Komiteen viser for øvrig til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

       I lov av 26. april 1985 nr. 21 om utdanningsstøtte til elever og studenter gjøres følgende endringer:

§ 8 skal lyde:

       Statens lånekasse for utdanning, jf. § 10, fastsetter tilbakebetalingsplan for den enkelte låntaker. Lånene nedbetales etter annuitetsprinsippet. Departementet kan gi regler om nedsettelser av summen av terminbeløpene for det enkelte år slik at den ikke overstiger en viss prosent av låntakers årsinntekt. Samlet tilbakebetalingstid regnet fra det tidspunkt lånet blir rentebærende, jf. § 7, skal som regel ikke være lengre enn 20 år. For låntakere som får terminbeløpene satt ned etter tredje punktum, kan samlet tilbakebetalingstid likevel utgjøre inntil 30 år fra det tidspunkt lånet blir rentebærende. Departementet kan gi regler om fravik fra bestemmelsen i annet punktum for låntakere som går inn under bestemmelsen i tredje ledd tredje punktum.

       Kongen kan bestemme at tilbakebetalingstiden og terminbeløpene skal endres for lån som har fått fastsatt tilbakebetalingsplan.

       Gjelden faller bort ved låntakers død. Departementet kan gi regler om hel eller delvis ettergivelse av lån når det finnes rimelig på grunn av uførhet eller langvarig sykdom. Departementet kan også gi regler om hel eller delvis ettergivelse av lån for låntakere som er bosatt i og utøver et yrke i Finnmark eller i visse deler av Troms, og for leger som utøver legeyrket i utvalgte kommuner utenfor denne region. Likeledes kan departementet gi regler om hel eller delvis ettergivelse av lån for låntakere som har avsluttet utdanningen og avlagt eksamen i enkelte lange studier. Departementet kan dessuten gi regler om ettergivelse på visse vilkår av gjeld i sin helhet for låntakere fra utviklingsland og fra Øst-Europa som tar varig opphold i sine hjemland. Viser oppholdet seg ikke å være av varig art, kan departementet gi regler om reaktivering av gjelden. Er vedtaket om ettergivelse eldre enn 10 år, kan vedtaket likevel ikke endres.

       Departementet kan gi regler om utsettelse med betaling av renter og avdrag hvor videre utdanning, militærtjeneste, sykdom eller omsorgsforpliktelser har ført til vesentlig svikt i inntekt, eller hvor andre forhold har ført til at det vil virke urimelig å kreve betaling etter den fastsatte tilbakebetalingsplan. For særlige tilfeller kan det også gis regler om avkall på renter.

       Departementet kan fastsette at det kan deltas i forhandlinger om gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Departementet kan i forskrift dessuten fastsette at staten kan delta i gjeldsordninger utenfor gjeldsordningsloven dersom Lånekassen har overført sin fordring til staten.

I kapittel II skal ny § 9 a lyde:

       Krav på tilbakebetaling av utdanningsstøtte er tvangsgrunnlag for utlegg.

       Når Statens innkrevingssentral er pålagt å innkreve krav som nevnt i første ledd, kan den inndrive kravet ved trekk i lønn og andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive kravene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.

§ 16 skal lyde:

       Lånekassen kan innhente opplysninger om den enkelte støttesøker og låntaker fra offentlig myndighet og offentlige registre og fra private utdanningsinstitusjoner etter forskrift gitt av departementet.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.