Forslagsstillerne viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen
av Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur
og oppgaver, vedtok at dagens 19 fylkeskommuner skal erstattes av
om lag 10 nye folkevalgte regioner, med ikrafttredelse fra 1. januar
2020.
Etter forslagsstillernes syn er det naturlig at antall valgdistrikt
til Stortinget er identisk med antall regionale folkevalgte nivå.
Dette vil etter forslagsstillernes syn gi en bedre dynamikk i samspillet
mellom de regionale og det nasjonale folkevalgte organ.
I Grunnloven § 57 er det i andre ledd fastslått at riket skal
inndeles i 19 valgdistrikt. Det kan også argumenteres med at tredje
ledd (om antall utjevningsmandater) er basert på den forutsetning
at det skal være 19 valgdistrikt.
Grunnloven § 57 inneholder følgende bestemmelser:
Det antall stortingsrepresentanter
som blir å velge, fastsettes til 169.
Riket inndeles i 19 valgdistrikter.
150 av stortingsrepresentantene blir å velge som distriktsrepresentanter
og de øvrige 19 som utjevningsrepresentanter.
Ethvert valgdistrikt skal ha 1 utjevningsmandat.
Det antall stortingsrepresentanter som blir å velge fra
hvert valgdistrikt, bestemmes på grunnlag av en beregning av forholdet
mellom hvert distrikts antall innbyggere samt areal, og hele rikets antall
innbyggere samt dets areal, når hver innbygger gir 1 poeng og hver
kvadratkilometer gir 1,8 poeng. Beregningen blir å foreta hvert
åttende år.
Nærmere bestemmelser om rikets inndeling i valgdistrikter
og stortingsmandatenes fordeling på valgdistrikter fastsettes ved
lov.
Forslagsstillerne viser til at det er lagt opp til at de nye
regionene/regionale folkevalgte nivå skal være på plass fra 1. januar
2020 og dermed vil være gjeldende i forbindelse med lokalvalget
2023. Forslagsstillerne mener at det er naturlig at sammensetningen av
Stortinget tilpasses den nye regionale inndeling fra stortingsvalget
2021 (eventuelt 2025).
I forbindelse med behandlingen av Dokument 12:18 (2011–2012)
Grunnlovsforslag om endringer av Grunnloven § 57 i Stortinget 31.
mars 2016, varslet Abid Q. Raja på vegne av Venstre at det var naturlig
å se på bestemmelsene i § 57 femte ledd om forholdet mellom vekting
av antall innbyggere og kvadratkilometer i valgdistriktene i forbindelse
med gjennomføringen av regionreformen. Gitt tilslutning til det
overordnede prinsipp om at valgdistrikt til stortingsvalg er lik
det regionale folkevalgte nivå, er det naturlig at denne bestemmelsen
også tas opp til ny vurdering.
Forslagsstillerne mener at den enkleste framgangsmåten vil være
at andre, tredje, fjerde og femte ledd i Grunnloven § 57 oppheves
og at disse bestemmelsene reguleres i valgloven § 11-4, men er åpen
for at bare noen av leddene fjernes eller endres. Det kan f.eks.
være fornuftig at det fortsatt er Grunnloven som regulerer forholdet
mellom antallet distriktsrepresentanter og utjevningsrepresentanter,
jf. tredje ledd. Gitt at det blir 10 nye regionale folkevalgte nivå,
vil det i så fall etter forslagsstillernes syn være fornuftig med
2 utjevningsrepresentanter fra hvert valgdistrikt og at det samlede
antallet økes med 1 mot en tilsvarende reduksjon i antall distriktsrepresentanter.
Forslagsstillerne mener også at det kan argumenteres på et mer
overordnet og prinsipielt nivå for at bestemmelsene om antall valgdistrikt,
forholdet mellom antall distriktsrepresentanter og utjevningsrepresentanter
m.m. bør reguleres i valgloven og ikke i Grunnloven uavhengig av
regionreformen.
Forslagsstillerne fremmer på denne bakgrunn flere forslag som
gjør at Stortinget står rimelig fritt til å tilpasse Grunnloven
til de nye regionale folkevalgte nivåene når det gjelder sammensetningen
av Stortinget etter at det nye folkevalgte regionale nivå er på plass.