Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
2.2 Næringsbeskatningen (inngår i kap. 5501)
- 2.2.1 Avskrivningssatser
- 2.2.2 Ekstra skattefradrag for FoU-utgifter
- 2.2.3 Fondsobligasjoner
- 2.2.4 Andre forslag
Departementet har gått gjennom ulike empiriske analyser av det økonomiske verdifallet på driftsmidler, og foreslår på denne bakgrunn å øke enkelte av avskrivningssatsene med virkning f.o.m. 2002. Forslagene anslås å innebære en samlet skattelettelse på om lag 1,5 mrd. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført i 2002.
Komiteen viser til at forslagene er omtalt i kapittel 3 i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) og viser til merknader under punkt 3.2 i Innst. O. nr. 3 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å legge fram en gjennomgang av avskrivningssatsene. Formålet skal være å finne fram til satser som baserer seg på en avskrivningstid som reflekterer den faktiske verdiforringelsen."
Under Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett ble det, etter forslag fra flertallet i finanskomiteen (alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti) gjort følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 legge fram forslag om et skattefradrag for bedriftenes FoU-utgifter i tråd med Hervik-utvalgets forslag og merknadene i denne innstillingen."
Regjeringen ønsker å forbedre skattefradragsordningen for FoU-utgifter (forsknings- og utviklingsutgifter) i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002).
Provenyvirkningen av utvidelsen anslås til om lag 110 mill. kroner påløpt og 10 mill. kroner bokført ift. regjeringen Stoltenbergs forslag. I forhold til referansesystemet anslås provenytapet på usikkert grunnlag til om lag 510 mill. kroner påløpt og om lag 45 mill. kroner bokført.
Komiteen viser til at forslaget om skattefradrag er omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) kapittel 5, Ot.meld. nr. 2 (2001-2002) punkt 2 og Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) kapittel 3. Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) kapittel 5.
Finansdepartementet åpnet i 2000 for at fondsobligasjoner kan inngå i bankenes kjernekapital med inntil 15 pst. Det har i den forbindelse vært nødvendig å avklare den skattemessige behandlingen av fondsobligasjoner, ettersom fondsobligasjoner er et hybridinstrument med karakter både av gjeld og egenkapital. Blant annet har fondsobligasjoner likhetstrekk med egenkapital ved at utbetalingen av renter er overskuddsavhengig. Finansdepartementet går inn for at fondsobligasjoner skattemessig skal behandles som gjeld, blant annet for å sikre norske bankers konkurransevilkår i forhold til utlandet. Det innebærer at renteutbetalingene på fondsobligasjonene beskattes som renter og ikke som utbytte.
Departementet har vurdert konsekvensen for skatteinngangen av forslaget om at fondsobligasjoner skattemessig skal behandles som gjeld. Dersom det nye regelverket fører til at bankene erstatter annen kjernekapital (aksjekapital og grunnfondsbevis for sparebanker) med fondsobligasjoner, kan dette gi et provenytap, ettersom fondsobligasjoner vil få en gunstigere skattemessig behandling enn aksjekapital. Det skyldes blant annet at renteutbetalinger på fondsobligasjoner vil være fradragsberettigede for banken, mens renteutbetalinger til utenlandske fondsobligasjonsinnehavere ikke er gjenstand for beskatning i Norge. Det antatte alternativet - utbytteutbetalinger - vil ikke være fradragsberettiget for bankene, mens det vil ilegges en skatt på 11 pst. ved utbytteutdeling til norske personlige aksjonærer eller en kildeskatt på normalt 15 pst. ved utbytte til utenlandske aksjonærer.
Virkningen på skatteinntektene er svært usikker, ettersom det vil avhenge av i hvilken grad bankene vil benytte dette nye finansielle instrumentet, og hva det i tilfelle kommer til erstatning for. Departementet mener det er rimelig å legge til grunn at enkelte av forretningsbankene og de største sparebankene vil kunne benytte dette nye kjernekapitalinstrumentet, og anslår det påløpte provenytapet i 2002 til om lag 200 mill. kroner.
Den bokførte virkningen for 2002 vil være knyttet til renteutbetalinger på fondsobligasjoner utstedt i 2001. Hittil i år er det kun én bank som har utstedt fondsobligasjoner, til en verdi av 400 mill. USD. Departementet anslår på usikkert grunnlag det bokførte provenytapet i 2002 til 50 mill. kroner.
Komiteen viser til at forslaget om skattemessig behandling av fondsobligasjoner er omtalt også i kapittel 13 i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) og viser til merknader under punkt 14.2 i Innst. O. nr. 3 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under punkt 1.1 og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem et forslag til oppheving av de særlige reglene for rederiselskaper i skatteloven §§ 8-10 flg. med virkning fra og med inntektsåret 2002, samt komme med forslag til egnede overgangsregler."
Komiteens medlem fra Senterpartiet er av den oppfatning at landbruket må gis større spillerom gjennom en skatteordning som kan oppmuntre til rekruttering og nyinvesteringer i næringen. Dette medlem mener på den bakgrunn at næringen må gis et inntektsfradrag på inntil 25 pst. av positiv alminnelig inntekt. En slik ordning kan være et bidrag til å heve inntektsnivået i næringen på en måte som er helt nødvendig dersom inntektene i landbruket skal kunne stå i forhold til den målsetting Stortinget har vedtatt om at inntektene skal være sammenlignbare i forhold til befolkningen ellers.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere et særskilt inntektsfradrag ved ligning av inntekter fra jordbruket og komme tilbake med forslag om dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett."