3.1 Kostnadsutvikling for vegprosjekt

3.1.1 Samandrag

       I proposisjonen er det gjort greie for ein del vegprosjekt med kostnadsauke i høve til opphavlege overslag.

       Vegdirektoratet følgjer for tida kostnadsutvikling og framdrift spesielt for 44 større prosjekt/delprosjekt. Sidan Vegdirektoratet nyleg har gått over til nytt budsjettsystem (der administrasjonskostnadene no blir lagde til prosjekt) kan det bli litt vanskeleg nøyaktig å rekne ut eventuelle kostnadsaukar. Det er likevel rekna ut at 18 av desse 44 prosjekta/delprosjekta har hatt ein kostnadsauke større enn 10 % i høve til opphavlege overslag. Kostnadsauken for alle dei 44 prosjekta/delprosjekta samla er om lag 10 %.

       Kostnadsauken vil kunne få konsekvensar for gjennomføring og prioritering av prosjekt innanfor den samla investeringsramma. Samferdselsdepartementet vil vurdere ei nærare omtale av dette i budsjettet for 1999.

3.1.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (1997-1998) der det ble gitt en orientering vedrørende plangrunnlag, kostnadsoverslag og kostnadsstyring. Komiteen viser til at Vegdirektoratet for tiden følger kostnadsutvikling og framdrift for 44 større prosjekter/delprosjekter og at 18 av disse prosjektene har en kostnadsøkning større enn 10 % i forhold til opprinnelige overslag. Komiteen forutsetter at Samferdselsdepartementet kontinuerlig vurderer tiltak for å bedre kostnadsoverslagene og for å sikre kostnadsstyring i planleggings- og byggeperioden. Komiteen forutsetter også at Vegdirektoratet gjennomgår de verktøy som brukes ved utarbeidelsen av kostnadsoverslag og styrker sin innsats med kvalitetssikring av plangrunnlaget og kostnadsoverslag før prosjektene tas opp til bevilgning.

       Komiteen peker på at overskridelser vil kunne få konsekvenser for gjennomføring og prioriteringer innenfor den samla investeringsramme.

       Komiteen holder fast ved prinsippet i det nye styringssystemet med skille mellom riks- og stamveger. Komiteen legger til grunn at fylket selv skal forestå prioriteringen mellom riksveger utenom stamveger i eget fylke etter en ramme fastsatt av Stortinget.

       Komiteen viser til at Vegdirektoratet på grunnlag av Norsk veg- og vegtrafikkplan og Stortingets behandling av denne, utarbeider et handlingsprogram for stamvegene i perioden 1998-2007. Komiteen forutsetter at de prioriteringer som lå i Norsk veg- og vegtrafikkplan og komiteens innstilling innarbeides i handlingsprogrammet, og at prioriterte prosjekter ikke tas ut av handlingsprogrammet uten at dette er forelagt Stortinget.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, vil peke på at den prinsipielle ansvarsfordelingen mellom stat og fylke for henholdsvis riks- og stamveger ikke må praktiseres på en slik måte at det medfører ineffektiv bruk av ressursene i samferdselssektoren. Det må i unntakstilfeller kunne åpnes for at overskridelser på stamvegprosjekter kan dekkes inn ved midlertidige lån fra rammen for øvrige riksveger i samme fylke.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti forutsetter at penger bevilget til det enkelte fylke til riksveginvesteringer ikke siden skal kunne brukes på stamvegnettet. Bakgrunnen for dette er at det enkelte fylke skal ha sikkerhet for at behandling og prioritering i riksvegsektor skal være reell.

       Disse medlemmer vil likevel peke at prosjekter i storbyene ofte er av en mer sammensatt art, bl.a. som deler av vegpakker, og at det i slike tilfeller vil være aktuelt med omprioriteringer mellom riks- og stamveger og andre finansieringskilder i det aktuelle området.

3.2 Rv 94 Skaidi x E6 - Hammerfest

3.2.1 Samandrag

Stallogargoflågan (Kvalsund bru - Hanselv)

       På grunn av kostnadsauke går departementet inn for at prosjektet Rv 94 Stallogargoflågan ikkje blir starta i 1998. Departementet gjer i staden framlegg om at tildelte midlar for 1997 og 1998 blir mellombels omdisponerte til prosjektet E69 Fastlandssamband til Magerøya (FATIMA).

       Prosjektet Rv 94 Stallogargoflågan omfattar bygging av 2,3 km tunnel forbi ei rasfarleg strekning, og opprusting av eksisterande riksveg over ei 0,7 km lang strekning. I St.prp. nr. 1 (1997-1998) var kostnadsoverslaget for prosjektet 76 mill. kroner. Overslaget er no auka til 115 mill. kroner, ein auke på om lag 50 % i høve til St.prp. nr. 1 (1997-1998).

3.2.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til at det ved behandlingen av St.meld. nr. 41 (1993-1994), jf. Innst.S.nr.184 (1993-1994), og St.meld. nr. 37 (1996-1997) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007, jf. Innst.S.nr.273 (1996-1997), ble innført et nytt styringssystem for veginvesteringer hvor det skilles mellom stamveger og øvrige riksveger. Prioriteringer av investeringene på stamveger forutsettes gjort på nasjonalt nivå gjennom behandling i Stortinget, mens prioriteringene innenfor det enkelte fylkes ramme forutsettes overlatt til den enkelte fylkeskommune.

       Komiteen viser til at departementet i proposisjonen foreslår å overføre 40 mill. kroner fra utbedringen av Rv 94 Kvalsund - Hammerfest (Stallogargo-tunnelen) til E69 - Nordkapp (Fastlandsforbindelsen til Magerøya - FATIMA). Det foreslås således en overføring fra rammen fra øvrige riksveger i Finnmark til rammen for stamvegrute 5.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, legger til grunn at utbedringen av Rv 94 Kvalsund - Hammerfest skal gjennomføres slik det var foreslått i Norsk veg- og vegtrafikkplan. Flertallet legger til grunn at kostnadsøkningen på prosjektet dekkes ved å forskyve siste del av bevilgningen til perioden etter 2001. Flertallet forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til dette i St.prp. nr. 1 (1998-1999).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, er enig med Regjeringen i at prosjektet Rv 94 Stallogargoflågan ikke blir startet i 1998, og at de tildelte midler blir midlertidig overført til prosjekt E 69 Fastlandssamband til Magerøy (FATIMA).

       Flertallet vil understreke at prinsippet om skille mellom stamveger og riksveger står fast. Flertallet mener likevel at det i unntakstilfeller må være mulighet til midlertidig omdisponering.

       Flertallet mener dette er et slikt unntakstilfelle.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det nye systemet tilsier at det ikke bør skje overføring fra den fylkesfordelte riksvegrammen til stamvegrammen. En slik overføring vil gi mindre troverdighet og seriøsitet til fylkeskommunens behandling av den fylkesfordelte rammen til øvrige riksveger ved at staten gjør endring i fylkets prioriteringer. Disse medlemmer vil derfor på prinsipielt grunnlag gå mot den foreslåtte overføringen.

       Disse medlemmer legger til grunn at kostnadsøkningen for Stallogargotunnelen ikke får virkning for helårsvegen Rv 888 til Nordkyn. Utbyggingen av dette prosjektet forutsettes derfor oppstartet og gjennomført som forutsatt i NVVP.

3.3 Rute 5 E6 Nordkjosbotn - Kirkenes med tilknytingar

3.3.1 Samandrag

E69 Fastlandssamband til Magerøya (FATIMA)

       E69 Fastlandssamband til Magerøya (FATIMA) må tilførast om lag 80 mill. kroner ekstra i 1998 dersom anlegget skal stå ferdig 1. juni 1999, slik som det er føresett i St.prp. nr. 1 (1997-1998).

       Prosjektet omfattar bygging av 28,8 km riksveg, mellom anna 6,8 km undersjøisk tunnel under Magerøysundet (Nordkapptunnelen), 4,5 km tunnel gjennom Honningsvågfjellet (Honningsvågtunnelen) og 500 m bru over Kobbholet.

       I St.prp. nr. 1 (1997-1998) var kostnadsoverslaget på 936 mill. kroner. Overslaget er no auka til 1.030 mill. kroner, ein auke på 94 mill. kroner (10 %) i høve til St.prp. nr. 1 (1997-1998) og 375 mill. kroner (57 %) i høve til opprinneleg overslag.

       Samferdselsdepartementet går inn for at meirbehovet i 1998, om lag 80 mill. kroner, blir dekt gjennom mellombels omdisponering av om lag 40 mill. kroner frå prosjektet Rv 94 Stallogargoflågan. Resten må skaffast gjennom lån frå andre fylke, mot tilbakeføring i 1999.

       Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til restfinansieringa av prosjektet i budsjettet for 1999.

3.3.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen slutter seg til at E69 Fastlandssamband til Magerøya (FATIMA) må tilføres midler slik at anlegget kan stå ferdig 1. juni 1999, slik det er forutsatt i St.prp. nr. 1 (1997-1998).

       Komiteen legger til grunn at prosjektet blir tilført 80 mill. kroner i 1998 gjennom midlertidige omdisponeringer og lån innenfor den totale investeringsramma for 1998, mot tilbakeføring i 1999. Komiteen forutsetter at det legges opp til en fullstendig restfinansiering av prosjektet i budsjettet for 1999.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre støtter Regjeringens forslag til inndekning av merbehovet på ca 80 mill. kroner i 1998.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine prinsipielle merknader under kap. 3.1.2 og kap. 3.2.2.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at opprinnelig kostnadsoverslag er økt med hele 375 mill. kroner (57 %), og at utbyggingen av FATIMA nå blir på hele 1.030 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at det i samferdselskomiteen i 1993 var et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre (unntatt medlemmet Nakkim), Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, som gikk inn for utbygging av FATIMA, jf. Innst.S.nr.17 (1992-1993).

       Disse medlemmer viser til forslaget i Innst.S.nr.17 (1992-1993).fra Fremskrittspartiet og medlemmet Nakkim fra Høyre som gikk ut på å øke ferjekapasiteten på strekningen Kåfjord-Storbukt istedenfor utbygging.

       Disse medlemmer finner det derimot fornuftig tross de store overskridelsene, å støtte Regjeringens forslag om å overføre midler fra prosjektet Rv 94 og lån fra andre fylker til FATIMA.

3.4 E134 Sentrumsring Drammen, parsell Bragernes

3.4.1 Samandrag

       Kostnadene for prosjektet E134 Sentrumsring Drammen, parsell Bragernes er blitt høgare enn dei opphavlege kostnadsoverslaga slik at utbygginga blir seinka.

       Prosjektet er ein del av planane for å byggje ut hovudvegane i området rundt Drammen, og gjeld 3,5 km ny riksveg, der 2,3 km er fjelltunnel og 0,9 km er miljøtunnel.

       I St.prp. nr. 1 (1996-1997) går det fram at prosjektet var planlagt ferdig i november 1999. I St.prp. nr. 1 (1997-1998) er planlagt opning sett til hausten 2000.

       I St.prp. nr. 1 (1996-1997) blei det rekna med at prosjektet ville koste 562 mill. 1997-kroner, inklusive renter i byggjetida. Det var vidare planlagt å starte arbeidet hausten 1997.

       Kostnadene er no rekna til 780-785 mill. kroner, avhengig av framdrifta på prosjektet. Dette er om lag 40 % høgare enn det som går fram av St.prp. nr. 1 (1997-1998).

       Vegdirektoratet tilrår opning sommaren 2002. Samferdselsdepartementet er samd i dette. Ei slik løysing vil i større grad gi rom for å fullføre dei planlagde miljø- og trafikktryggleikstiltaka i Buskerud. Innafor rammene i St.meld. nr. 37 er det nødvendig å hente midlar (70 mill. kroner) frå andre fylke sjølv om opninga blir utsett til 2002.

3.4.2 Merknader frå komiteen

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at avtalen « Vegpakke Drammen » mellom staten, kommunene Lier, Nedre Eiker og Drammen, ligger fast og skal legges til grunn for realisering av pakka.

       Flertallet viser til flertallsmerknader og vedtak under VIII i B.innst.S.nr.13 (1997-1998).

       Flertallet legger til grunn at sentrumsring Drammen, parsell Bragernes, kan åpnes tidligst mulig i år 2002. Flertallet forutsetter at den øvrige del av Sentrumsringen gjennomføres som forutsatt i forhold til handlingsprogrammet for 1998-2001 og den lokalpolitiske behandling av dette.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til departementets redegjørelse for kostnadene knyttet til Sentrumsring Drammen, parsell Bragernes. Disse medlemmer mener de økte kostnadsoverslagene burde gi grunnlag for å revurdere omfanget og utforming av de resterende deler av Drammenspakken, for å finne ut om det var mulig å oppnå målene for framkommelighet og luftkvalitet til en lavere kostnad. Disse medlemmer mener bygging av Sentrumsring Drammen, parsell Bragernes, burde vært utsatt i påvente av en slik revurdering. Disse medlemmer konstaterer imidlertid at flertallet ikke ønsker en slik revurdering. Disse medlemmer viser derfor videre til departementets vurdering av framdrift, og slutter seg til at planlagt ferdigstillelse utsettes til 2002, i tråd med Vegdirektoratets anbefaling.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at partiet har vært sterkt imot den løsning som ble valgt for « Vegpakke Drammen », men at når arbeidet er oppstartet vil et redusert tempo i gjennomføringa føre til uholdbare tilstander i Drammen. Dette medlem ser at med de kostnader som ser ut til å påløpe vil en slik uttrekking i tid, være sannsynlig innenfor de økonomiske rammer som ligger for statlige bevilgninger. Dette medlem vil derfor henstille til departementet å ta initiativ til å drøfte med lokale parter og bompengeselskap mulighetene for en videreføring av bompengeinnkreving etter 2001 for å sikre framdrifta.

3.5 Rute 11 E134 Drammen - Haugesund

3.5.1 Samandrag

E134 Torespæren - Hegstad - Damåsen

       Når det gjeld E134 Torespæren - Hegstad - Damåsen, er problemet at eit nytt vegstykke er blitt ståande ubrukt fordi det manglar ein tilknytingsveg til det eksisterande vegnett. Denne tilknytingsvegen vil med tida bli overflødig når heile prosjektet er ferdig. Ei framskunda utbygging utan tilknytingsveg vil likevel kunne resultere i at eit enda lengre vegstykke vil bli ståande ubrukt.

       Departementet går derfor inn for at tilknytingsvegen blir bygd, slik at vegen kan takast i bruk snarast råd. Dersom det frå lokalt hald kjem framlegg om alternativ finansiering for å framskunde i forhold til tidlegare planar (2002-2007), vil departementet sjå positivt på dette.

       Samferdselsdepartementet vil vise til at om lag 30 mill. kroner står til rådvelde for prosjektet. Ei mellombels nedføring er kostnadsrekna til om lag 15 mill. kroner. Kostnaden ved å fjerne nedføringa (5 mill. kroner) vil komme i tillegg.

       Det står framleis att ein del arbeid for å fullføre strekninga fram til Hegstad. Dette arbeidet vil kosta om lag 24 mill. kroner. Ei fullføring vidare til Damåsen frå nedføringspunktet er no rekna til 185 mill. kroner, i tillegg til etterbrukstiltak og tverrsamband. Utan omprioriteringar frå andre stamvegar, vil det vere vanskeleg å finne rom for denne vidareføringa før i perioden 2002-2007.

3.5.2 Merknader frå komiteen

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til B.innst.S.nr.13 (1997-1998) der et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, uttalte følgende:

       Flertallet legger fortsatt dette til grunn og forutsetter at disse pengene benyttes til videreføring av ny trasé for E134.

       Flertallet peker på dette prosjektets spesielle utvikling og vil stille seg positivt til en eventuell kommunal/fylkeskommunal forskuttering, med tilbakebetaling tidlig i perioden 2002-2005.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringen i proposisjonen sier at dersom det fra lokalt hold kommer forslag om alternativ finansiering for å framskynde prosjektet i forhold til tidligere planer (2002-2007), vil departementet se positivt på dette.

       Disse medlemmer viser til den lokale motstand mot å bruke midler til en midlertidig nedføring til Hegstad og det initiativ som er kommet med tanke på lokal finansiering for å framskynde tidligere planer om videreføring. Disse medlemmer vil blant annet på bakgrunn av dette tilrå at det ikke benyttes midler til en midlertidig nedføring. Dersom det lokale initiativ for alternativ finansiering kan få en rask avklaring, vil disse medlemmer støtte at de 30 mill. kroner som er til disposisjon, benyttes til videreføring av vegen. Disse medlemmer viser videre til de store overskridelser som foreligger i tilknytning til Drammenspakken og en rekke andre stamvegprosjekt. Dersom det ikke kommer avklaring, med hensyn til lokal finansiering, så raskt at byggearbeidene kan pågå kontinuerlig, mener disse medlemmer at en bør vurdere om de 30 mill. kroner som er til disposisjon for videreføring av E134, midlertidig bør omdisponeres til Drammenspakken. Forutsetningen er at de omdisponerte midler tilbakeføres E134 når videreføring er klarert.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at valgte korridorløsning med Rv 134 har en del negative konsekvenser, bl.a. ved at det vil tilføre Kongsberg sentrum mer gjennomgangstrafikk. Den ufullførte løsning vil imidlertid ha en rekke andre negative konsekvenser, med gjennomgående dårlig standard, samt trafikkfeller som f.eks. trafikksituasjonen i Darbu. Ut fra at det ikke dreier seg om alternative løsninger, men om et tidsspørsmål for realisering av parsellen kan dette medlem ikke se det som gunstig å bruke penger på en midlertidig nedføring som senere skal fjernes. Dette medlem vil derfor stille seg positiv til en forskutteringsavtale.

3.6 Rv 150 Granfosslinja i Akershus og Oslo - utskifting av tunnelkvelv

3.6.1 Samandrag

       Kvelvet i Granfosstunnelen (Rv 150 Granfosslinja i Akershus og Oslo) har fått større slitasje enn det ein i utgangspunktet rekna med. Utbetringa er kostnadsrekna til om lag 150 mill. kroner. Departementet tilrår at 60 mill. kroner blir finansiert inneverande år over budsjettet til bompengeselskapet AS Fjellinjen, med fullfinansiering i 1999. Departementet vil komme tilbake til dette i samband med budsjettet for 1999.

3.6.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen stiller seg undrende til at valgte løsninger for vann og frostsikring i Granfosstunnelen ikke var dimensjonert for de store belastningene som trafikken igjennom tunnelen medfører. Komiteen har merket seg at arbeidet med å utbedre tunnelvelvet er igangsatt og at arbeidet forutsettes ferdig før prosjektet Rv 150 Ullevålskrysset-Nydalsbrua står ferdig.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, støtter departementet i at utskiftinga blir finansiert med bompenger fra AS Fjellinjen og at det i 1998 brukes 60 mill. kroner fra AS Fjellinjen. Flertallet forutsetter at departementet vil komme tilbake med fullfinansiering av dette i forbindelse med budsjettet for 1999.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti legger til grunn at arbeidet med utskifting av tunnelvelvingen i Granfosstunnelen ikke blir finansiert på en slik måte at det vil skje på bekostning av finansieringen av Bjørvikatunnelen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at slitasjen i velvet i Granfosstunnelen må dekkes over vedlikeholdsbudsjettet for riksveger.

       Disse medlemmer viser til at Oslo-pakka forutsetter at bompengeinntekter kun skal benyttes til investeringer og betjening av renteutgifter.

3.7 Rv 159 Knatten - Lørdagsrud - Vigernes x Rv 22 - dekking av kostnadsauke

3.7.1 Samandrag

       Prosjektet Rv 159 Knatten - Lørdagsrud - Vigernes x Rv 22 er av ulike årsaker blitt dyrare enn rekna med. Departementet foreslår at Oslo låner inntil 75 mill. kroner i bompengemidlar til Akershus til prosjektet, mot tilbakeføring i 1999. Behovet ut over dette må dekkjast ved interne omdisponeringar i Akershus.

       Kostnadsoverslaget for prosjektet er auka med 88 mill. kroner (12 %) i høve til det som blei lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (1997-1998). Opprinneleg kostnadsoverslag var på 643 mill. kroner (1998-kroner).

       Prosjektet skal opnast for trafikk i juli 1998, og meirkostnadene er derfor i all hovudsak utgifter som alt er pådregne.

3.7.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen har merket seg at kostnadsoverslaget fra prosjektet Rv 159 Knatten-Lørdagsrud-Vigernes x Rv 22 har økt med 88 mill. kroner i forhold til det som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (1997-1998). Komiteen viser til at prosjektet skal åpnes for trafikk i juni 1998, og at merkostnadene derfor i all hovedsak er utgifter som alt er påregnet.

       Komiteen er bekymret for trafikkbelastningen gjennom Strømmen ved at den planlagte omkjøringsvegen nå blir utsatt som en følge av overskridelsene ved Rælingstunnelen.

       Komiteen gir sitt samtykke til at Oslo låner Akershus inntil 75 mill. kroner og at pengene blir stilt til rådighet fra bompengeringen i 1998 og at behov utover dette dekkes ved interne omdisponeringer i Akershus.

       Komiteen legger til grunn at kostnadsøkningen på Rv 159 fullfinansieres i 1999, slik at lånet fra Oslo i 1998 blir tilbakeført. Komiteen legger til grunn at denne kostnadsøkningen vil få konsekvenser for prioriteringene i Akershus i resten av perioden 1998-2001.

       Komiteen vil peke på at byggingen av omkjøringsveg nord for Strømmen er viktig både for å avlaste Strømmen sentrum for gjennomgangstrafikk, men også for å ta unna en del av den gjennomgangstrafikken som etter utbyggingen av rv  159 vil bli presset inn på lokalvegnettet i Fjellhamar-området i Lørenskog kommune.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har vært skeptisk til utbyggingen av ny rv  159 mellom Knatten og rv  22 i Skedsmo. Dette medlem viser bl.a til merknader i B.innst.S.nr.14 (1993-1994). Dette medlem vil peke på at argumentet for prosjektet har vært å få bort gjennomgangstrafikken gjennom Strømmen sentrum, men at Sosialistisk Venstreparti har gått inn for å bygge omkjøringsvegen nord for Strømmen først, for så å kunne vurdere om dette var tilstrekkelig for å løse de lokale trafikkproblemene i Strømmen.

       Dette medlem har merket seg at rv  159 nå er blitt dyrere enn forventet. Dette medlem innser at det er vanskelig ikke å dekke merkostnadene på dette prosjektet, men forutsetter at dette ikke går på bekostning av omkjøringsvegen nord for Strømmen.

3.8 Rv 174 Nybakk x Rv 2 - Nordmokorset x Rv 120

3.8.1 Samandrag

Omkøyringsveg ved Jessheim

       På grunn av budsjettsituasjonen er det i St.meld. nr. 37 (1996-1997) føresett at Rv 174 forbi Jessheim (prosjekt Rv 174 Nybakk x Rv 2 - Nordmokorset x Rv 120) først kan finansierast i perioden 2002-2007. På bakgrunn av venta miljøulemper i Jessheim sentrum har Ullensaker kommune tatt initiativ til alternativ finansiering (forskottering) slik at vegen kan byggjast i 1998-99.

       Omlegging av Rv 174 rundt Jessheim sentrum er definert som ein del av hovudvegsystemet til hovudflyplassen på Gardermoen.

       Prosjektet går ut på å utbetre ei strekning på 2,2 km av eksisterande veg til riksvegstandard og bygging av 2,2 km ny veg, to rundkøyringar, gang- og sykkelveg på heile strekninga, tre fotgjengarundergangar og bru til hovudbanen. Vegen kryssar under jernbanen.

       Kostnadsoverslaget er på 49 mill. kroner med ei uvisse på +/- 10 %.

       Samferdselsdepartementet tilrår at Stortinget godkjenner at Ullensaker kommune forskotterer 29 mill. kroner til ombygging av Rv 174 omkøyringsveg ved Jessheim i 1998 og 1999 mot refusjon, utan kompensasjon for prisstigning og renter, i 2003 og 2004. Resten blir finansiert innenfor fylkesfordelt ramme til Akershus i 1998 og 1999, ved at føresett tilbakebetaling av lån til Luftfartsverket i desse åra blir utsett til 2001. Ein eventuell kostnadsauke på prosjektet må dekkjast innanfor den fylkesfordelte ramma til Akershus.

3.8.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til at omleggingen av Rv 174 rundt Jessheim sentrum er definert som en del av hovedvegsystemet til hovedflyplassen på Gardermoen og at det i forbindelse med St.meld. nr. 37 (1996-1997) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007 ble forutsatt at Rv 174 forbi Jessheim sentrum først kunne finansieres i perioden 2002-2007.

       Komiteen har merket seg at trafikkprognosene gjennom Jessheim sentrum er ved åpningen av flyplassen beregnet økt fra 2050 til 9000 kjøretøy pr. døgn.

       Komiteen viser til at Ullensaker kommune har tatt initiativ til alternativ finansiering slik at vegen kan bygges i 1998-99, og at kommunen har søkt om forskuttering av 29 mill. kroner basert på godkjenning av lånetilsagn og skjønnstilskudd til dekking av renteutgifter fra Kommunal- og regionaldepartementet. Komiteen viser videre til at Kommunal- og regionaldepartementet har stilt som krav at Statens vegvesen får utsatt tilbakebetaling av gjeld til Luftfartsverket på 20 mill. kroner og at disse pengene brukes til å dekke resterende finansiering av prosjektet.

       Komiteen støtter en forskuttering av dette prosjektet med 29 mill. kroner i 1998 og 1999 mot refusjon, uten kompensasjon for prisstigning og renter, i 2003 og 2004 og at de resterende 20 mill. kronene blir finansiert innenfor fylkesrammen til Akershus ved at lånet til Luftfartsverket blir utsatt til 2001.

       Komiteen forutsetter at en eventuell kostnadsøkning på prosjektet må dekkes innenfor den fylkesfordelte rammen til Akershus.

3.9 E6 gjennom Melhus i Sør-Trøndelag

3.9.1 Samandrag

       Det blir i proposisjonen orientert om status i prosjektet E6 gjennom Melhus i Sør-Trøndelag.

       Arbeidet med reguleringsplan for E6-parsellen Skjerdingstad-Jaktøya forbi Melhus i Sør-Trøndelag blei stoppa hausten 1996 på bakgrunn av merknader frå samferdselskomiteen i samband med behandlinga av budsjettet for 1997.

       Arbeidet med konsekvensutgreiing for prosjektet er venta å halde fram i om lag eitt år, parallelt med reguleringsplanarbeidet, og denne planen kan bli vedteke så snart konsekvensutgreiinga er godkjend. Anleggstart på parsellen kan etter dette truleg bli i 2000.

       Konsekvensutgreiinga skal skje innafor ein « justeringskorridor » som i store trekk ligg mellom den vedtekne lina i kommunedelplanen og jernbanelina.

3.9.2 Merknader frå komiteen

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til B.innst.S.nr.13 (1997-1998) der et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, uttalte følgende:

       Flertallet viser til at det har tatt uforholdsmessig lang tid å foreta en gjennomgang av mulighetene for å kunne foreta en justering av traseen for ny E6 i Melhus. Flertallet forutsetter at det nå legges opp til at det blir tatt en avgjørelse, slik at anleggsarbeidet er igangsatt tidligst mulig i 2000.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til departementets vurderinger av tidsplanen for den videre planprosess og anleggsstart for E6 gjennom Melhus. Disse medlemmer støtter departementets vurderinger.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at arbeidet med reguleringsplan for E6-parsellen Skjerdingstad - Jaktøya forbi Melhus i Sør-Trøndelag ble stoppet høsten 1996 på bakgrunn av merknader fra samferdselskomiteen i forbindelse med behandling av budsjettet for 1997.

       Disse medlemmer viser til tidligere vedtak i Melhus kommune der det ble gjort vedtak om at vegen skulle gå langs Gaula, og at etter kommunens mening så ville denne løsning ikke komme i konflikt med Gaula som er et vernet vassdrag.

       Disse medlemmer er av den mening at vegen bør legges så nær Gaula som mulig for ikke å skape konflikter med hensyn til miljø og utnyttelse av arealer i Melhus sentrum.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en samlet komité i Innst.S.nr.14 (1996-1997) ba « om at det foretas en justering av prosjektet slik at man finner løsninger som sparer landskapet langs elva, og forutsetter at elva ikke blir berørt ».

       Dette medlem registrerer at alternativene som nå vurderes gir begrensede valgmuligheter, ettersom de er i en smal sone hvor dyrka jord og industri vil bli sterkt berørt. Flere høringsinstanser ønsket en bredere utredning som bl.a. skulle innbefatte tunnel gjennom Vassfjellet som ville vært miljømessig mindre kontroversiell. Et slikt alternativ ville spart så vel mye verdifull dyrka mark og kulturlandskap, som industri, boliger etc., samt tre kilometer innkorting av E6.

       Dette medlem frykter at vi vil stå overfor et valg mellom flere miljømessig dårlige alternativ, noe som dersom det skal tas miljømessige hensyn, vil føre til ytterligere utsettelse. Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber om at det i det videre utredningsarbeid med E6 gjennom Melhus tas med flere alternativer, bl.a. tunnel gjennom Vassfjellet. »

3.10 Fv 220 Bru til Sundøya i Nordland

3.10.1 Samandrag

       Da finansieringa ikkje er i orden, kan ikkje departementet tilrå at det i år blir gitt klarsignal for start av prosjektet fv 220 Bru til Sundøya i Nordland, slik det blei opna for i St.prp. nr. 1 (1997-1998).

       Prosjektet er no kostnadsrekna til om lag 127 mill. kroner. Statleg tilskott på 60 % til prosjektet, slik som tidlegare føresett, utgjer om lag 76 mill. kroner.

       Innafor den økonomiske ramma for post 60 Tilskott til fylkesvegformål i St.meld. nr. 37 (1996-1997) må prioritering av eit statleg tilskott på 76 mill. kroner til prosjektet i all hovudsak skje gjennom omprioritering av midlar frå tilskottsprogramma forsterking og trafikktryggleik. Årsaka er at ramma til store fylkesvegprosjekt er bunden til gjennomføring av anlegg som alt er starta. Samferdselsdepartementet kan ikkje tilrå ei slik omprioritering.

       Samferdselsdepartementet kan heller ikkje tilrå ei løysing ved å overføre midlar frå post 30 Riksveginvesteringar til post 60.

       Departementet må komme tilbake til saka i budsjettet for 1999.

3.10.2 Merknader frå komiteen

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Innst.S.nr.232 (1992-1993) hvor en samlet samferdselskomité uttalte bl.a. følgende:

       Flertallet viser også til komiteens merknader i B.innst.S.nr.14 (1996-1997) i samme sak hvor komiteen ba om at tilskudd til prosjektet ble fulgt opp i samsvar med merknaden i Innst.S.nr.214 (1988-1989).

       Flertallet viser videre til St.prp. nr. 1 (1997-1998) hvor det står følgende:

       Det står videre i samme stortingsproposisjonen:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, er innstilt på å tilføre prosjektet de statlige ressurser som har vært forutsatt i finansieringsplanen og ber departementet snarest mulig ferdigforhandle forskotteringsavtalen.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er innstilt på å tilføre prosjektet de statlige ressurser som har vært forutsatt i finansieringsplanen, og vil komme tilbake med forslag til bevilgning i budsjettet for 1999.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at nyttekostnadene ved bru til Sundøya i Nordland er liten.

       Disse medlemmer mener at byggingen av bru til Sundøya vil medføre at andre samferdselstiltak i Nordland blir utsatt.

3.11 Gassferjer

3.11.1 Samandrag

       Det blir i proposisjonen gitt ein statusrapport om prosjektet gassferjer.

       Mellom anna har klargjering av regelverk for gassdrivne fartøy i passasjertrafikk vist seg å vere meir krevjande enn opphavleg rekna med. M.a. er no venta at ferje til Møre og Romsdal vil bli lagt ut på fastpristilbod for bygging før sommaren. Med omsyn til ferje til Rogaland står det att fleire uavklarte spørsmål av teknisk og økonomisk karakter. Departementet vil komme tilbake med ein nærare gjennomgang av saka i statsbudsjettet for 1999.

3.11.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til tidligere omtale av statsgarantiene til gassferjeprosjektene i Rogaland og Møre og Romsdal. Komiteen har merket seg at ferja i Møre og Romsdal ble kontrahert i 1997 og at det nå ligger an til at ferja blir lagt ut på fastpristilbud før sommeren. Komiteen viser til at det forsatt står igjen flere uavklarte spørsmål av teknisk og økonomisk karakter for ferja i Rogaland. Komiteen forutsetter at det i forbindelse med Statsbudsjettet for 1999 blir gitt en orientering om denne saken.

3.12 Fylkesvegferjesambandet til Lurøy

3.12.1 Samandrag

       Det blir i proposisjonen gitt ei orientering om fylkesvegferjesambandet til Lurøy. Kapasiteten i fylkesvegferjesambandet til Lurøy er for liten til å dekkje behovet til næringslivet. I St.prp. nr. 1 (1997-1998) blei det gjort greie for at samla kapasitet i fylkesvegferjesambandet og riksvegferjesambandet til Træna blir disponert rasjonelt i og med at ferjene trafikkerer begge samband uavhengig av at sambanda har ulik status. Ei eventuell omklassifisering av fylkesvegferjesambandet vil såleis i seg sjølv ikkje gi ei betre utnytting av materiellet. Av proposisjonen går det fram at materiellsituasjonen i riksvegferjedrifta er så stram at det på kort sikt vanskeleg vil la seg gjere å betre kapasiteten i dei aktuelle ferjesambanda utan at det vil svekke tilbodet i andre ferjesamband.

       Dersom ein på lokalt plan i Nordland fylke kjem til at ein ønskjer å prioritere Lurøysambandet på kostnad av tilbodet i andre samband i Nordland, og dette er praktisk mogleg, stiller departementet seg open for slike løysingar.

3.12.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen har merket seg at kapasiteten til fylkesvegferjesambandet i Lurøy kommune er for liten til å dekke behovet til næringslivet. Komiteen mener det er nødvendig at ferjekapasiteten på dette sambandet styrkes og at sambandet blir omklassifisert fra fylkesvegferjesamband til riksvegferjesamband. Komiteen forutsetter at departementet tar nødvendig initiativ, slik at sambandet blir klassifisert som riksvegferjesamband.

       Komiteen foreslår:

       « Fylkesvegferjesambandet i Lurøy kommune omklassifiseres til riksvegferjesamband fra 1. juli 1998. »