Innhold

1.

Bakgrunn

5

	1.1	Sammendrag	5
	1.2	Komiteens merknader	5

2.

Teknologiutvikling og endrede markedsforhold

6

	2.1	Sammendrag	6
	2.2	Komiteens merknader	6

3.

Sentrale mål og virkemidler i postpolitikken

7

	3.1	Innledning	7
	3.1.1	Sammendrag	7
	3.1.2	Komiteens merknader	7
	3.2	Overordnede mål	7
	3.2.1	Sammendrag	7
	3.2.2	Komiteens merknader	8
	3.3	Framsendingstid for landsdekkende
		postsendinger og tilgjengelighet	9
	3.3.1	Sammendrag	9
	3.3.2	Komiteens merknader	10
	3.4	Post til/fra utlandet	11
	3.4.1	Sammendrag	11
	3.4.2	Komiteens merknader	11
	3.5	Tilsyn	11
	3.5.1	Sammendrag	11
	3.5.2	Komiteens merknader	11

4.

Postverkets rolle og rammebetingelser

12

	4.1	Postverkets rolle i postpolitikken	12
	4.1.1	Sammendrag	12
	4.1.2	Komiteens merknader	12
	4.2	Postverkets virksomhet	12
	4.2.1	Sammendrag	12
	4.2.2	Komiteens merknader	13
	4.3	Markedsmessige perspektiver og utfordringer	13
	4.3.1	Sammendrag	13
	4.3.2	Komiteens merknader	13
	4.4	Endringer i tjenester og betjeningsformer	14
	4.4.1	Sammendrag	14
	4.4.2	Komiteens merknader	15
	4.5	Statlig kjøp av posttjenester	18
	4.5.1	Sammendrag	18
	4.5.2	Komiteens merknader	18
	4.6	Avkastnings- og utbyttepolitikk	19
	4.6.1	Sammendrag	19
	4.6.2	Komiteens merknader	19

5.	Forslag fra mindretall	19
6.	Komiteens tilråding	20

---

       Til Stortinget.

1. Bakgrunn

1.1 Sammendrag

       Meldingen har som mål å legge grunnlaget for postpolitikken fram mot år 2000. Et viktig utgangspunkt for meldingen er å belyse hvordan ny teknologi og endrede markedsforhold innen postområdet må forventes å påvirke postpolitikken generelt og Postverkets virksomhet spesielt i årene framover.

       Den teknologiske og markedsmessige utvikling gjør det nå nødvendig å trekke opp retningslinjer for en overordnet politikk gjeldende for den totale postvirksomhet i samfunnet.

       Spørsmål om tilknytningsform for Postverket tas ikke opp til vurdering i denne melding.

1.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Barland, Aud Blattmann, Kari Helliesen, Johan M. Nyland, Ola Røtvei og Solveig Torsvik, og fra Høyre, Ole Johs. Brunæs, Oddvard Nilsen og Thorhild Widvey, viser til at postmeldingen viderefører de grunnleggende prinsipper for postpolitikken som ble nedfelt i St.meld. nr. 17 (1991-1992) og bl.a. i senere budsjettinnstillinger.

       Flertallet er enig i at en forandret tid stiller nye krav til retningslinjer for en overordnet politikk for den totale postvirksomheten i landet. Dette betyr bl.a. sterkere skille mellom sentrale mål og virkemidler i postpolitikken, og forretningsmessige mål og rammebetingelser for Postverkets virksomhet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, lederen, Johanne Gaup og Terje Sandkjær, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, vil vise til de store endringer som Regjeringen har igangsatt i postkontornettet, og at dette kan få store følger både for tilgjengelighet, servicenivå og kvalitet på posttjenestene for kundene. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at Regjeringen legger fram en melding om postvirksomheten i Norge. Disse medlemmer mener at dette gir Stortinget anledning til å legge politiske føringer på det framtidige postnettet og posttjenestene i framtiden, både ut fra den teknologiske utvikling og med tanke på å styrke servicegrad og kvalitet, samt beholde målsettingen om like priser på posttjenestene også i framtiden.

       Disse medlemmer er kjent med at Regjeringen har startet omstrukturering av postnettet før meldingen er behandlet i Stortinget. Disse medlemmer vil bemerke at dette er uheldig.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, viser til at postmeldinga legger opp til en omfattende omstrukturering av Postverket. Denne omstruktureringa vil slik Regjeringa legger opp til, føre til en svekkelse av postservicen. Dette medlem konstaterer at dette legges fram for Stortinget i forventning om ferdigbehandling før sommeren, med tre ukers behandlingstid for komiteen, samtidig som komiteen har en rekke andre omfattende saker til behandling.

       Dette medlem konstaterer at komiteen således ikke har funnet tid for befaringer. Det har vært begrensa muligheter for omfattende høringer. Dette medlem viser til meldinga hvor det heter:

« En god postal infrastruktur er en av forutsetningene for et effektivt og konkurransedyktig næringsliv i alle deler av landet, og spiller en viktig rolle for den enkeltes levevilkår og valgmuligheter. Samferdselsdepartementet ser det som en viktig oppgave å sikre at det foreligger landsdekkende posttjenester med en servicegrad som er minst like god som i dag. »

       Dette medlem viser til at de maksimumsrammer som er lagt til grunn for omstrukturering av ekspedisjonsnettet innebærer reduksjon på om lag 1.400 postkontor (fra 2.228 pr. 1 januar 1996 til 820-870). Postsentra, samt øking av postfilialer og landpostruter, kan på langt nær ikke erstatte den omfattende nedbyggingen. Dette medlem savner en gjennomtenkt strategi for alternativ organisering av tjenestene slik at servicenivået blir opprettholdt.

       Dette medlem vil vise til merknad i Innst.S.nr.144 (1991-1992) Om posttjenestenes framtidige rammevilkår hvor et flertall, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet sier at:

« det er eit overordna mål å halde oppe eit landsdekkande distrubisjons- og ekspedisjonssystem i heile landet slik at servicegraden fortsatt blir på dagens nivå. »

       Med bakgrunn i denne saks store betydning for næringsliv, bosetting og levevilkår finner dette medlem behandlingsmåten som meget uforsvarlig.

2. Teknologiutvikling og endrede markedsforhold

2.1 Sammendrag

       Kommunikasjonsmarkedet er i sterk vekst. Samtidig skjer det store strukturelle endringer i markedet. Utviklingen er generelt preget av hurtig innovasjon av nye teknologier, markedsføring av nye tjenester, endrede kundekrav og økt konkurranse.

       Postvirksomheten er i stor grad knyttet til distribusjon av skriftlig informasjon og lettgods. Markedene for disse tjenester er i rask endring.

       Markedsutviklingen er generelt preget av:

-	Rask teknologiutvikling som skaper nye elektroniske løsninger som erstatter tradisjonelle tjenestetilbud, men som også kan bidra til verdiøkning av tradisjonelle tjenester.

-	Endrede kundekrav som f.eks. økte krav til tilgjengelighet (dør-til-dør-tjenester) og integrerte løsninger.

-	Økende konkurranse.

-	Økt internasjonalisering.

       I de senere årene har en sett at det som før var klare grenser mellom tele, data, informasjon og underholdning viskes ut. På samme måte integreres de tradisjonelle fysiske tjenestene med elektroniske slik at det tilbys løsninger og produkter som ikke uten videre kan kategoriseres innenfor områder som post, tele- eller informasjonsteknologi.

       Ny teknologi fjerner gamle grenser og gir plass for nye produkter og tjenestetilbud, økt handelsmessig og økonomisk integrering nasjonene imellom, flere aktører og økt konkurranse om kundene. Dette innebærer vesentlige endringer i de forutsetninger og rammebetingelser som tidligere har vært lagt til grunn for postvirksomheten.

       Når det gjelder postverkenes organisering og drift, går utviklingen i Europa generelt i retning av mer konkurranse. Postverkene i de fleste europeiske land er i dag organisert som statsaksjeselskap eller i statsforetaksliknende former. De fleste landene har opprettholdt en lovbestemt enerett for forsendelse av visse typer sendinger, men postmonopolet har fått mindre betydning, og er også formelt avskaffet i enkelte land.

2.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til hvordan informasjonssamfunnet bidrar til å forandre hverdagen for alle. Folk flest tar i bruk ny teknologi som bruk av kort, betalingsterminaler og kontotjenester over telefon. For mange går trygda rett innpå konto, og faste regninger gireres automatisk. Mange sender heller ikke sine brev via Posten, men bruker i stedet telefax og stadig flere brevveksler nå over Internett.

       Flertallet viser til at hittil har samfunnets økte behov for kommunikasjon gitt et fortsatt stort behov for brevet. I årene som kommer vil både brevet og telefaxen merke sterk konkurranse fra elektronisk post og andre elektroniske nettløsninger. For Posten ligger mulighetene bl.a. i å utvikle fullstendige elektroniske tjenestetilbud i kombinasjon med brevet. Postens muligheter ligger i å bygge videre på kjernekompetansen innen fysisk brevproduksjon for å kunne tilby de beste integrerte fysiske og elektroniske kommunikasjonsløsninger. Det ligger store utfordringer i å etterkomme markedets krav om mer spesialtilpassede tjenester, dør-til-dør-leveranse og spesialkompetanse hos slike leverandører.

       Flertallet peker på at Postens tjenester må endre karakter for å bli konkurransedyktig etter hvert som informasjonssamfunnet utvikler seg. Sterk endringstakt i ny teknologi skaper nye konkurrenter for Posten, men skaper også muligheter for Postverket etterhvert som den nye teknologien tas i bruk, og Postverket vinner innpass med nye produkter.

       Flertallet viser til at nye elektroniske tjenester og betjeningsformer gir grunnlag for kortere framsendingstid og økt tilgjengelighet av tjenestene, noe stadig flere etterspør. Dette fører til at det blir mulig å utføre posttjenester på flere steder og i større grad utenfor vanlig kontortid.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til den raske utviklingen vi nå opplever innenfor informasjonsteknologi, og at dette stiller store utfordringer for å legge til rette for at innbyggere over hele landet kan ta del i denne utviklingen. Postverket har et ansvar for at deres tjenester kan tilrettelegges for bruk av ny teknologi og at dette kommer alle kundene til gode. Disse medlemmer vil allikevel vise til at ikke alle allerede nå behersker den nye teknologien, og at det vil ta lang tid før alle kundene i Postverket vil være fortrolig med de nye tjenestene. Disse medlemmer mener derfor at det er svært viktig at de manuelle tilbudene opprettholdes, slik at de som ønsker det fortsatt kan nytte Postverkets tjenester slik som i dag.

       Disse medlemmer mener at bruk av ny teknologi har ført til at geografiske avstander minskes, men erkjenner også at det foreligger hindringer som gjør bruk av elektronisk post, dør-til-dør-transport og kortere framsendingstid vanskelig. Dette gjelder spesielt fjerntakst, geografiske avstander og dårlige offentlige kommunikasjoner. Disse medlemmer mener derfor at det er spesielt viktig at distriktene opprettholder og utvikler gode manuelle tilbud i tillegg til de nye tilbudene som den teknologiske utviklingen gir.

       Disse medlemmer mener at Postverket må ta et større ansvar for å utvikle nye tjenester og nye markeder, samt sikre kvaliteten på posttjenestene for å bedre konkurranseevnen i forhold til andre aktører i transportmarkedet. Dette gjelder også i forhold til pris på tjenester. Postverket med sitt landsdekkende nett skulle etter disse medlemmers mening ha gode konkurransefortrinn i forhold til nye aktører på markedet. Dagens situasjon viser derimot at Postverket taper markedsandeler til nye aktører som legger stor vekt på kundenes tilfredshet med kvalitet og service.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener utviklingen krever et sterkere skille mellom sentrale mål og virkemidler i postpolitikken, og forretningsmessige mål og rammebetingelser for Postverkets virksomhet

       Disse medlemmer mener videre at dette også må ses i sammenheng med de utfordringer og muligheter som ny teknologi skaper for Postverket. Disse medlemmer mener de nevnte forhold gir Postverket utfordringer som vil kreve en annen beslutningsstruktur enn den Postverket har i dag. Denne strukturen må være utformet slik at bedriftens ledelse raskt kan fange opp og sette i verk de tiltak som er nødvendig for kontinuerlig å bevare bedriftens konkurransekraft. Disse medlemmer mener dette nødvendiggjør en omgjøring av Postverket fra forvaltningsbedrift til A/S.

       Disse medlemmer vil vise til at Høyre flere ganger har satt fram forslag om omgjøring av Postverket til aksjeselskap, men blitt nedstemt i Stortinget. Disse medlemmer vil understreke at situasjonen for Postverket ville vært langt mer positiv enn i dag dersom Stortinget hadde sluttet seg til Høyres forslag.

       Disse medlemmer mener det mer enn noensinne er nødvendig med en omgjøring av Postverket til aksjeselskap og setter fram følgende forslag:

       « Postverket omgjøres til aksjeselskap fra 1. januar 1997. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti anser at den teknologiske utvikling kan bidra til å redusere avstander, og med politisk vilje for å tilrettelegge kan dette være et viktig distriktspolitisk virkemiddel. Dette forutsetter en takstpolitikk som er utjevnende. Den nye teknologi vil også være tidsbesparende. Men tilgjengeligheten til ny teknologi medfører også nye generasjonsmessige og sosiale skiller. Det er videre posttjenester som vil videreføres noenlunde i dagens form. Det er derfor viktig at tilgangen til de manuelle tjenester opprettholdes, men at det kan organiseres på nye måter. Ved en sterk nedbygging av tilgjengeligheten av de manuelle tjenester vil distriktene bli hardt ramme, samt grupper f.eks. eldre som ikke har stor mobilitet. Det er dessuten ikke ønskelig å tilrettelegge for et samfunn med økt bilavhengighet.

3. Sentrale mål og virkemidler i postpolitikken

3.1 Innledning

3.1.1 Sammendrag

       Utviklingen i markedsforholdene representerer både muligheter og utfordringer. Mulighetene ligger bl.a. i at ny teknologi vil kunne bidra til en mer effektiv produksjon og verdiøkning av eksisterende tjenester, samtidig som det gir mulighet for utvikling av nye produkter og tjenester som bidrar til økt verdiskapning i samfunnet. Utfordringene ligger bl.a. i å opprettholde et grunnleggende servicetilbud av høy kvalitet der dette ikke vil være bedriftsøkonomisk lønnsomt.

       For myndighetene vil det være en viktig utfordring å utforme en politikk som både ivaretar behovet for politisk styring for å nå fastsatte mål, og som samtidig er fleksibel nok til at bruken av virkemidler kan tilpasses endrede markedsmessige og teknologiske forhold.

3.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen understreker at det er en viktig oppgave å sikre at det foreligger landsdekkende posttjenester med en servicegrad som er like god som i dag, med et godt og likeverdig tilbud i hele landet, fastsatte mål for framsending av disse tjenestene, samt geografisk enhetsporto.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil bemerke at portoen på uadressert reklame er svært lav sammenliknet med andre portotakster. Denne taksten kan med fordel økes.

3.2 Overordnede mål

3.2.1 Sammendrag

       En god postal infrastruktur er en av forutsetningene for et effektivt og konkurransedyktig næringsliv i alle deler av landet, og spiller en viktig rolle for den enkeltes levevilkår og valgmuligheter. Samferdselsdepartementet ser det som en viktig oppgave å sikre at det foreligger landsdekkende posttjenester med en servicegrad som er minst like god som i dag. Med landsdekkende posttjenester menes brevpost, aviser og blad i abonnement samt lettgods (ordinær postpakke). Disse tjenestene blir i meldingen også omtalt som basistjenester eller landsdekkende postsendinger. Departementet legger til grunn at privatpersoner, bedrifter og offentlig virksomhet skal sikres et godt og likeverdig tilbud i alle deler av landet, med mål for framsending av disse tjenester. I tillegg skal Postbankens grunntjenester tilbys gjennom Postverkets nett, jf. postbankloven § 1-2 andre ledd.

       I sentrale strøk av landet antas konkurransen i postmarkedet i stor grad å medvirke til god postdekning, spesielt hva gjelder tilbud til næringslivet. I distriktene vil det imidlertid være vanskeligere å opprettholde en tilfredsstillende posttjeneste om en bare legger bedriftsøkonomiske vurderinger til grunn. Det samme vil i noen utstrekning være tilfelle hva gjelder tilbud til enkelte kunder i sentrale strøk. Det er derfor nødvendig å sikre god formidling av postsendinger både i tynt befolkede områder, og til særskilte kundegrupper i byer og tettsteder, som ikke ville fått et tilfredsstillende tilbud dersom bedriftsøkonomiske vurderinger hadde vært lagt til grunn.

       Samferdselsdepartementet vil i proposisjonen om lov om formidling av landsdekkende postsendinger foreslå etablert en konsesjonsordning for formidling av postsendinger.

       Postverket vil bli foreslått gitt enerett til å formidle adressert lukket inneriks brevpost med vekt inntil 350 gram, og til å utlevere/distribuere i Norge tilsvarende sendinger fra utlandet. Postverket foreslås gitt konsesjon, og vil bli pålagt formidling av landsdekkende postsendinger. I konsesjonsvilkårene vil det bli fastsatt krav til formidlingsplikt, til framsendingstid, kvalitet o.a. I den utstrekning konsesjoner gis til andre enn Postverket vil det samme også kunne gjelde for disse.

       Postverket vil fortsatt være myndighetenes sentrale virkemiddel for å sikre bedrifter og enkeltpersoner et tilbud av landsdekkende postsendinger til rimelige priser og av høy kvalitet. Postverket vil på linje med andre operatører i postmarkedet være underlagt det regelverk myndighetene til enhver tid fastsetter for postvirksomheten.

       I forbindelse med revisjon av postloven vil det bli foreslått at det opprettholdes et enerettsområde som gir inntekter som kan bidra til opprettholdelse av basistjenester med et godt servicenivå også i områder hvor slik formidling ikke er lønnsom ut fra en bedriftsøkonomisk vurdering. Samferdselsdepartementet holder fast ved bruken av enhetsporto for tjenester som kommer inn under eneretten.

       Det norske postverket er blant de beste i Europa og i verden for øvrig når det gjelder servicestandard for både nasjonale og internasjonale postsendinger. Dette er viktig særlig for næringslivet i Norge.

3.2.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig at en ved regulering av markedet for formidling av landsdekkende postsendinger fastsetter postmottakernes rettigheter. Det er viktig at dette gjøres på en måte som gjør at myndighetene kan føre kontroll med at rettighetene innfris.

       Flertallet peker på det enorme volum av postsendinger som Postverket har hånd om, hvorav det meste er uregistrerte sendinger. Dette vil gjøre det umulig å innføre en servicegaranti for alle Postverkets kunder, etter en slik modell som f.eks. NSB benytter overfor sine kunder.

       Flertallet forutsetter at framtidig kontroll med servicegraden legges opp på hensiktsmessig måte tilpasset de tjenester det faktisk her er snakk om.

       Flertallet vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av postloven.

       Flertallet viser til at departementet i revisjon av postloven foreslår en konsesjonsordning for formidling av postsendinger som tilsvarer om lag enerettsområdet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet peker på at de fleste samfunnstjenester er blitt mye bedre, særlig har distriktene fått langt bedre service enn noen gang før. Vegene er bedre, reisetidene er kortere, og brev, pakker og betalingsformidling ekspederes mer effektivt og faktisk hurtigere i dag enn tidligere. Avstandsulempene er blitt betydelig mindre.

       Disse medlemmer understreker det behov folk flest og bedrifter har for å opprettholde en effektiv formidling av landsdekkende postsendinger til rimelige, likeverdige priser og av god kvalitet. Dette er i tråd med en politisk villet utvikling, for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. I denne sammenheng blir det en viktig oppgave å opprettholde et sterkt offentlig engasjement på postområdet. Postverket må i tråd med dette stå fram som garantisten og statens viktigste instrument for å sikre at disse målsettingene oppfylles.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at en god postal infrastruktur er viktig for et effektivt og konkurransedyktig næringsliv i hele landet, i tillegg er dette en viktig funksjon for å opprettholde et desentralisert bosettingsmønster i hele landet. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det innføres en servicegaranti når det gjelder framføringstid for postsendinger, samt andre ordninger som vil forbedre service og kvalitet på posttjenester. Servicegarantien er nærmere presentert under pkt. 3.3.2

       Disse medlemmer vil opprettholde hovedtrekkene i postkontornettet og mener at Postverket har et ansvar sammen med kommunene å vurdere ulike løsninger for å opprettholde en god posttjeneste i kommunene. Disse medlemmer er ikke enige i at f.eks. bedre veger i seg selv tilsier en endring i postkontornettet, da lengre avstand til postkontor kan være med på å svekke postens andel av markedet og påføre kundene lengre reisetid.

       Disse medlemmer er ikke enige i Regjeringens endring i den generelle distriktspolitikken som fører til omstrukturering av næringsliv og bosetting, og kan derfor ikke støtte at dette skal tillegges vekt i omlegging av postkontornettet og posttjenestene.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil endre Postverkets enerettsområde og foreslår at det innføres konsesjon også på enerettsområdet. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen foreslår å endre Postverkets enerett før regelverket for de universelle tjenestene er behandlet i EUs organer, og tolker Regjeringens initiativ som et ønske om å være i forkant av utviklingen i EU også her som innenfor telesektoren. Det vises videre til Rres. 94/C 48/02 Om utvikling av Fellesskapets posttjenester, hvor det går fram at det vil være fritt for det enkelte land å opprettholde landsdekkende tjenester utover minimumskravene.

       Etter disse medlemmers vurdering har Postverkets omlegging til sentrale sorteringssteder ført til at spesielt pakkepost har fått lengre forsendingstid, og at flere derfor velger andre forsendingsmåter.

       Disse medlemmer er enige i at det innføres konsesjon på posttjenester som knyttes opp til krav om formidlingsplikt, framføringstid, service og kvalitet, og at det etableres et posttilsyn som bl.a. fører kontroll med at konsesjonsbetingelsene følges.

       Disse medlemmer går inn for at innenfor enerettsområdet opprettholdes dagens vektgrenser for A-post og prioritert B-post, og vil fremme følgende forslag:

       « Innenfor enerettsområdet opprettholdes dagens vektgrenser for A-post og prioritert B-post. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener en landsdekkende posttjeneste best kan sikres gjennom bruk av konkurranse knyttet til konsesjoner, lisenser, kvalitetskrav og løpende oppfølging av kravspesifikasjonene. Disse medlemmer mener dette også kan gjøres innenfor dagens enerettsområde.

       Disse medlemmer mener konkurranse også på dette området vil være en stor fordel for forbrukerne, og vil fremme følgende forslag:

       « Postverkets enerettsområde avvikles fra 1. januar 1998. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser et landsomfattende postnett som avgjørende for næringsliv, bosetting og levevilkår. Dette betyr at vi må ha en effektiv postformidling av landsdekkende tjenester, til rimelige og like priser. For at tilgjengeligheten ikke skal bli svekket, innebærer dette at postkontornettet ikke må bygges ned, uten at det etableres alternative servicesteder.

       Dette medlem ser det som viktig å opprettholde enerett på en del tjenester, og viser til at de fleste land i Europa har opprettholdt lovbestemt enerett for forsendelse av visse typer sendinger, og at det i tilknytning til EUs postpolitikk er tillatt for det enkelte land å opprettholde landsdekkende tjenester utover minimumskravene. Dette medlem viser til at vilkårene for enerettstjenester vil bli tatt opp i tilknytning til behandling av postloven.

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti viser til at det er eit viktig mål å sikre landsomfattande, likeverdige og gode posttenester til heile befolkninga. Eit godt postkontornett har stor verdi for nærmiljøet i by og landdistrikta, og er viktig for lokalisering, etablering og drift av næringsverksemd og for busettinga. Difor må staten og vere viljug til å betale for ulønsame delar av posttilbudet.

       Denne medlemen vil understreke betydninga av at det og i framtida vert oppretthalde landsdekkande posttenester med minimum like god servicegrad som det ein har i dag.

3.3 Framsendingstid for landsdekkende postsendinger og tilgjengelighet

3.3.1 Sammendrag

       Servicemål for basistjenestene vil bli fastsatt som del av konsesjonsvilkårene. Servicemålene vil i første rekke bli knyttet opp til kravet om at tjenestene skal være praktisk tilgjengelige i et landsdekkende nett, og til framføringstider.

       Når det gjelder overordnede krav knyttet til framsendingstid og tilgjengelighet for landsdekkende posttjenester, kan det vises til kap. 4.3 og 4.4 i meldingen.

       Departementet anser tilgjengeligheten til posttjenester som god i dag. Det vil være et mål å opprettholde dette gode nivået også i framtiden, og søke å gjøre tjenestene på enkelte områder enda bedre tilgjengelige. Tilgjengeligheten må måles ut fra de samlede innleverings- og utleveringsmuligheter m.m. som den enkelte kunde kan nytte i et område. For den enkelte kunde må tilgjengeligheten i stor grad vurderes ut fra nærhet til arbeidsplasser, forretninger, bensinstasjoner og senterfunksjoner for øvrig.

       I distriktene er landpostbudets tjenester viktige, særlig for mindre mobile kunder. Reduksjonen av antall postkontor i byer kan medføre vansker for enkelte handikappede/eldre m.m. For å løse dette anser departementet at det i slike tilfeller bør kunne etableres avtaler med enkeltkunder.

       Samferdselsdepartementet går inn for at en ved regulering av markedet for formidling av landsdekkende postsendinger bør søke å fastsette postmottakernes rettigheter til landsdekkende posttjenester på en slik måte at oppfyllelse av disse kan etterprøves, og at det vil være en offentlig oppgave å føre tilsyn med at det finnes et posttilbud som tilfredsstiller de fastsatte krav.

       Brevet er grunnpilaren for fysisk distribusjon av meddelelser. Samferdselsdepartementet ønsker å videreføre målsettingen om at 93 % av A-postsendingene skal foreligge hos adressaten senest dagen etter innleveringen.

       Mål om framsendingstid for ikke prioritert brevpost må fastsettes ut fra transportdistanse, foreliggende rutetilbud og det forhold at det ikke kan kreves prioritert behandling av sendinger hos postoperatøren.

       I tillegg må det opprettholdes landsdekkende formidlingstilbud både for adresserte og uadresserte massesendinger. Samferdselsdepartementet vil vurdere om det gjennom konsesjonen skal fastsettes et konkret mål for et allment tilbud.

       Når det gjelder aviser og blad i abonnement, bør avsender, som ved brevpost, ha muligheter til å velge mellom prioritert og ikke prioritert framsending.

       Konkurransen er stor på lettgodsområdet. Ordinære postpakker sendes ikke fram som flypost. Målet for formidling av postpakker bør tilsvare målet for formidling av ikke prioritert brevpost. Mål for dette vil bli fastsatt i konsesjonsvilkårene.

3.3.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, peker på at folks behov for tilgjengelighet til posttjenester har endret seg i forbindelse med bl.a. nye reisemåter, gjennom vegbygging og kollektive løsninger, bruk av ny teknologi, og at posttjenestene benyttes i tilknytning til arbeidsplassen og kjøpesentra.

       Flertallet vil i denne sammenheng peke på at åpningstider og betjeningsformer ikke er godt nok tilpasset markedets behov.

       Flertallet viser til at i distriktene er landpostbudets tjenester viktige i forbindelse med ut- og innlevering av postsendinger, særlig for mindre mobile kunder. Reduksjon av antall postkontor i byer vil kunne medføre vansker for enkelte eldre og funksjonshemmede. Flertallet ber departementet ta hensyn til de spesielle behov disse har, og legge opp til at det kan etableres ordninger/avtaler med tilbud om oppsøkende ekspedisjonstjenester uten ekstra kostnad for den enkelte.

       Flertallet forutsetter at det utarbeides retningslinjer i samråd med kommunene som fastsetter kriterier for hvem som bør komme inn under ordningen.

       Flertallet slutter seg til at omdeling alle virkedager opprettholdes for prioriterte sendinger.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at departementet vil sette fram krav om servicemål for posttjenestene i konsesjonsvilkårene, og at dette også gjelder praktisk tilgjengelighet i et landsdekkende nett og framføringstider.

       Disse medlemmer mener at det må innføres en servicegaranti for alle kunder, etter samme modell som kundegarantien til NSB. Kundene skal ha krav på å få refundert portoen hvis garantien ikke oppfylles. For at dette skal bli effektivt og kontrollerbart må portoen tilbakebetales til mottaker av postsendingene. Dette må registreres av Postverket.

       Disse medlemmer mener at framføringstiden er av stor allmenn interesse og vil derfor skissere følgende krav til en kundegaranti, og som disse medlemmer vil komme tilbake til under behandling av postloven:

-	Kundene har krav på at A-post kommer fram til mottaker innen 24 timer etter at A-post er postlagt. Der offentlig rutegående kommunikasjon ikke gjør dette mulig, gjelder garantien etter 48 timer.

-	Adressert B-post skal framføres så raskt som mulig og være framme innen 4 dager etter at den er postlagt.

-	Det samme gjelder for lettgods inntil 25 kg som sendes som B-post.

-	Lettgods som sendes som «hurtigpakker» over natten eller innen ett døgn skal være framme innen den garanterte tid.

-	Aviser skal sendes som A-post når dette er forhåndsavtalt.

       Disse medlemmer vil understreke at Postverkets ordning med sentrale steder for omsortering har ført til at en rekke steder har fått lengre framsendingstid enn tidligere og ber om at denne ordningen endres slik at framsendingstiden forkortes. Forkorting av framsendingstid vil styrke Postverkets konkurranseevne i forhold til andre forsendelsesmåter, og gi Postverket en større andel av bl.a. pakkepost. Dette vil styrke inntjeningsevnen og Postverkets økonomi. Disse medlemmer ser positivt på at det utplasseres flere røde innsamlingskasser, men vil bemerke at innsamlingskassene bør tømmes oftere enn tilfelle er i dag.

       Disse medlemmer vil understreke at postservicen generelt må bedres ved at bemanningen ved postkontor i byer og tettsteder økes, slik at ventetiden for kundene ikke blir for lang. Videre bør postkontorene ha langåpent en dag i uka.

       Disse medlemmer har registrert at Regjeringen går inn for at funksjonshemmede kan gjøre avtaler med Postverket om særskilte tjenester. Disse medlemmer går imot at eldre og funksjonshemmede skal betale for slike ekstratjenester. Disse medlemmer mener imidlertid at det bør innføres et samarbeid mellom Postverket og hjemmetjenesten i kommunene om posttjenester for eldre og funksjonshemmede.

       Disse medlemmer går også inn for at postkontor som drives av Postverket, skal kunne yte lån inntil kr 200.000, samt gi økonomisk kunderådgivning. Regjeringens forslag til opprettelse av 30-80 postsentra vil medføre at utlånsvirksomhet og økonomisk rådgivning sentraliseres til disse, påfører kundene lengre reisetid og dårligere service.

       Disse medlemmer vil komme tilbake til merknadene ovenfor under behandlingen av postloven.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener de framlagte planer vil redusere tilgjengeligheten til postnettet. De postfilialer og landpostruter som foreslås opprettet, erstatter ikke det omfattende antall postkontor som legges ned. Dette innebærer lengre avstander til postservicesteder. Dette medlem viser til merknader under andre kapittel om alternative serviceformer som kan ha en rasjonaliseringseffekt, samtidig som servicenivået opprettholdes.

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti viser til at servicemål for basistenestene vil bli fastsett som ein del av konsesjonsvilkåra. Viktige servicemål skal vere framføringstider og at posttenestene er tilgjengelege i eit landsdekkande nett.

       Denne medlemen peiker på at landpostboda utgjer ei viktig teneste og yter god service til befolkninga. Likevel kan det oppstå problem om mottakar ikkje er til stades når landpostbudet kjem, slik at postbodet ikkje får levert varene. Det må difor sørgjast for at alle har eit postkontor i overkommeleg avstand frå seg.

       Denne medlemen meiner at det i kvar kommune minst bør vere eit postkontor som har eit tenestetilbod tilsvarande dei tilbod eit vanleg postkontor gir i dag. Det innbefattar og molegheit til å drive låneverksemd og kunderådgjeving.

       Denne medlemen fremjer difor følgjande forslag:

       « Det skal vere minst eit postkontor i kvar kommune og postombering kvar dag der det skjer i dag. »

       Denne medlemen viser til at dagens servicetilbod må oppretthaldast. På dei stadane der ein i dag har dagleg postombering, må ein framleis ha det. Kontrakspostkontor kan vere eit godt alternativ, det kan vere med på å oppretthalde næringsgrunnlaget for m.a. nærbutikkar og bensinstasjonar.

3.4 Post til/fra utlandet

3.4.1 Sammendrag

       Departementet legger til grunn at post som ankommer fra utlandet til Norge skal formidles innenfor de samme kvalitetsstandarder som tilsvarende innenlands post. Det samme gjelder for den innenlandske behandlingen m.m. av post til utlandet.

       I meldingens kap. 4.5 blir ellers internasjonalt postsamarbeid omtalt, og i kap. 4.7 blir EUs politikk på postområdet omtalt.

3.4.2 Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under pkt 3.2.2 og forslaget om å åpne for konkurranse fra 1. januar 1998, også på dagens enerettsområde.

3.5 Tilsyn

3.5.1 Sammendrag

       Samferdselsdepartementets rolle som markedsovervåker er blitt mer framtredende i de senere årene pga. at flere aktører opererer innenfor dagens postmarked, og konkurransen er stadig økende.

       Departementets tilsyn med Postverket er ikke lovhjemlet, men skjer ut fra den funksjon departementet har som regulator, og ut fra den eierrolle departementet har ved at Postverket er en statseid bedrift.

       I lovproposisjonen om formidling av landsdekkende postsendinger vil det bli foreslått at departementet skal føre tilsyn med at lov- og forskriftsbestemte krav samt konsesjonsvilkår overholdes.

       Departementet mener at det vil være hensiktsmessig å etablere et eget tilsynsorgan på postområdet, og foreslår at det opprettes et posttilsyn utenfor departementet for å føre tilsyn med postvirksomheten i Norge.

       Posttilsynet vil være departementets operative enhet, underlagt departementets generelle instruksjonsmyndighet. Oppgavene foreslås å bestå av i hovedsak følgende:

-	Overvåking av at lover, forskrifter og konsesjonsvilkår etterleves.

-	Føring av register over postoperatører.

-	Utførelse av tilsyn og inspeksjon av postoperatører.

-	Overvåking av postmarkedet og samarbeid med Konkurransetilsynet.

-	Framskaffelse av informasjon om postmarkedet.

-	Kontroll av kvalitets- og servicemål.

-	Rådgivning overfor departementet.

       Tilsynsmyndigheten foreslås etablert med ca 5 årsverk. Departementet mener det vil være hensiktsmessig at posttilsynet samlokaliseres med nåværende Statens teleforvaltning.

       Tilsynet bør være selvfinansierende og dekke sine kostnader gjennom kostnadsbaserte gebyrer fra operatørene.

       Departementet foreslår at det opprettes et eget tilsynsorgan, som en integrert enhet i Statens teleforvaltning. Departementet vil komme tilbake med de budsjettekniske forutsetninger om opprettelse av et posttilsyn, herunder tidspunktet for etableringen, i budsjettproposisjonen for 1997.

3.5.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til forslaget i meldingen om etablering av et tilsynsorgan på postområdet, og om den organisatoriske tilknytning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet støtter at det opprettes et posttilsyn for å føre tilsyn med postvirksomheten i Norge og er også enig i departementets forslag til oppgaver for Posttilsynet.

       Disse medlemmer er enig med departementet i at ansvarsdeling om tilsynsordningen mellom Samferdselsdepartementet og Administrasjonsdepartementet må vurderes.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at departementet forslår å opprette et posttilsyn og at dette legges til Samferdselsdepartementet med klagerett i konkurransesaker til Administrasjonsdepartementet. Disse medlemmer støtter opprettelsen av et slikt posttilsyn som skal føre tilsyn med at lov- og forskriftsbestemte krav, samt konsesjonsvilkårene overholdes. Disse medlemmer mener at en av prinsipielle årsaker bør skille statens ansvar som eier og markedsregulatør også på området knyttet til post. Disse medlemmer mener at det av hensyn til rettssikkerhet og en rettferdig og effektiv konkurranse, er viktig å legge Postverket og posttilsynet til to forskjellige departementet og forslår å legge Posttilsynet til Administrasjonsdepartementet.

       Disse medlemmer fremme derfor følgende forslag:

       « Posttilsynet legges til Administrasjonsdepartementet. »

4. Postverkets rolle og rammebetingelser

4.1 Postverkets rolle i postpolitikken

4.1.1 Sammendrag

       Postverkets hovedvirksomhet er informasjonsformidling, lettgodstransport og utføring av bank- og betalingsformidlingstjenester for Postbanken. Kjernevirksomheten innen disse områdene er konsentrert om formidling av landsdekkende postsendinger og utførelse av grunntjenester for Postbanken.

       Etter Stortingets behandling av St.meld. nr. 17 (1991-1992) / Innst.S.nr.144 (1991-1992) følger det at Postverkets virksomhet skal være selvfinansierende, men at staten skal gi kompensasjon for merkostnadene ved å opprettholde et samfunnspålagt servicenivå ved postbehandlingen i distriktene utover det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Det legges i meldingen ikke opp til noen endring av dette.

       Postverket er i den daglige drift av virksomheten tillagt vide fullmakter. En oversikt over de viktigste fullmakter i dag går frem av kap. 5.1.2 i meldingen. Styret for Postverket er tillagt en viktig rolle når det gjelder den daglige driften.

       Departementet ser ikke muligheter for vesentlige utvidelser av Postverkets fullmakter innenfor rammen av forvaltningsbedriftsmodellen.

       Det totale resultat, eller avkastningen (resultat før avsetninger til statskassen, til reguleringsfond og til investeringer), og statens krav til utbytte vil være sentrale økonomiske styringsmål for Postverket. I tillegg forutsettes at staten skal kunne stille krav til utbytte.

       De økonomiske resultatmålene forutsettes basert på at Postverket, innenfor øvrige rammebetingelser, skal drives effektivt med tanke på å utnytte offentlige ressurser best mulig. Årlige resultat- og produktivitetsmål vil som tidligere bli fastsatt gjennom den årlige budsjettbehandlingen.

4.1.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Postverket har en meget høy servicestandard for både nasjonale og internasjonale postsendinger. Dette er av stor betydning særlig for næringslivet rundt om i landet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser det som særlig viktig at Postverket også i framtiden står fram som statens viktigste redskap for å gi likeverdige og gode posttjenester i hele landet.

       Disse medlemmer viser til at Stortinget ved flere anledninger har vektlagt at Postverket skal drives etter forretningsmessige og bedriftsøkonomiske prinsipper, samtidig på en slik måte at de pålagte samfunnsforpliktelsene oppfylles. Dette medfører store utfordringer i forhold til å balansere utviklingen av Postens totale kapasitet og ressurser til stadig endrede krav og behov i markedet. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Innst.S.nr.162 (1986-1987), jf. St.meld. nr. 31 (1986-1987) Om Postverkets rammebetingelser:

« Komiteen er budd på at det kan bli naudsynt å auka investeringane monalag frå dagens nivå, m.a. for å ta i bruk nye teknologiske formidlingsformer og oppnå høgare produktivitet. »

« Komiteen meiner det er viktig å sikra at statlege verksemder vert drevne effektivt og at dei ikkje nyttar ressursar som kunne brukast betre andre stader. »

« Komiteen meiner at det i Postverket sin samproduksjon som hovudregel må krevjast at ein minst dekkar særkostnadene samt ein rimeleg del av felleskostnadene. »

« Komiteen er vidare samd med departementet i at Postverket skal vera sjølvfinansiert. »

« Komiteen er samd med departementet i at den politiske styringa av Postverket i framtida i hovudsak skal foregå gjennom at Regjering og Storting set opp målsettingar og rammevilkår for verksemda ved handsaminga av ein rullerande fleirårsplan. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at selv om servicestandarden på posttjenestene i Norge er generelt god, kan denne forbedres. Disse medlemmer viser til sine merknader om servicegrad og tilgjengelighet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under pkt. 2.2 og vil peke på at de utfordringer Postverket står overfor tilsier en annen og raskere beslutningsstruktur enn det dagens styringsform gir. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til det framsatte forslaget om å omgjøre Postverket til aksjeselskap fra 1. januar 1997.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser Postverket som statens viktigste redskap for gode postale tjenester for hele landet. Dette betinger at det legges politiske føringer og beslutninger om servicenivå, og at Postverket ikke pålegges å legge ensidige bedriftsøkonomiske vurderinger til grunn for sin strategi.

4.2 Postverkets virksomhet

4.2.1 Sammendrag

       Kap. 5.2 i meldingen gir en oversikt over Postverkets virksomhet i dag. Postverkets tjenestetilbud var i 1995 organisert innenfor følgende hovedforretningsområder:

-	Postens Brev

-	Postens Lettgods

-	Internasjonal Post

       Postbankens tilbud av bank- og betalingstjenester gjennom Postverkets nett inngår i tillegg som et viktig forretningsområde.

       Postverket hadde i 1995 en omsetning på ca 10 mrd. kroner. Samlet resultat (resultat før avsetning til statskassen, reguleringsfond og investeringer) var 343,3 mill. kroner.

       Forretningsområdet Postens Brev bidro i 1995 med 54,6 % av Postverkets samlede driftsinntekter. Posten Lettgods bidro tilsvarende med 13,1 % av inntektene og Internasjonal Post med 9,1 %. Inntektene fra de finansielle tjenestene, bank og betalingsformidling, utgjorde 12,1 % av de samlede inntekter.

       Postverket sysselsatte ved årsskiftet 1995/96 i underkant av 30.000 personer (ca 26.000 årsverk), hvorav mer enn halvparten var kvinner. Et stort antall av arbeidsplassene er i distriktene.

       Personalkostnadene utgjorde i 1995 ca 2/3 av de samlede driftskostnadene. Ca. 44 % av sysselsettingen, målt i antall årsverk, var i 1995 knyttet til omdeling, transport og sorteringstjeneste. Tilsvarende var ca 27 % av årsverkforbruket knyttet til skranke- og indretjeneste.

4.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det ved årsskiftet 1995/96 var sysselsatt i underkant av 30.000 personer, og at et stort antall av arbeidsplassene var i distriktene. Komiteen forutsetter at den distriktsmessige profilen på sysselsettingen opprettholdes og at etablering av ny virksomhet innenfor Postverket også plasseres i distriktene og ikke sentraliseres til Oslo-området.

4.3 Markedsmessige perspektiver og utfordringer

4.3.1 Sammendrag

       Den teknologiske og markedsmessige utviklingen påvirker alle de tre hovedvirksomhetsområdene i Postverket. Trafikken viser totalt sett en svak vekst de senere årene.

       Det har imidlertid skjedd vesentlige endringer når det gjelder trafikkutviklingen innen de enkelte hovedgrupper av produkter og tjenester, noe som bl.a. har ført til en betydelig nedgang i skranketrafikken ved postkontorene. Denne utviklingen antas å bli enda mer merkbar i årene framover.

       De største endringene antas å komme innenfor delmarkedene for fysisk informasjonsformidling og finansielle tjenester. Også innenfor lettgodsmarkedet antas det imidlertid å bli betydelige strukturelle endringer på bakgrunn av endrede kundekrav og nye teknologiske muligheter.

       For å oppfylle de samfunnspålagte kravene og for å nå de forretningsmessige målene som er definert, er det nødvendig at Postverket utnytter den teknologien som bidrar til å gi de produktene kundene stiller krav om. Utnyttelse av ny teknologi er også viktig for å få en så effektiv produksjon som mulig.

       Bedriftsmarkedet (næringslivet og det offentlige) står for over 90 % av Postverkets portoinntekter. Postverkets muligheter for å lykkes vil derfor avhenge av i hvilken grad bedriften er i stand til å tilby de tjenester bedriftskundene etterspør.

       For å møte konkurransen og for at Postverket skal kunne drives bedriftsøkonomisk forsvarlig også i framtida, vil følgende være sentrale innsatsområder:

-	De tradisjonelle fysiske produktene, som fortsatt vil utgjøre hovedgrunnlaget for Postverkets inntekter, må videreutvikles og verdiøkes bl.a. ved hjelp av elektroniske produkter.

-	Sammensetningen av betjeningsformer, herunder postkontornettet, må tilpasses i takt med endringer i etterspørselen, men samtidig slik at de overordnede servicekravene overholdes.

-	Det må utvikles og tilbys nye produkter og tjenester, herunder elektroniske løsninger, i tråd med endringer i kundenes etterspørsel.

       Postverket har i den strategiplan som er utarbeidet for perioden 1996-2000 lagt vekt på at satsingen på elektroniske tjenester i hovedsak vil være rettet mot å styrke dagens fysiske tjenester, samtidig som en del satsinger vil framtre som nye og mer selvstendige elektroniske tjenester. Departementet mener at en slik satsing vil være i tråd med de overordnede mål for virksomheten, men samtidig at dette kan reise en del prinsipielle spørsmål knyttet til Postverkets virkeområde og forholdet til andre aktører i markedet herunder Telenor.

       Departementet ser at det vil være naturlig med en viss grad av overlapping mellom Postverket og Telenor med den utviklingen man ser på teknologisiden. Så lenge Postverket har som hovedstrategi å verdiøke de fysiske tjenestene, vil det på kort sikt være snakk om relativt få områder hvor man har direkte konkurranseflater. På lengre sikt vil Postverket og Telenor i større grad bli konkurrenter. Departementet legger til grunn at de to bedriftene ikke skal utvikle produktspekteret slik at det blir konkurranse innen kjerneområdet til de to bedriftene. Utover dette finner departementet det ikke hensiktsmessig å sette bestemte grenser for Postverkets satsinger på elektroniske tjenester.

       For å møte konkurransen på det internasjonale markedet vil det være viktig å opprettholde det etablerte samarbeide mellom postverkene. Utfordringen her vil være å finne den rette balansen mellom konkurranse og samarbeid. Postverket bør ha anledning til å inngå samarbeidsavtaler og allianser med private aktører i markedet ut fra en forretningsmessig vurdering. I denne sammenheng bør det bl.a. åpnes adgang for Postverket til å kjøpe eierandeler i nasjonale og internasjonale selskaper innenfor rammen av de økonomiske fullmakter Stortinget gir.

4.3.2 Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Høyre er enig i at Postverkets mulighet til å lykkes i omstillingen er avgjørende for Postverkets framtid som servicebedrift. Disse medlemmer mener dette tilsier at Postverket gis en styringsform som er bedre tilpasset de markedsmessige perspektiver og utfordringer som Postverket som bedrift vil møte. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til framsatt forslag om omgjøring av Postverket til aksjeselskap.

       Disse medlemmer vil også peke på at monopolet og derved manglende konkurranse, også har medført manglende incitament for effektivisering og omstilling.

       Disse medlemmer viser i denne sammenheng til framsatt forslag om å avskaffe monopolområdet fra 1. januar 1998.

       Disse medlemmer mener det er behov for ytterlige markedstilpassing av Postverket for å sikre et godt og variert tilbud til forbrukerne over hele landet. Disse medlemmer tror dette best kan skje gjennom økt konkurranse og ytterligere markedstilpassing. Disse medlemmer mener det er nødvendig at Postverket også kan trekke på kompetanse til andre aktører på ulike områder i bransjen.

       Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

       « Styret i Postverket får fullmakt til å delbørsintrodusere Postverket i løpet av 1997. »

4.4 Endringer i tjenester og betjeningsformer

4.4.1 Sammendrag

       Postverkets tjenestetilbud tilbys i dag gjennom et vidt forgrenet distribusjons- og ekspedisjonsnett. Sammensetningen av nettet og betjeningsformene må vurderes og tilpasses de endringer som skjer i tiden, herunder den teknologiske utvikling og endringer i kundevaner og kundebehov.

       En hovedoppgave framover vil være å sikre et servicenivå med god tilgjengelighet til landsdekkende posttjenester gjennom et samlet tilbud av stasjonære inn/utleveringssteder, lokalomdelingsruter, landpostruter, elektronisk nett m.m.

       Postverket regner med en betydelig nedgang i skranketrafikken ved postkontorene i årene framover. Postverket regner i sine prognoser med at antall skranketransaksjoner vil bli redusert med om lag 60 % fram mot år 2000, jf. fig. 5.4.2 i meldingen. Den prognostiserte trafikknedgangen antas å utgjøre ca 1 mrd. kroner i tapte inntekter i ekspedisjonsnettet om 4-5 år. Hvis kostnadsnivået i postkontornettet opprettholdes, innebærer det at Postverkets resultat i løpet av de nærmeste årene vil bli vesentlig forverret.

       I henhold til Postverkets beregninger er underskuddet i ekspedisjonsnettet i 1995 i størrelsesorden 900 mill. kroner. Dersom det ikke gjøres noe med kostnadssiden i ekspedisjonsnettet, vil underskuddet i nettet øke betydelig. Det er derfor viktig å finne fram til nye og mer fleksible driftsformer som gjør at de overordnede mål som service kan nås på en mer kostnadseffektiv måte.

       Det var pr. 1 januar 1996 2.356 postkontor i Norge og 2.350 landpostruter.

       Av den totale trafikken (bokførte sendinger) ved postkontorene utføres ca 43 % ved de 200 største kontorene. De 800 største kontorene står for vel 80 % av trafikken. Det betyr at de ca 1.600 resterende kontorene står for under 20 % av trafikken. Ut fra bedriftsøkonomiske vurderinger vil stadig flere av postkontorene framstå som ulønnsomme på grunn av sviktende trafikkgrunnlag.

       Nærmere 60 % av arbeidsoppgavene som utføres ved et gjennomsnittlig postkontor er i dag knyttet til bank/betalingsformidling. Samtidig viser utviklingstrekkene mht. etterspørsel at det er innen bank/betalingsformidling det vil være størst nedgang i antall skranketransaksjoner. Nedgangen i skranketrafikken skyldes bl.a. en vridning fra bruk av utbetalingskort til konto-til-konto-overføringer. Et eksempel på dette er utbetalingene fra Rikstrygdeverket. Også konkurransen fra elektroniske tjenester er strekt økende. Slike tjenester vil i stor grad kunne tilbys andre steder enn i postkontorlokalene. Postkontorenes rolle innen bank/betalingsformidling blir derfor relativt sett mindre viktig.

       Skal Postverket også i framtiden greie å opprettholde et landsdekkende og likeverdig posttilbud av høy kvalitet i alle deler av landet, og samtidig hevde seg i den økonomiske konkurransen, må virksomheten omstille seg i takt med hvordan folk bruker postkontorene og utfører sine betalingstjenester.

       Det er Postverkets ansvar, innenfor de rammevilkår som gis, å finne fram til effektive og gode løsninger for oppfyllelse av de samfunnspålagte oppgaver som skal utføres. Så lenge servicen opprettholdes, må Postverket selv velge de kombinasjoner av betjeningsformer som er mest effektive og best egnet i de enkelte områder.

       Det er i en viss utstrekning åpnet for å bruke postfilialer for å opprettholde servicenivået. I tidligere stortingsdokumenter er det fra departementets side lagt til grunn at Postverket ved planleggingen av posttjenesten, særlig i distriktene, nytter muligheten til å sette postkontor bort på kontrakt. Kontraktsdrift har vært sett på som et supplement til landposttjenesten, og er forutsatt nyttet der alternativet er nedlegging av postkontoret. Postfilialer i byer har bare kunnet nyttes i særskilte tilfeller. Departementet ser det som viktig at rammene for bruk av postfilialer utnyttes i større grad enn tidligere.

       De framlagte trafikkprognoser og beregnede økonomiske konsekvenser av trafikknedgangen i ekspedisjonsnettet understreker at det vil være nødvendig med en omfattende omstrukturering og modernisering av nettstrukturen.

       Postverket har som en oppfølging av sin strategiplan fram mot år 2000 utredet alternative løsninger for å kunne utføre de samfunnspålagte oppgaver på en mer kostnadseffektiv måte. En hovedkonklusjon i arbeidet er at Postverket vil kunne løse de samfunnspålagte oppgavene med et langt mindre antall ordinære postkontor enn i dag, i kombinasjon med andre betjeningsformer. Det understrekes i denne sammenheng at nye betjeningsformer ikke bare vil bidra til å opprettholde servicenivået, men i mange tilfeller også vil gi bedre servicenivå og tilgjengelighet til tjenestene, bl.a. gjennom mulighet for utvidede åpningstider og mer spesialtilpassede tjenestetilbud.

       Det framlagte utredningsmaterialet har vært forelagt de ansattes organisasjoner.

       Styret i Postverket har, i styremøte 19. april 1996, fattet vedtak om en omstrukturering av ekspedisjonsnettet i tråd med resultatet av ovennevnte kontakt med personalorganisasjonene. Vedtaket innebærer at ekspedisjonsnettet vil bli inndelt i følgende typer poststeder: postkontor og postsentra drevet av Postverket, postfilialer (kontraktspostkontor) drevet av samarbeidspartnere.

       Følgende maksimumsrammer er vedtatt lagt til grunn for det videre arbeid med omstrukturering av ekspedisjonsnettet ut fra status pr. 1. januar 1996:

-	Antall ordinære postkontor reduseres fra 2.228 til 820-870.

-	Det etableres 30-80 postsentra.

-	Antall postfilialer økes fra 128 til 450.

-	Antall landpostruter økes fra 2.350 til 2.490.

       Dersom ovennevnte tiltak gjennomføres, mener Postverket at man vil kunne oppnå en årlig brutto kostnadsreduksjon i ekspedisjonsnettet på ca 800 mill. kroner uten at dette vil føre til en dårligere service for tilbudet av basistjenestene. Den plan Postverkets styre har vedtatt for omstrukturering av ekspedisjonsnettet, innebærer at det vil bli frigjort ca 2.900 årsverk i bedriften. Tiltakene antas å berøre ca 4.000 ansatte. Styret i Postverket går inn for at de personalmessige konsekvensene bl.a. bør løses ved tilbud om førtidspensjonering eller alternative tilbud som f.eks økonomisk kompensasjon i forbindelse med omskolering og/eller frivillig fratredelse. Forslaget om dette er i samsvar med resultatet av de forhandlinger som har vært ført mellom Postens sentralledelse og arbeidstakerorganisasjonene. Det er også lagt til grunn at tilsatte som blir berørt vil få tilbud om annet arbeid i Postverket.

       Samferdselsdepartementet ser det som viktig at Postverket søker å løse overtalligheten ved tilbud om å overføre ansatte fra områder hvor trafikken reduseres til områder som er i vekst.

       Gjennomføring av aktuelle tiltak vil medføre betydelige omstillingskostnader i en overgangsperiode. Samlede omstillingskostnader er iht. Postverkets foreløpige beregninger satt til omlag 1,5 mrd. kroner. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til dette i budsjettproposisjonen for 1997.

       Det er en viktig oppgave for Postverkets styre, innenfor de fullmakter det er gitt, å treffe de endelige avgjørelser om oppretting og nedlegging av postkontor, og/eller omlegging til andre betjeningsformer. Myndighetenes oppgave vil være å føre det overordnede tilsyn med at servicenivået opprettholdes uavhengig av betjeningsmåter.

       Det forutsettes fra departementets side at tiltak som medfører endringer i postkontornettet skal skje i samsvar med de retningslinjer som er gitt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 49 (1993-1994)/Innst.S.nr.185 (1993-1994), herunder retningslinjene for samarbeidet mellom kommunene og Postverket i planleggingsprosesser som berører postkontornettet. Det vil i utgangspunktet være opp til Postverket å bestemme gjennomføringstakten når det gjelder å iverksette de aktuelle endringer. Departementet mener imidlertid at det er viktig at tilpasningen i nettstrukturen gjennomføres, bl.a. fordi det vil ha relativt store økonomiske konsekvenser hvis dagens kostnadsnivå i nettet ikke tilpasses trafikknedgangen.

4.4.2 Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at stortingsflertallet ved flere anledninger har pekt på at Postverket må ha utvidede fullmakter med muligheter for en effektiv rask tilpasning til den konkurranse- og markedssituasjon bedriften til enhver tid møter. Flertallet har pekt på at dette innebærer fortsatt politisk styring av Posten, en rammestyring og ikke detaljstyring.

       Disse medlemmer vil denne sammenheng vise til følgende merknad i B.innst.S.nr.14 (1991-1992):

« Komiteen vil streka under at Postverket sine tenester og servicetilbod må drivast rasjonelt. »

       og videre til følgende merknader i B.innst.S.nr.14 (1993-1994):

« Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at Postverket har fått utvidete fullmakter, innenfor rammen som forvaltningsbedriftsmodellen setter.

Flertallet viser til Innst.S.nr.144 (1991-1992) der flertallet som var sammensatt av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stod sammen om klare og forpliktende formuleringer når det gjelder forvaltningsdriftsmodellen for Postverket. Flertalet uttalte bl.a. følgende:

« Fleirtallet vil likevel streke under at denne styreforma må utviklast vidare og ikkje hindre ei effektiv og rask tilpassing til den konkurranse- og marknadssituasjonen Postverket til ei kvar tid møter. Fleirtalet vil peike på at denne modellen set krav til auka fullmakter. »

Flertallet vil peke på at dette innebærer fortsatt politisk styring av Postverket, men rammestyring og ikke detaljstyring. »

       Disse medlemmer viser til at det i de senere årene har vært en sterk nedgang i skranketrafikken ved postkontorene. Denne vil forsterke seg i årene som kommer. Hovedårsaken til den store nedgangen i ekspedisjonsnettet er endrede behov og nye/alternative betjeningsformer, da først og fremst for Postens pengetjenester og dør-til-dør-produkter både innenfor informasjonsformidling og lettgodsvirksomhet.

       Disse medlemmer viser til forhandlingene som har vært ført mellom Postens sentralledelse og arbeidstakerorganisasjonene, og at departementet vil komme tilbake til spørsmålet om førtidspensjon fra fylte 60 år og kostnadene knyttet til omstillingsprosessen.

       Disse medlemmer forutsetter at de sentrale personalpolitiske retningslinjer for omstillingsarbeid i staten og intensjonene i forhandlingsresultatet legges til grunn for å sikre en positiv omstillingsprosess for de ansatte i det videre arbeid.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at nedgangen i skranketrafikken er en utvikling som må tas på alvor, med en omstilling av nettet i takt med hvordan folk bruker postkontorene og utfører sine betalingstjenester. Det motsatte vil være å svekke Posten og samfunnets evne og muligheter til å kunne utvikle og drive et landsdekkende nett med tilbud om service alle virkedager.

       Disse medlemmer er enig med departementet i at Postverkets situasjonsbeskrivelse krever handling, og støtter den omstillingsprosessen i ekspedisjonsnettet som Postverket og de ansattes organisasjoner har satt i gang. Det forutsettes at endringene skjer i samsvar med retningslinjer som er gitt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 49, jf. Innst.S.nr.185 (1993-1994), og at omstillingsprosessen skjer i nært samarbeid med lokalsamfunn og Postens ansatte.

       Disse medlemmer peker på at Postens distribusjons- og omdelingsnett ikke blir berørt i denne omstillingsprosessen. De grønne og røde postkassene vil stå med minst samme tetthet som før. Samtidig vil postbankkortet øke sin anvendelighet ved at ca 1.800 minibanker og inntil 28.000 betalingsterminaler om kort tid gjøres tilgjengelig for brukerne.

       Disse medlemmer vil understreke at postkontor i Postverkets regi må være hovedelementet i et framtidig ekspedisjonsnett, og at dette må videreutvikles ved bruk av bl.a. offentlig servicekontor og andre betjeningsformer med en dreining fra produksjon til salg og rådgivning/veiledning.

       Disse medlemmer viser til forsøkene med offentlige servicekontor, hvorav Postverket deltar i to av dem. Dette er organisasjonsformer som kan være fleksible ut fra lokale forhold.

       Disse medlemmer ber Postverket nøye vurdere de erfaringer som vinnes gjennom forsøkene, og om det kan være aktuelt å bruke disse eller liknende modeller for å opprettholde stedlige postekspedisjoner på steder hvor det ellers ikke er grunnlag for det.

       Disse medlemmer peker på at postfilialer er et supplement til stasjonære postkontor og landposttjeneste. I denne sammenheng må det stilles strenge krav til Postens samarbeidspartnere. Det vil derfor være nødvendig at kravet til opplæring, sikkerhet for de tilsatte, sikkerhet vedrørende posthemmeligheten og kvalitet blir ivaretatt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti støtter ikke Regjeringenes maksimumsrammer for postsentra, postkontor, postfilialer og landpostbud. Disse medlemmer går imot at det fastsettes slike rammer før Postverket og kommunene sammen ser på hva som er en hensiktsmessig struktur ut fra servicemessige og geografiske forhold, samt hvilke muligheter det finnes for nye og bedre løsninger for postservicen i de ulike kommuner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at departementet forutsetter at tiltak som medfører endringer i postkontornettet skal skje i samsvar med de retningslinjer som er gitt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 49/Innst.S.nr.185 (1993-1994), herunder retningslinjene for samarbeidet mellom kommunene og Postverket i planleggingsprosesser som berører postkontornettet. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 49 (1993-1994) der det står følgende:

« Samferdselsdepartementet legger til grunn at:

-	Kommunene i enda større grad enn tidligere søkes trukket aktivt inn i planleggingsprosesser som berører postkontornettet m.m. Retningslinjer for dette søkes utarbeidet av Postverket i samarbeid med representanter fra kommunale myndigheter.

-	Det fortsatt legges særlig stor vekt på kommunenes syn. Postverket må som i dag treffe de endelige vedtak om oppretting/nedlegging eller bortsetting av postkontorer på kontrakt.

-	Kommunenes klageadgang til Postens sentralledelse formaliseres. »

       Disse medlemmer viser til at det er enighet mellom Posten og Kommunenes Sentralforbund om følgende retningslinjer for samarbeidet mellom kommunen og Posten om planleggingsprosessen som berører postkontornettet:

« Områdeplanlegging i posten - retningslinjer for samarbeid mellom kommunene og posten

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 49 (1993-1994) hvor bl.a. postkontornettet er vurdert, er det lagt til grunn at kommunene i enda større grad enn tidligere søkes trukket aktivt inn i planleggingsprosesser som berører postkontornettet m.m. Det er videre lagt til grunn at retningslinjer for dette søkes utarbeidet av Posten i samarbeid med representanter fra kommunale myndigheter. Forslag til slike retningslinjer har vært til høring.

Det er enighet mellom Posten og Kommunenes Sentralforbund om at følgende retningslinjer skal legges til grunn for samarbeidet mellom kommunene og Posten i planleggingsprosesser som berører postkontornettet:

1.	Før planarbeidet tar til, orienterer postsjefen kommunen både skriftlig og muntlig. Kommunene orienterer for sin del om foreliggende planer for de aktuelle områdene. Det skal tas sikte på best mulig koordinering av Postens og kommunenes planer.

2.	Det avtales hvordan kontakten mellom kommunen og Posten skal være under planprosessen, f.eks. med fast kontaktperson, gjennom deltakelse i referansegruppe e.l.

3.	Når Postens planforslag foreligger, overleveres/oversendes det til kommunen samtidig som det orienteres nærmere om forslaget. Det settes en tidsfrist for uttalelse fra kommunen.

Forslaget kan med fordel presenteres i grendemøte e.l. hvor også ordfører/rådmann deltar. Det bør også avtales om den informasjon som skal gå ut til velforeninger m.v.

Dersom det skal avholdes pressekonferanse, skal kommunen få overlevert planforslaget før pressekonferansen.

4.	Fylkeskommunen får tilsendt forslaget sammen med kopi av brevet til kommunen.

5.	Dersom offentlige kommunikasjoner blir berørt av forslaget, skal postsjefen innhente uttalelse fra samferdselssjefen.

6.	Når postsjefen har tatt avgjørelse i en områdeplansak, bl.a. med utgangspunkt i de uttalelser som er mottatt om planforslaget, skal postsjefen overlevere/oversende vedtaket til ordføreren. Også fylkeskommunene orienteres om vedtaket.

7.

Kommunen kan påklage postsjefens avgjørelser til Postens sentralledelse innen 4 uker etter at melding om vedtaket er mottatt. Eventuell klage fra en kommune fremmes for vedkommende postkontor, som sender den videre til postens sentralledelse sammen med sakens dokumenter og en vurdering av saksforholdet.

Kommunen skal orienteres om klageadgangen.

Eventuelle klager fra velforeninger, enkeltpersoner m.v. skal kanaliseres til vedkommende kommune.

Det bør være et mål å komme fram til enighet lokalt.

8.	Under planprosessen i områdeplansaker gjelder for øvrig også i denne sammenheng bestemmelsene i Forvaltningsloven og Postloven.

9.	Praktisering av retningslinjene tilpasses i nødvendig grad de bykommuner som er organisert med bydelsutvalg.

Postens sentralledelse, 2. februar 1995. »

       Disse medlemmer mener det er viktig at Regjeringen følger disse retningslinjene i forbindelse med den omfattende strukturendring Regjeringen har lagt opp til å gjennomføre for ekspedisjonsnettet. Disse medlemmer vil forbeholde seg retten til å fremme forslag i Stortinget i samsvar med dette.

       Disse medlemmer er positive til at Postverket sammen med kommunene vurderer nye løsninger for postkontornettet, forutsatt at brukerne får bedre og mer helhetlig service enn de har i dag. Slike løsninger kan omfatte samarbeid med kommunale og statlige etater, såkalte offentlige servicekontor, samarbeid med nærbutikker og bensinstasjoner. Disse medlemmer ønsker også at postkontorene utvikles til informasjons- og kommunikasjonssentra, hvor teknisk utstyr som telefaks, kopimaskin og datautstyr kan være tilgjengelig for brukerne. Disse medlemmer mener at det må være en forutsetning for slik omlegging av posttjenestene at de som betjener postkunder pålegges obligatorisk opplæring i postale oppgaver, og at prinsippet om posthemmelighet opprettholdes.

       Når det gjelder landpostbudrutene, går disse medlemmer inn for at landpostbud skal omdele både brevpost og bokført post, samt yte banktjenester alle hverdager, inkludert lørdager. Videre skal landpostbudet besøke bedrifter og institusjoner alle hverdager, for å sikre at postservicen i distriktene opprettholdes.

       Disse medlemmer mener at etablering av landpostruter ikke skal være et hinder for at folk som er i arbeid kan nyte godt av landpostbudets tjenester.

       Disse medlemmer viser til svar fra departementet hvor det går fram at handtering av uprioritert post må vurderes ut ifra m.a. konstnadseffektiv bruk av personalet, og at det kan skje at uprioritert post ikke er handtert når landpostbudet kjører ut post. Disse medlemmer kan ikke støtte en slik tanke og vil gi uttrykk for at også uprioritert post (B-post) skal handteres slik at denne bringes ut til kundene og ikke blir liggende igjen på postkontoret.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener forbrukerne vil være best tjent med at servicen til de landsdekkende posttjenester styres av høye kvalitetskrav. Disse medlemmer slutter seg under slike forutsetninger til de nødvendige strukturendringer som er foreslått.

       Disse medlemmer viser i denne sammenheng til pkt. 5.4.5 i meldingen hvor Samferdselsdepartementet uttrykker at tjenestetilbudet og servicegraden bør kunne opprettholdes og eventuelt styrkes ved å kombinere postkontor med alternative betjeningsformer.

       Disse medlemmer mener betydelig innsparing kan oppnås i Postverket i mer sentrale forvaltningsdeler, samt ved å omgjøre Postverket til aksjeselskap. Disse medlemmer vil derfor på det nåværende tidspunkt ikke ta stilling til de konkrete kostnadene knyttet til strukturendringene i Postverket, men se disse i sammenheng med sak knyttet til Postverkets styringsform.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ser den sterke nedgang i skranketrafikken som en utfordring for Postverket, når servicenivået skal opprettholdes. Dette innebærer at organiseringa av tjenestene må endres, slik at vi ikke får en sterk nedbygging av servicen.

       Disse medlemmer ser Regjeringas forslag som defensiv, hvor de bøyer kne for utviklinga, i stedet for å forme den. Med den dramatiske nedbygging av postkontor, vil de postfilialer og nye landpostruter, på langt nær erstatte det som legges ned. Disse medlemmer ser postfilialer og landpostbud som et alternativ, men er av den oppfatning at flere andre modeller må tas i bruk for å beholde og forbedre servicen.

       Disse medlemmer viser til forsøkene med offentlige servicekontor, hvorav Postverket deltar i to av dem. Dette er organisasjonsformer som i høg grad kan være fleksibel ut fra lokale forhold, og hvor de ikke bare opprettholder, men videreutvikler servicenivået for kundene. Det er mulig å finne organisasjonsformer som er tilpassa små grender og andre som er tilpassa bydeler. En slik offensiv strategi vil ikke bare innebære at posttjenestene blir tilgjengelige, men skape offentlige sentra hvor andre tjenester blir desentralisert og kommer nærmere brukerne.

       Disse medlemmer viser til Storforshei-modellen, hvor postkontoret er basis, men hvor postkontoret yter tjenester for etater som ligningskontor, trygdekontor, arbeidskontor og kommune. Namskogan-modellen er tilpassa mindre lokalsamfunn, og her er posten en del av et offentlig servicekontor hvor kommunen står som organisator, og hvor det ytes desentraliserte tjenester for såvel kommunale, som fylkeskommunale og statlige etater. I forsøket er også slike servicetjenester lagt til nærbutikken i noen bygder.

       Disse medlemmer mener at disse modellene kan tenkes i mange andre former fra så vel samarbeid med NSB i jernbanestasjoner, som ekspedisjon på rådhus, bibliotek, eller kontoret på barneskolen i grenda. En slik strategi betinger lokalt engasjement, samt et postverk som har vilje til å finne løsninger uten å legge utelukkende bedriftsøkonomiske vurderinger til grunn. Det vil kunne utvikle service på et bredt spekter, samtidig som kostnadene blir delt på flere. Samarbeid på dette grunnlaget vil i tillegg til nærhet til brukerne kunne medføre brukervennlige åpningstider.

       Disse medlemmer vil peke på at en slik strategi for bedre offentlige tjenester, deriblant posttjeneste, betinger en vilje til å tenke offentlig service ut over etatsgrenser.

       Disse medlemmer foreslår:

       « Forsøkene med offentlige servicekontor utvides til å prøves på flere områder, med sikte på å etablere permanente samarbeidsformer. »

4.5 Statlig kjøp av posttjenester

4.5.1 Sammendrag

       Samferdselsdepartementet mener det fortsatt vil være behov for å bevilge midler over statsbudsjettet til kjøp av posttjenester i tråd med de premisser som ble lagt for dette i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 17 (1991-1992).

       Bevilgningen forutsettes sammen med det overskudd Postverkets enerett gir, å finansiere merkostnadene ved å opprettholde et samfunnspålagt servicenivå utover det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt.

       Departementet har i 1995/96 foretatt en evaluering av dagens beregningsmodell for statlig kjøp av posttjenester. Som redegjort for i St.prp. nr. 1 (1995-1996), har departementet ikke funnet grunnlag til å foreslå endringer i modellen for statlig betaling i forbindelse med budsjettframlegget for 1996. Dette skyldes bl.a. at man har kommet til at man ikke vil ha det datagrunnlaget som trengs for å utføre sikre alternative beregninger før resultatet av Postverkets kostnadsundersøkelse for 1995 foreligger.

       Departementet legger til grunn at materialet fra kostnadsundersøkelsen for 1995 bl.a. vil gi grunnlag for:

-	å foreta en inndeling i bedriftsøkonomisk lønnsomt/ulønnsomt nett basert på en fordeling av inntekter og kostnader på produkter, aktiviteter og i nødvendig utstrekning på geografiske områder

-	å beregne de økonomiske konsekvenser av endringer i produksjon og produktsammensetning i lønnsomt og ulønnsomt nett, og å avdekke omstillingsbehov for å oppnå en effektiv ressursutnytting.

       Beregningene forutsettes ajourført hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen for bl.a. å fange opp endringer i trafikkdata og produktivitetskrav.

       Departementet legger til grunn at Postverket fra og med regnskapsåret 1997 skal kunne legge fram separate regnskap for sin tjenesteproduksjon innen hhv.:

-	enerettsområdet, og

-	landsdekkende posttjenester utenom enerettsområdet.

       Departementet mener dette er nødvendig for å dokumentere lønnsomheten i de ulike delene av Postverkets virksomhet.

       Monopoloverskuddet framstår i dagens beregningsmodell som overskudd av enerettstjenestene utover et normaloverskudd på 5 % av omsetningen.

       Departementets vurdering er at det er vanskelig å sette et «riktig» normalavkastningskrav til Postverket, idet slike krav i stor grad vil måtte bygge på skjønnsmessige vurderinger. Departementet foreslår imidlertid, på bakgrunn av de framlagte beregninger fra Postverket, at forutsetningen om en resultatmargin på 5 % inntil videre holdes uendret.

       Departementet vil i egen proposisjon i løpet av høsten 1996 komme tilbake til Stortinget med et forslag om beregningsopplegg og bevilgningsbehov for 1997 for statlig kjøp av posttjenester.

4.5.2 Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det fortsatt vil være behov for statlig kjøp av posttjenester for å sikre tilbud og tjenester i alle deler av landet.

       Disse medlemmer slutter seg til departementets forslag til endringer i beregningsmodellen, og viser til at departementet vil komme tilbake til Stortinget med en egen proposisjon med forslag om beregningsopplegg og bevilgningsbehov for 1997 for statlig kjøp av posttjenester og forslag til konkrete avkastningskrav og utbyttepolitikk.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at Samferdselsdepartementet i 1995-96 har foretatt en evaluering av dagens modell for kjøp av posttjenester. Videre går det fram av proposisjonen at datagrunnlaget fra undersøkelsen ikke foreligger ennå. Først når dette foreligger vil det være mulig å foreta enn inndeling av bedriftsøkonomisk lønnsomt/ulønnsomt postnett basert på inntekter og utgifter i forbindelse med postnettet og posttjenestene. Disse medlemmer er derfor forundret over at departementet allikevel anslår kostnadene ved å opprettholde postnettet og behovet for statlige bevilgninger til dette de nærmeste årene, uten at dette kan dokumenteres. Disse medlemmer mener derfor at omstillingen av postkontornettet bør utsettes til datagrunnlag foreligger, slik at Stortinget kan ta stilling til bevilgningsspørsmålet, og viser til at departementet vil fremme sak for Stortinget om beregningsgrunnlaget og bevilgningsbehov for 1997 for kjøp av statlige posttjenester.

       Disse medlemmer vil understreke at et godt postkontornett er en samfunnsoppgave som bør ivaretas av Postverket, selv om ikke tjenestene alle steder gir bedriftsøkonomisk lønnsomhet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ser behovet for å kjøpe posttjenester der disse ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Disse medlemmer ser at det også vil kunne være behov for slike kjøp i et avmonopolisert marked. Disse medlemmer ser derfor behov for beregningsmodeller for slike kjøp, og slutter seg i prinsippet til de endringer som er skissert i meldingen. Disse medlemmer vil komme tilbake til så vel beregningsmodellen som hvordan disse skal finansieres, når den varslede proposisjonen kommer til behandling.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser postservicen som et viktig virkemiddel for å nå samfunnsmessige målsettinger, og at statens kjøp av tjenester er et naturlig virkemiddel for å dekke inn posttjenester som ikke er lønnsomme.

4.6 Avkastnings- og utbyttepolitikk

4.6.1 Sammendrag

       Avkastningen er et uttrykk for verdiskapingen i en virksomhet. Den viktigste grunnen til å stille krav til avkastning, er å få fram at kapitalen i Postverket har en kostnad. Utbyttet er den delen av verdiskapingen som tas ut av eieren det enkelte år. Det er viktig å skille mellom utbyttepolitikk, som er de langsiktige retningslinjer, og årlig utbytte, som er en størrelse som vil kunne variere fra år til annet.

       Effektiv langsiktig planlegging i Postverket krever at eierens avkastningskrav og utbyttepolitikk er forutsigbar og langsiktig.

       Samferdselsdepartementet mener at det bør stilles avkastningskrav til Postverket i forhold til egenkapitalen, og kravet må reflekterte risikoen knyttet til Postverkets virksomhet. Utbyttet fra Postverket bør baseres på en andel av forventet resultat året før budsjettåret. Utbyttepolitikken bør ta hensyn til behovet for å bygge opp Postverkets reguleringsfond til et akseptabelt nivå.

       Departementet er kommet til at det foreløpig ikke er tilstrekkelig grunnlag for å fastsette konkrete krav til avkastning og utbytte for Postverket. Dette må en komme tilbake til når de økonomiske konsekvensene av endringene i ekspedisjonsnettet og evalueringen av modellen for statlig kjøp av posttjenester er nærmere avklart. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med forslag for 1997 til konkrete avkastningskrav og utbyttepolitikk for Postverket så snart råd er.

4.6.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at for å kunne drive en effektiv, langsiktig planlegging i Postverket, kreves det at eierens avkastningskrav og utbyttepolitikk er forutsigbare og langsiktige.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har ved tidligere anledninger understreket nødvendigheten av at reguleringsfondet er av en slik størrelse at det sikrer Postverket en forsvarlig økonomisk handlingsfrihet og beredskap. Utbyttepolitikken må ta hensyn til det behov Postverket nå har for å bygge opp tilstrekkelige og forsvarlige økonomiske reserver.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet kan ikke gi sin tilslutning til at det innføres avkastningskrav til Postverket. Disse medlemmer har merket seg at departementet vil fremme en sak for Stortinget om endring av forvaltningsmodellen for Postverket fra forvaltningsbedrift til særlovsbedrift og er skeptisk til at det legges til rette for selskapsendring før saken er fremmet for Stortinget. Det vil etter disse medlemmers oppfatning være naturlig at Regjeringen fremmer et evt. krav til avkastning i forbindelse med dette. Disse medlemmer vil gå imot at det innføres krav til avkastning for Postverket i forbindelse med denne meldingen. Disse medlemmer mener videre at dagens forvaltningsmodell er tilfredsstillende, og at overskuddet i Postverket nyttes til å styrke reguleringsfondet, samt dekke de samfunnspålagte oppgavene i Postverket.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til eget forslag om å omgjøre Postverket til aksjeselskap. Aksjeloven vil dermed komme til anvendelse hva gjelder avkastningskrav og utbyttepolitikk.

5. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 1

       Innenfor enerettsområdet opprettholdes dagens vektgrenser for A-post og prioritert B-post.

Forslag fra Høyre:

Forslag 2

       Postverket omgjøres til aksjeselskap fra 1. januar 1997.

Forslag 3

       Postverkets enerettsområde avvikles fra 1. januar 1998.

Forslag 4

       Posttilsynet legges til Administrasjonsdepartementet.

Forslag 5

       Styret i Postverket får fullmakt til å delbørsintrodusere Postverket i løpet av 1997.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Forslag 6

       Forsøkene med offentlige servicekontor utvides til å prøves på flere områder, med sikte på å etablere permanente samarbeidsformer.

Forslag frå Kristeleg Folkeparti:

Forslag 7

       Det skal vere minst eit postkontor i kvar kommune og postombering kvar dag der det skjer i dag.

6. Komiteens tilråding

    Komiteen har ellers ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

       St.meld. nr. 41 (1995-1996) - om postvirksomheten i Norge - vedlegges protokollen.

Oslo, i samferdselskomiteen, den 17. juni 1996.

Magnus Stangeland,	Ola Røtvei,	Solveig Torsvik,
leder.	ordfører.	sekretær.