Til Odelstinget
Barne- og familiedepartementet legger i proposisjonen fram forslag
til endring i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester
(barnevernloven) vedrørende utgiftsdekning ved vedtak om
omsorgsovertakelse for barn i statlige mottak for asylsøkere
og flyktninger som er kommet til landet med foreldre eller andre
med formelt foreldreansvar. I tillegg foreslås enkelte
tekniske endringer.
Staten er ansvarlig for etablering og finansiering av mottak
for asylsøkere og flyktninger, og for å fastsette
rammer for tiltak og tilbud i disse. Mottakene skal vurdere behovet
for å iverksette særskilte tiltak for barn med
særskilte behov i samarbeid med det kommunale tjenesteapparatet.
På denne bakgrunn vil det svært sjelden være
aktuelt å fatte vedtak om omsorgsovertakelse. Kommuner
som likevel kommer i den situasjon at de må overta omsorgen
for barn i mottak, vil etter dagens system og regelverk ikke få kompensert
utgiftene ved omsorgsovertakelsen dersom barnet er kommet til landet
med en av eller begge foreldrene eller andre med formelt foreldreansvar.
Utgiftene i forbindelse med omsorgsovertakelse kan bli svært
høye, og derfor en stor belastning for den aktuelle kommune.
Mangelen på kompensasjonsordning i førstnevnte
tilfeller i avsnittet over har på denne bakgrunn foranlediget
en henvendelse fra Kommunenes Sentralforbund. Foreliggende lovendringsforslag er
fremmet i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet på bakgrunn
av denne henvendelsen.
I henhold til barnevernloven er det den kommunen barnet oppholder
seg i som er ansvarlig for å forberede og reise sak om
omsorgsovertakelse for fylkesnemnda for sosiale saker.
Fra 1. januar 1991 ble det innført et nytt
finansieringssystem for kommunenes arbeid med bosetting av flyktninger
og personer med opphold på humanitært grunnlag
(integreringstilskuddet). Den statlige ordningen med refusjon av
barnevernutgifter ble samtidig begrenset til kun å omfatte
enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger.
Alle mottakskommuner får en kommunekompensasjon som
skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern,
tolk og administrasjon i forbindelse med statlige mottak. Utgifter
av denne størrelsesorden som omsorgsovertakelse medfører,
er ikke innbakt i dette beløpet.
Departementet foreslår at kommuner som overtar omsorgen
etter barnevernloven § 4-12 og § 4-8
andre og tredje ledd for barn i mottak som er kommet til landet
med foreldre, dvs. en av foreldrene eller begge, eller andre med
formelt foreldreansvar, får samme særskilte tilskudd
som kommuner som bosetter/overtar omsorgen for enslige
mindreårige asylsøkere og flyktninger. Tilskuddet
foreslås utbetalt så lenge den aktuelle mottakskommune
har omsorgen, og dersom plassering utenfor hjemmet opprettholdes
etter at barnet er fylt 18 år. Tilskuddet skal imidlertid
ikke kunne utbetales lenger enn til og med det året barnet
fyller 20 år. For også å dekke fylkeskommunenes
barnevernutgifter i forbindelse med slike omsorgsovertakelser, bør fylkeskommunene
få refundert disse.
De nye reglene vil gjelde omsorgsovertakelser som skjer etter
at lovendringen er trådt i kraft.
Det er i dag svært få tilfeller av omsorgsovertakelser
for barn med foresatte i mottak. Erfaringsmessig dreier dette seg
om høyst ett til to tilfeller pr. år. Lovforslaget
vil derfor få begrensete økonomiske og administrative
konsekvenser.
Ved å utvide tilskuddsordningen til å omfatte
omsorgsovertakelser for denne gruppen barn, vil utgiftene for staten
til dette tilskuddet pr. i dag bli kr 90 000 pr. år
for hvert tilfelle, og maksimalt til og med det året barnet
fyller 20 år.
Komiteen har merket seg at forslag
til endring i lov 17. juli 1992 nr. 100 gir utgiftsøkninger
ved vedtak om omsorgsovertakelse for barn i statlige mottak for
asylsøkere og flyktninger som er kommet til landet med
foreldre eller andre med formelt foreldreansvar.
Komiteen viser til at staten er ansvarlig for
etablering og finansiering av mottak for disse og for å fastsette
rammer for tiltak og tilbud til dem. Foreldrene har ansvar for egne
barn i asylmottakene, og mottakene skal sikre barn med særskilte
behov et egnet tilbud.
Komiteen har merket seg at det er svært
sjelden at barn i asylmottak blir utsatt for omsorgsovertakelse i
henhold til barnevernloven. En kommune som må overta omsorgen
for et barn i asylmottak, vil etter dagens regelverk ikke få kompensert
for utgiftene, dersom barnet er kommet til landet med en eller begge foreldrene
eller andre med formelt foreldreansvar.
Komiteen ser at utgiftene kan bli svært
høye og en stor belastning for en kommune.
Komiteen viser til at for enslige mindreårige asylsøkere
uten foreldre er reglene for kompensasjon av utgiftene annerledes.
I disse tilfellene får kommunene tilført et særskilt
tilskudd fra staten. Fylkeskommunene får også refusjon
for disse barna.
Komiteen ser også at lovendringsforslaget
i denne saken kun innebærer konsekvenser for staten i form
av økte utgifter. Ved lov av 12. april 1996 ble barnevernlovens § 9-8
endret slik at den statlige refusjonen for kommunenes barnevernsutgifter
til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger
ble fjernet, og erstattet av et særskilt tilskudd. Tilskuddet
er i dag kr 90 000 pr. barn pr. år til
fylte 20 år.
Komiteen viser også til at tilskuddet
ikke ytes til barn som kommer til landet med foreldre eller andre
med foreldreansvar, selv om mottakskommunene overtar omsorgen for
barnet.
Komiteen vil framheve at foreliggende lovendringsforslag
er fremmet i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet på bakgrunn
av henvendelsen fra Kommunenes Sentralforbund.
Komiteen ser at kommunene, på grunn av økonomiske
konsekvenser, kan la være å fremme en sak om omsorgsovertakelse
for barn i mottak, som ikke er enslige.
Komiteen støtter forslaget om at kommuner som
overtar omsorgen etter barnevernloven § 4-12 og § 4-8
andre og tredje ledd for barn i mottak som er kommet til landet
med foreldre, får samme særskilte tilskudd som
for enslige, mindreårige, asylsøkere og flyktninger.
Fylkeskommunenes barnevernutgifter i slike omsorgsovertakelser bør
også dekkes av staten.
Komiteen viser til at ved å utvide tilskuddsordningen
til å omfatte omsorgsovertakelse for denne gruppen barn,
vil utgiftene for staten bli kr 90 000 pr. år
pr. barn.
Komiteen har ellers ingen merknader,
viser til proposisjonen og råder Odelstinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om endring i lov 17. juli 1992 nr. 100 om
barneverntjenester (barnevernloven)
I
I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester skal § 9-8
lyde:
Etter nærmere regler som fastsettes
av Kongen, refunderer staten fylkeskommunenes utgifter for flyktningbarn
og asylsøkende barn som er kommet til landet uten foreldre eller
andre med foreldreansvar, og som omfattes av denne loven.
Staten gir et tilskudd til kommunene til dekning av utgifter
for flyktningbarn og asylsøkende barn som er kommet til
landet uten foreldre eller andre med foreldreansvar.
Refusjon og tilskudd som nevnt i første
og annet ledd, ytes også ved omsorgsovertakelse etter § 4-8
annet og tredje ledd og § 4-12 for barn i mottak for asylsøkere
og flyktninger som er kommet til landet med foreldre eller andre
med foreldreansvar.
II
Ikraftsettings- og overgangsbestemmelse
1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
2. Lovendringen gjelder omsorgsovertakelser som skjer etter
at loven er satt i kraft.
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 30. mai 2000
May-Helen Molvær Grimstad |
Liv Marit Moland |
Oddbjørg Ausdal Starrfelt |
leder |
ordfører |
sekretær |