8.1 Sammendrag

Luftfartspolitisk opplegg og ressursar til luftfartsføremål 1998-2001

       Det er eit hovudmål at flyplassnettet skal sikre trafikantane best mogleg tryggleik og regularitet. Det vil derfor vere ei prioritert oppgåve å utvikle flyplassane i samsvar med gjeldande regelverk, m.a. ICAO sine krav og tilrådingar til banesystem og innflygingsprosedyrar. Dette vil krevje omfattande investeringar på dei regionale flyplassane staten overtek og dessutan tiltak på fleire av dei øvrige lufthamnene.

       Det må vidare leggjast vekt på å ta vare på den kapitalen som ligg i flyplassnettet gjennom å prioritere midlar til drift og vedlikehald, samt ved å rette investeringane sterkare inn mot utbetringar av gjenverande flaskehalsar i kapasitetstilbodet på flyplassane.

Økonomiske rammer

       Det blir lagt opp slike økonomiske planrammer i perioden 1998-2001 (mrd. kroner)

       For perioden 2002-2007 vil investeringsramma igjen kunne auke i den utstrekning trafikkutviklinga og avkastinga på innskoten kapital i Oslo Lufthavn AS tillet det.

Investeringstiltak

       I planperioden 1998-2001 vil investeringsprofilen bli endra noko i høve til tidlegare planperiode. Tryggleik, vedlikehald av infrastruktur med sikte på rasjonell drift og god lønsemd vil vere styrande for Luftfartsverket sin investeringpolitikk. Innføring av ny teknologi vil vere eit viktig verkemiddel.

       Samstundes skal alle utbyggingsprosjekt av ein viss storleik i planperioden kvalitetssikrast miljømessig før avgjerd om å gjennomføre investeringar vert teke. Med dette utgangspunktet vil investeringstiltaka utanom Oslo-området bli prioriterte slik i perioden 1998-2001 (mill. 1997-kroner):

       Ei nærare presisering av tiltaka går fram av pkt 8.3 i meldinga.

8.2 Komiteens merknader

       Komiteen vil understreke at Luftfartsverket i sin investeringsstrategi må prioritere oppgradering av den teknisk/operative standard, framfor investeringer i terminaler o.l.

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.14 (1993-1994) hvor komiteens flertall sier at « ved revisjon av budsjett bør investeringer for økt sikkerhet og regularitet prioriteres. Videre bør dette arbeidet prioriteres i relasjon til investeringer i ekspedisjonsbygg/terminaler i åra framover. » Komiteen anser dette for fortsatt å være en riktig prioritering.

       Komiteen mener at investeringene ved lufthavnene særlig må rettes inn mot tiltak som er med på å gjøre flytrafikken enda tryggere og ser at ny teknologi vil være et viktig virkemiddel for å nå dette målet. Luftfartsverket må satse på investerings- og vedlikeholdstiltak ved de eksisterende lufthavnene, samt tekniske-operative utbedringstiltak ved de regionale flyplassene som staten nå overtar fra kommunene.

       Komiteen har merket seg at det er et stort behov for investeringer som kan øke den driftsmessige og operative standarden på de statlige flyplassene. Komiteen har videre merket seg at det er foreslått lavere investeringsrammer for stamrutenettet i perioden 1998-2001 og at det er stilt krav til lønnsom drift. Komiteen vil understreke at dette må ikke gå utover sikkerheten.

       Komiteen er enig i at Båtsfjord i Finnmark skal inngå i det statlige engasjementet i regional luftfart og tar til etterretning at det som følge av nytt flyoperativt regelverk kan eksisterende flyplass i Båtsfjord bli stengt 1. april år 2000. Komiteen er enig i at det bygges ny flyplass øst for nåværende flyplass. Komiteen viser til at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med egen sak om Båtsfjord og forutsetter at dette skjer raskt nok til at en ny flyplass kan stå ferdig til dagens flyplass blir stengt.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til de økonomiske planrammer for Luftfartsverket.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil foreslå økning i den økonomiske planrammen for Luftfartsverkets investeringer i forhold til Regjeringens planramme. Disse medlemmer vil totalt foreslå en økning på 1,0 mrd. kroner til 6,8 mrd. kroner i perioden 1998-2007, derav økning på 0,6 mrd. kroner til 2,68 mrd. kroner i perioden 1998-2001.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Planrammen til Luftfartsverkets investeringer økes med 1,0 mrd. kroner til 6,8 mrd. kroner i perioden 1998-2007, derav økning på 0,6 mrd. kroner til 2,68 mrd. kroner i perioden 1998-2001. »

       Disse medlemmer vil prioritere oppgradering av de nye statlige regionale flyplassene når det gjelder investeringer i utstyr som bedrer sikkerheten.

       Disse medlemmer vil fordele økningen på 1,0 mrd. kroner av den økonomiske rammen slik:

       0,6  mrd. kroner i perioden 1998-2001 til teknisk/operativ oppgradering av de nye statlige lufthavner inkl. Båtsfjord og planlegging av ny flyplass i Kautokeino. Til samme formål i perioden 2001-2007 0,4  mrd. kroner.

       Disse medlemmer går inn for at det settes i gang arbeid med planlegging av ny flyplass i Kautokeino. Disse medlemmer viser til at departementet på grunnlag av utredning fra Møreforskning ikke har funnet anledning å gå videre med arbeid for bygging av en statlig flyplass i Kautokeino finansiert over Luftfartsverkets budsjett. Disse medlemmer vil peke på at departementets begrunnelse for dette er at utredningen ikke tilsier at en slik flyplass vil være lønnsom på grunn av lave prognoser for antall passasjerer. Disse medlemmer er kjent med at det tidligere har vært foretatt markedsanalyser, bl.a. av konsulentfirmaet Noodt & Reiding i 1986, med en atskillig høyere prognose for antall passasjerer. Disse medlemmer finner derfor grunn til å stille spørsmål om forskjellene i passasjergrunnlag og lønnsomhet. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at folketallet er økt betraktelig i kommunen siden den første undersøkelsen i 1986 og at det også er etablert flere store offentlige institusjoner i kommunen, herunder Samisk høyskole, etter 1996.

       Disse medlemmer går videre inn for at det avsettes 0,5  mrd. kroner som kan nyttes til kjøp av tjenester i perioden, og viser til at det kan være aktuelt å kjøpe flytjenester på flere strekninger. Disse medlemmer vil derfor foreslå en økning i rammene på 0,5  mrd. kroner til 1,6  mrd. kroner i perioden 1998-2007 til overføringer til Luftfartsverket.

       Disse medlemmer foreslår:

       « Planrammen til overføringer til Luftfartsverket økes med 0,5  mrd. kroner til 1,6  mrd. kroner i perioden 1998-2007. Økningen forutsettes nyttet til aktuelle kjøp av flytjenester i perioden. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser med bekymring på at Statoil har sagt opp avtale om drivstoffleveranse på en rekke regionale flyplasser. Dette innebærer at fly må tanke opp mer, noe som medfører at det av vektmessige grunner kan bli plass for færre passasjerer og mindre last. Videre vil dette kunne resultere i svekking av redningsoperasjoner langs kysten, da det vil være lengre avstander til drivstoffdepoer.

       Disse medlemmer mener at det bør vurderes om ikke tilgang til drivstoff bør være et statlig ansvar på de statlig eide flyplasser, og at ansvaret bør tillegges Luftfartsverket.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa arbeide for at Luftfartsverket får ansvar for drivstoffleveranse ved statlig eide flyplasser. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Luftfartsverkets stramme likviditet i kommende periode. Videre viser disse medlemmer til Høyres tidligere forslag om å åpne for varierte drifts- og eierforhold ved statlige stamrutehavner og statlige regionale lufthavner. Dette vil kunne bedre mulighetene for tilførsel av kapital og kompetanse til lufthavnene i Norge.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar forbehold for planrammene ut fra den usikkerhet som hersker vedrørende økonomisk resultat fra den nye hovedflyplassen. Dette medlem vil videre komme tilbake til økt kjøp av tjenester i flynettet ved seinere budsjettbehandlinger. Både for nødvendig utvidelse av kapasitet på det regionale rutenett som kjøp av tjenester på stamrutenettet, der utvidelse av kapasitet på det regionale rutenett som kjøp av tjenester på stamrutenettet, der hvor tilbud og pris tilsier det. Det vil imidlertid være vanskelig å stipulere kostnader før ruteopplegg, billettpris og tilbud fra selskapene er kjent.