For å kunne arbeide målrettet med helseproblemer som i stor grad kan tilbakeføres til samfunnsmessige forhold, framholdes det i meldingen at mål- og resultatstyring kan være en egnet arbeidsmåte.
I NOU 1991:10 ble det foreslått en mal for felles målstruktur for forebyggende og helsefremmende arbeid. Det understrekes at hver sektor selv må utforme sine konkrete resultatmål og være ansvarlig for måloppfylling når det gjelder datainnhenting, informasjon, overvåking, utdanning, forskning, tverrsektorielt samarbeid, økonomi og lovgivning. Høringsinstansene støtter i hovedsak dette forslaget om felles mal for mål- og resultatstyring. Enkelte går så langt som å ønske en felles målstruktur for helsefremmende og forebyggende arbeid som er forpliktende for alle sektorer.
Departementet går inn for en felles mal for sektormål for helse og sosial trygghet innen ulike sektorer, bl.a. innen kultur, utdanning og forskning, samferdsel, miljø, teknisk sektor, barne- og familiearbeid foruten helse- og sosialsektoren selv.
Departementet slutter seg til at mål- og resultatstyring er en arbeidsmetode som kan gi innhold til pådriverrollen som Stortinget i Innst.S.nr.120 (1988-1989) mente helsemyndighetene burde ha overfor andre sektorer.
Det påpekes at en på de områder der det har vært satset mest, har oppnådd positive resultater, og at denne innsatsen ikke må svekkes, men styrkes. Samtidig er det behov for å sette i gang et helsefremmende og forebyggende arbeid på områder som har vært forsømt, og departementet foreslår felles nasjonale mål for de tre spesielle innsatsområdene for kommende tiårsperiode:
Psykososiale problemer
Innen år 2002 skal positive levevaner, styrking av sosiale nettverk og reduksjon av helseskadelig atferd bidra til nedgang i sykehusinnleggelser, sykmeldinger, legebesøk og uføretrygding som skyldes mentale lidelser eller psykososiale problemer.
Belastningslidelser
Innen år 2002 skal helsefremmende atferd, forebyggende tiltak i arbeidslivet, nærmiljøtiltak og tidlig intervensjon overfor de som rammes, føre til nedgang i langtidssykemeldinger og uføretrygding på grunn av muskel-/skjelettlidelser.
Ulykker - skader
Innen år 2002 skal samordnet planlegging og utvikling av sikkerhetskultur på alle beslutningsnivåer og sektorer føre til nedgang i antall skader som fører til dødsfall, sykehusinnleggelser og legebehandling på grunn av ulykker.
Ansvarlig sektor kan vurdere eller etterprøve måloppnåelse i lokalsamfunnet, på en arbeidsplass, i en kommune eller fylke m.v. så vel som på nasjonal basis.
Komiteens merknader
Komiteen vil vise til sine merknader under kap. 2 der komiteen går inn for at astma og allergi blir et hovedsatsingsområde i tillegg til de tre hovedsatsingsområdene som Regjeringen har foreslått. På denne bakgrunn vil komiteen fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen inkludere forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer blant hovedsatsingsområdene i det forebyggende og helsefremmende arbeid med følgende mål:
Innen år 2002 skal samordnet planlegging og tiltak mot helseskadelig innemiljø sammen med helsefremmende kunnskap og atferd og tidlig intervensjon overfor de som rammes, føre til stopp i økningen av forekomst av astma og allergi hos barn under 7 år og til mindre sykelighet og bedre funksjon i alle aldersgrupper. »
Komiteen mener videre at det er nødvendig at helsetjenesten i kommunene får tilgang på tverrfaglig kompetanse for å arbeide aktivt mot helseskadelige miljøforhold. Et slikt mål må være nådd innen år 2002.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen bidra til at helsetjenesten i kommunene får tilgang på tverrfaglig kompetanse for å arbeide aktivt mot helseskadelige miljøforhold. Et slikt mål må være nådd innen år 2002. »
Komiteen støtter forslaget til felles mal for utarbeidelse av resultatmål for helse og sosial trygghet innen ulike sektorer. Det er kun i samarbeid mellom flere sektorer at det vil være mulig å arbeide for det overordnede målet om flere gode leveår for alle.