1. Innledning

   Til Stortinget.

       Nærings- og energidepartementet fremmer i proposisjonen forslag om ny konsesjon for Foreningen til Randsfjords regulering til regulering av Randsfjorden.

       Departementet viser til at A/S Randsfjord Tremasse & Papirfabrik m.fl. av kgl.res. 4. oktober 1912 fikk konsesjon på regulering av Randsfjorden, som ble gitt etter reguleringsloven av 4. august 1911, med en tidsbegrensning på 75 år. Konsesjonsperioden både for regulering og tilleggsregulering utløp 4. oktober 1987. Foreningen til Randsfjords regulering har i henhold til vassdragsreguleringsloven § 20 søkt om ny reguleringskonsesjon for Randsfjorden - og stort sett i samme omfang som tidligere. Videre søker foreningen om at staten ikke skal benytte seg av hjemfallsretten, og at reguleringskonsesjon skal gis på ubegrenset tid for de offentlig eide medlemmene av reguleringsforeningen. For de private deltakerne søkes det om konsesjon som skal gis for 60 år.

       Departementet viser også til at den regulerte vannføringen fra Randsfjorden samlet gir en kraftøkning for kraftverkene i Randselven og Drammenselva på 20.652 naturhestekrefter (tilsvarende ca 54 GWh. pr. år), på grunnlag av gjeldende manøvreringsreglement.

       Departementet viser til at ingen av høringsinstansene har krevd at Randsfjord-reguleringen skal opphøre, imidlertid er det pekt på en del skader og ulemper som reguleringen har medført. Det nevnes særlig erosjonsskader i Randsfjorden som et problem ved reguleringen, og det er reist spørsmål om endring av manøvreringsreglementet for å redusere ulike negative virkninger av reguleringen.

       Nærings- og energidepartementet anbefaler i proposisjonen at det på ubegrenset tid gis konsesjon til samtlige deltakere i Foreningen til Randsfjords regulering. Departementet legger i anbefalingen vekt på at ingen av de berørte kommuner har innvendinger mot at Randsfjorden fortsatt reguleres, og det foreslås at tillatelsen til fortsatt regulering skal gis på vilkår som skal ivareta de ulike brukerinteressene i vassdraget. Departementet viser også til at når det gjelder spørsmålet om hjemfall til staten, er det ingen plikt å gjøre dette gjeldende. Staten eier ingen fall i vassdraget som kan nyttiggjøre seg reguleringen, og staten vil derfor ikke få noen økonomisk fordel av å overta reguleringen. Departementet tilrår derfor at staten ikke benytter seg av hjemfallsretten.

       Det er i proposisjonen tatt med Norges vassdrags- og energiverks (NVEs) innstilling i saken samt andre innkomne uttalelser. Forslag til vilkår og manøvreringsreglement samt kartskisse over Drammensvassdraget følger som trykt vedlegg til proposisjonen.

2. Komiteens merknader

     Komiteen viser til at det foreslåtte næringsfond skal nyttes til tiltak av betydning for kommunene og grunneierne med interesser knyttet til Randsfjorden. Komiteen forutsetter at primærnæringenes interesser blir ivaretatt ved den praktiske anvendelse av fondet og finner ikke grunnlag for å opprette et eget grunneierfond.

       Komiteen har merket seg de miljø- og erosjonsspørsmål som er reist knyttet til en for sterk nedtapping av vannstanden. Komiteen har også merket seg synspunktene på ressursanvendelsen ved at en slik nedtapping fører til at større vannmengder kan bli ført utenom kraftproduksjonen. Komiteen finner det derfor naturlig at manøvreringsreglementet blir vurdert påny så snart en har vunnet erfaring med eksisterende regelverk.

3. Komiteens tilråding

   Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen, og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Foreningen til Randsfjords regulering gis tillatelse til fortsatt regulering av Randsfjorden i samsvar med St.prp. nr. 59 (1993-1994).