutere felles nordiske budskap. Utvalgets sommermøte ble avholdt i Tromsø, der hovedtemaene på møtene var nordisk helsesamarbeid, fremtidens eldreomsorg i Norden, urfolk og ungdomsmedvirkning.

Gjennom året har utvalget særlig jobbet med forslag om eldrepolitikk i Norden og innhentet ekspertise og hatt samråd med ulike organisasjoner og fagministre. Utvalget har behandlet saker om likestilling i klimapolitikken og jobbet med forslag som gjelder vold i nære relasjoner. Utvalget har behandlet Nordisk ministerråds handlingsplan for likestilling, handlingsplan for nordisk samarbeid på helse- og sosialområdet og handlingsplan for funksjonshindringsområdet, i tillegg til ministerrådets redegjørelse for barn og unge i Norden.

4.4 Utvalget for kunnskap og kultur i Norden

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden har ansvar for kultur, utdanning og forskning. Videre behandler utvalget spørsmål innenfor sivilsamfunn, idrett, friluftsliv, språk og medier.

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden hadde før valget i 2025 fire norske medlemmer: Kathrine Kleveland, Kirsti Leirtrø, Helge André Njåstad og Freddy André Øvstegård. Etter valget fikk utvalget følgende norske medlemmer: Bente Estil, Tor André Johnsen, Monica Molvær, Geir Inge Lien, Jonas Andersen Sayed og Hege Bae Nyholt (utvalgets nestleder).

Utvalgets prioriteringer har i 2025 vært barns skolehverdag i Norden (trivsel og skoleresultater), kultur som beredskap, den nordiske film- og tv-bransjens situasjon og påvirkningen kunstig intelligens har på kunnskap og kultur i Norden. Dette gjenspeiles bl.a. i rekommandasjoner og medlemsforslag som handler om å styrke elevers resultater i PISA-undersøkelsene, et trygt, digitalt Norden for barn og unge og uavhengig journalistikk. Et annet sentralt tema har vært samiske læremidler og utdanning av samiske lærere.

Utvalget har gjennom året hatt møter med flere nordiske fagministre, blant annet under hovedsesjonen hvor de møtte alle de nordiske kulturministrene. Temaet var da den nordiske film- og tv-bransjens situasjon.

4.5 Utvalget for vekst og utvikling i Norden

Utvalget for vekst og utvikling har ansvar for saker som angår arbeidsmarked og arbeidsmiljø, næring, handel og industri, energi, bekjempelse av grensehindringer, transport og transportsikkerhet. Videre behandler utvalget spørsmål innenfor finans og økonomisk politikk, herunder rammevilkårene for forskning, produksjon og handel, og fri bevegelse mellom arbeidsmarkedene i Norden. Regional- og strukturpolitikk, kommunikasjon og IT hører også til utvalgets arbeidsområder.

Utvalget for vekst og utvikling i Norden hadde i 2025 hatt følgende norske medlemmer frem til stortingsvalget: Stein Erik Lauvås, Liv Kari Eskeland og Tor André Johnsen. Etter valget: Tom Einar Karlsen og Liv Gustavsen.

I 2025 har utvalget prioritert transport, arbeidsliv, digitalisering, finanspolitikk og regionalpolitikk.

Ambisjonen om å opprette et nordisk ministerråd for transport synes ikke noe nærmere nå enn i 2024. Utvalget har tatt opp behovet for å revidere den nordiske skatteavtalen for å gjøre det enklere å drive næring og arbeide på tvers av grensene i Norden. Utvalget venter fremdeles på å avholde en politisk dialog med finansministre om denne saken.

Innenfor regionalpolitikk har utvalget jobbet for å styrke arbeidet til de nordiske grensekomiteene.

Saker innen arbeidslivspolitikk har vært yrkesutdanninger som gir mulighet til å arbeide i hele Norden, og tiltak mot arbeidslivskriminalitet.

På digitaliseringsområdet har utvalget jobbet for at nasjonale nordiske elektroniske ID-løsninger skal fungere i alle nordiske land, og enklere og billigere bankoverføringer mellom de nordiske landene.

Utvalgets mål om å få gjennomført én til tre av sine rekommandasjoner ble ikke nådd. Ingen av de svarene utvalget har fått i løpet av 2025, kan sies å bekrefte at rekommandasjonene er gjennomført.

Utvalget har i samarbeid med grensehindergruppen utarbeidet en strategi for fri bevegelse i Norden 2026–2030. Strategien angir de langsiktige rammene for Nordisk råds grensehinderarbeid. Denne ble vedtatt under Nordisk råds sesjon i Stockholm.

Sommermøtet fant sted på Grønland. I Nuuk møtte utvalget Grønlands næringsminister, næringslivsorganisasjonen Grønlands Erverv, Visit Greenland og organisasjonen Grønlands lufthavner. Utvalget besøkte parlamentet og diskuterte med grønlandske kolleger.

4.6 Nordisk råds grensehindergruppe

Norske medlemmer i 2025 har vært Truls Vasvik, Ola Elvestuen, Tor André Johnsen og Stein Erik Lauvås.

I samarbeid med utvalget for vekst og utvikling har gruppen i 2025 utviklet en strategi for fri bevegelse i Norden 2026–2030, som ble vedtatt under Nordisk råds sesjon i Stockholm.

Med bakgrunn i det svenske formannskapets vekt på grensehinder har gruppen sett på hvordan man kan styrke den nasjonale forankringen av arbeidet. Resultatet ble en ny arbeidsform der presidiet og alle fire utvalgene skal ta opp utvalgte grensehinder i nasjonale parlamenter. Grensehindergruppen har fått en koordinerende rolle, hvor sekretariatet utarbeider bakgrunn og forslag til skriftlige spørsmål.

Av konkrete saker gruppen har jobbet med, kan nevnes grenseoverskridende betalingsløsninger, skattespørsmål og igangsetting av en utredning om pensjon.

4.7 Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteens oppgaver er å utøve den parlamentariske kontrollen over den virksomheten som finansieres med nordiske midler, utføre særskilte kontrolloppgaver samt kontrollere og godkjenne årsberetninger og revisjonsberetninger. De norske medlemmene av komiteen var før valget Liv Kari Eskeland (komitéleder) og Tobias Drevland Lund.

Komiteen besøker hvert år nordiske institusjoner som mottar finansiering over Nordisk ministerråds budsjett. Formålet er å få belyst nytten som institusjonene bidrar til. Komiteen besøkte i 2025 de følgende nordiske institusjonene i Oslo: NordForsk, Nordic Energy Research og Nordic Innovation.

Komiteen gjennomførte fire møter og fire granskninger. Granskningene tok form av skriftlige spørsmål til Nordisk ministerråd og handlet om ministerrådets oppfølging av Nordisk råds rekommandasjoner, etterlevelsen av Nordens hus’ klima- og miljøhandlingsplan, transparens i Nordisk ministerråds budsjetter og Nordisk ministerråds whistleblowerordning.

Den danske riksrevisjonen reviderer regnskapene til Nordisk råd, Nordisk ministerråd og Nordisk kulturfond. En viktig oppgave for kontrollkomiteen er å behandle revisjonsrapportene utarbeidet for de tre institusjonene. Riksrevisjonen godkjente årsregnskapet til Nordisk råd, Nordisk kulturfond og Nordisk ministerråd, og komiteen gjorde seg ikke andre merknader enn at den ønsker å holdes løpende orientert om hvordan institusjonene vil reagere på de påpekte forholdene i revisjonsrapportene.

4.8 Det parlamentariske østersjøsamarbeidet

Formålet med Det parlamentariske østersjøsamarbeidet (Baltic Sea Parliamentary Conference – BSPC) er å fremme den parlamentariske dialogen i østersjøregionen og påvirke regjeringene i utviklingen av østersjøsamarbeidet. Den første parlamentariske østersjøkonferansen ble holdt i 1991. Til den årlige konferansen inviteres elleve nasjonale parlamenter, elleve regionale parlamenter og fem internasjonale organisasjoner, samt en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner.

Himanshu Gulati har vært Stortingets representant i BSPCs stående komité, valgt fra Nordisk råds delegasjon. Marius Arion Nilsen representerte Stortinget og energi- og miljøkomiteen i BSPCs arbeidsgruppe for energisikkerhet, selvforsyning, motstandskraft og konnektivitet. Nilsen var en av gruppens to nestledere. Under BSPCs årkonferanse i Mariehamn, Åland i august 2025 besto Stortingets delegasjon av Himanshu Gulati og Ola Elvestuen. I tillegg representerte Jorodd Asphjell Nordisk råd.

Konferansen vedtok en resolusjon med en rekke oppfordringer til regjeringene. Av disse kan nevnes samarbeid om energisikkerhet, fortsatt støtte til Ukraina, tiltak mot den russiske «skyggeflåten», opprettelse av en felles kapasitet for rask reparasjon av kritisk undervannsinfrastruktur, utfasing av bruk av russisk olje og gass og styrking av samarbeid mellom private energiselskaper og myndigheter for økt motstandskraft.

Konferansen erklærte sin støtte til Grønlands folk og deres rett til å bestemme over sin fremtid.

Arbeidsgruppen for energisikkerhet leverte sin sluttrapport. En rekke av anbefalingene fra gruppen ble inkludert i resolusjonen. Det ble besluttet å opprette en ny arbeidsgruppe for cyber- og informasjonsmotstandskraft.

4.9 Vestnordisk råd

Island, Færøyene og Grønland innledet i 1985 et parlamentarisk samarbeid som siden 1997 har hatt navnet Vestnordisk råd. Stortingets presidentskap besluttet høsten 2002 å etablere et samarbeid med Vestnordisk råd. Stortingsrepresentanter har siden deltatt på temakonferanser og årsmøter i regi av Vestnordisk råd. I 2025 var Stortinget representert på Vestnordisk råds årsmøte i Ilulissat, Grønland, 18.–20. august ved andre visepresident Nils T. Bjørke.