Til Stortinget
Miljøverndepartementet viser i proposisjonen til at konvensjonen om langtransportert grensekryssende luftforurensning av 13. november 1979 er en rammeavtale som har til mål å verne mennesker og miljøet deres mot luftforurensning. Konkrete forpliktelser er nedfelt i protokoller til konvensjonen. Fire protokoller som inneholder forpliktelser om kontroll og reduksjon av utslipp gjelder i dag. Norge er part i alle fire protokollene, som er:
-
– Protokoll av 8. juli 1985 om reduksjon av svovelutslipp eller av den mengde av svovel som krysser nasjonale grenser, som trådte i kraft 2. september 1987. Partene er i denne protokollen forpliktet til å redusere sine utslipp av svoveldioksid (SO2) med minst 30 pst. fra 1980 til 1993.
-
– Protokoll av 31. oktober 1988 om kontroll av utslipp av nitrogenoksid eller av den mengde av nitrogenoksid som krysser nasjonale grenser, som trådte i kraft 14. februar 1991. Partene er i denne protokollen forpliktet til å stabilisere sine utslipp av nitrogenoksid (NOx) innen 1994, sammenlignet med utslippene i 1987.
-
– Protokoll av 18. november 1991 om kontroll med utslipp av flyktige organiske sambindinger eller grensekryssende mengder av slike, som trådte i kraft 29. september 1997. Partenes generelle forpliktelse i denne protokollen er å redusere utslippene av flyktige organiske sambindinger (VOC) med 30 pst. innen 1999, i forhold til utslippene i 1989 (eller et annet år mellom 1984 og 1990).
-
– Protokoll av 14. juni 1994 om videre reduksjoner av svovelutslipp, som trådte i kraft 5. august 1998. Partene har i denne protokollen ulike forpliktelser, alt etter hvor skadelige utslippene deres er for områder i Europa som tåler lite forsuring i forhold til kostnadene med å redusere utslippene i de enkelte landene. Norge er i protokollen forpliktet til å slippe ut maksimalt 34 000 tonn svoveldioksid (SO2) årlig fra og med 2000.
I tillegg er finansieringen av det europeiske måle- og evalueringsprogrammet (EMEP) fastlagt i en egen protokoll av 28. september 1984.
En ny protokoll om reduksjon av forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon ble vedtatt under et møte i Styringsorganet for konvensjonen 30. november 1999. 27 stater undertegnet protokollen ved dette tilfellet, og Norge var blant disse. 4 stater har undertegnet etter dette. Alle medlemsstatene i EU, de fleste europeiske stater med overgangsøkonomi, USA og Canada er blant de statene som har undertegnet protokollen.
Protokollen, som trer i kraft når 16 parter har ratifisert den, regulerer de nasjonale utslippene av svoveldioksid (SO2), nitrogenoksid (NOx), ammoniakk (NHx) og flyktige organiske sambindinger med unntak av metan (NMVOC).
Proposisjonen er utarbeidet i samarbeid med Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Justis- og politidepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet.
Som vedlegg til proposisjonen følger protokollen i engelsk originaltekst og oversatt til norsk. Det er i proposisjonen gjort rede for forhandlingene, forutsetningene i protokollen, de tekniske kravene, innholdet, gjennomføring i Norge og økonomiske og administrative konsekvenser.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Aud Blattmann, Inga Balstad, Bent Hegna, Anders Hornslien, lederen Tore
Nordtun og Torny Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Øyvind
Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Kristelig Folkeparti, Olaf
Gjedrem og Jens Arnfinn Brødsjømoen, fra Høyre,
Bent Høie og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, John Dale,
fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, og fra Venstre,
Gunnar Kvassheim, viser til at 31 stater inklusive Norge
har undertegnet Gøteborg-protokollen om reduksjon av forsuring,
overgjødsling og bakkenært ozon. Protokollen skal
regulere de nasjonale utslipp av svoveldioksid, nitrogenoksid, ammoniakk,
og flyktige organiske sammenbindinger med unntak av metan.
Komiteen viser til at utslippsforpliktelsene
for 2010 er i Gøteborg-protokollen fastsatt som utslippstak
målt i tonn pr. år, og ikke som prosentvis reduksjon i
forhold til et basisår.
Komiteen viser til at mer enn
90 pst. av den sure nedbøren over Norge kommer fra andre
lands utslipp. Gøteborg-protokollen vil sannsynligvis føre
til at norske vassdrag blir mindre sure, og at behovet for kalking av
vassdrag kan gå ned på sikt.
Komiteen registrerer at fra 1980-tallet
og frem til i dag så har områder med forsuringsskader
her til lands blitt redusert som følge av utslippsreduksjoner
i Europa. Dette har skjedd innenfor rammen av ECE-konvensjonen om
langtransportert grensekryssende luftforurensing. Den nye protokollen
innebærer en videreføring av de resultat som er
oppnådd. Komiteen har grunn til å anta
at resultatet med den nye protokollen vil være at områder
som i dag er overskredet av toleransegrenser for forsuring, blir
redusert med om lag 70 pst. i forhold til 1990. Likevel vil toleransegrensene
innenfor 7-8 pst. av arealet her til lands være overskredet
også i 2010 selv med full effekt av forpliktelsene i den
nye protokollen.
Komiteen viser til at når
det gjelder utslipp av svoveldioksid, nitrogenoksid og ammoniakk,
er det nødvendig å gjennomføre flere
nye tiltak for å oppfylle forpliktelsene i protokollen.
Komiteen har merket seg at ifølge
den nye protokollen kan Norge i 2010 maksimalt slippe ut 22 000 tonn
SO2 pr. år. Videre har komiteen merket
seg at Norge i dag slipper ut 28 800 tonn SO2 pr. år.
og ligger dermed godt under gjeldende internasjonale forpliktelse
som er 34 000 tonn SO2 pr. år. Komiteen har registret
at prosessindustrien står for om lag O av norsk SO2-utslipp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre viser til at det er grunner som
kan tale for at opprettelse av et fond basert på svovelavgiften, som
tilbakeføres til miljøtiltak i prosessindustrien,
kan vise seg å ha miljøgevinster. Et slikt fond
kan bl.a. bidra til å gjøre svovelavgiften mer
målrettet. Flertallet mener dette er forhold
som bør utredes nærmere, og ber Regjeringen vurdere
de miljømessige gevinster ved opprettelse av et fond i
forhold til dagens ordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
oppmerksom på at dagens SO2-avgift
er av ren fiskal karakter og som ikke har noen som helst miljøeffekt. Disse
medlemmerer også oppmerksom på at
ingen av de land som prosessindustrien i Norge konkurrerer med,
har innført tilsvarende avgift.
Disse medlemmerer
oppmerksom på det initiativ som prosessindustrien har tatt
for å få gjort det slik at dagens gjeldene avgift
avvikles og erstattes av en forpliktende avtale med myndighetene
slik at industrien betaler det som er dagens SO2-avgiftssats
inn på et fond for å finansiere rensetiltak. Disse
medlemmerser derfor positivt
på et innspill der dagens fiskale avgift konverteres til
en ren miljøavgift. Etter disse medlemmers syn
er dette en fornuftig måte å finansiere rensetiltak
på som bidrar til å løse den nasjonale forpliktelsen
som ligger i Gøteborg-protokollen, og vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag
om opprettelse av et fond, hvor svovelavgiften fra prosessindustrien
går inn. Dette fondet skal brukes til miljøforbedrende
tiltak innen prosessindustrien."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre ved flere anledninger, og senest ved behandling
av Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001), har tatt opp forslag om å innføre
et system med omsettelige utslippskvoter for SO2-utslipp.
Et kvotesystem er bedre egnet enn dagens differensierte svovelavgift
til å sikre at de billigste utslippsreduksjonene gjennomføres først. Disse
medlemmer vil be departementet i den vurderingen av virkemidler
som skal foretas, ta opp forslaget om et system med omsettelige
utslippskvoter for SO2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser
nødvendigheten av SO2-avgiften, både
historisk og for å møte de forpliktelsene som
ligger i den nye protokollen. Norge er i henhold til protokollen
forpliktet til å redusere utslippene av SO2 fra
29 000 tonn i 1999 til 22 000 tonn i 2010. Kildene til disse utslippene
er flere, fra bruk av tunge fyringsoljer til industriell virksomhet.
SO2-avgiften er viktig for arbeidet med å redusere
utslippene. Samtidig vet dette medlem at de store
utslippene fra industrien er begrenset til en liten gruppe aktører,
og utslippene lar seg redusere med riktig form for teknologi, dersom de
administrative og økonomiske rammene er til stede.
Selv om dette medlem tar for
gitt at kravene som er fastsatt i utslippstillatelsene fortsatt
skal ligge til grunn for den fremtidige virkemiddelbruken på dette området,
ser dette medlem også gevinsten i en noe mer
fleksibel gjennomføring. Dette medlem ber derfor
Regjeringen legge fram forslag for andre former for tiltak, deriblant å etablere
frivillige finansieringsordninger for utvikling og gjennomføring
av rensetiltak.
Dette medlem foreslår
derfor følgende:
"Stortinget ber Regjeringen om å fremlegge
konkrete forslag i Revidert budsjett for 2001 til å redusere SO2- utslippene ved å ta i bruk
inntektene fra SO2- avgifta til f.eks.
investeringer i rensetiltak."
Komiteen er oppmerksom
på at oppfølgingen av protokollen vil kunne medføre økte
kostnader for skipsfarten dersom det blir gjort vedtak om å gjennomføre
tiltak for denne sektoren. Komiteen er også oppmerksom
på at de økonomiske konsekvensene av mulige tiltak
for skipsfarten ikke er avklart, noe som Regjeringen vil komme tilbake
til før eventuelle vedtak.
Komiteen er opptatt av de virkemiddel
som skal til for å oppfylle våre forpliktelser
i protokollen. Komiteen er av den oppfatning at det
må bli lagt vekt på å gjennomføre
tiltak og virkemiddel som gjør at forpliktelsene kan oppfylles
til lavest mulig kostnad for landet samlet. Komiteen er
klar over at Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering av virkemiddel
og konkrete forslag for å oppfylle våre forpliktelser i
protokollen på en mest mulig kostnads- og styringseffektiv
måte.
Komiteen er opptatt av at de
virkemiddel og tiltak som blir iverksatt ikke medfører
konkurransevridning for norsk industri og næringsliv.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag
om opprettelse av et fond, hvor svovelavgiften fra prosessindustrien
går inn. Dette fondet skal brukes til miljøforbedrende
tiltak innen prosessindustrien.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen om å fremlegge
konkrete forslag i Revidert budsjett for 2001 til å redusere
SO2- utslippene ved å ta i bruk
inntektene fra SO2- avgifta til f.eks.
investeringer i rensetiltak.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i at Norge
ratifiserer en protokoll av 30. november 1999 til konvensjonen om
langtransportert grensekryssende luftforurensning av 13. november
1979, som gjelder reduksjon av forsuring, overgjødsling
og bakkenært ozon.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 12. desember 2000
Tore Nordtun
leder |
Øyvind Korsberg
ordfører |
Aud Blattmann
sekretær |