Til Odelstinget
Det foreslås i proposisjonen en endring i sjøloven § 170
andre ledd som vil gjøre nye konvensjonsbestemte erstatningsregler
gjeldende for norske skadevoldere selv om konvensjonen ennå ikke
er trådt i kraft.
Sjøloven kapittel 9, der bestemmelsen i § 170
står, gjennomfører reglene i konvensjonen om begrensning av
sjørettslige krav av 1976 (1976-konvensjonen), som setter
en øvre grense for det samlede erstatningsansvaret etter
en ulykke til sjøs. 1976-konvensjonen ble revidert ved
en endringsprotokoll i 1996 som hever grensene for erstatningsansvaret.
Kapittel 9 i sjøloven er endret for å gjennomføre 1996-protokollen,
jf. Ot.prp. nr. 90 (1998-1999). Innføringen av de nye reglene
i 1996-protokollen vil foregå i flere trinn. Endringen
som foreslås i denne proposisjonen vil innebære
at krav mot ansvarlige som hører hjemme i Norge, skal pådømmes
i samsvar med reglene i 1996-protokollen selv før den trer
i kraft internasjonalt.
Etter § 170 andre ledd skal man benytte 1976-reglene
overfor alle ansvarlige som har sitt hovedforretningssted eller,
hvis vedkommende ikke har noe hovedforretningssted, har sin bopel
i en stat som er bundet av 1976-konvensjonen. I proposisjonen foreslås
at man bare skal benytte 1976-reglene overfor ansvarlige som har
hovedforretningssted/bosted i en «fremmed» stat
som er bundet av 1976-konvensjonen. Ansvaret for norske ansvarlige
vil følge den nye hovedregelen i § 170
første ledd om at det er 1996-protokollens regler om ansvarsbegrensning
som skal gjelde.
Selv om departementet i prinsippet mener man bør unngå særregler
av denne typen, legges det her større vekt på at
det bare er tale om overgangsregler til skadelidtes fordel i en
prosess hvor Norge er i ferd med å gå bort fra
1976-konvensjonens regler.
De fleste høringsinstansene som har uttalt seg, har ikke
innvendinger til endringen. To høringsinstanser går
mot forslaget; Fiskebåtredernes Forbund uttaler at Norge
ikke bør innføre høyere ansvarsgrenser
før det er nødvendig, og Norges Fiskarlag uttaler
at det er uheldig å la en slik lovendring tre i kraft midt
i et forsikringsår. Departementet foreslår etter
dette at ikrafttredelsen utstår til 20. februar
2001.
I det nordiske sjørettssamarbeidet har man drøftet om
det ville la seg gjøre å komme fram til en særlig nordisk
avtale om å benytte 1996-konvensjonens regler i overgangstiden,
men det har ikke lykkes å få til dette. Årsaken
ligger fremfor alt i ulikheter mellom de nordiske landene når
det gjelder overgangsregler fra 1976-reglene til 1996-reglene. Det
kan nå se ut til at 1996-protokollen kan tre i kraft alt
om 2-3 år. Behovet for en særlig nordisk avtale
er derfor mindre enn man opprinnelig regnet med.
Den foreslåtte endring innebærer at kostnadsøkningen
for norske fartøyeiere som følge av økte
erstatningssummer vil inntre noe før den internasjonale ikrafttredelsen
av 1996-protokollen. Departementet bemerker at tiden for lengst
har løpt fra ansvarsbegrensningen etter 1976-konvensjonen,
og at størrelsen på begrensningssummene nå er
uakseptabelt lav.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L. Stang, fra Kristelig Folkeparti, Unni Hennum Lie og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet, Tor Nymo, viser til at fremlegget vil gjøre nye konvensjonsbestemte erstatningsregler gjeldende for norske skadevoldere på sjøen, selv om konvensjonen ennå ikke er trådt i kraft internasjonalt. Komiteen viser ellers til at innføringen av de nye reglene vil foregå i flere trinn.
Komiteen har merket seg at de fleste høringsinstansene ikke har frarådet at en tar i bruk reglene i 1996-protokollen overfor norske ansvarlige før protokollen trer i kraft internasjonalt, og at de fleste er for en økning av ansvarsgrensene.
Komiteen ser det uheldige i at ansvarssubjekter med forretningssted eller bopel i Norge i en overgangsperiode vil få høyere ansvarsgrenser enn utenlandske ansvarssubjekter. Det innebærer for eksempel at et svensk eller finsk ansvarssubjekt må behandles som «fremmed» av norske domstoler og dermed kunne benytte de lavere grensene i 1976-konvensjonen til forskjell fra et norsk ansvarssubjekt som måtte bli underlagt grensene i 1996-protokollen.
Komiteen vil i denne forbindelse understreke viktigheten av at man fra norsk side aktivt arbeider for at flest mulige land så snart som mulig ratifiserer 1996-protokollen slik at overgangsperioden blir så kort som mulig.
Komiteen har merket seg at man har prøvd å få til en særlig nordisk avtale basert på 1996-protokollen som skulle gjelde for hele Norden samtidig, men at dette ikke har lykkes.
Komiteen mener for øvrig at de nå foreslåtte endringer bør imøtekommes, først og fremst av hensyn til de skadelidte som forandringen kan bli relevant for.
Ikrafttredelsen er tenkt å gjelde fra 20. februar 2001, og vil føre til reforhandlinger av forsikringsavtaler. Komiteen viser til at tidspunktet for ikrafttredelse er blitt endret i forhold til høringsbrevets forslag på bakgrunn av uttalelser fra høringsinstansene.
Komiteen peker på at størrelsen på avgrensningssummene i dag er uakseptabelt lave i forhold til de skadelidte.
Den kostnadsøkningen som næringen får ved at summene blir hevet til et mer allment akseptabelt nivå er etter komiteen sitt syn ikke til å komme utenom.
Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endring i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven)
I
I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) skal § 170 lyde:
Virkeområdet for avsnitt II og avsnitt III
Reglene i avsnitt II gjelder i alle tilfelle hvor begrensning av ansvar gjøres gjeldende ved norsk domstol, hvis ikke annet følger av annet ledd.
Reglene i avsnitt III gjelder bare hvis den som gjør gjeldende begrensning av ansvar begjærer det, og vedkommende på det tidspunkt da begjæringen fremsettes har sitt hovedforretningssted eller, hvis vedkommende ikke har noe hovedforretningssted, har sin bopel, i en fremmed stat som er bundet av London-konvensjonen 1976 om begrensning av ansvaret for sjørettslige krav (1976-begrensningskonvensjonen), men ikke av endringsprotokollen av 1996 til 1976-begrensningskonvensjonen (1996-endringsprotokollen).
II
Denne loven trer i kraft 20. februar 2001.
Oslo, i justiskomiteen, den 6. desember 2000
Kristin Krohn Devold |
Jørn L. Stang |
Jan Simonsen |
leder |
ordfører |
sekretær |