Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Søk

Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.

Til forsiden

Søk

Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.

PDFVis hele publikasjonen på en side

3.6 Finansdepartementet

På grunn av økte utgifter som følge av merarbeid i forlengelsen av regjeringsskiftet, oppfølging av det nye økonomireglementet og en oppgradering av kontorets IT-løsninger for å kunne gi politisk ledelse tilfredsstillende oppfølging, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 20 post 1 med 3,5 mill. kroner.

Videre foreslås det en tilleggsbevilgning på 1,9 mill. kroner som skal dekke utgifter som Verdikommisjonen har hatt i forbindelse med aktiviteter i inneværende år. Utgiftene dekkes ved refusjon fra andre, jf. forslag til bevilgning under kap. 3020 ny post 1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 20 Statsministerens kontor post 1 Driftsutgifter med 5,4 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 20 post 1.

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 21 Statsrådet post 1 Driftsutgifter med 1,8 mill. kroner blant annet som følge av forskyvninger i innkjøp av biler til Regjeringens biltjeneste, samt noe lavere reisevirksomhet enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2000.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 21 post 1.

Statsministerens kontor mottar tilskudd til Verdikommisjonen fra andre departementer og instanser (1,8 mill. kroner), samt diverse refusjoner som blant annet gjelder fakturering av medpassasjerer på fly som Statsministerens kontor leier (0,3 mill. kroner). Inntektene på til sammen 2,1 mill. kroner foreslås bevilget på kap. 3020 Statsministerens kontor post 1 Diverse refusjoner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 3020 post 1.

Fra 1. januar 2000 ble det satt i verk en ordning med direkte refusjon av sykepenger fra folketrygden til statlige virksomheter. Kredittilsynet har også tidligere praktisert en slik ordning. For å oppnå en ensartet budsjettpraksis i forhold til andre statlige virksomheter, foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 1602 post 1 Driftsutgifter med 0,6 mill. kroner, jf. kap. 4602 post 2.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1602 post 1.

I Finansdepartementets fagproposisjon St.prp. nr. 1 (2000-2001), side 85, ble det uttalt at det ville kunne bli enkelte endringer i oppgjøret til den enkelte kommune i forhold til oversikten i tabell 1 på side 73 i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Det ser ut til at endringene blir størst for kommunene Tinn og Bamble, med henholdsvis en nedgang på ca. 1,8 mill. kroner og en økning på 1,4 mill. kroner. For andre kommuner antas det enkelte mindre endringer. Endringene nødvendiggjør ikke en økning av budsjettrammen.

Komiteen viser til følgende brev fra finansministeren til Stortinget 12. desember 2000:

"St.prp. nr. 32 (2000-2001) Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2000

Avstemming av 2000-budsjettet

Det vises til omtalen av kap. 1635 Oppgjør av skattefordelingstvist i St.prp. nr. 1 (1999-2000), St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 32 (2000-2001) Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2000.

Som omtalt i St.prp. nr. 1 for (1999-2000) og St.prp. nr. 1 for (2000-2001) er oppgjøret av skattesak for Norsk Hydro ASA og Norsk Hydro Produksjon AS for inntektsårene 1966-1992 av ekstraordinær karakter. Saken er omfattende og kompleks og berører foruten selskapene også staten og flere kommuner og fylkeskommuner. Saken er derfor beheftet med høy risiko for endringer.

Finansdepartementet har nå mottatt ny informasjon fra Skattedirektoratet. Departementet vil derfor orientere om endringer i de premissene som ligger til grunn for omtalen av post 60 Betaling til kommuner med beløp til gode og post 70 Tilbakebetaling av skatt, jf. s. 25 i ny salderingen av statsbudsjettet for 2000.

Post 60 Betaling til kommuner med beløp til gode

I statsbudsjettet for 2000, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000) s. 73 ble det bevilget kr 25 300 000,- til kommuner med beløp til gode. På grunn av behovet for kvalitetssikring av beregningene har beløpene så langt ikke blitt utbetalt i 2000.

I forbindelse med arbeidet med kvalitetssikring av Skattedirektoratets oppstillinger over skatterestanser/beløp til gode for 1966 til 1992 har Hydro gjort Skattedirektoratet oppmerksom på forhold som tilsier endringer for en del kommuners vedkommende. Dette gjelder bl.a. oppstillingene for årene 1984 og 1986 hvor tidligere ligningsendringer ved Oljeskattekontoret har gitt inntektsreduksjoner og omfordelinger mellom land og sokkel.

Det har også pågått en tvist mellom Norsk Hydro Produksjon AS og oljeskattemyndighetene om hvorvidt Norsk Hydro Produksjon AS skal innrømmes fradrag for forsikringspremie til eget forsikringsselskap for årene 1980 til 1983. Tvisten er i ferd med å løses ved en forliksavtale som innebærer at Hydro innrømmes fradrag for forsikringspremie ved en forliksavtale som innebærer at Hydro innrømmes fradrag for forsikringspremie med 100 mill. kroner. Dette medfører endringer i Hydros favør for årene 1989 til 1993 og ytterligere korrigeringer av skatterestanser/beløp til gode.

Korrigeringene vil i sum innebære en større økning i Hydroselskapenes tilgodehavende, og en mindre reduksjon i utbetalingene til kommunene. Arbeidet med de endrede oppstillingene er gitt høy prioritet, men det hefter betydelig usikkerhet ved om det vil foreligge endelige oppstillinger innen utgangen av året. Det er derfor lite sannsynlig at utbetaling til kommunene kan skje før i 2001.

Post 70 Tilbakebetaling av skatt

I statsbudsjettet for 2000 ble det også bevilget kr 98 700 000,- til dekning av skatt til gode i de to Hydroselskapene.

Det har i 2000, basert på de løpende beregninger, vært foretatt tilbakebetalinger av skatt til Hydroselskapene med til sammen kr 81 388 632,-. Som omtalt over går de nye korrigeringene i Hydroselskapenes favør og vil medføre en vesentlig økning av hovedstolen. Oppgjøret med Hydroselskapene kan derfor ikke avsluttes inneværende år.

I nysalderingen av statsbudsjettet for 2000 foreslås bevilgningen under post 70 økt med 105,5 mill. kroner. Av disse er ca. 102 mill. kroner knyttet til Skattedirektoratets foreløpige beregninger av Hydroselskapenes krav på renter av for mye betalt skatt til skattekreditorene fra Hydroselskapenes landvirksomhet. Korrigeringene av hovedstolen medfører en betydelig endring av grunnlaget for renteberegning. Også disse endringene vil gå i Hydroselskapenes favør.

Det hefter derfor stor usikkerhet ved størrelsen av rentebeløpene. Finansdepartementet legger likevel til grunn at det foreslåtte rentebeløpet på ca. 102 mill. kroner bør utbetales til Hydro inneværende år. Utbetalingen må da ses på som en foreløpig utbetaling (à konto), med en endelig beregning når endringene av hovedstolen er innarbeidet i renteberegningsgrunnlagene.

Resterende 3,5 mill. kroner av de 105,5 mill. er foreslått å dekke utgifter til eksterne sakkyndige som Tinn og Notodden kommuner har hatt forbindelse med ligningsbehandlingen av saken. Det er satt som et vilkår for dekning av disse utgiftene at de to kommunene trekker søksmålene de har gående mot de øvrige kommunene om gyldigheten av de ligningsvedtakene som ligger til grunn for oppgjøret. Det er usikkert om denne avklaringen vil skje i inneværende år.

Finansdepartementet vil komme tilbake med nytt forslag om bevilgninger under post 60 og post 70 i en proposisjon når de ferdigstilte beregninger foreligger."

Komiteen tar finansministerens brev og det som står i proposisjonen under kap. 1635 post 60 til orientering.

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det uttalt at Regjeringen ville komme tilbake til spørsmålet om dekning av renter knyttet til tidligere for mye betalt skatt til skattekreditorene fra selskapene Norsk Hydro ASA og Norsk Hydro Produksjon a.s. Rentene gjelder skatt fra land- og sokkelvirksomheten innbetalt fra 1966 til 1992. Selskapene har krav på en rentegodtgjørelse. I St.prp. nr. 1 (2000-2001), s. 85, ble det foreslått at staten også skulle dekke de andre skattekreditorenes ansvar. Foreløpige beregninger foretatt av Skattedirektoratet viser at Hydroselskapenes krav på renter av for mye betalt skatt til skattekreditorene fra landvirksomheten kan bli ca. 102 mill. kroner. Det er noe usikkerhet knyttet til anslaget, og beløpet kan bli endret som følge av en nærmere gjennomgang. Det er imidlertid behov for å kunne foreta en utbetaling i år på vegne av de øvrige skattekreditorene.

Det foreslås videre en økning på 3,5 mill. kroner på kap. 1635 post 70 for å dekke utgifter til eksterne sakkyndige (advokat og revisor) på vegne av Tinn og Notodden kommuner i forbindelse med likningsbehandlingen av saken. Utfra en helhetsvurdering ansees det som rimelig at utgiftene dekkes av staten, blant annet på grunn av at arbeidet som er utført har bidratt til en endelig løsning av saken. En avslutning av saken forutsetter imidlertid at de to kommunene trekker søksmålene mot de øvrige kommunene om gyldigheten av likningsvedtakene som ligger til grunn for oppgjøret. Det foreslås derfor at det blir satt som vilkår for dekning av utgiftene at disse søksmålene trekkes.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 1635 Oppgjør av skattefordelingstvist post 70 Tilbakebetaling av skatt økt med 105,5 mill. kroner.

Ifølge de foreløpige beregninger har Hydroselskapene krav på ca. 51 mill. kroner i renter av for mye betalt skatt til staten fra sokkelvirksomheten. Dette beløpet foreslås dekket på ordinær måte ved belastning av kap. 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum for år 2000, jf. redegjørelse i Finansdepartementets fagproposisjon St.prp. nr. 1 (2000-2001), side 85.

Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 1635 post 70 med 105,5 mill. kroner.

Komiteen viser for øvrig til merknader under post 60 foran.

Bevilgningen under kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m. post 1 Driftsutgifter foreslås redusert med 2 mill. kroner, etter nye anslag på regnskap.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1650 post 1.

På grunn av rente- og valutakursendringer foreslås bevilgningen under kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m. post 88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld økt med 15 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1650 post 88.

Bevilgningen under kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m. post 89 Renter og provisjon på innenlandsk statsgjeld foreslås økt med 960 mill. kroner. Justeringen skyldes hovedsakelig en oppjustering av renteutgiftene på statens kortsiktige markedsgjeld (505 mill. kroner), på kontolån til staten (387mill. kroner) og på faste lån (65 mill. kroner).

Justering av renteutgiftene på kortsiktig markedsgjeld skyldes i første rekke større opplåning med forfall i 2000, men også høyere kortsiktig rente i markedet og en omlegging fra statssertifikatopplåning til statskassevekselopplåning. Omleggingen vil gi en tilsvarende reduksjon i renteutgiftene for 2001. Renteutgiftene på kontolån til staten er i 2000 tillagt renteutgiftene som tidligere ble ført som renteutgifter til fondenes innestående i statskassen. Oppjusteringen av renteutgiftene på denne posten er en nettovirkning av reduserte renteutgifter til ordinære kontolån, en økning i renteutgiftene på lange og korte kontolån fra Folketrygdfondet og en økning i renteutgiftene til kontolån fra ordinære fond. Et generelt høyere rentenivå og økte innskudd fra Folketrygdfondet er bakgrunnen for de økte renteutgiftene til Folketrygdfondets kontolån. Økningen i renteutgiftene til faste lån skyldes høyere lange renter.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1650 post 89.

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning, post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld med 345 mill. kroner som følge av tidligere tilbakekjøp i egne obligasjoner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1651 post 90.

I saldert budsjett for 2000 er det under kap. 2309 post 1, bevilget 3 914,8 mill. kroner. Bevilgningen står til motpost til tilleggsbevilgninger og overskridelser i løpet av budsjetterminen.

Det ble fra 2000 innført direkte kompensasjon til statlige etater for utgifter til sykepenger for statsansatte. Tidligere måtte etatene selv dekke disse kostnadene. På bakgrunn av at reformen ikke var ment å øke de samlede statlige lønnskostnadene ble etatenes driftsbevilgninger redusert tilsvarende det beløp etatene samlet sett forventes å motta i refusjon fra folketrygden. I forbindelse med salderingen av 2000-budsjettet i Stortinget desember 1999 ble imidlertid reduksjonen i driftsutgiftene lagt som en samlet reduksjon på kap. 2309 Tilfeldige utgifter og ikke fordelt på de enkelte driftsbevilgningene. Finansdepartementet fikk fullmakt til å foreta denne fordelingen. Det er nå gjort og reserven for tilleggsbevilgninger er økt med 841 mill. kroner som tilsvarer den samlede utgiftsreduksjonen. Etter dette står det igjen 4 755,6 mill. kroner for tilleggsbevilgninger i løpet av året.

Inntektsoppgjørene gjennomført våren 2000 medførte samlet sett økte bevilgninger på i alt 4,7 mrd. kroner. Dette inkluderer også legeoppgjøret og oppgjøret for fysioterapeuter. Det er også tatt hensyn til at bevilgninger til lønnsoppgjøret for statsansatte ble 214 mill. kroner lavere enn bevilget i vår, jf. omtale av reduserte bevilgninger for kap. 2315 i kapittel 3.

Der er per 30. september 2000 regnskapsført utgifter på til sammen 19 mill. kroner direkte på kap. 2309. I tillegg vil det ved Finansdepartementets samtykke og kongelig resolusjon i løpet av budsjettåret bli gitt adgang til netto overskridelser under de enkelte departementenes budsjettkapitler. Det er generelt vanskelig å anslå hvor mye som vil ble regnskapsført på dette kapitlet i de tre siste månedene i 2000. Medregnet behovet for overskridelser bør det på denne bakgrunn gjenstå om lag 50 mill. kroner under kap. 2309.

Bevilgningen foreslås derfor redusert med 4 705,6 mill. kroner til 50,0 mill. kroner. Denne reduksjonen blir stående som motpost mot de utgiftsøkningene som Stortinget har vedtatt vedrørende inntektsoppgjør og andre tilleggsbevilgninger.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2309 post 1.

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 74 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 217 (1999-2000), ble kap. 2315 bevilget med 1 102 177 000 kroner til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. De endelige beregningene viser at virkningene på statsbudsjettet for 2000 av lønnsoppgjøret for 2000 er lavere enn antatt. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 2315 reduseres med 214,3 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2315 post 1.

Bevilgningen under kap. 4602 Kredittilsynet post 1 Driftsinntekter foreslås økt med 1,409 mill. kroner på grunnlag av lønnskompensasjon for lønnsoppgjøret i det statlige tariffområdet i 2000.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4602 post 1.

Fra 1. januar 2000 ble det satt i verk en ordning med direkte refusjon av sykepenger fra folketrygden til statlige virksomheter. Kredittilsynet har også tidligere praktisert en slik ordning. For å oppnå en ensartet budsjettpraksis i forhold til andre statlige virksomheter, foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 4602 post 2 Andre inntekter med 0,6 mill. kroner, jf. kap. 1602 post 1.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4602 post 2.

Under dette kapitlet inntektsføres uforutsette inntekter som det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. Regnskapet per 30. september 2000 viser en merinntekt i forhold til bevilgningen på 74 mill kroner. På bakgrunn av denne merinntekten og for å ta høyde for uforutsette inntekter i 4. kvartal, foreslås bevilgningen økt med 90 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5309.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 20,3 mill. kroner. Posten dekker en rekke mindre tilbakebetalinger som det ikke er hensiktsmessig å budsjettere på egne kapitler og tilbakebetalinger som skulle vært innbetalt i tidligere budsjettår. Nivået på bevilgningen kan derfor variere sterkt mellom de enkelte budsjettår og er dermed vanskelig å anslå. Når bevilgningen nå foreslås redusert fra 30,2 mill. kroner til 9,9 mill. kroner er det på bakgrunn av at det bare er regnskapsført 6 mill. kroner på denne posten i årets tre første kvartaler.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5341 post 91.

Det er ikke bevilget noe på denne posten tidligere for 2000, men etter forhandlinger med Slovenia foreslås det å bevilge 5,2 mill. kroner under kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer post 95Avdrag på lån til republikker i tidligere Jugoslavia.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere post 91 med 20 281 000 kroner, under kap. 5341 ny post 95.

Det vil ikke bli noen overføringer fra Statens Banksikringsfond i 2000 ettersom fondets aksjer i Den norske Bank ikke vil bli solgt før i 2001. Som følge av dette foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond post 50 Overføringer med 3 200 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5350 post 50.

Som følge av at de samlede inntekter fra salg av aksjer i Kreditkassen i 1999 og utbytte fra Den norske Bank og Kreditkassen for 1998 ble lavere enn lagt til grunn i budsjettet, foreslås det at bevilgningen under kap. 5352 Tilbakeføring av midler fra Statens Bankinvesteringsfond post 90 Salg av aksjer reduseres med 575 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5352 post 90.

Høsten 1998 inngikk Det internasjonale valutafondet (IMF) avtale om et økonomisk tilpasningsprogram for Brasil for å rette opp ubalansen som hadde oppstått i landets økonomi, og da særlig det store og økende budsjettunderskuddet. Det samlede finansielle støtteprogrammet på 41,5 mrd. amerikanske dollar ble satt sammen gjennom ulike finansieringskilder, blant annet ved lån fra Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS). Finansieringen fra BIS forutsatte at sentralbankene i 20 industriland, herunder Norges Bank, stilte garanti for beløpet. Norges Bank måtte ha en korresponderende statsgaranti for sin del av garantiansvaret. Stortinget vedtok 3. desember 1998 å gi Finansdepartementet fullmakt til å stille statsgaranti med inntil 50 mill. dollar for Norges Banks garanti overfor BIS for lån til Brasil, jf. Innst. S. nr. 42 (1998-1999) og St.prp. nr. 28 (1998-1999). Garantirammen ble senere økt til 52 mill. amerikanske dollar, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999) og St.prp. nr. 67 (1998-1999).

Brasil utnyttet kun en del av det finansielle støtteprogrammet som var stilt til disposisjon. Ettersom den brasilianske sentralbankens lån fra BIS ble innbetalt i sin helhet våren 2000, er grunnlaget for garantiforpliktelsen opphørt. Innbetalt garantiprovisjon (renter) som i løpet av garantiperioden er akkumulert på en dollarkonto i Norges Bank, skal overføres statskassen, jf. Innst. S. nr. 42 (1998-1999).

Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta med 12,6 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5605 post 81.

Posten omfatter renteinntekter av statens regnskapsføreres innskudd i Norges Bank og andre steder, utlån som forvaltes av Finansdepartementet og andre departementer og renteinntekter av likviditetslån til industrien som forvaltes av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Det er stor usikkerhet knyttet til budsjetteringen av denne posten. Regnskapstall i første halvår i 2000 var høyere enn lagt til grunn ved utarbeidelsen av saldert budsjett som følge av at innestående har vært høyere enn tidligere lagt til grunn.

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer post 83 Av alminnelige fordringer med 270 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5605 post 83.

Innestående på statens foliokonto er i stor grad avhengig av størrelsen på statsbudsjettets overskudd og av statens låneprogram. Som følge av at både rentesatsen og statens innestående har vært høyere enn tidligere lagt til grunn, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer post 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank med 986 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5605 post 86.

Årsresultatet i 1999, som danner grunnlag for overføringer i 2000, var lavere enn lagt til grunn i budsjettet. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 5691 Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond post 80 Avkastning på bevilget kapital med 98 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5691 post 80.

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank post 80 Utbytte med 1,5 mill. kroner. Den nordiske investeringsbank utbetaler utbytte i forhold til medlemslandenes innskutte kapital. Utbyttets størrelse vedtas av bankens styre på grunnlag av regnskapsmessige resultater av virksomheten foregående år. Det er utbetalt utbytte på ca. 53,5 mill. kroner i 2000, som er ca. 1,5 mill. kroner høyere enn budsjettert.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5692 post 80.

Forrige kapittelNeste kapittel