Forsvarsdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til endringer i Luftforsvarets krigsstruktur og fredsorganisasjon. Proposisjonen inneholder også to saker til orientering:

       Forslagene til endringer i Luftforsvarets krigsstruktur og fredsorganisasjon er basert på de overordnede retningslinjer og prinsipper som ble trukket opp gjennom Stortingets behandling av gjeldende langtidsmelding for Forsvaret (St.meld. nr. 16 (1992-1993)), og er i samsvar med retningslinjene i St.meld. nr. 22 (1997-1998) Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002.

       I proposisjonens kapittel 9 gis et sammendrag av Luftforsvarets fremtidige stasjonsstruktur.

       I proposisjonens kapittel 10 beskrives økonomiske og administrative konsekvenser. Forslag til endringer i Luftforsvarets krigsstruktur har et potensial for å redusere krigsoppsetningen med om lag 7.500 befal og mannskaper. Etter omorganiseringen er det anslått at Luftforsvarets krigsoppsetning er redusert til totalt ca 26.500 befal og mannskaper. Forslagene til endringer i Luftforsvarets fredsorganisasjon har et potensial for å redusere fredsbemanningen med om lag 240 årsverk. Beregnet etter nåverdimodellen vil tiltakene i sum gi en økonomisk innsparing på ca 309 mill. kroner over en periode på ti år. De beskrevne omorganiseringsforslag er basert på den forutsetning at eksisterende bygningsmasse skal utnyttes i størst mulig grad. Det er anslått et totalt investeringsbehov (1997) på ca 70 mill. kroner. Pågående utredninger i Luftforsvaret vedrørende logistikkfunksjoner for det nye mobile konseptet medfører noe usikkerhet med hensyn til eventuelle fremtidige behov for investeringer.

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe Fossli, Bjørn Tore Godal, Gunnar Halvorsen og Anne Helen Rui, fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J Røsjorde og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Dagrun Pedersen, fra Høyre, Ingvald Godal, og fra Senterpartiet, Tron Erik Hovind, viser til sine merknader under de enkelte punkter.

Endringer i Luftforsvarets krigsstruktur og fredsorganisasjon

Sammendrag

       Hovedmålet med Luftforsvarets styrkestruktur er som del av invasjonsforsvaret å gi Forsvaret evne til å oppnå kontroll over et luftområde av begrenset geografisk utstrekning i et begrenset tidsrom. Denne evnen til kontroll over luftrommet skal kunne forflyttes over hele landet, der behov måtte oppstå. Strukturen er allianseavhengig og krever evne til å lede og operere i nært samarbeid med flernasjonale styrker.

       Luftforsvarets nye helhetlige hovedkonsept innebærer økt satsing på mobilitet og fleksibilitet innen alle operative avdelinger. Utgangspunktet for Luftforsvarets nye krigsstruktur er behovet for å ivareta prinsippene for manøverkrigføring og tilpasning til NATOs nye mobile konsept. Faktorer som påvirker den nye krigsstrukturen er gitt på sidene 3 - 6 i proposisjonen. I den nye krigsstrukturen foreslås Luftforsvarets flystasjoner inndelt i hovedbaser og deployeringsbaser.

       I den nye fredsorganisasjonen vil virksomheten bli konsentrert til færrest mulig stasjoner. Gjennom et utvidet regionalt ansvar for de fire hovedflystasjonene er en av målsettingene å redusere virksomheten ved de øvrige flystasjoner.

       Ved å ta i bruk ny teknologi i senstrukturen i luftkommando- og kontrollsystemet kan unødig stasjonær tilleggskapasitet unngås. Kontroll- og varslingssenter Reitan foreslås derfor nedlagt i proposisjonen.

       Et nytt mellomnivå vedlikehold av flyskrog og avionikk for F-16 foreslås sentralisert til Bodø hovedflystasjon. Alt tyngre motorvedlikehold foreslås utført ved Luftforsvarets forsyningskommando. Det foreslås at grunnleggende befalsutdanning samles i en felles skole som lokaliseres til Luftforsvarets skolesenter Kjevik, med avdelingsbetegnelse Luftforsvarets befalsskole.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at Luftforsvarets nye helhetlige hovedkonsept innebærer økt satsing på mobilitet og fleksibilitet innen alle operative avdelinger, og Luftforsvaret har gjennomført en rekke utredninger innenfor rammen av et helhetlig hovedkonsept. Komiteen har videre merket seg at det norske operasjonskonseptet skal basere seg på manøverkrigføringens prinsipper. Komiteen viser til at den nye krigsstrukturen er basert på behovet for å ivareta prinsippene om manøverkrigføring og tilpasning til NATOs nye mobile konsept.

       Komiteen har merket seg Luftforsvarets organisering der mobile flyskvadroner vil bestå av 4 avdelinger med adskilte oppgaver innenfor operativ teknisk baseforsvar og støtte, og er tilfreds med den positive evaluering NATO har gitt konseptet.

       Komiteen er enig i prinsippene i den nye krigsstrukturen med en inndeling i hovedbaser og deployeringsbaser, i tillegg til at mobile enheter skal være i stand til å operere fra andre flyplasser enn de krigsoppsatte (feltbaser). Komiteen er enig i den inndeling som foreslås for krigsstrukturen gjennom hovedbaser, deployeringsbaser og feltbaser.

       Komiteen viser til at den nye strukturen i Luftforsvaret medfører endringer i Heimevernets støtte til Luftforsvaret. Komiteen peker i denne sammenhengen på viktigheten av at Heimevernet tilføres ressurser slik at Heimevernets krigsorganisasjon kan tilpasses de operative behov.

       Komiteen viser til merknader under de enkelte punkter for forslagene til endringer i Luftforsvarets fredsorganisasjon.

Statusendring for Bardufoss flystasjon til hovedflystasjon

Sammendrag

       Regjeringen foreslår å endre status for Bardufoss flystasjon til hovedflystasjon innen utløpet av 1998. Statusendringen innebærer ingen økonomiske konsekvenser.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at departementet foreslår å endre status for Bardufoss flystasjon til hovedflystasjon innen utløpet av 1998, og har merket seg at statusendringen ikke innebærer noen økonomiske konsekvenser. Komiteen er enig i departementets forslag.

Omorganisering av flystasjoner til kadre- og mobiliseringsstatus

Sammendrag

       Regjeringen foreslår å omorganisere Sola flystasjon til kadrestatus innen utløpet av 1999. Det foreslås videre å omorganisere Torp og Flesland flystasjoner til mobiliseringsstatus innen utløpet av 1999, samt Evenes og Værnes flystasjoner til mobiliseringsstatus innen utløpet av 2000.

       Omorganisering av stasjonene vil foregå gradvis og over tid. Beregnet etter nåverdimodellen vil forslagene gi en innsparing over en 10 års periode på totalt ca 83  mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at forslaget om å omorganisere Sola flystasjon til kadrestatus og Torp, Flesland, Evenes og Værnes flystasjoner til mobiliseringsstatus i hovedsak er basert på at hovedflystasjonene forutsettes gitt et utvidet regionalt ansvar. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er enig i departements forslag til ny modell for omorganiseringen. Flertallet vil understreke behovet for at mobiliseringsstasjonene gis et personellmessig mobiliseringstillegg som sikrer god operativ kapasitet under øvelser og i en tidlig fase i en forsterkningsssituasjon. Flertallet forutsetter en forsvarlig øvingsfrekvens for mobiliseringsstasjonene.

       Komiteen viser til at det for tiden pågår drøftelser mellom Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet, med sikte på å reforhandle gjeldende rammeavtale som regulerer fordelingen med ansvar og utgifter ved statens flyplasser. Komiteen vil peke på viktigheten av at slike ansvarsforhold blir klarlagt, og viser til B.innst.S.nr.7 (1996-1997).

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter departementets forslag om å omorganiserer Sola flystasjon til kadrestatus samt at Torp og Flesland omorganiseres til mobiliseringsstatus. Disse medlemmer mener det imidlertid ikke er fornuftig å sette Værnes på mobiliseringsstatus, spesielt fordi Værnes både har uttaksflygningen til flygerutdanning og på grunn av den sentrale plass Værnes vil ha i fremtidige allierte øvelser på grunn av forhåndslagringen. Disse medlemmer mener også at det er betenkelig å sette Evenes på mobiliseringsstatus med den sentrale plass også Evenes vil ha i forbindelse med fremtidige øvelser i Nord-Norge. Disse medlemmer mener at det på lang sikt ikke vil være regningssvarende å sette disse flystasjonene på mobiliseringsstatus.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Værnes flystasjon og Evenes flystasjon settes på kadrestatus. »

Ny luftkommando- og kontrollstruktur, nedleggelse av CRC Reitan

Sammendrag

       Regjeringen foreslår å legge ned kontroll- og varslingssenteret (Control and Reporting Centre) ved Reitan innen utløpet av 1999. Nedleggelsen vil bli koordinert med NATO og innebærer en innsparing på 42 stillinger, hvorav 22 er militære og 20 sivile stillinger. Beregnet etter nåverdimodellen vil forslaget gi en økonomisk innsparing over en 10 års periode på totalt ca 76  mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det foregår en omstrukturering av NATOs kontroll, og varslingstjeneste innenfor rammen av Air Command and Control System (ACCS), og at dette for Norges vedkommende har ført til behov for modernisering og omstrukturering av dagens stridsanlegg. Flertallet viser til at de fire eksisterende CRC-anleggene ble oppgradert så tidlig som i begynnelsen av 1970-årene, men ikke er utviklet i takt med de stridsmidlene de skal kontrollere, samtidig som den teknologiske utvikling har ført til at vitalt utstyr er blitt foreldet og uforholdsmessig personellkrevende.

       Flertallet viser til at CRC Sørreisa om kort tid vil ha et stridsanlegg som tilfredsstiller alle krav til faste installasjoner i en framtidig luftkommando- og kontrollstruktur, og at denne stasjonen vil kunne behandle radardata fra sensorer i hele Nord-Norge. Flertallet er enig i departementets forslag om at CRC Reitan legges ned innen utløpet av 1999. Flertallet peker på viktigheten av at nedleggelsen blir koordinert med NATO, og at implementeringen av et mobilt varslingssenter og tre mobile kontrollenheter sikres både teknologisk og økonomisk.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at NATOs luftkommando- og kontrollstruktur er i en betydelig omstillingsfase som ennå ikke er avsluttet. Disse medlemmer viser videre til at CRC Sørreisa fortsatt ikke er fullt utbygget, samtidig som moderne våpenteknologi medfører en betydelig operativ risiko ved at virksomheten i landsdelen samles i ett anlegg. Disse medlemmer legger til grunn at kostnadsoverslag, fordeling og implementeringshorisont ikke er klarlagt, videre at utbygging av Sørreisa først er utbygget til ACCS-standard i 2004 og at utbygging av Mågerø vil komme på et senere tidspunkt.

       Disse medlemmer viser videre til at det foreligger planer om et mobilt varslingssenter og inntil 3 mobile kontrollenheter, men kan ikke se at det foreligger kostnadsestimater for disse prosjektene eller når en slik innføring vil kunne skje i et presset investeringsbudsjett i langtidsperioden. Disse medlemmer vil påpeke at med denne usikkerhet vil en nedlegging av CRC Reitan ikke gi en ønskelig seighet og fleksibilitet inntil en ny struktur eventuelt kommer på plass. Disse medlemmer legger til grunn at det bør vurderes å trappe ned bemanningen over tid ved CRC Reitan gjennom naturlig avgang balansert mot krav til operabilitet. Disse medlemmer mener at kravene til nødvendig seighet og sikkerhet i den nye organisasjonen frem til full implementering av mobile enheter best ivaretas ved at CRC Reitan beholdes i strukturen inntil videre.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « CRC Reitan beholdes i strukturen. »

Sentralisering av mellomnivå vedlikehold for F-16

Sammendrag

       Regjeringen foreslår å sentralisere dagens stasjonsnivå vedlikehold av flyskrog og avionikk for F-16, som et nytt mellomnivå vedlikehold til Bodø hovedflystasjon innen utløpet av 2000.

       Omorganiseringen vil bli gjennomført gradvis slik at de personellmessige konsekvenser blir minst mulig.

       Forslagene har et investeringsbehov på ca 38  mill. kroner og omfatter behov for nybygg, bygningsmessige tilpasninger og modernisering, både ved Bodø hovedflystasjon og ved Luftforsvarets forsyningskommando på Kjeller.

       Beregnet etter nåverdimodellen forventes forslagene å gi en økonomisk innsparing over en 10 års periode på totalt ca 140  mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at departementet foreslår å sentralisere dagens stasjonsnivå vedlikehold av flyskrog og avionikk for F-16 som et nytt mellomnivå vedlikehold til Bodø hovedflystasjon innen utløpet av 2000.

       Komiteen har merket seg at den totale vedlikeholdsorganisasjonen for F-16 skal kunne reduseres med omlag 142 stillinger og at dette vil innebære en årlig driftsreduksjon på ca 40 millioner i forhold til i dag. Komiteen har videre merket seg at det er knyttet usikkerhet til årsverksberegninger og at den nye vedlikeholdsorganisasjonen vil bli fortløpende evaluert.

       Komiteen peker på viktigheten av at de personellmessige konsekvensene i prosessen blir minst mulig, og har merket seg at personellets alderssammensetting gjør at naturlig avgang i en viss utstrekning kan benyttes.

       Komiteen har merket seg at forslaget har et investeringsbehov på ca 38 mill. kroner, og forutsetter at det er mulig å holde seg til det antatte investeringsbehovet.

Samlokalisering av grunnleggende befalsutdanning

Sammendrag

       Regjeringen foreslår å legge ned Luftforsvarets befalsskole i Stavern og Luftforsvarets tekniske befalsskole på Kjevik. Forsvarsgrenens grunnleggende befalsutdanning samles ved Luftforsvarets skolesenter Kjevik, under avdelingsbenevnelsen Luftforsvarets befalsskole, innen utløpet av 2000.

       Forslaget innebærer en netto innsparing på 20 stillinger. Beregnet etter nåverdimodellen vil forslaget gi en økonomisk innsparing over en 10 års periode på totalt ca 40  mill. kroner. I nåverdiberegningen inngår kostnader på 7  mill. kroner for investeringer i forbindelse med flyttingen av den grunnleggende luftvernfaglige utdanningen til Rygge hovedflystasjon.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at departementet foreslår å legge ned Luftforsvarets befalsskole i Stavern og Luftforsvarets tekniske befalsskole ved Kjevik og at all grunnleggende befalsutdanning i Luftforsvaret blir samlet ved Kjevik.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet, peker på at det hefter enkelte usikkerheter ved departementets forslag mht. anslag for innsparinger, og vil peke på at to tidligere utredninger har konkludert med at sammenslåing ikke er lønnsom.

       Flertallet peker videre på at det for øyeblikket fortsatt pågår utredninger knyttet både til Luftforsvarets egen skole- og utdanningsstruktur, samt Forsvarets overordnede utdannelse på forvaltningssiden. Flertallet mener det vil være uheldig å omorganisere GBU innen Luftforsvaret på det nåværende tidspunkt med det usikre grunnlag som foreligger, og før de pågående utredninger er avsluttet og politisk vurdert.

       Flertallet peker også på den betydning som Rakke skytefelt har for utdannelsen ved LSS, og forutsetter at bruk og organisering av skytefeltet kan opprettholdes i sin nåværende form og struktur.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti støtter departementets forslag, og fremmer følgende forslag:

       « Luftforsvarets to befalsskoler ved henholdsvis Kjevik og Stavern legges ned. Forsvarsgrenens grunnleggende befalsutdanning samles i Luftforsvarets befalsskole, lokalisert til Kjevik innen utløpet av 2000. »

Flytting av faginspektorater

Sammendrag

       Regjeringen foreslår å flytte Baseforsvars-, Flytryggings- og Evakueringsinspektoratene fra forsvarsbygget på Huseby til Rygge hovedflystasjon, som samlokaliseres med Lufttjeneste- og Luftverninspektoratene innen utløpet av 2000.

       Tiltaket har en negativ nåverdi på ca 30 mill. kroner, som inkluderer påkrevet investering i kontorbygg, et antall boliger tilpasset dekningsgraden i området, flytteutgifter og etableringskostnader.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at departementet foreslår å flytte Baseforsvars-, Flytryggings- og Evalueringsinspektoratene fra forsvarsbygget på Huseby til Rygge hovedflystasjon, og at disse samlokaliseres med Lufttjeneste- og Luftverninspektoratene innen utløpet av 2000. Komiteen har videre merket seg at forslaget har en negativ nåverdi på ca 30 mill. kroner som skyldes ekstraordinære investeringer og omkostninger. Komiteen forutsetter at disse anslagene holder.

       Komiteen peker på at ingen vil bli overtallige i prosessen og at personellet enten vil flytte med eller bli omdisponert til annen tjeneste i Forsvaret.

Saker til orientering

Banak flystasjon underlegges Bodø hovedflystasjon

Sammendrag

       Banak flystasjon er vertsstasjon med ansvar for understøttelse av en avdeling med redningshelikoptre tilhørende 330-skvadronen, og er ansvarlig for driften av Forsvarets terminal Lakselv. Ut fra sin beliggenhet utgjør flystasjonen en viktig ressurs for Forsvarskommando Nord-Norge i fred og i krise. Fastleggelse av framtidens freds- og kriseoppgaver er for øvrig avhengig av utfallet av:

       I egenskap av den største operative bruker vil øvelser og eventuelle kriseoppdrag bli ledet og administrert av Bodø hovedflystasjon, og det legges opp til at Bodø hovedflystasjon får det formelle ansvaret for at Banak flystasjon oppfyller de operative krav som til enhver tid er gitt av øverstkommanderende. Bodø hovedflystasjon må dessuten stå for den framtidige øvelses- og kriseplanlegging for Banak, herunder å ivareta Luftforsvarets behov for fortsatt bruk av Halkkavarre skytefelt.

       Banak flystasjon skal i fred inntil videre understøtte 330-skvadronens avdeling Banak og ivareta driften av Forsvarets terminal Lakselv. Stasjonen skal ha kapasitet som alternativ landingsplass for militære fly.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, er kritiske til at departementet kun legger denne saken frem for Stortinget som en orienteringssak. Flertallet viser til proposisjonen der det framgår at Banak flystasjon er en viktig ressurs for Forsvarskommando Nord-Norge i fred og krise, men at fastleggelsen av fremtidens freds- og kriseoppgaver ikke er avklart, i det en avventer utfallet av flere forhold som er nevnt i proposisjonen. Flertallet er av den oppfatning at det vil være fornuftig å se dette under ett, bl.a. er det varslet at Stortinget til høsten 1998 vil få seg forelagt en stortingsmelding om strukturen for redningshelikoptertjenesten i Norge.

       Flertallet mener det derfor vil være uheldig at Banak flystasjon underlegges Bodø hovedflystasjon før de fremtidige freds- og kriseoppgaver som er nevnt i proposisjonen er fastlagt.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg at en rekke forhold fortsatt må avklares før en konkret fastleggelse av framtidens freds- og kriseoppgaver for Banak er avklart. Disse medlemmer forutsetter at Stortinget vil bli holdt løpende orientert om fremdriften i disse sakene, og peker spesielt på behovet for å få klarlagt avtalen mellom samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet vedrørende fordeling av ansvar og utgifter ved statens flyplasser.

       Disse medlemmer tar til etterretning at flystasjonen ikke skal inngå i Luftforsvarets fremtidige krigsstruktur. Disse medlemmer er ellers enig med departementet i at Banak flystasjon underlegges Bodø hovedflystasjon og får det formelle ansvaret for at Banak flystasjon oppfyller de operative krav som til enhver tid er gitt av Øverstkommanderende i Nord-Norge.

Forsvarets verkstedorganisasjon i Østfold

Sammendrag

       Ved behandlingen av Innst.S.nr.193 (1994-1995) fattet Stortinget et særskilt vedtak der departementet ble bedt om å komme tilbake til Stortinget med et revidert opplegg for Hærens verkstedvirksomhet i det indre Østfold-området. Forsvarets verkstedvirksomhet i Østfold-regionen skal kostnadseffektivt dekke Forsvarets samlede behov i området. For å sikre en samordnet og framtidsrettet løsning vil organiseringen av verkstedorganisasjonen i Østfold-området bli sammenholdt med de utredningene som kan ha betydning for behovet for vedlikehold av materiell i regionen.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.