Det er fortsatt alt for mange arbeidsledige, selv om norsk økonomi er ute av nedgangsperioden og veksten tiltar. I tillegg til at ledigheten ikke synker, har yrkesaktiviteten gått ned siden høsten 2003. Yrkesaktiviteten har ikke vært lavere siden 1996.

Siden 1995 har om lag 200000 flere blitt uføretrygdet, mottakere av attførings- og rehabiliteringspenger, sykelønn eller AFP. Om lag 20 pst. av de som er i yrkesaktiv alder mottar nå trygd fra det offentlige. Mange av dem som har gått over på ulike trygdeordninger vil gjerne arbeide, men får ikke jobb fordi de ikke har helse til full innsats. Disse medlemmer vil arbeide for et mer inkluderende arbeidsliv, der flere kan få bruke sine evner og talenter.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å redusere arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen fra 16 til 14 dager, men å la arbeidsgiverne dekke 10 pst. av utgiftene til sykelønn i resten av sykelønnsperioden.

Disse medlemmer mener at endringene i sykelønnsordningen er brudd på avtalen om et inkluderende arbeidsliv, og vil derfor gå imot å endre på sykelønnsordningen. Disse medlemmer mener at det er viktig med et tillitsfullt forhold mellom politiske myndigheter og partene i arbeidslivet og at det derfor er viktig å stå ved inngåtte avtaler.

Regjeringen foreslår at det i 2005 skal være i gjennomsnitt 11000 ordinære tiltaksplasser, nesten 6000 færre enn i 2004. Disse medlemmer mener at det er nødvendig å sørge for at de som er arbeidsledige ikke støtes ut av arbeidslivet, men får mulighet for styrke sine kvalifikasjoner og sine muligheter til aktiv arbeidsinnsats i nye jobber. De arbeidsledige må derfor gis et differensiert tilbud om yrkespraksis, lønnstilskudd, vikarordninger og ordinære opplæringstiltak. Det er dette som skaper nødvendig fleksibilitet i arbeidslivet.

Disse medlemmer vil bevilge penger til 3000 flere tiltaksplasser i 2005.

Det er spesielt viktig at ungdom ikke går arbeidsledige lenge. Ungdom mellom 20 og 24 år har den høyeste arbeidsledigheten. Disse medlemmer vil derfor gjeninnføre ungdomsgarantien, som skal sørge for at alle ungdommer under 25 år sikres rett til arbeid, utdanning eller tiltaksplass. Målet med garantien er å sikre at ingen under 25 år skal bli gående ledige lenger enn 6 måneder uten å få et tilbud om utdanning eller arbeid.

I statsbudsjettet for 2005 har ikke Regjeringen foreslått endringer i permitteringsreglene. Det betyr at permitteringsperioden i 2005 vil være 26 uker og at arbeidsgivers periode med lønnsplikt fortsatt vil være 10 dager.

En fersk rapport fra FAFO viser at de nye permitteringsreglene har skapt uro i bedriftene, og at utvidelsen av arbeidsgivernes lønnsplikt til 10 dager har ført til flere oppsigelser.

Disse medlemmer mener at en permitteringsperiode på 26 uker normalt bør være lang nok, men at ordningen bør utvides til 42 uker også i 2005 fordi det fortsatt er mange arbeidsledige. I en periode med høy ledighet er det mer sannsynlig at de permitterte blir arbeidsledige enn at de får annet arbeid når permitteringsperioden er slutt. I en slik situasjon bør en lengre permitteringsperiode tillates for å sørge for at arbeidstakerne fortsatt har en tilknytning til bedriften, slik at verdifull kompetanse ikke forsvinner.

I forslaget til statsbudsjettet for 2004 foreslo Regjeringen å endre permitteringsloven slik at arbeidsgivere som permitterte ansatte skulle betale lønn i de 30 første dager før den permitterte fikk dagpenger, mot tidligere tre dager. I budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene ble denne perioden redusert til 10 dager. Disse medlemmer ønsker å redusere denne perioden til 5 dager, slik at arbeidsgiverne blir mest mulig motivert til å ta permitterte medarbeidere inn på midlertidige oppdrag av en viss varighet.

I 2003 foreslo Regjeringen flere kutt i dagpengeordningen, og fikk flertall for dette sammen med Fremskrittspartiet. Som en følge av dette ble ytelsene strammet betydelig inn og langt færre har nå krav på dagpenger. Arbeidsledighet skaper ofte økonomiske problemer for dem som rammes, og disse medlemmer vil bidra til at det ikke blir verre enn nødvendig ved å redusere kravet til minsteinntekt fra 1,5G til 1,25G og redusere antall ventedager fra 5 til 3 dager.

Disse medlemmer støtter forslag som kan bidra ytterligere til inkludering i arbeidslivet og mener at lønnstilskudd for uføretrygd vil være et godt tiltak for å hindre utsøting av arbeidslivet og for å gi uføretrygdede en mulighet til å prøve ut arbeidsevnen sin. Tiltaket bør omfatte alle med varig og midlertidig uføretrygd.

I avtalen om inkluderende arbeidsliv forplikter Regjeringen seg til å trappe opp Trygdeetatens kjøp av helsetjenester til sykemeldte. Det er i dag nesten 33000 pasienter på venteliste for ortopedisk kirurgi. Disse medlemmer vil bevilge i overkant av 100 mill. kroner ekstra til kjøp av helsetjenester, og anslår at det vil gi en innsparing på nesten 280 mill. kroner dersom midlene brukes til ortopedisk dagkirurgi. Dette forutsetter at Trygdeetaten kjøper behandling innenfor ortopedisk dagkirurgi til om lag 6000 sykemeldte pasienter.

Norge er en av verdens største skipsfartsnasjoner, og den norske maritime klyngen er en av de mest komplette i verden med et vidt spekter av tjenester, utdanningstilbud, utstyrsleveranser og verft. Sektoren sysselsetter 75000 personer, og mange av disse i bor i distriktene. For at den norske maritime næringen skal opprettholde sin posisjon, må den ha omtrent de samme rammevilkår som i land vi konkurrerer med.

For å møte den skjerpede konkurransen fra EU innen skipsfartsnæringen, har Norge innført spesielle ordninger for fergerederiene i utenriksfart og for norske offshorefartøyer etter modell fra EU. Disse medlemmer mener det er nødvendig å videreføre disse ordningene og utvide dem til andre fartøygrupper som er utsatt for direkte konkurranse fra flåten i EU-landene og vil derfor bevilge 195 mill. kroner til å utvide nettolønnsordningen til å gjelde alle norske sjøfolk om bord på konkurranseutsette skip i NOR, bl.a. fraktefartøy, lasteskip, brønnbåter, taubåter og slepe- og bergningsfartøy. Disse medlemmer mener videre at Regjeringen bør arbeide for et felles nordisk vedtak om å avvikle nettolønnsordningen for fergerederiene.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til Innovasjon Norge med 110 mill. kroner for å skape vekst og nye arbeidsplasser er det derfor viktig at staten støtter nye bedrifter i oppstartsfasen. Bevilgningen skal gå til:

• – Forsknings- og utviklingskontrakter

• – Lån, garantier, stipender og veiledning til bedrifter i idé-, utviklings-, kommersialiserings- og internasjonaliseringsfasen

• – Innovasjonsprogrammer som Kulturbasert næringsutvikling og Innovasjon Møbel

• – Profilering av Norge som reisemål i utlandet

• – Marint innovasjonsprogram

I tillegg vil disse medlemmer øke bevilgningen til regionale utviklingen. Dette er midler som også til dels går til Innovasjon Norges virkemidler.

Disse medlemmer går inn for at ordningen med SkatteFUNN utvides til også å omfatte ulønnet arbeidsinnsats. Dette vil bidra til å stimulere til forsk­ning og utvikling i små, nye virksomheter.

Disse medlemmer mener de økonomiske rammebetingelser Regjeringen legger opp til overfor SIVA er for trange. Omgjøring av statskasselån til egenkapital bør derfor tas i forbindelse med 2005-budsjettet, og ikke over 3 år som Regjeringen foreslår. I tillegg mener disse medlemmer at lånerammen fortsatt bør være på 970 mill. kroner, for ikke å begrense SIVAs investeringsmuligheter.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om at det avsettes 500 mill. kroner i ansvarlige lån og 125 mill. kroner til tapsfond for å opprette tre nye landsdekkende såkornfond. Fondene skal finansieres 50/50 mellom staten og private, slik at de tre fondene til sammen vil bli på 1 mrd. kroner, men disse medlemmer vil utvide ordningen med 100 mill. kroner mer i statlig kapital og 25 mill. kroner i tapsfond, slik at det også etableres såkornfond i universitetsbyene Stavanger og Tromsø, i tillegg til Oslo, Bergen og Trondheim.

Disse medlemmer vil øke bevilgningen til føringstilskuddet for fisk med 10 mill. kroner. Føringstilskudd går til å føre fisk fra områder med mottaksproblem til mottak med ledig kapasitet, og er en forutsetning for at mange fiskere og foredlingsanlegg skal kunne drive langs kysten.

Regjeringen foreslår å innføre en ny kontrollavgift for fiskeflåten, som delvis skal dekke forvaltningens kostnader knyttet til kontroll av fiskeriene. I den vanskelige situasjonen som er i fiskerinæringen, ønsker ikke Arbeiderpartiet å pålegge næringen nye avgifter. Disse medlemmer går derfor imot den nye kontrollavgiften for fiskeflåten.

Bredbånd er viktig for verdiskaping i næringslivet og modernisering av offentlig sektor, med særlig vekt på skole, kommuneadministrasjon og helse. Det er nødvendig å iverksette tiltak som legger til rette for bredbåndsutbygging i områder hvor det ikke er kommersielt grunnlag for et bredbåndstilbud. Disse medlemmer går inn for å øke bevilgningen til utbygging av bredbånd med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer vil i sitt alternative budsjett bruke 1 mrd. kroner mer enn Regjeringen på samferdsel for å bedre framkommeligheten for næringslivet, bedre transportmulighetene for folk flest og for å legge til rette for fortsatt spredt bosetting. Etter disse medlemmers mening er det nødvendig å investere i både veier og jernbane. Økt satsing på jernbane er en effektiv måte å redusere trafikkkorkene rundt de store byene, bedre trafikksikkerheten og redusere forurensende avgasser og støy og bidra til at mer farlig gods kan overføres fra vei til bane. Etterslepet på vedlikehold på veinettet er stort, og for å ta igjen litt av dette, er det er nødvendig med en større veldikeholdsinnsats.

Den økte bevilgningen til samferdsel skal brukes til:

• – å fjerne kjøreveisavgiften, fordi denne er til hinder for å overføre mer transport av gods fra vei til bane

• – å styrke kollektivtrafikken i byer og bynære områder med 35 mill. kroner

• – å øke bevilgningen til utbygging og vedlikehold av veinettet og til rassikring med 520 mill. kroner

• – å bygge ut og vedlikehold jernbanenettet for 200 mill. kroner ekstra

• – å utbedre skinnegangen og planovergangene for å hindre nye ulykker

• – å opprettholde NSBs togtilbud og sikre studenter rabatt på NSBs langdistansetog

• – å bevilge 50 mill. kroner mer til fiskerihavner

Disse medlemmer mener at det er viktig å sikre at gassen fra norsk sokkel utnyttes til å skape ny industri og flere arbeidsplasser. Det vil også bidra til oppdrag og utvikling av offshore leverandørindustrien. Staten må delta i satsingen på ny infrastruktur og FoU. Disse medlemmer vil derfor opprette et statlig investeringsselskap, som sammen med andre investorer skal investere langsiktig i infrastruktur for transport av naturgass. Selskapet bør i første omgang tilføres 3 mrd. kroner i egenkapital.

I budsjettavtalen for 2004 ble Arbeiderpartiet enig med regjeringspartiene om å opprette et innovasjonsselskap i Grenland for å drive fram miljøvennlig bruk av gass til energiformål. Det skal senere vurderes om selskapets virksomhet også skal omfatte bruk av naturgass i industrielle prosesser og løsninger for hydrogen som energibærer. I revidert nasjonalbudsjett ble det satt av to mrd. kroner i et fond for miljøvennlig gassteknologi. Det var enighet om at valg av selskapsform blir gjort under behandlingen av stortingsmeldingen om miljøvennlig gassteknologi. Disse medlemmer vil framover følge nøye med i at selskapet fungerer etter hensikten og vil vurdere om det er behov for å tilføre mer egenkapital.

I vår vedtok Stortinget å styrke Fondet for forskning og nyskaping med 1 mrd. kroner øremerket petroleumsforskning. Petroleumsforskningen er et bidrag til videre verdiskaping i en stor og viktig næring for Norge, og disse medlemmer vil derfor styrke forskningsfondet med ytterligere 1 mrd. kroner. Avkastningen skal brukes til petroleumsforskning.

Forskjellene i nettariff varierer mye fra distrikt til distrikt. Disse medlemmer foreslår å øke tilskuddet til utjevning med 40 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette vil medføre at flere strømkunder, blant annet en del bedrifter, får lavere strømregning. Dette er de kundene som i utgangspunktet betaler en urimelig høy nettariff.

I tillegg vil disse medlemmer:

• – ruste opp skipsflåten gjennom en videreføring av NOX-reduksjonsprogrammet med en bevilgning på 5 mill. kroner

• – bevilge 2,3 mill. kroner mer til kultur- og fritid for sjøfolk ved stasjonene i Norge og utlandet