Balansen mellom ytringsfrihet og krenkelser av personers integritet vil alltid være et tema for debatt. Ulike personer og samfunnsinteresser kan ha forskjellige interesser og vurderinger, alt etter den enkelte sak og situasjon.

For et demokratisk samfunn er det av avgjørende betydning at ytringsfriheten er reell, og at maktpolitiske hensyn ikke kan brukes for å kvele fri debatt. Lovgivningen må ha sterkest vekt på dette hensyn, mens det mer bør være et spørsmål om samfunnets debattklima, takt og tone osv., hvordan man balanserer ytringsfriheten mot respekt for integritet og tro i det daglige og de enkelte tilfeller. Temaet er aktualisert i forbindelse med karikaturstriden, men har relevans langt ut over den.

Det er viktig at tro og livssyn kan framtre i det offentlige rom, og at samfunnet har stor grad av toleranse både for fremme av religiøse ytringer og for kritikk av religion. Alle har krav på respekt for sin overbevisning, men ingen personer eller overbevisninger kan påberope seg rett til å være fritatt for kritikk. Norsk rett må legge ytringsfriheten til grunn som en viktigere verdi enn retten til ikke å bli krenket for sin tro.

I Venstres program for inneværende stortingsperiode heter det blant annet:

"Venstre ønsker å avskaffe blasfemiparagrafen, og endre Grunnloven slik at frimodige ytringer blir tillatt også når de omhandler religion."

Det kan hevdes at dagens § 100 også sikrer dette, ved at religion kan defineres under "hvilkensomhelst anden Gjenstand". Etter forslagsstillernes syn er det imidlertid slik at religion er i en annen stilling enn mye annet – særpreget ved troens karakter, dens store personlige betydning for mange mennesker og dens evne til å bevege. Det er derfor viktig å tydeliggjøre at ytringsfriheten også omfatter retten til religionskritikk.

Under henvisning til dette fremmes forslaget om å legge til ordet ”Religion” i Grunnloven § 100 tredje ledd første punktum.