Olje- og energidepartementet viser i proposisjonen til at Norsk Hydro-konsernet har statskraftkontrakter på stortingsbestemte vilkår, herunder en avtale om foregrepet hjemfall med tilleggsutbygging, på om lag 5,4 TWh/år. Disse utløper senest i 2010.
Norsk Hydro Produksjon a.s og Statkraft SF inngikk 12. september 1997 en rammeavtale om langsiktige leveranser med samme omfang til 2020. Avtalen omfatter også en utvidelse med ytterligere ca 1 TWh/år som skal leveres fra 2000. I årene fra 2000 til 2020 vil samlede kraftleveranser fra Statkraft SF være om lag 6,4 TWh/år. Avtalen er fremforhandlet på forretningsmessig grunnlag.
Departementet viser til at det i rammeavtalen er lagt til grunn at vilkårene i eksisterende kontrakter og konsesjoner videreføres så lenge de løper. Det gjelder blant annet bestemmelser om bruk av kraften til bestemte formål eller på bestemte steder m.v. i Hydro-konsernet. Det er imidlertid satt som forutsetning i rammeavtalen at reglene i St.prp. nr. 104 (1990-1991) om at industrien må ha behov for kraften, ikke skal begrense Norsk Hydros muligheter til å kjøpe og selge kraft i markedet.
Det er i proposisjonen gjort rede for behovsvilkåret, og departementet viser i denne sammenheng til at ved behandlingen av St.prp. nr. 104 (1990-1991) jf. Innst.S.nr.30 (1991-1992), vedtok Stortinget at de bedrifter som fikk fornyet kraftkontraktene med Statkraft og prisvilkårene i kontraktene om foregrepne hjemfall, må ha behov for kraften til de formål den er forutsatt nyttet i henhold til stortingsdokumenter, konsesjoner etc. Det samme behovsvilkåret gjelder for bedrifter som tildeles nye statskraftkontrakter innenfor rammen av St.prp. nr. 104 (1990-1991).
Det er i proposisjonen videre gjort rede for det framtidige behovsvilkåret for Norsk Hydro, og det vises til at dersom behovsvilkåret i St.prp. nr. 104 (1990-1991) ikke oppfylles, kan departementet avkorte eller trekke tilbake kontrakter som er fornyet eller tildelt i henhold til St.prp. nr. 104 (1990-1991). Selv om kraftforbruket i industrien opprettholdes, kan inngåelse av nye kjøpekontrakter eller økt egenproduksjon resultere i lavere statskraftleveranser.
Departementet foreslår i proposisjonen at behovsvilkåret for Norsk Hydro justeres, slik at ny krafttilgang som konsernet skaffer seg etter 1. januar 1998 ikke skal omfattes av behovsvilkåret. Ny krafttilgang vil blant annet omfatte nye kjøpekontrakter, eksempelvis det ekstra leveransevolumet på ca 1 TWh/år som Norsk Hydro og Statkraft er blitt enige om, og økt egenkraftproduksjon, for eksempel opprustning og utvidelse av kraftverk.
Det foreslås å ta utgangspunkt i Norsk Hydros krafttilgang på knapt 15 TWh/år pr. 1. januar 1998. Dette er svært nær planlagt forbruk i 1998, inkludert leveranser av konsesjonskraft og andre tilsvarende kraftleveranser ut av konsernet. Videre foreslås det at behovsvilkåret trappes ned etter hvert som eksisterende kontrakter og annen eksisterende krafttilgang reduseres eller faller bort.
Departementet foreslår videre at behovsvilkåret for Norsk Hydro videreføres etter 2010. Spørsmålet om en generell forlengelse av dagens regler for behovsvilkår, vil Regjeringen komme tilbake til i et eget framlegg for Stortinget om framtidige kraftvilkår for kraftintensiv industri og treforedling.
Det vises i proposisjonen til at frem til 2010 har departementet fortsatt anledning til å redusere statskraftleveransene og til å inndra eventuell fortjeneste fra Tyin, Fortun, Moflåt, Mæl og Frøystul. Etter 2010 er sanksjonene knyttet til fortjenesten i disse kraftanleggene.
Behovsvilkåret er en nedre grense på kraftbehovet i konsernets industrivirksomhet, der det er tatt hensyn til konsesjonskraftleveranser og andre tilsvarende kraftleveranser som Norsk Hydro har. Andre anvendelsesbegrensninger, som er knyttet til den enkelte kontrakt, avtale eller konsesjon, gjelder uavhengig av behovsvilkåret. For de eksisterende statskraftkontraktene på stortingsbestemte vilkår vil disse vilkårene gjelder til kontraktene ordinært utløper senest 31. desember 2010.
Departementet vil utarbeide nærmere regler for det nye behovsvilkåret for Norsk Hydro.
Anvendelsesbegrensningene som er nedfelt i kontraktene om Frøystul, Tyin, Fortun, Moflåt og Mæl, og som går utover det som følger av behovsvilkåret i St.prp. nr. 104 (1990-1991), vil gjelde så lenge disse kontraktene løper. For Frøystul, Moflåt og Mæl innebærer det at kraften fra disse anleggene er forutsatt nyttet i Norsk Hydros kraftintensive industri i avtaleperioden. Kraften fra Tyin og Fortun er forutsatt nyttet til slik virksomhet i Årdal i avtaleperioden, med mindre det senere inngås avtale mellom departementet og Norsk Hydro om omdisponering av kraften.
Dersom Stortinget slutter seg til departementets forslag, vil departementet meddele partene at det ikke har innvendinger til avtalen av 12. september 1997 såfremt de endringene i behovsvilkårene som fremgår av St.prp. nr. 38 (1997-1998) gjøres gjeldende for denne avtalen, avtalen om salg av hjemfalte deler av Frøystul kraftverk m.m. og avtalen om foregrepet hjemfall og tilbakesalg av Tyin, Fortun, Moflåt og Mæl. Det forutsettes at avtalen vil tre i kraft raskt.
Departementet legger til grunn at behovsvilkåret overfor andre bedrifter eller konserner som går over til å basere krafttilgangen på forretningsmessig grunnlag, kan justeres i tråd med disse prinsippene. Det forutsettes at bedriften eller konsernet ikke vil fornye eksisterende statskraftkontrakter, eller søke om nye tildelinger, på politisk bestemte vilkår. Departementet ber i proposisjonen om Stortingets fullmakt til å foreta slike justeringer.