Forslagsstillerne viser i dokumentet til at staten i dag på en rekke områder eksproprierer naturressurser ved gjennomføring av ulike typer vern. Konsekvensen av vernevedtakene er at grunneiernes muligheter til utnyttelse av utmarksressursene begrenses; grunneiernes råderett over egne ressurser utvannes og svekker egne inntektsmuligheter, som særlig rammer grunneiere i typiske distriktsområder.
Forslagsstillerne mener det er mulig å komme frem til mer fleksible kombinasjoner av vern og bruk av jorda enn det som praktiseres i dag, og at dette er en problemstilling som må gjennomgås for å få til et best mulig resultat for samfunnet som helhet; verneinteresser som grunneier- og næringsinteresser.
Forslagsstillerne mener det bør foretas en samlet gjennomgang av det totale omfanget av alle typer vern, som bør fremlegges for Stortinget, og foreslår:
| - |
Regjeringen fremlegger en stortingsmelding om vern innenfor ulike områder av samfunnet, og betydningen av dette for inntektsmuligheter og ulike typer næringsvirksomhet som grunnlag for sysselsetting og bosetting i Distrikts-Norge. |
| - |
Meldingen inneholder en vurdering av hvordan kombinasjonen av vern og bruk bedre kan gjennomføres enn i dag, med utgangspunkt i jordlæren, landbrukshistorien og grunneiernes eiendomsrett, virkefelt og hverdag. |
Følgende forslag fremsettes i dokumentet:
« Stortinget ber Regjeringen om i løpet av våren 1998 å legge frem for Stortinget en stortingsmelding om konsekvenser for jordbruksnæringen og distriktene av ulike typer vernetiltak, og forslag til hvordan kombinasjonen av vern og bruk bedre kan gjennomføres enn i dag. »