Jeg viser til brev datert 2. februar 2001 om
Arbeids- og administrasjonsdepartementets vurdering av forslagene
i dokument 8:4 (2000-2001) og forslag fra stortingsrepresentant
Lars Sponheim fremmet på vegne av Venstre av 11.11.00
Som komiteen er kjent med, er en tverrdepartemental arbeidsgruppe
under ledelse av Kommunal- og regionaldepartementet i gang med å vurdere
endringer i utlendingsregelverket og praksis som gjelder arbeidsinnvandring.
Kommunal- og regionaldepartementet redegjorde for dette arbeidet
bl.a. i sitt brev av 9.11.2000. Arbeids- og administrasjonsdepartementet deltar
i denne arbeidsgruppen.
Arbeidsmarkedet er kjennetegnet ved at vi har
meget høy yrkesdeltakelse og relativt lav ledighet. Arbeidsledigheten
ved utgangen av januar var på 3,0% (69 670 personer
ifølge registerdata). Samtidig var 11 399 personer på tiltak
(ordinære tiltaksdeltakere). Det er noe mistilpasning i
arbeidsmarkedet da mange av arbeidssøkere ikke har den
kompetansen som arbeidsgiverne ønsker. Gjennom aktiv innsats
fra Aetat arbeider vi for å kvalifisere de arbeidsledige
og yrkeshemmede slik at en unngår at enkeltpersoner blir
gående for lenge arbeidsledig. Det har bidratt til at vi
har kunnet holde langtidsledigheten nede.
Jeg er imidlertid enig med forslagsstillerne
at det i dag ikke er tilstrekkelig arbeidskraft i Norge til å dekke etterspørselen
fra arbeidsgiverne. Dette er uheldig for den enkelte bedrift og
for norsk økonomi generelt. Det kan også være
et problem for de i Norge som er arbeidsledige, for eksempel hvis
mangel på nøkkelpersonell med spesiell kompetanse
skaper flaskehalser som gjør at bedriftene heller ikke
oppretter andre stillinger som ikke krever slike kvalifikasjoner.
Regjeringen legger stor vekt på å føre
en politikk som bidrar til at de innenlandske arbeidskraftsressursene
blir best mulig utnyttet. Regjeringens samlede politikk skal bidra
til dette, både den generelle makroøkonomiske
politikken og budsjettpolitikken, herunder arbeidsmarkedspolitikken.
Jeg vil her vise til regjeringens økte innsats for å hindre
utstøting av personer med svak tilknytning til arbeidslivet,
samt prioriteringen av ungdom, langtidsledige, innvandrere og yrkeshemmede
i Aetat.
Gjennom fornyelsesprogrammet i offentlig sektor
vil ressurser bli overført fra administrasjon til tjenesteproduksjon.
Ansatte i det offentlige skal mobiliseres til å yte flere
og bedre tjenester overfor brukerne.
Jeg ser på arbeidsinnvandring som et
supplement til utnyttelsen av de innenlandske arbeidskraftressursene. Behovet,
slik jeg ser dette, vil særlig være knyttet til enkelte
sektorer og yrker. Hvilke yrker det er mangel på vil variere
med tilgangen på innenlandsk arbeidskraft. I langtidsprogrammet
vil vi komme nærmere tilbake til vurderinger av arbeidsinnvandring,
herunder innvandring for å dekke opp kompetansemessige
flaskehalser i arbeidsmarkedet.
Jeg har på bakgrunnen av arbeidsmarkedssituasjon bedt
Aetat bistå arbeidsgiverne med å skaffe arbeidskraft
utenfor landets grenser hvis ikke innenlandsk arbeidskraft er tilgjengelig.
Dette vil dels kunne skje gjennom det europeiske arbeidsformidlingssamarbeidet
EURES, som Norge er en del av gjennom EØS-avtalen. For
enkelte grupper kan det være aktuelt å rekruttere
utenfor EØS-området.
Det er min mening at arbeidskraft som rekrutteres
fra land utenfor EØS-området bør kunne
få arbeidstillatelse uten lang ventetid. Jeg har full tillit
til at Kommunal- og regionaldepartementet har tilstrekkelig fokus på nødvendige
endringer i dagens system for å oppnå dette.
De siste årene har Aetat bidratt til
rekruttering av et betydelig antall helsearbeidere fra EØS-området. Mange
arbeidsgivere krever at utenlandske arbeidstakere har norskkunnskaper.
Arbeidssøkere får, gjennom Aetat sitt helserekrutteringsprosjekt,
tilbud om språkopplæring i hjemlandet før
de kommer til Norge. Økt konkurranse om helsefaglig arbeidskraft
i EØS fører nå til at Aetat går
utenfor EØS-området for å skaffe arbeidskraft.
Aetat har inngått en samarbeidsavtale om rekruttering av
sykepleiere, tannleger og leger med polske myndigheter og forhandler
nå om lignende avtaler med Filippinene om sykepleiere og
med Ungarn angående leger.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet har
i samråd med berørte departementer i de senere årene
fastsatt en kvote for sesongarbeidere i jord- og hagebruksnæringen
utenfor EØS-området i henhold til næringens
innmeldte behov for sesongarbeidskraft i forbindelse med utplanting,
stell og innhøsting av bær, grønnsaker
og frukt. AAD har fastsatt denne kvoten i 2001 til 11 980 arbeidstillatelser.
Etter dagens regelverk blir søknader
om arbeidstillatelse fra faglærte utenlandske arbeidssøkere
vanligvis behandlet individuelt. De fleste sakene oversendes Aetat
for en vurdering av muligheten for å skaffe innenlandsk
arbeidskraft, eventuelt arbeidskraft fra EØS. Dette tar
tid og bidrar til å øke saksbehandlingstiden.
Jeg mener det bør være rom
for å effektivisere saksbehandlingen gjennom å redusere
omfanget av individuell vurdering i Aetat. Dette vil bli fulgt opp
i forbindelse med den gjennomgangen som nå skjer.