Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Nordseth og Skogholt, medlemmene fra Fremskrittspartiet, lederen og Nesvik, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Næss og Woie Duesund, medlemmene fra Høyre, Høegh og Sjøli, medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold, og, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, mener at bedre organisering og langt klarere ledelsesansvar er nødvendig for å få til bedre utnytting av de totale ressursene, økonomiske såvel som personellressurser.
Det vises til de vurderinger og den dokumentasjon som kommer fram i NOU 1997:2 Pasienten først! - Ledelse og organisering i sykehus.
Komiteen sier seg enig med det helseministeren sier i brev av 18. mars 1998 om at
|
« ... håndteringen av ansvars- og kompetansespørsmål er et sentralt og gjennomgående problemområde både i forhold til forslaget til lov om spesialisthelsetjenesten og i forslaget til lov om helsepersonell. En lovregulering av interne ansvars- og ledelsesforhold i sykehus vil henge nær sammen med generelle ansvars- og kompetansereguleringer i helsepersonelloven. » |
Komiteen mener at spørsmålet om ledelse i sykehus kan og bør avklares og tas inn i de bebudete lovene om spesialisthelsetjenesten og om helsepersonell, og finner i likhet med helseministeren det hensiktsmessig at forberedelsesarbeidet for en ny ledelsesform kobles opp mot de øvrige forslagene til endringer av sykehusenes rammebetingelser.
Komiteen minner både om Stortingets vedtak under budsjettbehandlingen for 1996 om enhetlig ledelsesansvar og om Steineutvalget ( NOU 1997:2 ) som uttalte:
|
« Utvalget gir en samlet anbefaling om at det på alle nivå i sykehus må være en person som er leder. » |
Komiteen mener i likhet med Steineutvalget at ledelsesansvaret må være tydelig. Dette betyr at ledelsen av sykehuset og sykehusavdelingene skal være udelt. Følgelig skal én person være leder for den enkelte organisatoriske enheten.
Komiteen vil understreke at ledelse i sykehus skal være rettet inn mot pasientperspektivet. Dette betyr bl.a. at lederen må ha både ansvar og myndighet til å initiere tverrfaglig samarbeid ut fra pasientens behov. Dette krever at lederen har både formell og reell autoritet og skal være leder for en organisatorisk enhet og ikke en enkelt profesjonsgruppe. Dette betyr ansvar for at enhetens ressurser, kompetanse og organisering er tilpasset oppgavene. Den administrative ledelsen må ha klar myndighet og nødvendig fullmakt til å utøve sine lederoppgaver i forhold til alle ledd i organisasjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at dette vil innebære at sykehusledelsen også skal ha myndighet til å utprøve alternative ledelsesmodeller, men der ansvar og oppgaver er entydig og klart fordelt bl.a. for å unngå muligheter for ansvarsfraskrivelse. Flertallet vil understreke behovet for at helsepersonalet har klare og definerte ansvarsoppgaver uansett organisasjons- og ledelsesstruktur.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Stortinget tidligere har gjort vedtak om en enhetlig ledelse på alle nivå i norske sykehus. Disse medlemmer mener derfor at i henhold til Stortingets tidligere vedtak er det uaktuelt å prøve modeller med to- eller flerdelt ledelse i sykehusene. Når det gjelder ledelse av kliniske avdelinger og klinikker, mener disse medlemmer at slik ledelse må utføres av lege, og disse medlemmer legger i den sammenheng særlig vekt på at den som er ansvarlig for pasientenes behandling, også skal ha myndighet dvs. instruksjonsmyndighet i forhold til øvrige personalkategorier i de kliniske avdelinger.
Komiteen mener at toppledelsen og eieren av det enkelte sykehus skal ha nødvendig myndighet til å ta ansvar for de krav som skal stilles til avdelingslederens kompetanse.
Komiteen mener at avdelingslederens autoritet er knyttet til at lederen har klar reell ledelseskompetanse og nødvendig innsikt i den virksomhet han har ledelsesansvaret for. Dette innebærer at lederen av en avdeling må ha både de nødvendige personlige egenskaper, relevant ledererfaring og aller helst formell lederkompetanse. Sykehusledelsen og sykehuseieren bestemmer kravet til lederens kvalifikasjoner og tar beslutning om avdelinger som eventuelt skal ledes av den som også har det medisinsk-faglige ansvaret.
Komiteen mener at en i utøvelsen av ledelse bør gjøre bruk av ledergrupper som skal representere bredden av fagpersonalet i den enkelte avdeling eller enhet.
Komiteen mener at ovenstående prinsipper legges til grunn for den del av loven om spesialisthelsetjeneste og helsepersonell som vil omhandle ansvars- og ledelsesforhold.
Komiteen har merket seg at statsråden i sitt brev opplyser at lov om spsialisthelsetjenesten og lov om helsepersonell planlegges lagt frem for Stortinget i løpet av september 1998. Komiteen finner det mest hensiktsmessig med en samlet vurdering og behandling av ledelsesforhold internt i sykehusene. På bakgrunn av at det er kort tid til lov om spesialisthelsetjenester og lov om helsepersonell blir behandlet i Stortinget, vil komiteen foreslå å behandle ledelsesforhold internt i sykehusene i sammenheng med disse lovene.
Komiteen vil derfor foreslå at saken vedlegges protokollen.