Offentlig sektor forvalter en betydelig andel
av samfunnets ressurser og utfører sentrale oppgaver og
tjenester på vegne av fellesskapet. Det er viktig at både økonomiske
og menneskelige ressurser i offentlig sektor blir brukt på en
slik måte at sektoren framstår som helhetlig og
kompetent, og bidrar til å fremme et konkurransedyktig
næringsliv. Det er spesielt innenfor tre områder
offentlig sektor kan bidra til dette, som effektiv leverandør
av tjenester, ved utforming og forvaltning av lover og forskrifter
og ved offentlige anskaffelser.
Regjeringen har som mål å utvikle
en kostnadseffektiv og brukerorientert offentlig sektor. Sektoren
skal framstå som en kompetent leverandør av mest
mulig individuelt tilpassede tjenester for bedrifter og entreprenører.
Organisering, tidsfrister, kommunikasjon, informasjon og effektiv
anvendelse av kommunikasjonsteknologi er sentrale virkemidler for å nå dette målet.
Regjeringen har opprettet flere statssekretærutvalg som
arbeider med fornying, omstilling og modernisering av den offentlige
forvaltning.
Konkurransestimulering i deler av offentlig
sektor hvor dette er ønskelig og mulig, kan være
et virkemiddels om bidrar til effektivitet.
Regjeringen vil ta initiativ til en holdningskampanje overfor
offentlig sektor. En slik kampanje skal bidra til økt bevissthet
om og innsikt i bedrifters behov, slik at offentlig sektor kan bidra
til å fremme kreativitet og entreprenørskap.
Regjeringen ønsker å sette
fokus på hvordan myndighetenes tilrettelegging både
på sentralt, regionalt og lokalt nivå og på tvers
av sektorene på en effektiv måte kan bidra til å stimulere
næringslivet til utvikling.
Gjennom lover og forskrifter legger offentlig
sektor viktige premisser for næringsvirksomhet. Det må være et
mål å utforme lover og forskrifter som både
ivaretar næringslivets behov for stabile og forutsigbare
rammevilkår og som ivaretar behovet for modernisering i
takt med samfunnsutviklingen.
Lover og regler fører ofte til at offentlige
myndigheter har et kontrollansvar og således et behov for
at næringslivet innrapporterer data. Denne informasjonsinnhentingen
gjør offentlig sektor til en aktiv samhandler med næringslivet.
En regelverksutforming som eksplisitt tar hensyn
til næringslivets konkurransesituasjon og effektiv forvaltning
av næringslovgivningen vil innebære et konkurransefortrinn
for norsk næringsliv. Dette kan særlig oppnås
ved:
1. samordning og forenkling
av eksisterende og ny næringslovgivning,
2. bedre konsekvensanalyser ved regelutforming,
3. elektronisk innrapportering og gjenbruk
av data, og
4. vektlegging av god informasjonstilgang
til næringslivet.
Næringslovsutvalgets arbeid er viktig
i Regjeringens satsing for småbedriftene. Forenklinger
i regelverk har gjennomgående en større betydning
for mindre bedrifter enn for de store da disse har mer begrensede
ressurser til å ta seg av kontakten med det offentlige.
Det er nødvendig, og i alles interesse,
at det offentlige i flere sammenhenger henter inn opplysninger fra næringslivet.
Ulike offentlige etater vil imidlertid ofte ha behov for mange av
de samme opplysningene. Liten grad av datagjenbruk, samt mange og
ofte vanskelig tilgjengelige skjema, gjør at næringslivet
står overfor det som ofte omtales som skjemaveldet. Oppgaveregisteret
er nå på plass, og er et viktig verktøy
som Regjeringen aktivt ønsker å benytte i det
videre arbeidet med å redusere skjemaveldet.
Regjeringen legger stor vekt på forenklinger
og veiledning som skal gjøre det lettere for næringslivet å etterleve
plikter pålagt av offentlige myndigheter.
Oppgaveregisteret vil i tillegg til å drive
samordningsarbeid også gi næringslivet en helt
ny mulighet til å få oversikt over oppgaveplikter
som berører dem.
Offentlige anskaffelser av varer og tjenester
var i 1996 om lag 155 mrd. kroner (eksklusive olje- og gasssektoren).
Statlige anskaffelser utgjorde noe over 65 mrd. kroner, mens kommunale
anskaffelser utgjorde nærmere 90 mrd. kroner. Offentlige
anskaffelser utgjør vel 18 pst. av bruttonasjonalproduktet
i Norge.
Norske bedrifter har som følge av EØS-avtalen, muligheter
for også å konkurrere om oppdrag i hele EØS.
Det er samfunnsøkonomisk viktig å stimulere
til en effektiv offentlig anskaffelsesvirksomhet. Effektive anskaffelser
innebærer at ressursbruken både i privat og offentlig
sektor blir best mulig. Videre er det viktig at offentlig sektor
gjennom sine anskaffelser bidrar til utvikling av et konkurransedyktig
norsk næringsliv, både på hjemmemarkedet
og på eksportmarkedet.
Regjeringen la fram en egen odelstingsproposisjon om
offentlige anskaffelser våren 1998. Det vises i denne sammenheng
til Ot.prp. nr. 71 (1997-98) og Innst. O. nr. 27 (1998-99).
Komiteen har merket
seg at Regjeringens mål er en offentlig sektor som produserer
tjenester bedre, raskere og billigere. Målet er videre
at næringslivet skal møte en offentlig sektor
som står til tjeneste.
Komiteen streker under at offentlig
sektor kan bidra til å fremme et konkurransedyktig næringsliv.
En forutsetning for at gründere og nyetablerere skal lykkes,
er at disse blir møtt av en effektiv, brukerorientert og
kompetent offentlig sektor.
Komiteen imøteser resultatet
av Regjeringens arbeid for forbedringer og modernisering av offentlige tjenester.
Hensynet til et effektivt offentlig tjenestetilbud overfor næringslivet
må være hovedhensikten med moderniseringen. Komiteen forventer
at resultatet skal bli et enklere og mer serviceorientert offentlig
tjenestetilbud til norske borgere. Det skal strengt tatt ikke være
nødvendig å forholde seg til mer enn ett telefonnummer, én
dør og én skranke.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har merket seg Henriksenutvalgets innstilling
som konkluderer med at konkurranse er et middel for å oppnå effektiv
produksjon av varer og tjenester også innenfor offentlig
sektor.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet syner
til sine generelle merknader i innstillinga.
Komiteen understreker
viktigheten av effektivitet ved offentlige anskaffelser. Offentlige
anskaffelser sto for en omsetning på 186 mrd. kroner i
1997, og det er av stor betydning at offentlig sektor gjennom sine anskaffelser
bidrar til utviklingen av et konkurransedyktig norsk næringsliv.
Komiteen viser for øvrig
til Innst. O. nr. 27 (1998-99) Om lov om offentlige anskaffelser.
Komiteen vil streke under at
næringslivet er avhengig av velfungerende lover og forskrifter
som gir forutsigbare og stabile rammevilkår. Dette regelverket må ta
hensyn til næringslivets konkurransesituasjon. Komiteen vil
påpeke behovet for forenkling av eksisterende næringslovgivning.
Et komplisert samfunn med stadig flere regler
og bestemmelser gjør det vanskelig for småbedriftseieren å holde
oversikten. Komiteen mener derfor at skjemaveldet
og omfanget av lover og regler må reduseres. Det er også viktig
at myndighetene - ved innføring av nye lover og forskrifter – i
forkant vurderer kostnadene dette vil påføre bedriftene.
Komiteen vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen intensivere
arbeidet med å redusere omfanget av lover og forskrifter
som næringslivet må forholde seg til. Stortinget
ber Regjeringen spesielt om å vurdere alle økonomiske
og administrative konsekvenser for næringslivet før
nye lover og forskrifter innføres.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstreviser for øvrig
til at Regjeringen alt har varslet slike tiltak i Handlingsplanen
for SMB.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at offentlig sektor har
hatt en sterk ekspansjon i Norge, og særlig i årene
etter 1960. Der er derfor særlig grunn til å sette søkelyset
på effektiviteten i denne sektoren som legger beslag på stadig
større del av vårt BNP.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er betydelige produktivitetsgevinster å hente i
den skattefinansierte del av økonomien. Blant annet kan
det være rom for produksjonsgevinster innenfor den offentlige tjenesteproduksjonen.
Disse medlemmer mener at man
også må bruke markedet til å måle
effektiviteten i offentlig sektor. Det kan man enkelt gjøre
ved å konkurransestimulere den kommunale og statlige tjenesteproduksjonen.
Det vil si at man lar private konkurrere seg imellom og med offentlig
virksomhet om hvem som kan produsere billigst, når kvaliteten
på forhånd er definert.
Disse medlemmer vil påpeke
at det er ingen grunn til at oppgaver det offentlige har ansvar
for nødvendigvis må utføres i offentlig
regi. Det offentlige kan like godt kjøpe disse tjenestene
fra private, og nøye seg med å kontrollere at
riktig mengde og riktig kvalitet blir levert til avtalt pris.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det for mange bedrifter er svært vanskelig å følge med
i det store antallet nye regler og forskrifter som Finansdepartementet
og Skattedirektoratet hvert år utgir til hhv. skatteloven,
merverdiloven, selskapsloven, lov om beskatning av gaver og skattebetalingsloven.
Ofte medfører slike endringer krav til innberetning og
dokumentasjon fra skattyterne. Bedriftenes vanskeligheter med selv å holde
oversikten medfører økte kostnader til ekstern
bistand. Disse medlemmer peker på at når
forskrifter og regelendringer offentliggjøres, gjøres
det ofte med kort tidsfrist til tross for at det kan kreve større
omlegginger av regnskapssystemene i bedriftene. Dette bidrar til å gjøre lov-
og regelverket knyttet til skatte- og avgiftsbetaling vanskelig,
uoversiktlig og lite forutberegnelig for skattyterne. Slike endringer
skaper stor irritasjon og medfører økonomiske
og administrative kostnader for dem som må legge om rutiner.
Disse medlemmer mener derfor
det er viktig å skape et system som gir lettere og bedre
informasjon til skattyterne, samtidig som de gis rimelig frist til å tilpasse
sine administrative rutiner. På denne bakgrunn vil disse
medlemmer foreslå at det fastsettes to årlige
datoer for offentliggjøring av forskrifts- og regelverksendringer
med iverksettelse to måneder senere for endringer som ikke
er resultat av nylig stortingsbehandling. Tilsvarende bør
Finansdepartementet tilstrebe å fremme skattelovsendringer
for Stortinget som ikke er et ledd i den ordinære budsjettbehandlingen
på en slik måte at også disse endringene
iverksettes og offentliggjøres på de samme årlige
datoene.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fastsette
to årlige offentliggjøringsdatoer for skattemessige
forskrifts- og regelverksendringer med iverksettelse to måneder senere.»
Disse medlemmer fremmer videre
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen gjøre
momskompensasjonsordningen for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner
generell, slik at tjenester kan konkurranseutsettes.»
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med fremleggelsen av de årlige statsbudsjettene utarbeide
en oversikt over antall skjemaer og forskrifter næringslivet
må forholde seg til. Oversikten bør inneholde
en sammenligning med tilsvarende tall fra foregående år.»