Omtale av transport- og handlingsplanen

Veksten i befolkning, arbeidsplasser og biltrafikk i Nord-Jæren regionen er betydelig større enn gjennomsnittet for landet. Nord-Jæren har med bakgrunn i økt befolkningsvekst og økt transportbehov definert følgende hovedutfordringer på transportområdet:

• – Å søke å redusere veksten i biltrafikken ved å stimulere til at en større del av transportbehovet løses ved kollektiv- og gang/sykkeltrafikk.

• – Å redusere miljøproblemer knyttet til biltrafikken og redusere antall trafikkulykker.

Forslaget i proposisjonen bygger på revidert transportplan for Nord-Jæren. Planen vil gi føringer for videre areal- og transportplanlegging i regionen. Den vil være et viktig grunnlag og redskap for videre kommunal/regional planlegging, både for tiltak i transportsystemet og for arealutviklingen. I planen er det anbefalt en tiltakspakke.

På bakgrunn av den reviderte transportplanen ble det i 1997 utarbeidet en handlingsplan for utbygging av transportsystemet på Nord-Jæren. Handlingsplanen omfatter forslag til utbyggingsplan med tilhørende finansieringsplan.

Parallelt med arbeidet med handlingsplan er det ut-arbeidet forslag til retningslinjer for arealbruk og transport som nå skal nedfelles i en fylkesdelplan. Planarbeidet utføres i nært samarbeid mellom kommune, fylkes-kommunen og statlige myndigheter på fylkesnivå.

Den anbefalte strategien i transportplanen innebærer en balansert satsing på de ulike tiltaksområdene med særlig vekt på kollektivtransportsystemet, gang- og sykkelvegutbygging og oppfølgende tiltak for arealbruk og trafikkregulering.

Transportplanen framhever bl.a. følgende som de viktigste strategiske prinsippene for infrastrukturbygging: Å utvikle et attraktivt kollektivsystem, å utforme et funksjonelt overordnet vegnett, å bygge ut et sammenhengende gang- og sykkelvegnett, å bygge ut et turvegnett, å utbedre ulykkespunktene på vegnettet og å gjennomføre miljøtiltak som miljøgater m.v.

Innenfor drift framheves bl.a. følgende som de viktigste strategiske prinsippene; å utvikle kollektivtilbud, å gjennomføre trafikkregulerende tiltak, å holde en høy vedlikeholdsstandard på vegnettet og på gang-/sykkelvegnettet og å begrense piggdekkbruken.

Forslag til utbyggingsplan

I utbyggingsplanen er veg- og kollektivprosjektene spesifisert. Det foreligger prosjektbeskrivelser for gang- og sykkelprosjekter, trafikksikkerhets- og miljøtiltak, trafikkreguleringstiltak og turveger.

Samlet kostnadsramme for utbyggingsplanen er 2 065 mill. kroner i 1998-kroner. Tabellen viser fordelingen på de ulike tiltakene som inngår i planen:

Handlingsplanen omtaler også tiltak for drift og vedlikehold, spesielt for kollektivtrafikken. Tiltakspakken innenfor kostnadsrammen i handlingsplanen omfatter imidlertid ikke tiltak for drift og vedlikehold.

Det understrekes at kostnadsoverslagene for flere av prosjektene er svært usikre.

Tiltakene i handlingsplanen er forutsatt gjennomført i løpet av perioden 1998-2009. Framdriftsplanen er utarbeidet med utgangspunkt i rammene i St.meld. nr. 37 (1996-97) Norsk veg- og vegtrafikkplan (NVVP) 1998-2007 og St.meld. nr. 39 (1996-97) Norsk jernbaneplan (NJP) 1998-2007. I tillegg er det lagt til grunn ekstraordinære statlige midler og bompenger.

Det er ikke planlagt lånefinansiering av prosjekter, med unntak av et lån på ca. 40 mill. kroner til etablering av innkrevingssystemet. Dette lånet er forutsatt nedbetalt med bompenger i løpet av første innkrevingsår.

Det er gitt en nærmere omtale av aktuelle jernbaneprosjekter i pkt. 2.5.1 i proposisjonen.

Av proposisjonen går det bl.a. fram at for korridoren Stavanger - Sandnes - Sør-Jæren vil det være viktig å få utbedret Jærbanen mest mulig samtidig med utbedringen av hovedvegsystemet, slik at vesentlig del av transportbehovet mellom Nord- og Sør-Jæren kan løses med jernbanen.

Utbygging av dobbeltsporet er ikke endelig prioritert i Norsk jernbaneplan for 1998-2007, jf. St.meld. nr. 39 (1996-97). Den konkrete statlige finansiering og prioritering av prosjektet vil måtte drøftes i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan 2002-2011.

I tillegg til de jernbanetiltak som tas opp i transportplanen for Nord-Jæren er utbygging av en ny godsterminal i Ganddal prioritert i Norsk jernbaneplan 1998-2007. Ved å bygge en ny godsterminal i Ganddal vil en frigjøre næringsarealer i Stavanger og Sandnes samt bedre kapasiteten på jernbanestrekningen mellom Sandnes og Stavanger.

På grunn av godsterminalens betydning for godstrafikk på jernbanen er det åpnet for alternative finansieringsformer for å forsere Jernbaneverkets del av godsterminalutbyggingen. Lokal motstand i Sandnes kommune, vedrørende finansiering og utbygging av overordnet vegnett, har imidlertid foreløpig stanset Jernbaneverkets planprosess for utbygging av godsterminal på Ganddal.

Det er gitt en oversikt over aktuelle vegprosjekter i pkt. 2.5.2 i proposisjonen.

Forslag til finansieringsplan

I handlingsplanen som ble behandlet av fylkestinget høsten 1997 legges det opp til følgende finansieringsplan i 1998-kroner:

Den prosentvise fordelingen av investeringsmidlene i finansieringsplanen viser at bompengene dekker 35 pst., kommunale og fylkeskommunale midler 10 pst. og statlige midler 55 pst.

Finansieringsplanens oppdeling på perioder er tatt inn i pkt. 2.6 i proposisjonen.

Til finansiering av dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes/Ganddal er 240 mill. kroner av investeringsbehovet foreslått finansiert innenfor rammene i NVVP og NJP samt ved bompenger.

Samferdselsdepartementet er åpen for at delprosjektet mellom Stavanger og Hinna kan delfinansieres over tilskudd til kollektivtrafikk (storbymidler). Dersom jernbaneinvesteringen fyller kriteriene til alternativ bruk av riksvegmidler, er også en slik finansiering aktuell.

For kommunale tilskudd og fylkeskommunale midler er det allerede inngått formelle avtaler for en vesentlig del av midlene. Det er forutsatt tilsvarende avtaler for de resterende midlene.

Virkninger av de planlagte tiltakene i handlingsplanen

Reduksjonen i antall trafikkulykker med personskade er beregnet til om lag 45 pr. år. Det er beregnet at antall personer plaget av støy vil bli redusert med om lag 2 950. Alle vegprosjektene i handlingsplanen er beregnet å være samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Bompengeopplegg

Det foreslåtte innkrevingssystemet har en "regional profil" ved at bomstasjonene er plassert spredt ut over hele regionen. Systemet innebærer 17 bomstasjoner som i hovedsak er plassert på de viktigste riksvegene tilnærmet på kommunegrensene.

Samlet trafikkbelastning over innkrevingssnittene er i dag ca. 146 000 kjøretøy pr. døgn (ÅDT). Det er ikke kalkulert med trafikkøkning i bompengeperioden. Det er heller ikke kalkulert med trafikkøkning fram til innkrevingen starter.

Det er lagt til grunn tidsdifferensierte takster, slik at det blir dyrere å passere bomstasjonene i rushperiodene enn i lavtrafikkperiodene. På kveldstid og i helgene vil det bli gratis å passere.

I utgangspunktet er innkrevingsperioden satt til 10 år, med planlagt start i 2000 og avslutning i 2009. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til kostnadsoverslagene for de aktuelle prosjektene. Innkrevingsperiodens lengde og innholdet i utbyggingsplanen vil derfor bli vurdert i forbindelse med Nasjonal transportplan 2002-2011 og de årlige riksvegbudsjetter. Innkrevingsperioden skal imidlertid ikke være lenger enn 15 år.

Samlet investeringskostnad for innkrevingssystemet er satt til 40 mill. kroner, inkl. prosjektering og markedsføring. Det er lagt til grunn årlige innkrevingskostnader på 10 mill. kroner.

Bompengeordningen er beregnet å gi en årlig netto inntekt på ca. 80 mill. kroner gjennom hele innkrevingsperioden. Det er ikke planlagt lånefinansiering med unntak fra midler til investeringer i bomstasjoner.

Lokal og regional behandling

Ved behandling av handlingsplanen for utbygging av transportsystemet på Nord-Jæren har fylkestinget i Rogaland gitt sin tilslutning til handlingsplanen, inkl. forslag til finansieringsplan og bompengeordning. Videre har kommunen Stavanger, Sola og Klepp sluttet seg til bompengeordningen mens Sandnes og Randaberg kommuner har gått imot. Disse to kommunene er imidlertid positive til de skisserte utbyggingstiltakene i handlingsplanen.

Den lokale og regionale behandling er nærmere omtalt i pkt. 4 i proposisjonen.

Samferdselsdepartementets vurdering

Etter departementets syn må transportproblemene på Nord-Jæren ses som en helhetlig regional sak på tvers av kommunegrenser. Selv om to av de berørte kommunene går imot bompengeordningen, er Samferdselsdepartementet positiv til at det innføres et opplegg med delvis bompengefinansiering av prosjekter og tiltak på Nord-Jæren. En ordning med delvis bompengefinansiering av blant annet rv 44 Stangeland - Sjæveland vil ivareta Sandnes kommunes forutsetninger om dokumentert finansiering og samtidig utbygging av rv 44, og dermed åpne for at prosessen med utbygging av ny godsterminal på Ganddal kan gjenopptas.

Den utbyggings- og framdriftsplan som er lagt til grunn i handlingsplanen synes i utgangspunktet ambisiøs. Utbygging og framdrift må vurderes i forbindelse med de årlige budsjetter, og etter behov. Planen vil være gjenstand for ny vurdering og revisjon i forbindelse med utarbeidelsen av Nasjonal transportplan for perioden 2002-11, samt ved senere revisjoner.

Utbygging av dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes/Ganddal kan tidligst komme i gang i perioden 2002-07. Det er her forutsatt statlig medvirkning ut over rammene i NJP 1998-2007. Slik statlig medvirkning må bli vurdert i forbindelse med Nasjonal transportplan for perioden 2002-11.

Departementet vil også vise til at når det gjelder finansiering av eventuelle jernbaneprosjekter, vil det være aktuelt å bruke riksvegmidler og bompenger til dette dersom prosjektene fyller kravene til alternativ bruk av riksvegmidler. Også for annen bruk av riksvegmidler, herunder bompenger, må det dokumenteres at en omprioritering av vegutbygging gir den transportmessig beste løsning.

Departementet vil også vise til at planstatus er ulik for de forskjellige prosjektene. Før prosjektene fremmes for bevilgning må det foreligge reguleringsplan. Videre må det for veg- og jernbaneprosjekter være gjennomført samfunnsøkonomiske analyser.

Det er stor usikkerhet i kostnadsoverslagene for mange av prosjektene i planen. På den annen side er den forutsatte bompengeperioden kort og takstene lave. Også bompengeandelen i finansieringsplanen er lav. Dette innebærer at det kan bli aktuelt å revurdere forutsetningene for bompengeinnkreving for å sikre forsvarlig tempo i gjennomføring av tiltakene. Samlet bompengeperiode skal imidlertid ikke overskride 15 år. Departementet vil ta behov for eventuelle endringer opp med Stortinget.

Avtale

Samferdselsdepartementet forutsetter at dersom Stortinget gir sin tilslutning til delvis bompengefinansiering av prosjekter og tiltak på Nord-Jæren, vil det bli opprettet bompengeselskap. Så snart bompengeselskapet er opprettet vil det bli inngått avtale mellom Vegdirektoratet og bompengeselskapet i tråd med gjeldende standardavtale.