Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy
de Ruiter, Anniken Huitfeldt, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren
og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon
Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt,
fra Høyre, Gunnar Gundersen og lederen Ine Marie Eriksen
Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik
og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senterpartiet,
Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser
til Regjeringens forslag om lov om endringer i opplæringslova
og friskolelova.
Komiteen viser til at de foreslåtte endringene gjelder
lovregulering av reklame i skolen, lovregulering av skoleeiers ansvar
for at elevene får nødvendige trykte og digitale
læremidler i videregående opplæring,
innføring av en bestemmelse i opplæringslova om
godkjenning av videregående skoler basert på mellomstatlige
avtaler, innføring av en bestemmelse om kollektiv ulykkesforsikring
og endringer i opplæringslova om fag- og yrkesopplæringen.
Komiteen vil peke på viktigheten
av å lære barn og unge å forholde seg
kritisk til både reklame og informasjon generelt. Evnen
til kritisk kilde- og informasjonssøk i sin alminnelighet
er en avgjørende ferdighet i et samfunn med stadig økende
informasjonsflyt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker seg at Regjeringens
forslag om lovregulering av reklame i skolen tar utgangspunkt i
Regjeringens målsetting om å motarbeide kommersialiseringen
av undervisningssektoren og å avgrense kommersialiseringen
av det offentlige rom.
Flertallet slutter seg til dette og er fornøyd med
at Regjeringen er kommet med en lovregulering som pålegger
skoleeier en plikt til å sørge for at elevene
ikke blir utsatt for reklame som er egnet til å skape kommersielt
press eller kan endre holdninger, adferd og verdier. Flertallet vil
understreke at lovforslaget ikke er ment å ramme bruk av
Internett, tv, aviser, blad m.m. som ledd i undervisningen. Bedriftsbesøk
og partnerskap mellom skole og lokalt arbeids- og næringsliv,
vil heller ikke bli berørt av lovforslaget.
Flertallet viser til at barn og unge blir eksponert
for kommersielt press. Barn og unge er en stadig viktigere forbrukergruppe
for næringslivet, omfanget av reklamen rettet mot målgruppen
er stor, og virkemidlene er påtrengende. Å fange
barns oppmerksomhet tidlig er viktig for å innarbeide merkelojalitet
og for å påvirke familiens beslutningsprosesser
i ulike kjøpssituasjoner. Flertallet er
bekymret over det tiltakende kjøpepresset i samfunnet generelt,
og overfor barn og unge spesielt.
Flertallet viser til at skolen er en arena der
det offentlige har mulighet til å legge premisser for oppvekstmiljøet
og således skjerme barn og unge fra et miljø preget
av kommersialisering. Flertallet mener i så måte
at en lovregulering av reklame i skolen alene ikke er et tilstrekkelig
virkemiddel. Skolen har en viktig oppgave i å formidle
kunnskap og bevisste holdninger til forbruk, kommersialisering og
kjøpepress.
Flertallet mener en lovregulering av reklame i
skolen er et godt virkemiddel for å begrense markedsføring
og kjøpepress overfor barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at unge mennesker utsettes for informasjon både
av kommersiell og ikke-kommersiell karakter gjennom flere kanaler
og nær sagt hele tiden. Denne informasjonen er også skoleungdom
beredt til å håndtere. Disse medlemmer er
generelt opptatt av at alle mennesker skal settes best mulig i stand
til å ta egne valg. Forutsetningen for å ta slike
valg, det være seg av privat/personlig karakter
eller av kommersiell karakter, er kjennskap om muligheten for å ta
ulike valg.
Departementets formål er at elever ikke skal utsettes
for reklame som i stor grad kan påvirke holdninger, adferd
og verdier på skolens område. Disse medlemmer viser
til at en av skolens oppgaver er å påvirke elevenes
verdivalg og gi dem evne til å velge på egne vegne. Disse
medlemmer vil peke på at skolene settes i en svært
vanskelig situasjon når den enkelte skole skal settes til å vurdere
hvilke reklameprodukter som vil påvirke i stor grad og
hvilke som vil påvirke i liten grad. Det vil føre
til en uensartet praksis og i liten grad bidra til at departementet oppnår
hensikten med eget forslag.
Disse medlemmer viser til at flere skoler i dag
har et godt og fruktbart samarbeid med næringslivet. Noen
skoler får tildelt sponset IKT-utstyr, som er svært
viktig for skolens kvalitet. Andre skoler får vannflasker,
tursekker, matbokser mv. til stor glede og nytte for elevene. Skal
dette oppfattes som reklame i strid med bestemmelsene som foreslås
av departementet eller skal rektor vurdere hvilken relevans det
som reklamen på matboksen omhandler har for skolens virksomhet?
Disse medlemmer viser til at ingen andre nordiske
land har lovregulert reklameforbud i skolen. Disse medlemmer mener
dagens ordning er tilfredsstillende og mener det er lite sannsynlig
at en lovregulering i tråd med forslaget fra departementet vil
føre til vesentlige endringer, ut over at det skapes usikkerhet
ved den enkelte skole i større grad enn nødvendig.
Disse medlemmer mener det er nyttig og fornuftig
at skolene står fritt i forhold til reklame og sponsing
på skolen og har tillit til de vurderinger som foretas
lokalt på dette området. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng benytte uttrykket som regjeringspartiene så ofte
ellers benytter: vettet er nok rimelig likt fordelt, og det er ingen
grunn til å tro at skoleeier/kommunene er mindre
opptatt av fornuftige løsninger enn Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at departementet ønsker å innføre
en skjønnsmessig lovbestemmelse kombinert med en rettledning
om hvordan skoleeier skal håndtere reklame i skolen.
Disse medlemmer ønsker ikke at skolen skal
være en kommersiell arena. Men fordi skoleeierne tar det
ansvaret de skal, framstår reklame i skolen ikke som et
problem i dag. Dette ble bekreftet av ulike høringsinstanser
på åpen høring 9. mai 2007. Disse
medlemmer er skeptiske til å innføre et lovforbud
mot noe som fremstår som et mulig fremtidig problem. Skolene
og skoleeierne har håndtert det kommersielle presset på en
god måte frem til nå, og det er grunn til å tro
at de kommer til å fortsette med det. Disse medlemmer synes
det er fornuftig å utarbeide en veileder, men ønsker
ikke en skjønnsmessig lovbestemmelse som skal forby et ikke-eksisterende
problem.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre støtter arbeidet for å motarbeide
reklame i skolen blant annet gjennom lovregulering. Disse
medlemmer vil samtidig understreke at en slik regulering
ikke må begrense bruken av hjelpemidler som inneholder
reklame, som aviser, tidsskrifter, magasiner og spesielt Internett. Skolens
oppgave vil være å øve elevene i å bruke
disse hjelpemidlene på god og kritisk måte.
Disse medlemmer vil påpeke verdien av samarbeid
med lokale bedrifter og kulturelle institusjoner og organisasjoner. Disse
medlemmer mener en lovregulering ikke er til hinder for å videreføre
et slikt samarbeid.
Disse medlemmer viser til at lovforslaget inneholder
en hjemmel for å gi forskrifter til støtte for det
lokale skjønnet. Disse medlemmer mener imidlertid
at det ikke er tilstrekkelig at det blir utarbeidet en rettledning. Disse
medlemmer mener de sentrale retningslinjene for praktisering
av loven må ha forskriftstatus.
Disse medlemmer viser til departementets forslag
om en skjønnsmessig lovbestemmelse og utarbeidelsen av
en veileder til støtte for skoleeiere i møtet
med reklame i skolen. Disse medlemmer vil understreke
at skolen skal være en reklamefri sone, også i
skolebøkene. Disse medlemmer merker seg
at reklame i skolen ikke fremstår som et stort problem
i dag, og at skoleeiere i overveiende grad håndterer reklame
og kommersielt press i skolen på en tilfredsstillende måte.
Dette ble blant annet bekreftet av flere instanser på komiteens
høring 9. mai 2007.
Komiteens medlem fra Venstre er derfor
usikker på om et lovforbud mot reklame i skolen vil ha
noen reell betydning. Når dette medlem likevel
velger å støtte lovforslaget er det fordi det
kan være med på å gjøre det
enda tydeligere at skolen skal være en reklamefri sone. Dette
medlem forutsetter at et slikt lovforbud ikke vil være
til hinder for bruk av hjelpemidler og samarbeid med lokale bedrifter,
institusjoner og organisasjoner, jf. ovenfor. Videre har dette
medlem merket seg at flere av høringsinstansene ønsker
at retningslinjene for loven skal forskriftsfestes fra dag en, blant
annet for å tydeliggjøre og gi ytterligere støtte
til den skjønnsbaserte utøvelsen av forbudet. Dette
medlem deler denne vurderingen.
Komiteen merker seg at Regjeringen
gradvis innfører gratis læremidler i videregående
skole fra høsten 2007. I dag er det slik at elever har
store utgifter til kjøp av lærebøker,
kladdebøker og annet nødvendig utstyr i den videregående
opplæringen.
Komiteen viser til at loven blir endret både
i opplæringsloven og i friskoleloven og at skoleeierne har
ansvaret for å holde elevene med nødvendige trykte
og digitale læremidler og nødvendig digitalt utstyr.
Komiteen mener at dette er en viktig satsning og
mener at dette er en investering i Norge som kunnskapsnasjon. Dette
er også viktig for å sikre alle lik mulighet og
rett og mulighet til å gjennomføre videregående
opplæring, uavhengig av sosial bakgrunn.
Komiteen viser til at ordningen med gratis læremidler
er todelt: skoleeier er ansvarlig for at elevene får nødvendige
trykte og digitale læremiddel. Skoleeierne bestemmer selv
hvordan de vil organisere gratisordningen. I tillegg blir det innført
et ikke-behovsprøvd stipend gjennom Statens lånekasse
for utdanning som skal være med på å dekke
utgifter som elevene har til andre læremidler og nødvendig
individuelt utstyr.
Komiteen vil understreke at det er viktig at elevene
får kvalitativt gode læremidler og at antall læremidler
ikke reduseres i vesentlig grad som følge av gratisprinsippet.
Komiteen viser også til at det i Revidert
nasjonalbudsjett for 2006 ble bevilget 50 mill. kroner til å utvikle
og bruke digitale verktøy.
Komiteen viser til at å kunne bruke digitale læremidler
er en av fem grunnleggende ferdigheter i alle læreplanene
for fag. Alle læreplanene i Kunnskapsløftet inneholder
kompetansemål der elevene skal bruke digitale redskaper,
hjelpemidler eller kilder i læringsarbeidet. Komiteen anser
det derfor som svært viktig at elever i videregående
opplæring har tilgang til tilfredsstillende IKT-utstyr.
Komiteen viser til at flere fylker har satt i
gang ordninger med bærbar PC/personlig PC på videregående,
der elevene betaler en viss egenandel. Komiteen er
positiv til at fylker velger å satse på digitale hjelpemidler
og på digital kompetanse.
Komiteen er opptatt av at utgiftene til læremidler
ikke skal øke, selv om skoleeier velger å gjøre bærbar
PC/personlig PC obligatorisk i skolearbeidet, og er enig
med Regjeringens forslag om å tillate at fylkeskommunen
krever en egenandel fra elevene for å dekke kostnadene
til bærbar PC forutsatt at elevene får en innsparing
knyttet til utgifter til utstyr som kalkulator og kladdebøker
og lignende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke
betydningen av at kommunene gis tilstrekkelig god økonomi
for å klare de mange utfordringene og forpliktelsene man har
som skoleeier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at departementet foreslår å lovfeste skoleeiernes
ansvar for at elevene i videregående opplæring
får nødvendige trykte og digitale læremidler,
samt nødvendig digitalt utstyr. Samtidig åpner
departementet for at skoleeier kan ta en egenandel lik det størrelsen
på det årlige ikke-behovsprøvde stipendet
til utstyr elevene får gjennom Lånekassen.
Disse medlemmer er positive til en lovfesting
av skoleeiers ansvar for nødvendige læremidler. Disse
medlemmer har tidligere slått fast at PC er et
nødvendig læremiddel. Disse medlemmer er
likevel skeptiske til å velte utgiften med en slik lovfesting
over på skoleeiere. Det er i realiteten en ansvarsfraskrivelse
fra den rød-grønne regjeringen, fordi lovfestingen
ikke blir fulgt av en reell fullfinansiering. Det er også grunnlag
for å tro at dette vil føre til at læremiddelordningen
utelukkende vil bli en utlånsordning, noe disse
medlemmer anser som en pedagogisk dårlig ordning.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
det derfor er en forutsetning for å støtte en
slik lovfesting at det skjer en reell fullfinansiering av utgiftene
skoleeier har til nødvendige læremidler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
i hovedsak enig i å lovfeste skoleeiers ansvar for å sikre
elevene nødvendige læremidler. Disse medlemmer er
imidlertid uenig med departementet i at bærbar PC ikke
skal defineres som nødvendig læremiddel.
Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets
forslag om gratis skolemateriell for alle elever i videregående
skole fra høsten 2007 og merker seg at den sittende regjering
ikke har villet gi alle elever like rettigheter til gratis videregående
skole.
Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen
har latt skoleeier velge modell for gjennomføring av gratis
skolemateriell over flere år. Disse medlemmer mener
en slik ordning ville blitt minst mulig byråkratisk og
mest mulig effektiv og tilpasset individuelle elevbehov, ved at
ordningen ble organisert som en bok- og materialkortordning, og ikke
en utlånsordning som de fleste kommuner ser seg tvunget
til å innføre.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sin omtale av læremidler og stipend i kap. 2410 i Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2006-2007).
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at departementet foreslår å åpne
for at fylkeskommunen kan kreve en egenandel fra elevene for å dekke
deler av kostnaden for kjøp av bærbar PC, og at
den øvre grensen for egenandelen skal ligge under den laveste
stipendsatsen i det årlige ikke-behovsprøvde læremiddelstipendet. Disse
medlemmer mener egenandelen må ligge under minstesatsen
i det nye stipendet da dette også skal dekke andre kostnader
til læremidler. Disse medlemmer mener at
størrelsen på stipendet må vurderes på nytt,
nå når dette også skal brukes til PC.
Kostnader utover dette må dekkes av skoleeierne som i realiteten
har det fulle og hele ansvar for å holde elevene med trykte
og digitale læremidler.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007) angående
gratis læremidler:
"Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at
Regjeringen foreslår å innføre gratis
læremidler for elever i videregående skole. Dette
medlem er enig i at det bør innføres gratis læremidler
i den videregående skolen. Dette medlem ser det som viktig at
elevene til enhver tid har tilgang til oppdaterte læremidler,
særlig i en globalisert verden hvor endringene skjer raskt.
Dette medlem viser til høringsuttalelsen fra Kommunenes
Sentralforbund til budsjettet hvor det påpekes at Regjeringens
forslag i realiteten vil bety en utlånsordning. Dette medlem
ber Regjeringen følge utviklingen nøye for å sikre
at ordningen ikke blir en utlånsordning med mye byråkrati
og lite oppdatert materiell."
Komiteen viser til at et videregående
skoletilbud basert på et annet lands læreplan
eller en kombinasjon av den norske læreplanen og et annet
lands læreplan slik at skolen kan utstede norsk vitnemål,
ikke er mulig innenfor det gjeldende lovverk.
Komiteen mener et tilbud av enkelte tverrkulturelle
videregående skoletilbud basert på bilaterale mellomstatlige
avtaler vil kunne fremme internasjonalt samarbeid innenfor kultur,
språk, utdanning og næringsliv for norske og utenlandske
barn og unge.
Komiteen støtter Regjeringens forslag
om godkjenning av videregående skoler basert på mellomstatlige
avtaler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at departementet vil åpne for at det etableres skoler
i Norge som skal drive basert på utenlandske læreplaner. Disse
medlemmer støtter et slikt forslag, men finner
grunn til å bemerke at det er liten sammenheng mellom departementets
syn på utenlandske skoler i Norge og norske skoler i utlandet.
I forslaget til ny friskolelov/privatskolelov vil departementet
fjerne muligheten for etablering av friskoler med norsk læreplan
på videregående nivå i utlandet. Disse
medlemmer mener dette viser at det ikke er sammenheng i
Regjeringens politikk på dette området.
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen ønsker
en lovpålagt ordning med ulykkesforsikring som omfatter
alle elever. Det er viktig at alle elevene er tilfredsstillende
forsikret og at alle elever blir behandlet likt i landet.
Komiteen viser til at dette spørsmålet
har vært diskutert i Stortinget mange ganger fordi det
har vist seg at mange barn ikke har vært dekket av en ulykkesforsikring
og at beløpene som har vært utbetalt i forsikring
har vært lave, samt at det har vært store forskjeller
i erstatningsutbetalingene i kommunene og fylkeskommunene.
I dag har elever som er utplassert, lærlinger og lærekandidater
dekning for yrkesskader/yrkessykdommer gjennom yrkesskadeforsikringsloven.
Kortvarige arbeidsforhold som under "Operasjon dagsverk" vil mest
sannsynlig falle utenfor denne yrkesskadeforsikringsloven, og komiteen mener
derfor det er viktig at en ny ordning også omfatter slike
tilfeller og er fornøyd med at Regjeringen har påpekt dette.
Komiteen mener at det er viktig med en lovpålagt
ordning med ulykkesforsikring fordi alle elevene, uavhengig av bosted,
skal være forsikret. Det er også viktig at alle
skal være sikret visse minimumsbeløp og at forskjellene
i forsikringsutbetalingene skal være minst mulig.
Komiteen støtter derfor Regjeringens
forslag om en ordning med ulykkesforsikring som omfatter alle elever.
Komiteen viser til at Regjeringen sier at en ordning
med ulykkesforsikring på et senere tidspunkt også kan
tenkes innført for voksne som får grunnopplæring,
barn i SFO, barn i barnehage, voksne som får grunnopplæring
i fengsel og eventuelt elever i andre skoleslag. Disse skoleslagene
har ikke vært emne for høringen. Komiteen ber
Regjeringen vurdere å innføre en ordning med ulykkesforsikring
også for disse elevene.
Komiteen viser til at forsikringsordninger mot ulykker
normalt ikke dekker yrkessykdommer. Komiteen ber
Regjeringen vurdere å utvide forsikringsordningen
også til å gjelde yrkessykdommer.
Komiteen viser til Regjeringens forslag om at det
blir åpna for valgfrihet for den enkelte kommune og fylkeskommune
og at de kan velge en selvassurandørordning, forutsatt
at den ikke avviker fra de minstekravene som blir fastsatt i forskrift. Komiteen viser
til at pålegget også gjelder friskoler og private
grunnskoler godkjent etter opplæringslova § 2-12.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
yrkessykdommer ikke er inkludert i den kollektive ulykkesforsikringen. Flertallet viser
til at temaet ikke har vært i tilstrekkelig grad en gjenstand
for høring. Flertallet viser til at temaet
som har vært drøftet har vært i forhold
til urettferdigheten i dagens ordning knyttet til hvordan ulykkestilfeller
blir behandlet forskjellig avhengig fra hvor en bor.
Flertallet viser til Yrkesskadeutvalget som la frem NOU
2004:3 Arbeidsskadeforsikring i januar 2004, avgrenset på samme
måten som Regjeringens proposisjon gjør. Flertallet viser
til at utvalget konkluderer med at det i dag er svært sjelden at
det oppstår sykdom hos skoleelever som har en sammenheng
med skadelig eksponering på skolen og som meldes til trygdeetaten
som yrkessykdom. Dette anses som naturlig all den stund eleven vanligvis
ikke kommer i kontakt med skadelige stoffer eller prosesser som
er egnet til å fremkalle sykdom. Elever går også på skolen
bare en kortere periode slik at faren for å pådra
seg yrkessykdom er vesentlig mindre enn for en ordinær
arbeidstager. Det er ulykkesskadene som dominerer bildet. Flertallet viser
også til at utvalget påpeker at opptil 35 pst. av
alle barn i skolepliktig alder er plaget med ulike former for allergier
og luftveislidelser, uavhengig av skolesituasjonen. Det vil derfor
kunne skape svært mange unødig meldte tilfeller,
herunder gi økt belastning på helsevesenet i form
av kompliserte medisinske utredninger og årsaksvurderinger,
dersom yrkessykdom ble omfattet av forsikringsplikten. De skoleelevene
som kan komme i kontakt med skadelige stoffer og prosesser egnet
til å fremkalle sykdom, dvs. de yrkesutplasserte, lærlinger
og lærekandidater, er likevel dekket mot yrkessykdommer,
dette gjennom den obligatoriske loven om yrkesskadeforsikring.
Flertallet ber Regjeringen vurdere om ordningen
med kollektiv ulykkesforsikring bør utvides til å gjelde
yrkessykdom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enige
med departementet i at det bør innføres en ordning
med kollektiv ulykkesforsikring av elever. Disse medlemmer merker seg
imidlertid at departementet argumenterer sterkt for at en slik bestemmelse
ikke skal omfatte sykdom. Disse medlemmer er i tvil
om argumentene om at elever sjelden kan oppleve sykdom som følge
av skolegangen, eller at forsikringsselskaper kan bli presentert
for ubegrunnede krav er særlig gode argumenter for å begrense
ordningen til kun å gjelde ulykker. Disse medlemmer mener
det kan fremstå som urimelig at tap som oppstår
som følge av ulykke skal dekkes, mens tap som oppstår
som følge av sykdom ikke skal dekkes. Disse medlemmer viser i
den sammenheng både til høringssvaret fra Elevorganisasjonen,
som peker på aktuelle relevante sykdommer som følge
av skolegang, og til høringssvaret fra Justisdepartementet
som deler disse medlemmers syn hva gjelder innretning på forholdet
mellom ulykke og sykdom.
Disse medlemmer vil derfor fremme følgende
forslag:
"I opplæringslova skal ny § 13-3b
lyde:
§ 13-3b Plikt for kommunene og fylkeskommunene
til å sørgje for skadeforsikring som omfattar ulykke
og sjukdom
Kommunen og fylkeskommunen pliktar å sørgje for
skadeforsikring for elevane som dekker både ulykke og sjukdom.
Departementet kan gi nærmare forskrifter knytte til omfang
og dekningsgrad mv."
Disse medlemmer har merket seg at departementet
mener at kommunene kan oppfylle kravet om å "sørgje
for ulykkesforsikring for elevane" både gjennom privat
forsikring og selvassurandørordning. Disse medlemmer vil
påpeke nødvendigheten av at kommuner og fylkeskommuner
regnskapsfører utgifter til eventuelle selvassurandørordninger
på en slik måte at disse utgiftene ikke faller
utenfor tilskuddsgrunnlaget for private skoler som får
tilskudd etter privatskoleloven.
Disse medlemmer har videre merket seg at departementet
vil sikre at alle elever i grunnopplæringen blir behandlet
likt, uavhengig av skoletilhørighet og foreslår
en tilsvarende forsikringsordning innført i friskoler og
private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven § 2-12. Disse
medlemmer mener at grunnskoleelever som oppfyller opplæringsplikten
sin gjennom å være elev ved en privat skole som
er godkjent etter privatskoleloven, ikke selv skal betale for ulykkesforsikring
i skolen. Det bør etter disse medlemmers mening
innføres en ordning som gir private grunnskoler godkjent
etter privatskoleloven, et tilskudd som dekker 100 pst. av utgiftene til
ulykkesforsikring for elevene. Dette vil tilsvare ordningen med
100 pst. dekning av grunnskolenes utgifter til Statens Pensjonskasse
for ansattes pensjonsordning.
Komiteen viser til at innføringen
av Kunnskapsløftet i grunnopplæringen har gjort
det nødvendig å vurdere endringer i bestemmelsene
om fag- og yrkesopplæringen i opplæringsloven. Komiteen mener
det er viktig å få en tilpasning til dagens behov.
Komiteen mener det er viktig å presisere
at fylkeskommunen har et helhetlig ansvar for at retten til videregående
opplæring blir oppfylt og har ansvar for det overordnede
kvalitetsarbeidet. Fylkeskommunen må derfor ha ansvar for å rettlede
om og hvordan lærebedrifter og bedrifter som er en del
av et opplæringskontor, organiserer og gjennomfører
opplæringen.
Komiteen mener det er en forutsetning for å få god
kvalitet i fag- og yrkesopplæringa at arbeidslivet og fylkeskommunen
lykkes med samarbeid. Opplæringsloven skal danne utgangspunkt
for at et slikt samarbeid finner sted.
Komiteen er fornøyd med at Regjeringen
synliggjør retten til opplæring for lærlinger
og lærekandidater i loven. Komiteen er videre
fornøyd med at Regjeringen presiserer i lovforslaget at
lærlingen og lærekandidaten er arbeidstaker i
den bedriften de har tegnet arbeidsavtale med og er plassert i.
Komiteen påpeker viktigheten
av at yrkesopplæringsnemnda er bredt sammensatt og har
innsikt i hele fag- og yrkesopplæringen. Sammensetningen
av nemnda må derfor dekke behovet for både skolekompetanse
og kompetanse innenfor opplæring i bedrift.
Komiteen mener yrkesopplæringsnemnda skal
arbeide for å bedre kvaliteten innenfor fag- og yrkesopplæringen.
Det er derfor sentralt å gi partene i arbeidslivet økt
mulighet til innvirkning i saker de engasjerer seg i, og gjennom
arbeidet i nemnda fremme behov og synspunkt fra arbeidslivet overfor
fylkeskommunen.
Komiteen viser til at opplæringa i lærebedrifter
er generelt god, og bedriftene følger i stor grad opp det
lovfestede ansvaret for opplæringen av lærekandidater.
Men det er viktig å gjøre ansvaret tydeligere
i loven, både kravene til å bli godkjent og kravene
til opplæring, samt at det blir lovfestet krav til rutiner
i fylkeskommunen og i bedriftene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at den direkte grunnen til at rapporteringsplikten til
fylkeskommunen er fjernet i loven er fordi at det ikke lenger vil
være behov for denne konkrete rapporteringsplikten. Dette
fordi virksomheten det gjelder allerede vil være kjent
for fylkeskommunen. Flertallet viser til at forvaltningsmessige
oppgaver som ligger til nemnda er foreslått lagt til fylkeskommunen.
Der Yrkesopplæringsnemnda skal gi konkrete faglige bidrag
vil dette være en del av den prosess som fylkeskommunen
har startet og vil følge videre. Flertallet viser
til at fylkeskommunen vil være sekretariat for yrkesopplæringsnemnda
i tilknyting til virksomheten til det som vil være hovedområdet
for nemnda. Dette vil innebære at fylkeskommunen vil legge
frem fakta og dokumenter for yrkesopplæringsnemnda og følger
arbeidet. Flertallet mener at fylkeskommunens behov for
innsyn er godt ivaretatt når fylkeskommunen nå selv
vil ha "hånden på rattet". Flertallet legger
til grunn at det er en selvfølge at fylkets folkevalgte
vil bli holdt løpende informert om nemndas jobb. Flertallet mener
også at folkevalgte nå i større grad
enn tidligere vil kunne være premissleverandører
for Yrkesopplæringsnemndas saker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger stor
vekt på behovet for samarbeid mellom alle legitime og relevante
parter i fag- og yrkesopplæringen for å bedre
kvaliteten og øke gjennomstrømmingen i opplæringen.
Det er viktig at disse partene gjennomfører felles drøftinger
og er tilstrekkelig representert i aktuelle fora - eksempelvis i
Yrkesopplæringsnemnda - slik at de kan gi fylkeskommunen
klare råd i forbindelse med strategisk viktige områder
som kvalitetsutvikling, dimensjonering, rådgiving og regional
utvikling. Etter disse medlemmers mening vil slik
representasjon fremme samarbeidet mellom skoler og lærebedrifter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener at fag- og yrkesopplæringen
har et behov for en gjennomgang og en vitalisering. Yrkesopplæringsnemnda
er partssammensatt, og partene i arbeidslivet har flertall. Men
nemndas arbeid mangler ofte forankring på folkevalgt nivå.
Det er derfor viktig å understreke behovet for en vitalisering
av arbeidet med fag- og yrkesopplæring også i
forhold til det folkevalgte nivået, som sitter med det
endelige ansvaret for at det blir etablert nok lærlingplasser.
Disse medlemmer ser det som sterkt ønskelig
at partene i arbeidslivet er aktivt involvert i fag- og yrkesopplæringen.
Det er en avgjørende forutsetning for å få samarbeidet
mellom skolen og arbeids- og næringslivet til å fungere
godt. Disse medlemmer understreker også at
et godt samarbeid på dette feltet er viktig for å redusere
frafallet i videregående opplæring. Samtidig er
det viktig at den folkevalgte kontrollen og oversikten ikke svekkes.
Yrkesopplæringsnemnda bør derfor fortsatt være
pålagt å rapportere om sin virksomhet til folkevalgt
nivå. Den vitaliseringen man forsøker å foreta
overfor nemnda bør ikke gå på bekostning
av folkevalgt kontroll.
Disse medlemmer foreslår derfor at Yrkesopplæringsnemnda
fortsatt skal være pålagt å rapportere
til det folkevalgte nivået. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"I opplæringslova skal § 12-4 nytt
sjette ledd lyde:
Yrkesopplæringsnemnda gir rapport til det folkevalgte
nivået om verksemda si og om tiltak som er viktige for
fagopplæringa.
Sjette ledd blir nytt sjuende ledd osv."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti og
Venstre viser til at forslagene som er utarbeidet av lovarbeidsgruppa,
er enstemmige med unntak av forslaget om sammensetningen av Yrkesopplæringsnemnda. Disse
medlemmer viser til at departementet foreslår en
sammensetning som skal være som tidligere. Disse
medlemmer mener imidlertid at Yrkesopplæringsnemnda
også bør ha minst en representant for det pedagogiske
personalet etter forslag fra lærerorganisasjonene. Disse
medlemmer mener at om en skal oppfylle kravet i loven om
at den samlede kompetansen i nemnda skal dekke hele det 4-årige
opplæringsløpet både i skole og bedrift,
må en - i tillegg til partene i arbeidslivet og elevene
- sikre representasjon fra det pedagogiske personalet i loven.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I opplæringslova skal § 12-3 andre
ledd lyde:
Nemnda skal ha medlemmer med personlege varamedlemmer som til
saman skal ha brei innsikt i heile fag- og yrkesopplæringa
og i nærings- og sysselsetjingsspørsmål.
Det skal i alle høve nemnast opp medlemmer frå partane
i arbeidslivet etter forslag frå arbeidstakarorganisasjonane
og etter forslag frå arbeidsgivarorganisasjonane. Partane
i arbeidslivet skal ha fleirtal i nemnda. Dessutan skal det nemnast opp
minst éin representant for elevar, lærlingar eller lærekandidatar
og éin representant for det pedagogiske personalet etter
forslag frå organisasjonar eller organ som representerer
desse."