10.1 Sammendrag

Regjeringen varslet i Soria Moria-erklæringen at det er behov for å sikre at bestemmelsene om at utenlandske arbeidstakere tilbys samme lønns- og arbeidsvilkår som norske arbeidstakere, blir overholdt. Som et ledd i dette arbeidet legges det nå fram en handlingsplan mot sosial dumping. Regjeringen legger samtidig vekt på at tiltakene som presenteres i handlingsplanen ikke må undergrave de positive sidene ved arbeidsinnvandringen og hindre et velfungerende og fleksibelt arbeidsmarked.

Regjeringen er positiv til den nye arbeidskraftinnvandringen som følger av EU-utvidelsen. For å sikre at arbeidstakere som kommer hit fra de nye EØS-landene tilbys ordnede lønns- og arbeidsvilkår, vil Regjeringen foreta en bred vurdering av lovverk og virkemidler.

Regjeringen har besluttet å forlenge overgangsordningene for arbeidstakere fra de nye EØS-landene, jf. St.meld. nr. 9 (2005-2006). Ordningene bidrar etter Regjeringens vurdering til ryddige forhold for individuelle arbeidstakere, samtidig som de ikke hindrer tilgang av nødvendig arbeidskraft fra de nye medlemslandene. I utgangspunktet blir ordningene videreført for en treårsperiode fra 1. mai 2006. Det skal likevel foretas en ny vurdering i løpet av denne perioden, blant annet på bakgrunn av utsiktene til et strammere arbeidsmarked, bedre sikkerhet for ordnede lønns- og arbeidsvilkår og endringer i overgangsordningene i andre nordiske land som kan føre til at konkurransen om arbeidskraft øker.

Overgangsordningene gjelder ikke for leverandører av tjenester. Virksomheter fra hele EØS-området kan dermed fritt medbringe egne arbeidstakere til Norge for å utføre tjenester for en avgrenset periode. For arbeidstakere som ikke er omfattet av overgangsreglene, såkalte utsendte arbeidstakere, stilles det ikke spesielle krav til lønns- og arbeidsvilkår utover de som følger av arbeidsmiljølovens utsendingsregler, og eventuelle allmenngjorte tariffavtaler, jf. nærmere omtale i St.meld. nr. 9 (2005-2006). Når overgangsreglene avvikles, vil det samme regelverket gjelde både for individuelle og utsendte arbeidstakere. Før avvikling må det derfor iverksettes tiltak som på best mulig måte kan sikre likeverdige og ordnede forhold på det norske arbeidsmarkedet.

Etter Regjeringens vurdering er det sosial dumping av utenlandske arbeidstakere både når de utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og/eller når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller som ikke er i tråd med allmenngjøringsforskrifter, der slike gjelder. Sosial dumping er i tillegg uheldig for andre arbeidstakere og virksomheter i Norge, fordi det kan føre til en urettferdig konkurransesituasjon med urimelig press på opparbeidete rettigheter og svekket rekruttering til særlig utsatte yrker og bransjer, og fordi seriøse bedrifter kan tape oppdrag og kunder til useriøse aktører.

Overgangsreglene for arbeidstakere fra de nye EØS-landene kan i noen grad ha ført til en vridning mot fiktiv tjenesteyting for å unngå kravene om norske lønns- og arbeidsvilkår. I utformingen av tiltak mot sosial dumping vil Regjeringen være særlig oppmerksom på forhold som kan bidra til uheldige vridninger i tilpasningen til regelverket og hindre forsøk på omgåelser.

En viss økning i antallet registrerte enkeltpersonsforetak fra utlandet kan ses i sammenheng med at det som følge av mer bruk av allmenngjøring gjelder krav om lønns- og arbeidsvilkår for individuelle arbeidstakere og ikke for enkeltpersonsforetak. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet må i sitt tilsynsarbeid være oppmerksom på forsøk på å omgå reglene i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven. Det er de reelle forhold som skal legges til grunn i vurderingen av om lovgivningen skal komme til anvendelse eller ikke. Det vises i denne sammenheng til bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 15-7 tredje ledd, som innebærer at arbeidsgiver, med mindre det er nødvendig av hensyn til virksomhetens fortsatte drift, ikke lovlig kan si opp en arbeidstaker og sette ut vedkommendes arbeidsoppgaver til en selvstendig oppdragstaker. Også regelverket om offentlige anskaffelser inneholder regler som kan bidra til at arbeidstakere ikke erstattes av selvstendige oppdragstakere i unødvendig grad.

Handlingsplanen mot sosial dumping omfatter tiltak som Regjeringen mener kan bidra til å nå målet om ordnede lønns- og arbeidsvilkår for alle og et seriøst arbeidsmarked. Disse er nærmere omtalt i meldingens punkt 6.3 og oppsummeres i boks 3.6 i meldingen. En mer utfyllende omtale er gitt i St.meld. nr. 9 (2005-2006). Regjeringen vil rapportere jevnlig til Stortinget om oppfølgingen av tiltakene i handlingsplanen. Tiltakene vil bli justert underveis dersom utviklingen viser at det er nødvendig.

10.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enige og deler Regjeringens positive holdning til arbeidskraftinnvandring fra de nye EU-landene og understrekingen av at disse arbeidstakerne må bys de samme lønns- og arbeidsvilkår som norske arbeidere. Disse medlemmer mener det er grunnlag for en grundig gjennomgang av de norske velferdsordningene med tanke på avgrensninger og eventuelle tilpasninger i forhold til en eventuell økt innvandring fra EØS-land, og også med tanke på utviklingen ved eventuellt bortfall av overgangsordninger senere.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil peke på at det stadig blir viktigere for Norge å tiltrekke seg arbeidskraft og kompetanse. Arbeidsmarkedet er allerede svært stramt, og ledigheten forventes å falle ytterligere i de kommende månedene. I enkelte næringer kan man ikke klare seg uten arbeidskraften fra øst. I en slik situasjon mener disse medlemmer at utenlandske arbeidstakere utgjør en ressurs som vi ikke har råd til å si nei til.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen skriver følgende i St.meld. nr. 9 (2005-2006):

"Det er venta at arbeidsmarknaden vil bli endå betre i 2006. Det kan tilseie at overgangsordningane bør kunne opphevast utan vesentlege negative effektar for arbeidsmarknaden. Det er venta at fleire land vil oppheve overgangsordningane. Det kan auke konkurransen om arbeidskrafta frå dei nye EØS-landa. Høgare økonomisk vekst i dei nye EØS-landa enn i dei gamle EØS-landa gjer også at situasjonen på arbeidsmarknaden i heimlandet er vorten betre. Prognosar frå OECD tyder på framleis sterk vekst i dei nye EØS-landa dei næraste to åra. Dei nemnde forholda dreg i retning av at overgangsordningane kan opphevast."

Disse medlemmer er enige i disse vurderingene, og mener på denne bakgrunn at det ikke finnes noen tungtveiende grunner til å opprettholde overgangsordningene.

Disse medlemmer har merket seg at Sverige, Storbritannia og Irland, som var de eneste landene som ikke innførte restriksjoner på arbeidsinnvandring fra de nye EØS-landene, har opplevd en nedgang i arbeidsledigheten, økt sysselsetting og sterkere økonomisk vekst enn mange av landene som har innført overgangsordninger.

Disse medlemmer har videre merket seg at Den europeiske faglige samorganisasjon, EFS, har tatt til orde for at de nåværende overgangsreglene for arbeidskraft fra de nye EU-landene skal tas bort. EFS slår fast at begrensningene i bevegelighet for arbeidskraften fra de nye medlemslandene står i strid med grunnleggende rettigheter for enkeltmennesket, og mener målet må være fri bevegelighet innenfor hele den utvidede unionen.

Disse medlemmer vil understreke at det er en klar forutsetning at alle som jobber i Norge skal ha skikkelige lønns- og arbeidsvilkår, og at det må føres nøye kontroll med at gjeldende regelverk for lønnsbetingelser og arbeidsmiljø overholdes. Disse medlemmer synes derfor det er positivt at Regjeringen foreslår å styrke Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets ressurser og sanksjonsmidler, slik at de settes bedre i stand til å ivareta sitt tilsynsansvar.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil vurdere ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler grundig, herunder problemstillingene knyttet til innsynsrett for tillitsvalgte. Disse medlemmer vil peke på at en innsynsrett for tillitsvalgte i lønns- og arbeidsvilkår, også i virksomheter hvor den aktuelle fagforeningen ikke har medlemmer, reiser mange spørsmål av både EU-rettslig, arbeidsrettslig, konkurranserettslig, offentligrettslig og personvernrettslig karakter. Det forutsettes at Regjeringen foretar en grundig vurdering av disse problemstillingene, før man foreslår eventuelle endringer i regelverket.

Disse medlemmer vil minne om at krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i tråd med ILO-konvensjon nr. 94 ble gjennomført for statlige anbudsprosesser av Samarbeidsregjeringen i juni 2005. Disse medlemmer merker seg med tilfredshet at dette kravet nå også varsles gjennomført for kommunal sektor.

Disse medlemmer merker seg videre at Regjeringen varsler innføring av et ansvar for byggherren for å ta inn klausuler i kontrakter med underleverandører for å sikre at arbeidstakerne får lønns- og arbeidsvilkår i tråd med allmenngjøringsforskrifter. Disse medlemmer vil peke på at det er prinsipielle betenkeligheter knyttet til et lovbestemt krav om å innta i en kontraktstandard et krav om at en spesifikk forskrift skal følges. Dette kan for det første lede til en oppfatning om at noen lov- eller forskriftskrav er viktigere enn andre, ettersom det ikke er mulig å liste opp alle aktuelle lov- og forskriftskrav. Videre kan en slik plikt lede til at byggherren utilsiktet får overført administrative oppgaver med oppfølging som tilligger tilsynsmyndighetene.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen tar sikte på å gjeninnføre krav om arbeids- og oppholdstillatelse for utenlandske sjøfolk på skip under fremmed flagg som frakter gods eller passasjerer mellom norske havner. Disse medlemmer vil vise til begrunnelsen for at Samarbeidsregjeringen fjernet kravet om arbeids- og oppholdstillatelse, nemlig at et krav om arbeidstillatelse for bemanning på utenlandske skip kan oppfattes som en restriksjon i internasjonal skipsfart og i forhold til prinsippet om fri adgang til transportmarkedene. Begrensning av konkurransen i norsk innenriksfart som følge av krav om arbeidstillatelse, vil forsterke avstandsulemper og gi dyrere og dårligere transporttilbud for norsk næringsliv. Det vil svekke norsk konkurranseevne samt forhindre det miljø- og transportpolitiske målet om å overføre gods fra vei til sjø. Dessuten har kravet om arbeidstillatelse i liten grad blitt håndhevet, og vil være svært ressurskrevende å håndheve. Disse medlemmer mener denne begrunnelsen fortsatt har gyldighet.

Disse medlemmer synes det er positivt at Regjeringen vil sikre en bedre samordnet innsats fra statlige etater mot sosial dumping, svart arbeid og økonomisk kriminalitet. Videre registrerer disse medlemmer med tilfredshet at Regjeringen ønsker å videreutvikle samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet om å motvirke sosial dumping. Disse medlemmer legger til grunn at alle hovedsammenslutningene av arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner vil bli trukket med på lik linje i dette samarbeidet.