2.1 Innledning

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ottar Kaldhol, Marit Lefdal, Trond Mathisen, Tomas Norvoll, Marit Nybakk og Oddbjørg Ausdal Starrfelt, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, Sigurd Manneråk og Rita H Roaldsen, fra Høyre Jan Tore Sanner og Siri Frost Sterri, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, lederen Jon Lilletun og representanten Ellen Chr Christiansen, viser til at Stortinget i februar 1995 vedtok å be Regjeringen legge frem en plan for utdanning av førskolelærere som samsvarer med målet om full barnehagedekning. Komiteen ba også i Innst.S.nr.257(1995-1996) om at « Handlingsplan for økt førskolelærerdekning » måtte bli omtalt i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 1997. Den er nå lagt frem for Stortinget som egen sak.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til at bakgrunnen for Stortingets vedtak om handlingsplanen var det store behovet for førskolelærere som følge av målsettingen om full behovsdekning av barnehageplasser innen år 2000. Iverksettelsen av grunnskolereformen medfører også økt behov for førskolelærere. Førskolelærere skal kunne undervise i første klasse/førskolen. Førskolelærere som har videreutdanning i småskolepedagogikk, kan undervise på hele småskoletrinnet. Førskolelærerne er også en yrkesgruppe hvor det er stor gjennomtrekk, og avgangen fra yrket er svært høyt. Handlingsplanen skulle derfor drøfte tiltak for å få utdannet flere førskolelærere og tiltak for å få førskolelærerne til å bli lengre i yrket. Det er i dag en underdekning på 22 % av førskolelærere i barnehagene.

       Et flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til Innst.S.nr.15(1995-1996). Flertallet mener at å få flere førskolelærere inn i skolen er viktig for å formidle førskolepedagogikken som er en viktig del av overgangspedagogikken på småskoletrinnet.

       Et annet flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til behandlingen av barnehageloven da faglige kvalifikasjoner for pedagogisk leder i barnehagene ble drøftet, jf. Innst.O.nr.28(1994-1995) hvor det heter:

       Flertallet mener dette medfører økt behov for førskolelærere.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til iverksettelsen av grunnskolereformen fra høsten 1997 hvor førskolelærere skal kunne bli ansatt i førskolepedagogisk undervisning i 1. klasse/førskolen - 4. klasse. Disse medlemmer viser også til at førskolelærere kan søke og få arbeid innen barnevernet, på sosialkontor m.v.

       Etter hvert som barnehagesektoren nærmer seg full utbygging vil de fleste barn gå i barnehage, noe som tilsier at barnegruppa blir mer sammensatt og variert. Dette tilsier at andre relevante utdanninger bør aksepteres i barnehagene. Disse medlemmer mener derfor at barnehagesektoren, og ikke minst barna, ville være tjent med at også andre pedagoger får adgang til lederstillinger i barnehager. Disse medlemmer viser derfor til Innst.O.nr.28(1994-1995) om lov om barnehager hvor Arbeiderpartiets medlemmer gikk inn for at allmennlærere og barnevernpedagoger kunne bli ansatt som pedagogiske ledere i barnehager. Disse medlemmer mener også at dette kunne bidra til at førskolelærermangelen bedres.

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til at barnehagelovgivningen generelt sett er alt for rigid, og vil understreke at dette medlem ikke mener det skal være noe krav til at alle barnehager må ha en førskolelærer. Dette medlem er imidlertid klar over at et stort flertall på Stortinget støtter dette kravet, og erkjenner at det derfor er en mangel på utdannede førskolelærere og at denne mangelen kan komme til å øke når førskolelærerne fra høsten 1997 skal kunne undervise på grunnskolens laveste trinn.

2.2 Tiltak for å utdanne tilstrekkelig med førskolelærere

       Komiteen viser til at departementet har regnet ut at det vil være behov for å utdanne 12.000 førskolelærere innen år 2001 for å få tilstrekkelig med førskolelærere. Komiteen viser til at departementet har kalkulert med at full behovsdekning utgjør 70  % av barna.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til at Barne- og familiedepartementet har satt ned et interdepartementalt utvalg som bl.a. har som mandat å definere « full barnehagedekning ».

       Flertallet viser til at Stortinget er gjort kjent med at utvalgets innstilling skal foreligge i august.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, forutsetter at saken blir lagt fram for Stortinget til behandling.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at 70 % dekning er et lavt anslag. Disse medlemmer vil påpeke at økt utbygging av barnehager kan medføre økt etterspørsel. Disse medlemmer vil derfor anta at behovet for førskolelærere vil være høyere enn departementets beregninger.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at grunnprinsippene for familiepolitikken er at ansvaret for barns trivsel og velferd er familiens ansvar, og at det offentliges oppgave er å sørge for gode tjenestetilbud og rammebetingelser. Dette for å sikre at barna på en best mulig måte får en trygg oppvekst, samtidig som de voksne har reelle muligheter til å velge mellom yrkeskarriere eller omsorgsoppgaver, eller en kombinasjon av disse.

       Disse medlemmene viser til at etterspørselen etter barnehageplasser fremdeles er stor, og den fremtidige satsingen på utbygging av barnehageplasser vil gi muligheter til et reelt valg for småbarnsfamiliene.

       Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette understreke at prioriteringen nå er å sørge for full behovsdekning, og disse medlemmene mener derfor at innføring av en eventuell kontantstøtteordning er et dårlig virkemiddel for å oppnå full barnehagedekning innen år 2000.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til det anslaget som er omtalt i St.prp. nr. 1(1996-1997) der en på landsbasis har foretatt undersøkelser som viser at foreldrene til ca 75 % av barna i aldersgruppen 3-5 år og ca 65 % av foreldrene til 1-2 åringene samt 2 % av foreldrene til barn under 1 år ønsker barnehageplass. Dette gir en dekningsgrad på 70 % for aldersgruppen samlet og betraktes som et lavt anslag.

       Disse medlemmene viser i denne sammenheng til at det er beheftet med stor usikkerhet hva som kan defineres som full behovsdekning, og vil understreke at det er store ulikheter fra kommunen til kommune hvor langt en er kommet i å nå målet. Departementet må i sitt arbeid forholde seg til de behov den enkelte kommune melder inn.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å dekke det reelle behov når det gjelder plasser i barnehagene. Disse medlemmer viser til de respektive partiers forslag om å innføre kontantstøtte, og mener et godt barnehagetilbud kombinert med kontantstøtte, vil gi småbarnsforeldre økt mulighet til å velge omsorgsform. Disse medlemmer vil understreke at en slik valgfrihet forutsetter at det til enhver tid er tilstrekkelig med barnehageplasser, og at det finnes kvalifisert personale til å arbeide i barnehagene. Disse medlemmer vil derfor gå inn for å øke kapasiteten på utdanningen av førskolelærere.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at et godt utbygd barnehagetilbud er viktig for å gi foreldrene reell valgfrihet. Disse medlemmer viser til at kontantoverføringer først og fremst bør skje gjennom økning i barnetrygden og småbarnstillegget, men også andre former for overføringer kan vurderes.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen viser til at departementet definerer full barnehagedekning til en dekningsgrad på 70 %. Disse medlemmer vil for sin del ikke tallfeste eller prosentberegne dekningsgraden for å oppfylle målsettingen om full barnehagedekning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre legger til grunn Høyres forslag om kontantstøtte til alle småbarnsforeldre. En slik reform vil gi familien frihet til å kunne velge mellom ulike løsninger for omsorg og tilsyn for barna. Selv om svært mange foreldre også med kontantstøttereformen vil ønske et barnehagetilbud for barna, spesielt etter de aller første barneårene, er det etter disse medlemmers mening grunn til å regne med at mer varierte tilbud i omfang og form vil bli etterspurt og må tilbys fra barnehagene for å dekke familienes behov.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen mener at full barnehagedekning i praksis vil være en realitet så sant barn ikke må stå på venteliste for å få barnehageplass. På lengre sikt kan det på dette tidspunkt være vanskelig å anslå hvor stor utdanningskapasiteten må være for å kunne dekke behovet for førskolelærere. Disse medlemmer kan imidlertid fastslå at med dagens underdekning og behovet på kort sikt vil det være behov for økt utdanningskapasitet når det gjelder førskolelærere.

       Komiteen viser til at departementet foreslår å ta opp 2.700 førskolelærerstudenter i år. I fjor ble det tatt opp 2.940 studenter.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til at departementet pålegger høgskolesektoren å omprioritere innenfor eksisterende rammer for å opprette flere studieplasser for førskolelærerne. Flertallet viser i denne sammenheng til Stortingets tidligere forutsetning om å øke utdanningskapasiteten på førskolelærere.

       Flertallet viser til at bevilgningene innen høgskolesektoren de siste årene er redusert pr. student. Flertallet viser til at Stortinget tidligere, jf. B.innst.S.nr.12(1996-1997), har bedt om å få en gjennomgang av den økonomiske situasjon for høgskolesektoren i Revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen har varslet at denne vil komme i forbindelse med budsjettforslaget for 1998.

       Flertallet vil påpeke at en gjennomgang ved neste års budsjett vil være for seint for å øke kapasiteten ved årets studentopptak. Det vil likevel være viktig å få en gjennomgang som et ledd i dimensjoneringen av utdanningsplasser innen høyere utdanning.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Det Norske Høgskolerådet i forbindelse med høringsbrev om St.prp. nr. 59 (1996-1997) til komiteen har gjort rede for den økonomiske situasjonen ved høgskolene. Høgskolerådet viser til at konsekvensen av dette blir en reduksjon på 1.450 studieplasser i høgskolesektoren. Dette vil kunne gå ut over prioriterte utdanninger innenfor sykepleier- og lærerutdanningene. Dette flertallet viser i den forbindelse til salderingen av statsbudsjettet for 1997 da Stortinget bevilget midler til 300 studieplasser på helseutdanningene.

       Dette flertallet vil vise til behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett når det gjelder videreføring av studieplasser og eventuelt oppretting av flere studieplasser. Dette flertallet viser til at utdanningskapasiteten på førskolelærere må videreføres og økes på de høgskolene som kan utvide opptakskapasiteten. Innenfor de gitte måltallene må høgskoler som tidligere ikke har hatt denne utdanningen, også kunne starte opp med førskolelærerutdanning, der de har den nødvendige fagkompetansen.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til at flere høgskoler har foreslått å legge ned de desentraliserte utdanningstilbudene for førskolelærere. Den desentraliserte førskolelærerutdanningen har gitt bl.a. assistenter i distriktsbarnehagene en mulighet til å ta førskolelærerutdanning. Flertallet ser det som viktig å opprettholde og videre utvikle den desentraliserte førskolelærerutdanningen for å øke fagkompetanser ute i distriktene.

       Flertallet er kjent med at praksisplasser og øvingslærersituasjon er et nåløye for å få økt utdanningskapasiteten på førskolelærere. Flertallet mener derfor at det må satses på etterutdanning og videreutdanning for å få flere førskolelærere til å bli øvingslærere. Etterutdanning og videreutdanning er også viktig for å rekruttere flere førskolelærere til undervisningsstillinger på førskolelærerutdanningen og dermed få økt utdanningskapasiteten.

       Flertallet viser til at et tiltak for å rekruttere flere til førskolelæreryrket er å gi assistenter med lang erfaring mulighet til å ta førskolelærerutdanning. Flertallet ber derfor om at det blir utredet en tilpasset, fullverdig førskolelærerutdanning for assistenter og fagarbeidere i barnehagene. Dette må ikke gå ut over kvaliteten på førskolelærerutdanningen.

       Flertallet mener det også bør vurderes å innføre stimuleringstiltak for assistenter som ønsker å ta førskolelærerutdanning.

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til sine merknader vedr. studieplasser i komiteens behandling av St.prp. nr. 67 (1995-1996), jf. Innst.S.nr.257(1995-1996) Om inntaket til høyere studier for høsten 1996, og viser til at dette medlem den gang tok til orde for å lukke samtlige studieretninger ved universitetene og heller bruke større ressurser på å opprette studieplasser innen profesjonsutdanningen i høgskolesektoren. Dette medlem mener fremdeles dette vil være en fornuftig omprioritering. Dette medlem har imidlertid intet grunnlag for å ha noen bestemt oppfatning av hvilke profesjonsstudier det er viktigst å øke kapasiteten, og mener en slik vurdering må overlates til høgskolene inntil departementet har lagt frem et grunnlag for en slik debatt for Stortinget.

       Dette medlem har merket seg at gjennomføringsprosenten på førskolelærerutdanningen er på 79 %, noe som er en viss ned nedgang siden 1992. Dette medlem har intet grunnlag for å si om dette i dag er en høy eller lav gjennomføringsprosent forhold til andre grunnutdanninger i det regionale høgskolesystemet, men vil vise til at fullføringsprosenten for disse utdanningene i gjennomsnitt lå på 80,2 % i 1992. Dette medlem mener det generelt sett er uheldig at en rekke studenter velger å ikke fullføre sine utdanninger og at det må søkes å finne grunnen til dette og evt. finne frem til tiltak som kan endre dette.

2.3 Tiltak for å få førskolelærere til å bli lenger i yrket

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til at Kommunenes Sentralforbund og Norsk Lærerlag har fått SINTEF til å gjennomføre en undersøkelse om førskolelærermangelen i barnehagene.

       Resultatet av undersøkelsen viser at førskolelærerne prioriterte følgende tiltak for å bli i barnehagen: høyere lønn, mer tid til ungene, flere voksne pr. barn, anerkjennelse fra arbeidsgiver og synliggjøring av arbeidet i barnehagen, faglig utviklingsmuligheter i barnehagen, tilbud om etter- og videreutdanning og bedre førskolelærerutdanning.

       Flertallet vil peke på at disse faktorene kan være viktige for å få førskolelærerne til å bli lenger i yrket, for å få flere søkere til førskolelærerutdanningen og for å rekruttere flere mannlige førskolelærere.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til at lønn for førskolelærere reguleres i hovedtariffavtalen mellom partene i arbeidslivet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at lønnsforholdene er en viktig faktor for å få førskolelærerne til å bli lenger i yrket. Lønnsforholdene er også viktig for å rekruttere flere søkere til førskolelærerutdanningen. Disse medlemmer mener at lønnsforholdene også er viktig for å rekruttere flere mannlige førskolelærere. Disse medlemmer viser til at søkningen til førskolelærerutdanningen har gått ned for inneværende år i forhold til tidligere.

       Disse medlemmer vil derfor slå fast prinsippet om likelønn. Det må arbeides for at utdanninger på samme nivå har likeverdige lønnsforhold uavhengig av kjønnsdominans.

       Komiteens medlem representanten Christiansen ser at de ovennevnte tiltak kan være faktorer som kan få førskolelærere til å bli lenger i yrket. Flere av disse faktorene, så som lønn, anerkjennelse, faglige utviklingsmuligheter og etter- og videreutdanning, er imidlertid faktorer som vil ha tilsvarende gyldighet også for ansatte innen de fleste andre profesjoner. Dette medlem mener det å gå inn på denne typen virkemidler i forhold til en profesjonsgruppe og helt se bort fra at dette også vil utløse krav fra en rekke andre grupper, blir å utvikle politikk med skylapper for øynene.

       Dette medlem mener for øvrig det er en oppgave for den enkelte kommune å legge forholdene til rette for å tiltrekke seg de arbeidstakerne de har behov for, og for å beholde dem. Dette kan den enkelte kommune best gjøre dersom den sto helt fritt til å fastsette lønn og andre arbeidsbetingelser for de enkelte yrkesgrupper.

2.4 Kompetanseheving

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til at mulighet til etter- og videreutdanning er viktig for at førskolelærerne skal bli i yrket. Flertallet vil påpeke at etter- og videreutdanning også er nødvendig for å rekruttere flere øvingslærere og dermed øke utdanningskapasiteten innen førskolelærerutdanningen. Dette er også viktig for å bedre lærersituasjonen ved høgskolene. For å opprettholde kvaliteten på undervisningen i førskolelærerutdanningen er det viktig med lærerpersonell med erfaring fra barnehagearbeid. Flertallet viser til at ved gjennomføring av grunnskolereformen vil 6-åringene gå over i skolen. Barnegruppene i barnehagene vil bli endret ved at det kommer flere yngre barn inn i barnehagene. Organiseringen av barnegruppene vil også bli endret, med flere søskengrupper og annen alderssammensetning i gruppene. Flertallet vil påpeke at dette vil øke behovet for kompetanse og kunnskap.

       Flertallet viser til at Barne- og familiedepartementet har gjennomført et utviklingsprogram for barnehager, « Barnehageutvikling i kommunene ». Dette programmet er gjennomført i 49 kommuner, og målet har vært å bidra til kompetanseutvikling i kommunene. Flertallet viser til at departementet i meldingen sier at etterutdanning og veiledning er arbeidsgivers ansvar.

       Flertallet mener at det også bør være et ansvar for staten å bidra til kompetanseutvikling i barnehagene. Flertallet regner derfor med at midler til utviklingsprogrammene blir videreført i statsbudsjettet for 1998.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at barnehagene er pålagt å utarbeide rammeplaner. Departementet har ikke fulgt opp med midler til etterutdanning og opplæring i forbindelse med innføring av rammeplaner. Disse medlemmer ber om at departementet kommer tilbake til Stortinget med forslag om midler til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 1998.

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener det må være opp til den enkelte kommune å følge opp kompetanseutvikling innen kommunens ulike arbeidsfelt.

2.5 Gruppestørrelse og bemanning

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til at barnetallet i barnegruppene i barnehagene er økt fra 16 til 18 for barn over 3 år og fra 8-9 for barn under 3 år. Bemanningen er én førskolelærer og to assistenter på avdelingene. Flertallet viser til at kvaliteten i barnehagene er avhengig av en god bemanningssituasjon, med voksne som har tid til omsorg for det enkelte barn.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at barnehageloven har listet opp en rekke kvalitetskrav til barnehagene, og at formålet med disse kravene er nettopp å sikre trygge og gode barnehager.

       Disse medlemmene viser til at loven, når det gjelder den totale bemanning i barnehagen, gir generelle krav om at bemanningen skal være tilstrekkelig. Tilstrekkelig er et skjønnsmessig begrep, og hva som er tilstrekkelig, må vurderes ut fra antall barn satt opp mot omsorgs- og tilsynsansvaret i den enkelte barnehage.

       Disse medlemmene mener at omsorgs- og tilsynsansvaret er avhengig av om det i barnegruppen fins barn som har behov for ekstra omsorg og tilsyn, som følge av funksjonshemninger eller andre årsaker. Barnas alder er ett av flere hensyn det er relevant å legge vekt på ved vurderingen av hva som er tilstrekkelig bemanning. Disse medlemmene viser til at bemanningskravet vil kunne variere fra barnegruppe til barnegruppe, og vil sågar over tid kunne variere innenfor den samme barnegruppen. Disse medlemmene vil understreke at det er barnehageeierens ansvar å sørge for at bemanningen er tilstrekkelig.

       Disse medlemmer viser til at loven legger opp til en ordning der bemanningsspørsmålet må vurderes individuelt i forhold til den enkelte barnehage. En kommunal norm for bemanning i de kommunale barnehager vil være en rettesnor. Bemanningsspørsmålet må vurderes i forhold til situasjonen i den enkelte barnehage.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at barnehageloven hjemler en forskriftsfesting av bemanning og gruppestørrelse i barnehagene. Barnehageeierne står derfor ikke fritt til å vurdere dette individuelt i forhold til den enkelte barnehage. Disse medlemmer viser til Innst.O.nr.28(1994-1995):

       Disse medlemmer mener derfor at dagens bemanningsnorm må opprettholdes og oppfattes som et minstekrav for bemanningen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det ikke er fremmet noen sak om bemanningsnormer i barnehager for Stortinget.

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener barnehageloven burde endres slik at det ble opp til den enkelte barnehage/kommune å fastsette gruppestørrelse og bemanning.

       Komiteen viser til at Reform 94 har medført flere lærlinger i barnehagene. Disse krever oppfølging og veiledning av førskolelærerne.

2.6 Samisk førskolelærerutdanning

       Komiteen viser til barnehageloven som sier at barnehager for samiske barn i samiske distrikter skal bygge på samisk språk og kultur.

       Komiteen viser til rammeplanen for barnehagen og forutsetter at personalet i samiske barnehager kjenner samisk språk og kultur og at det pedagogiske personalet bør være samisktalende. Komiteen er kjent med at kommunene sliter med å skaffe personale med relevant kompetanse. Komiteen støtter departementets arbeid med å tilrettelegge ulike modeller for desentraliserte opplegg for førskolelærerutdanning.