Sammendrag

Innledning

Regjeringen gir i meldingen en omtale av de fiskeriavtalene Norge inngår med andre land. Meldingen omtaler kvoteavtalene for 1999 og de kontrolltiltakene som er iverksatt i Norsk økonomisk sone (NØS) for å kontrollere norsk og utenlandsk fiske på de tildelte kvotene. Meldingen viser også i hvilken grad de ulike fiskerinasjonene har utnyttet sine kvoter i 1997 og 1998.

Norge har avtaler om gjensidige fangstrettigheter med blant annet EU, Færøyane, Grønland, Island og Russland. Målet med disse avtalene er å opprette en rimelig balanse i det gjensidige fisket mellom avtalepartene. Om lag 80 pst. av norsk fiske (målt i vekt) skjer på bestander som vi deler med andre land.

De ulike fiskeriavtalene for 1999

Totalkvoten for torsk i Barentshavet er redusert fra 654 000 tonn i 1998 til

480 000 tonn i 1999. Også totalkvoten for hyse ble redusert i 1999. Videre er det satt i gang prøvefiske etter lodde i Barentshavet.

I Nordsjøen har Norge en andel av totalkvoten (265 000 tonn) for sild på 29%. Totalkvoten for makrell er uforandret i 1999 og utgjør i alt 484 615 tonn. Norge og EU har i flere år samarbeidet for å få til flerårige forvaltningsstrategier for de ulike fiskeslag. Norge, Russland og Island har inngått en tresidig avtale om fiskerisamarbeid. Meldingen redegjør også for de andre fiskeriavtalene som er inngått mellom de sentrale fiskerinasjonene i våre nærområder.

Fisket etter avtalene i 1997 og 1998

De norske fartøyene har brukt kvotene på fellesbestandene torsk og hyse nord for 62N fullt ut i 1998, men det gjenstod kvantum av torsk i 1997. Norske redere har kjøpt kvoter på disse artene fra Russland både i 1997 og 1998.

I Nordsjøen ble de norske kvotene på fellesbestandene makrell og sild oppfisket både i 1997 og 1998. Kvoterettighetene norske fiskere har i andre havområder ble i 1997 og 1998 med enkelte unntak relativt godt utnyttet.

Når det gjelder utenlandsk utnyttelse av kvotene er det et generelt trekk at kvotene på torsk, hyse og sei nord om 62⅓er godt utnyttet. EU sin utnyttelse av kvotene i Nordsjøen på makrell, torsk, hyse og sei har i perioden vært god.

Kontrollordninger

Uregulert fiske utenfor Norges økonomiske sone (NØS) blir ikke omtalt spesielt i meldingen. Meldingen gir imidlertid en omtale av de kontrolltiltakene som er satt i verk innenfor NØS for å kontrollere norsk og utenlandsk fiske på de tildelte kvotene. Det er etablert bilaterale kontrollavtaler med de fleste andre fiskerinasjonene i våre nærområder. En sentral del av det norske systemet for kontroll og handhevelse er fysisk kontroll på alle nivå, til havs, under landing og ved omsetting av fiskefangster. I dette arbeidet deltar blant annet Fiskeridirektoratet (sentralt og regionalt), kystvakten, lokale fiskerioppsyn og kontrollverket. Som et ledd i å bedre kontrollen av fisket blir nå sporing med satellitt i større grad tatt i bruk.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hansen, Einar Johansen, Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan og Anita Apelthun Sæle, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet, lederen Morten Lund og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, har merket seg den nødvendige og grundige gjennomgangen som Regjeringen har foretatt av fiskeriavtalene som Norge har med andre land. Meldingen illustrerer behovet for stor aktivitet fra norsk side i arbeidet med kontroll og overvåkning av bestandene. Meldingen viser at totalkvoten for viktige bestander er blitt redusert i perioden. Dette gjelder i hovedsak for norsk-arktisk torsk, men også andre bestander viser en negativ utvikling. Samtidig er det gledelig å registrere at sildekvoten holder seg oppe og at loddebestanden synes å være på tur opp.

Komiteen understreker nødvendigheten av at Norge har en pådriverrolle i arbeidet med å få på plass et internasjonalt lovverket fra dagens uregulerte fiske i internasjonale havområder. Samtidig understreker komiteen nødvendigheten av å få på plass forbedrede avtaler med EU som både tar for seg deling av makrellbestanden, områdets bestandsoppbygging og får på plass regelverk som kan stoppe EUs utkastspolitikk.

Komiteen ber også Regjeringen, i samarbeide med Russland, om å få på plass et forvaltningsregime for kongekrabbe som forhindrer at kongekrabben utvikler seg til å bli et miljø- og økologisk problem langs norskekysten. Samtidig ber komiteen Regjeringen, i samarbeide med Russland, om å få til en mer effektiv forvaltning og håndtering av selfangsten.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til meldingen og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

St.meld. nr. 49 (1998-1999) om dei fiskeriavtalene Noreg har inngått med andre land for 1999 og fisket etter avtalene i 1997 og 1998 - blir vedlagt protokollen.